Hageflekken

Beskjæring: Nyttig og gøy!

2012-02-08T21:42:00.000Z

Mange av oss klør litt i fingrene og lengter etter å sette i gang i hagen nå. Her på Østlandet og nordover må vi nok belage oss på å vente adskillige uker. Men en ting kan vi gjøre omtrent på denne tiden: Beskjære trær og busker. Jeg pleier å kombinere beskjæringen med to andre hageoppgaver: Ta stiklinger for å lage nye busker, og plukke inn kvister for driving.

Mange kvier seg for beskjæring, særlig av store busker og trær, og vet ikke riktig hvor de skal begynne eller hvordan de skal gjøre det. Da kan det være greit å vite at det er mye bedre å beskjære lite og ofte enn mye og sjelden.

De fleste av prydbuskene våre blir vakrere og sunnere av årlig beskjæring. Og for frukttrær og bærbusker er det helt nødvendig for å få god avling og friske produkter. Når vi beskjærer hvert år trenger vi heller ikke ta så mye, og det har heller ikke så store konsekvenser om vi skulle gjøre "noe galt" - dvs. ikke optimalt.

Enkel formering av hekkplanter
Vi opplever ofte at enkelte planter i en hekk dør og etterlater seg et tomrom. I tillegg kan særlig eldre hekker bli ganske glisne nederst - noe som ofte skyldes manglende beskjæring. I begge tilfeller har vi behov for å plante inn nye hekkplanter. Da er det kjempesmart å bruke det vi skjærer av som stiklinger!

De beste stiklingene får vi fra kvister og grener som er etpar-tre år gamle. Et greit kjennetegn er kvister som er litt tykkere enn de tynneste på busken, men fortsatt ganske bøyelige. Vi kutter den avskårne kvisten i lengder på 35-40 centimeter, bunter dem sammen (og passer på at de ligger samme vei, og at vi vet hva som er opp og ned på kvisten! Jeg pleier å legge ved en gul navnepinne med spiss, og la spissen peke i vokseretningen), og legger dem kjølig. Buntene kan godt ligge ute i snøen, men da blir svinnet nokså stort utpå våren når temperaturvariasjonene blir store. Jeg har kjøpt meg et ekstra "plante-kjøleskap": Kjøpte det brukt, fant en plass i kjelleren, og skjønner ikke hvordan jeg har klart meg uten..... Der legger jeg kvistbuntene, godt merket.

I april kan jeg sette kvistene ned i potter med jord, sette pottene frostfritt, være nøye med vanning og begynne å lage nye planter. Eller jeg kan bruke latmannsmetoden: Vente til faren for nattefrost er over, og stikke kvistene rett i jorden (langt ned - nesten halvparten av kvisten bør være under jordoverflaten) der jeg ønsker nye busker. Sjansen er stor for at "pinnen" min slår rot og blir en flott, ny busk!

Å jobbe uten votter
Det er fint å beskjære nå om vinteren, når planten hviler. Allikevel er det ikke gunstig å beskjære i sterk kulde: Vi påfører plantene sår, og kan risikere frostskader hvis det er altfor kaldt. Beskjæring i temperaturer ned til -5 er helt greit for de aller fleste busker og frukttrær.
Jeg har min egen regel: Så lenge jeg kan jobbe uten votter i noen minutter av gangen uten å få neglebitt, er det OK å beskjære........

Hvordan gjør vi det?
Et tips, hvis du er veldig i tvil om hvordan du skal gjøre det: Ta et bilde av treet eller busken, overfør det til pc'n, skriv det ut i flere eksemplarer - og bruk korrekturlakk eller en korrekturpenn på papiret for å fjerne de kvistene og grenene du tror bør skjæres bort. Da vil du sitte igjen med flere "utgaver" av det ferdig beskårede treet, og det er mye lettere å se hvordan resultatet blir. Hvis du føler deg skikkelig kreativ kan du bruke fargeblyanter og tegne inn blader i nogenlunde riktig størrelse - så får du et inntrykk av hvordan treet ditt vil se ut.

Noe av det viktigste å huske på er at når du skjærer av en gren eller kvist like ovenfor en knopp, vil den knoppen utvikle seg til en ny kvist. Derfor velger vi å skjære ovenfor knopper som vokser i retning utover fra stammen.

Frukttrær
For frukttrær gjelder det at det blir mer frukt jo større "grenvinkelen" er. Det betyr at vi ikke ønsker kvister eller grener som vokser oppover, men "bortover". Profesjonelle dyrkere henger gjerne små lodd på nye kvister for å få vokseretningen så horisontal som mulig, og dermed grenvinkelen størst mulig. Det kan være greit å ha i bakhodet når vi beskjærer: Vi kutter kvister og grener som vokser innover i treet eller oppover mot kronen, og vi passer på å kutte over en knopp som har vokseretning utover.

Og kanskje viktigst av alt: Hvis vi beskjærer hvert år, gjør det ikke noe om ikke alt ble riktig denne gangen. Uansett får vi kvister og grener som kan tas inn og settes i vann og som vil glede oss med blad og kanskje til og med blomster i mange uker fremover.

Gratis hudpleie

2012-02-04T00:55:00.000Z

Pelargonier med duftende blader er spennende planter. Mange blir helt "hekta på" pelargonium - det er ikke jeg (enda), men jeg er veldig glad i de jeg har! En eplepelargonium har jeg hatt i fem-seks år nå. Jeg har gitt bort utallige stiklinger. Den har tålt uttørring og reisefravær og vanskjøtsel - og hver gang jeg klipper den ned kommer den raskt og tett og flott tilbake. I år ble den kjempestor, og ganske uryddig - prydverdien var rett og slett ikke veldig stor..... Omsider fikk jeg somlet meg til å klippe den ned. En uke senere er den full av blader igjen.

Etter å ha blitt klippet brutalt ned.....

......ser den sånn ut etter en uke.

De avklipte plantedelene dufter sterkt og godt. Jeg legger dem på glass og fyller over olje - det blir deilige hudpleieprodukter! Olivenolje blir for fet - raps- og solsikkeolje fungerer bedre. Etter hvert som man får litt erfaring med bruk av oljer og planter blir gjerne oljeutvalget i dagligvarebutikken litt lite: Jeg kjøper mine oljer fra Telemark Urtebrænderi (www.myrra.no), som har en fantastisk nettbutikk og et utrolig spennende utvalg. God service har de også: Rask forsendelse og raske svar på spørsmål! Selvom man ikke kjøper er nettbutikken deres verdt et besøk: Her kan man lære mye, spesielt om oljer!

Denne gangen har jeg lagt pelargoniumbladene mine ned på en blanding av ca. 50% macadamiolje og 50% tistelolje. Macadamiolje er ganske fet, men opptas allikevel nokså lett av huden. Den inneholder bl.a. palmitosyre, som forekommer naturlig i underhuden men reduseres med alderen. (Macadamiolje er i tillegg kjempefin både til steking og som salatolje). Tisteloljen er ganske tørr, og passer godt som "bærer" for fetere oljer. Den er fin til voksen hud - og i tillegg bruker jeg den mye i mat (kald).

Selv om plantedelene dufter sterkt, tar det tid før de eteriske planteoljene trekkes ut i "mine" oljer. Jeg regner rundt seks uker som normal "trekke-tid".

Når tiden er inne siler jeg fra plantedelene, og heller den ferdige "pelargonium-oljen" over på en mørk flaske med tett kork (som jeg også kjøper hos Telemark Urtebrænderi - se under "emballasje"). Anvendelsesmulighetene er mange: Som renseolje; i steden for eller i tillegg til dagkrem og nattkrem; som kroppsolje; på tørre albuer, knær og føtter; som hårkur; på negler.......

Denne gangen skal jeg bruke oljen til å lage en "body scrub" - en skrubbekrem. Etter at plantedelene er silt fra fyller jeg glasset opp med grovmalt kaffe og sukker i nogenlunde like mengder. Tidligere tilsatte jeg ofte litt grovt salt også, for å få økt "slipe-effekt". Men salt virker uttørrende på huden, så etterhvert som jeg blir eldre og huden blir tørrere har jeg droppet saltet og bruker heller mer sukker og kaffe.

Så får blandingen godgjøre seg i enda etpar uker, før glasset settes inn i dusjen og brukes daglig til massasje på celluliter og hard hud og nuppete lår og sjaskete overarmshud. Det øker blod- og lymfesirkulasjonen på typiske "problemområder" for oss kvinner, virker avgiftende, og renser huden mekanisk.

Sånne "skrubbe-blandinger" koster flere hundre kroner i butikken. Jeg synes det er kjempegøy å ta plantene i bruk på denne måten også!

Om ulydige frø

2012-02-02T00:26:00.001Z

Et frø er et under.
Jeg blir alltid ydmyk når jeg åpner en frøpose: Ett enkelt frø inneholder "oppskriften" på en hel plante, og dens livsløp. Farge, høyde, blad- og blomsterform, næringsbehov, utvikling: Alt dette ligger latent inne i ett eneste lite frø. Er det ikke fantastisk?

Enda mer fantastisk er det at frøet "vet" hvordan det skal oppføre seg for å realisere seg selv: Her i vårt klima er det ganske smart av frøet å måtte gjennom en kuldeperiode før det kan spire: Uten en slik innebygd termostat kunne frøene lett spire om høsten hvis været var varmt - og da ville selvsagt de spede småplantene dø når vinteren satte inn.

Stratifisering = et prinsekyss
Stratifisering" er en samlebetegnelse for forskjellige måter å behandle frø på, slik at det som kalles "frøhvilen" oppheves og frøet begynner å spire. Tornerose trengte et kyss fra prinsen for å våkne til live. Frøene våre trenger fuktighet og varme - eller kulde først, og så varme.

Når vi legger frø i jord, dusjer med vann og setter såpotten i vanlig stuetemperatur, bedriver vi det som heter "varmstratifisering" på gartnerspråket. Når vi setter såpotten kaldt eller ut i snøen heter det "kaldstratifisering" - men i dagligspråket er det slik kuldebehandling vi gjerne kaller "stratifisering". Formålet er uansett å "vekke" frøet - bringe det ut av hvilen eller dvalen.

Juleroser - vakre og nyttige
Sist helg sådde jeg forskjellige sorter julerose - Helleborus. Det er planter jeg blir mer og mer glad i: De blomstrer før noen andre, er store og fyller godt i bedet - og bladverket holder seg grønt og er kraftig og dekker godt mot ugress hele året. Og så tåler de skygge, og trives under busker og trær der lite annet gror.

Dette er "Pink Beauty" - vakker, ikke sant?

Det er en vedtatt sannhet at Helleborus-frø trenger kaldstratifisering. Hvis du ber ti botanikere og gartnere om å lage en liste over frø som absolutt må kaldstratifiseres for å spire, vil Helleborus garantert befinne seg på den listen!

Så jeg sådde potter og fylte to brett, puttet dem i plast for å bevare fuktigheten, og tenkte at de får stå inne en uke eller to - så setter jeg dem ut i snøen og kulden, og så spirer detforhåpentligvis utpå våren en gang.

I dag sjekket jeg brettene: Var ikke helt sikker på om plasten (to bæreposer) holdt godt nok på fuktigheten, og tenkte at jeg kanskje fikk gi pottene en liten ekstra-dusj. Og da oppdaget jeg denne:

En julerose-spire som rett og slett ikke har lest bruksanvisningen! Eller kanskje hun rett og slett er analfabet? Hun vet tydeligvis ikke at hun skal holde seg i ro til hun har gjennomlevd 4-6 uker ute under snøen!

Frøet ble sådd 29. januar, og 2. februar var spiren allerede ca. 2 centimeter.

Planer......

I år hadde jeg tenkt å vente til slutten av februar med å så planter som trenger daglig tilsyn. Planene for våren er sånn at det passer godt med en sen "avling" av både drivhusplanter og fra kjøkkenhagen i år. Jeg så for meg minst fire uker til hvor jeg kunne reise bort en ukes tid uten å måtte "ordne og fikse" hjelp til vanning og lys og temperatur.....

Det har nå lille frøken Helleborus satt en stopper for: Det er jo helt umulig å ikke bli sjarmert av denne kombinasjonen av opposisjonstrang og livskraft! Så nå får jeg holde meg hjemme en stund, og sørge for at frøkenen får det hun trenger for å vokse seg til en livskraftig plante.

Jeg kjenner at jeg blir litt glad over at ikke alt følger oppskriften eller går etter planen.......

På'n igjen!

2012-01-19T22:05:00.001Z

Nå er det på tide å starte hagesesongen! Selv om vinteren ikke riktig har festet grepet her på østlandet (kanskje den egentlig ikke kommer "på ordentlig" i år?), er disse siste ukene i januar ideelle for å så stauder (flerårige planter): Vi putter frø ned i jord, vanner litt, venter noen dager - og setter sådden ut.
Etpar spatak med snø over sikrer at fuglene ikke spiser opp frøene. Og når snøen forsvinner, forhåpentlig om 10-12 uker, vil de fleste frøene spire etterhvert - og vi har plutselig tilgang til mange titalls (eller hundretalls) nye planter til hagene våre!

For meg er den viktigste grunnen til å så planter fremfor å kjøpe dem, at jeg får tilgang til et langt større utvalg enn det hagesentrene tilbyr. Et kjapt eksempel: I fjor tror jeg Plantasjen her i mitt område hadde 5-6 forskjellige sorter av akeleie. En kikk gjennom bare tre frøkataloger gir meg mulighet til å bestille frø til 21 forskjellige sorter. Sorter med helt andre vekstformer, farger, blomstringstider. Det finnes til og med høstblomstrende akeleier!

De fleste akeleiene er tofarget - denne er rent blå. Sådd i januar, plantet ut i april, blomstret i mai - og har blomstret i mai/juni her på Lørenskog siden 2006

Visste du at det finnes minst 13 kornell-sorter som er herdige hos oss, og som er gode, dekorative og hurtigvoksende busker og hekkplanter? I hagesenteret får du kanskje tilgang på 2-3 ulike korneller. Hvis du sår dem nå, har du en 2 meter høy hekk i 2014. En pakke frø, nok til å plante en 25 meter lang hekk, koster kanskje femti kroner......

Nå stiger sevjen snart opp......

2012-01-02T01:21:00.001Z

På denne tiden av året har jeg alltid litt motstridende følelser: Det er godt at hagesesongen er over - jeg er egentlig litt lei av hagearbeid nå..... Men så kommer frøkatalogene dumpende ned i postkassen, med sine entusiastiske beskrivelser av all verdens spennende planters fortrinn og unike egenskaper. Jeg leser så øyet blir stort og vått, og markerer med rød strek i margen det jeg absolutt bare MÅ ha, streker under med blått det som er interessant og bør vurderes, og markerer med grønt det som kan være spennende, nye prosjekter. Det blir ganske fargerikt etterhvert........Jeg har noen klare nyttårsforsetter for 2012 innenfor "hagedelen" av livet mitt: For det første vil jeg skrive ferdig den boken jeg har jobbet med lenge, som handler om økologisk hageglede. Delvis en praktisk håndbok i økologisk hagebruk, og delvis en inspirasjonsbok for alle som liker å leve tett innpå planter, og bruke kunnskapen om dem i hverdagen. (Timian, solhatt og ingefær er faktisk mye mer virksomt enn Ibux og Paracet for å ta knekken på en gryende forkjølelse!)Så vil jeg bli ferdig med anleggsfasen her i min egen hage: En del masse må flyttes på (minigraver), noen terrasser skal anlegges og det skal lages noen stenbed. Mye arbeid! Forhåpentlig kan vi starte allerede i april.Og så vil jeg bli flinkere til å blogge regelmessig (det skrev jeg i fjor også....)Et riktig godt og spennende nytt år ønskes alle mine bloggvenner!

Løk som aldri kom i jorden

2011-10-16T19:32:00.000+01:00

En hårdnakket lungebetennelse har forhindret meg fra å hageblogge en stund. Og ettersom det går mot november, blir det jo forsåvidt stadig mindre hagestoff å skrive om: De fleste av oss er vel opptatt av å "stenge" hagene våre for vinteren nå.

Noe av det jeg liker best å gjøre om høsten er å ta vare på hageredskapene mine. Jeg rengjør skaft og treverk med grønnsåpe, pusser med sandpapir, bruker bivoks på treverk og rustfjerner på metall, sliper og pusser og kvesser og "tar vare på". Det føles meningsfylt og gir tid og rom for takknemlighet og ettertanke. Samtidig er det en god følelse å bruke tid til å vedlikeholde og ta vare på, i en hverdag hvor det å "forbruke" er regelen.......

Oppbevaring av løk
Jeg er ikke ferdig med å sette høstløk. Fortsatt har jeg løk liggende i nett, innkjøpt fra Nederland - og på tirsdag reiser jeg bort for en måned, så jeg rekker antakelig ikke å plante resten. Da må jeg forsøke å oppbevare disse løkene sånn at jeg kan plante dem neste år. Stikkordene er: Tørt, mørkt og kjølig. Og så er det viktig å minne om at løkene trenger ikke oppbevares lenger enn til våren: Man bør absolutt plante "overskuddslageret" av høstløk til våren - løkene trives best i jord! (Men de vil nok ikke blomstre før til neste vår).

Jeg oppbevarer mine løk i trådkurver fylt med løv, i isoporkasser (fiskekasser), i pappkasser foret med aviser eller gamle håndklær, og inntullet i gamle t-skjorter - alt sammen i garasjen eller i en uisolert utebod.

Husk at høstløk (tulipaner, narcisser, krokus, liljer, snøklokker osv) er løk som tåler frost. Vi putter dem i jorden om høsten, og noen uker senere kommer frost og tæle og løkene blir dypfryst! Men for at de skal bevare vekstkraften må de ikke tørke ut - og derfor bør det ikke blir altfor kaldt når de lagres "uten jord".

Oppskrift på sur-søte grønne tomater

2011-09-28T21:00:00.000+01:00

Halldis vil gjerne ha oppskriften på de sur-søte grønne tomatene jeg skrev om i forrige innlegg - og det er en utfordring, for oppskrifter er jeg fryktelig dårlig på! Jeg slomser og eksperimenterer og jobber etter innfallsmetoden - kombinert med masse smaking underveis. Men her kommer i alle fall et forsøk på oppskrift, som kan være et utgangspunkt:

Til ca. 1 kg. grønne/umodne tomater bruker jeg ca. 1/3 kg sukker og omtrent 1 dl 7% eddik og 2 dl. vann. Sukkeret kan erstattes med ca. 2 dl hakket stevia eller honning, men da får laken ikke sirup-konsistens (se nedenfor).

Jeg prikker hull i skallet til tomatene med en gaffel, og koker dem nesten møre i vannet.
Så koker jeg opp eddik, vann og sukker, og tilsetter eventuelt det krydderet jeg vil ha: Kanel, nellik, ingefær, kardemomme, hvitløk, sjalottløk, laubærblader - bare fantasien setter grenser. Krydder kan også tilsettes senere.
Tomatene puttes i laken og kokes møre, og legges i glass/krukke. Laken kokes inn til den får sirup-konsistens og helles over tomatene. Hvis det blir for lite lake til å dekke tomatene, er det bare å koke mer.... Det er viktig at tomatene dekkes helt.

Fortsatt mange hagegleder!

2011-09-28T00:26:00.001+01:00

I går slo jeg av varmen i drivhuset, og koplet fra vannslangen. Det er alltid litt vemodig: Nok en sesong er over.

Tid for ettertanke. Tid for læring: Hva fungerte? Hva gikk galt?

Tid for takknemlighet. Tid for å akseptere naturens syklus, og se skjønnheten også i forråtnelse, forfall og død. Hagen er en fantastisk læremester.

Nå er de siste tomatene lagt i tørkeapparatet: De vil gi smak og duft av sommer i hele vinter!

I år har jeg ikke hatt noen skadedyr eller sykdommer på plantene i drivhuset. Det er første gang på mange år. Selv chiliplantene har vært fri for skadedyr hele sesongen - det har jeg aldri opplevd før!
Nå skal jeg bære ut plantene og legge dem i komposten - og så gidder jeg ikke vaske ned drivhuset før til våren. I mellomtiden håper jeg kulden dreper riktig mange soppsporer og bakterier og egg......

Hittil er det blitt over 20 glass med tørkede tomater i olje fra årets avling. Noen blir julegaver, men de fleste beholder vi selv. Det er knallgodt følge til fisk, kjøtt, ost, pasta, pizza, pølser, gryteretter......... Smaken kan varieres i det uendelige: Jeg foretrekker å legge de tørkede tomatene ned i god olivenolje bare tilsatt noen hele pepperkorn. Senere dytter jeg etter behov og lyst ingefærskiver, hvitløksbåter, løkringer, og all verdens urter ned i glassene. Det smaker sommer!

Det går ubønnhørlig mot slutten av innhøsting og matauk. Men helt slutt er det ikke. Jeg graver fortsatt opp løvetannrøtter: Tinktur av løvetannrot virker avgiftende og betennelseshemmende - og har ingen bivirkninger. Som revmatiker er jeg helt avhengig av det! Jeg putter opphakket, tørket løvetannrot i glass, fyller opp med rent brennevin (vodka eller brandy), lar stå og trekke i noen uker før jeg siler fra - og heller "brygget" over på flasker med dråpeteller. 5-6 dråper i et glass vann etpar-tre ganger daglig gir god virkning når det tas over tid. Det går også an å la etpar spiseskjeer tørket rot trekke i kokende vann, men da må man innta langt større mengder: Jeg har sett anbefalinger opp mot 6-8 kopper pr. dag.

Og fortsatt sanker jeg mynte, timian, solbærblader, valurtblader, salvie og oregano. Det blir te og tinkturer til glede og nytte gjennom hele vinteren. Fortsatt finnes det også frø som kan sankes inn og sås - enten nå og settes rett ut i potter, eller inne utpå vinteren. Staudefrø som har blitt liggende i kjøleskap eller fryser kan også sås nå: Dryss dem ut i potter og brett og kar (pass på drenering), og sett dem ute på et litt beskyttet sted - gjerne med en fiberduk over, så ikke grådige fugler forsyner seg av sådden.

Kjøkkenhagen har lært meg en viktig lekse i år: Pass på å sprøyte/vanne for å forebygge sykdommer og skadedyr - det er så mye lettere å forebygge enn å hindre skadevirkninger når sykdommen/skadedyrene har fått etablere seg. Rosenkålen min var så uvanlig fin i år. Jeg plantet tagetes tett rundt plantene - og så ikke en eneste kålflue eller andre ufyseligheter i mange uker. Det gjorde at jeg slappet av og trodde at "jobben var gjordt": Jeg droppet all forebyggende sprøyting, og glemte helt å legge fiberduk over kålplantene da vi reiste bort i august. Resultatet er oppspiste planter - har jeg flaks får jeg nok rosenkål til nyttårskalkunen..... huff!

Disse rosenkålhodene hadde knapt gitt ståkarakter til eksamen i grønnsaksdyrking!

Grønne og umodne tomater legger jeg ned i sur-søt lake, gjerne med litt urter. Det blir godt "følge" til julens pinnekjøtt - og kan brukes som en spennende erstatning for tradisjonell agurksalat til laks og ørret.

Umodne og halvmone tomater i sur-søt lake: Om etpar uker dytter jeg noen laubærblader oppi krukken. Så kan den stå og godgjøre seg helt til årets første pinnekjøttmiddag på "Juleverkstedet" vårt i begynnelsen av adventstiden.

Noen lavendelplanter blomstrer fortsatt. Og hvert eneste år er det vanskelig å bestemme seg for enten å ta sjansen og la lavendelplantene overvintre ute - eller å spa dem opp, klippe dem ned, og la pottene stå i uteboden eller garasjen over vinteren. I år tror jeg at jeg klipper opp litt granbar og legger rundt og over som beskyttelse, og lar dem stå ute.

Det er viktig å drysse litt skjellsand rundt plantene før man legger på granbar, for å motvirke at barnålene gjør jorden sur (dvs. lav pH). Mange planter greier ikke å ta opp de næringstoffene de trenger hvis jorden er for sur - og da hjelper det altså ikke å gjødsle! Hvis det er vanskelig å få tak i skjellsand, kan man bruke vanlig hagekalk - men da bør man nok kalke litt nå og litt mer til våren. Skjellsand har en langsiktig kalkvirkning: Strø på et tynt lag under granbaret nå - og jobben er gjordt.

Sukkerertene vokser stadig iherdig - det ser ikke ut til at temperaturer ned mot frysepunktet enkelte netter affiserer dem det minste! Hver eneste dag produseres det nye blomster og belger. Jeg vurderer å legge fiberduk over klatrestativene, for å se om det er mulig å forlenge vekstsesongen til disse fabelaktige plantene enda mer.

Hvert eneste år bestemmer jeg meg for å så mye mer sukkererter til neste år. I år har jeg sådd omtrent 12 løpemeter: Tre "klatrestativer" på to meter hver, og med erteplanter på begge sider. Allikevel får jeg aldri nok til å lage et vinter-forråd: Sukkerertene er simpelthen så utrolig gode at de spises opp på veien fra hagen til kjøkkenet. Hver gang!

Jeg er litt forelsket i hjertetreet - Cercidiphyllum japonicum. Det er så nydelig! Med høstfarger i motlys er det en åpenbaring! Se denne lenken for mer informasjon om dette vakre, lille treet: http://www.umb.no/ipm/artikkel/manedens-plante-hjertetre-cercidiphyllum-japonicum/

Ett år laget jeg bokmerker av høstbladene til hjertetreet: Jeg presset bladene og la dem inn i plastlommer som jeg laminerte. Det ble kjempelekkert!

Tidligere i sommer plantet jeg om litt peppermynte, og var spent på plasseringen: I skyggen under et gammelt grantre, omgitt av heller og en treplatting. Men mynten stortrives der, og jeg høster og tørker og fryder meg over overfloden fra hagen.

Man får aldri nok mynte. Men disse vekstkraftige plantene sørger greit for at mynte heller aldri blir mangelvare: Det kan være en utfordring å holde plantene i sjakk: De sprer seg særdeles villig.

Hortensia kommer i mange ulike farger og med forskjellige blomsterformer. Bildet gjengir ikke riktige rødfarger: I virkeligheten går de mer over mot rustrødt enn lilla. Jeg må tilstå at jeg avogtil synes disse plantene grenser mot det vulgære, der de liksom står og spjåker seg til i bedet. Men samtidig utgjør de kjærkomne fargeklatter i hagen nå når så mye er avblomstret. Og ser man nærmere på blomsterklasene, er de jo som små kunstverk!

Hortensia: Vakkert eller spjåkete? Eller kanskje litt av begge deler?

Fortsatt finnes det en og annen forvokst squash i kjøkkenhagen. Det er jo faktisk grenser for hvor mye squash man greier å sette til livs i løpet av noen korte høstuker, så det blir som regel noen til overs til komposten.

Husk å skrape ut frøene fra en av de (mange) squashene som blir til overs - legg dem til tørk i et kaffefilter. Så har du frø til nye planter til våren.

Eiketreet som jeg plantet i fjor så lenge ut til å mistrives - men jammen har det kommet seg igjen. Nå har det fått en rødfarge som er prikk lik husfargen!

Det er alltid høytidstemt å plante trær: De skal stå på samme sted i mange, mange år. Denne eika skal (forhåpentlig) stå akkurat her lenge etter at jeg er borte. Trær gjør meg ydmyk........

Ett skarve glass gelé av prydepler har jeg laget i år. Det får holde. Resten av avlingen blir til verdifull fuglemat utover vinteren.

Bær og frukt som henger igjen på trærne blir verdifull mat for fuglene til vinteren.

Reddikker kan vi fortsatt høste av hver dag - og de smaker fremdeles friskt og godt. Men nå må jeg nok snart høste resten. Jeg pleier å bestemme meg for en siste innhøstingsdag fra kjøkkenhagen. Da høster jeg alt som er igjen, skjærer og kutter opp - og tørker. Hvis jeg er misfornøyd med utvalget i "restavlingen" hender det jeg jukser litt, og kjøper inn noen økologiske kålrot, blomkål, persillerot og sellerirot som jeg tørker sammen med kjøkkenhage-avlingen. Det blir som regel noen norgesglass med blandede tørkete grønnsaker. Som gir en utrolig velsmakende og sunn basis for grønnsaksupper gjennom hele vinteren.

Tørkede reddiker er en utmerket ingrediens i grønnsaksuppe

Det er mange grunner til å ha noen busker med svartsurbær (Aronia) i hagen: Bærene er utrolig rike på vitaminer. Vi sverger til et "shot" med ren juice hver morgen vinteren gjennom. Jeg fyller saftkjelen med bær, og tapper saften over på isbitposer som puttes i fryseren. To "biter" er nok til en supersunn frokostdram.
Men selvom man ikke nyttigjør seg bærene, er buskene verd å ha for sin prydverdi om høsten: Fargene er nydelige!

Aroniabusk i høstskrud - en pryd for hagen!

Solhatten står fortsatt og lyser opp - men er absolutt over sin glansperiode.

Høstanemonene kommer trofast igjen hvert år. Disse måtte plantes om da vi bygget ny terrasse, men ser ut til å ha klart omplasseringen godt: Masse blomster - og enda flere knopper! Til våren tror jeg de kan deles.

Høstanemoner er en av disse plantene som liksom forsikrer oss om at "livet lever" selvom det går mot høst og vinter. Jeg blir glad hvert eneste år over den overdådige blomstringen fra anemonene på en tid hvor det meste visner og enten dør eller går i dvale.

En av mange grunner til å plante roser er den høstgleden de gir. Selv etter denne regnfulle sommeren, står flere av både busk- og stilkrosene i nydelig flor fortsatt.

Klematisen blomstrer også fortsatt

Denne stauden kaller jeg "soløye", men det er muligens helt galt? I hvert fall blomstrer den trofast år etter år, og sprer seg forholdsvis mye. Den lyser godt opp!

Storkenebb er en plante jeg blir mer og mer glad i. Foreløpig har jeg fire sorter - og denne rosa/lilla varianten blomstrer helt til frosten kommer. Nydelig kantplante!

Og nå kommer høstastersen. Jeg synes vel egentlig ikke den er så vakker, men den gjør seg godt som kantplante i et bed med avblomstrede stauder og sommerblomster.

Gullris - Solidago - er en typisk mormor-plante, eller "cottage garden plant", hvis vi vil ha det på engelsk. Den fyller godt i bedet, og kommer trofast igjen. Denne plantet jeg da vi flyttet hit i 1998. Gullris er en gammel medisinplante, som absolutt forsvarer sin plass i husapoteket: Tørkede blomster og blader kan brukes mot magekatarr - særlig hos barn; mot hoste og som munnvann mot munnskold eller blemmer i munnhulen. Blandet med litt mynte eller timian gir gullris en smaksrik og god te - anbefales sterkt til alle som ikke har forsøkt den!

Når vi i tillegg vet at hvis du putter en bit av planten i lommen, vil du få møte din hjertens utkårede i morgen; når du holder planten hånden vil blomsten "nikke" i den retningen hvor du har mistet noe eller hvor en skatt er begravet; og at hvis gullris selvsår seg nær huset vil husstanden snart få uventet rikdom - ja, da bør selvsagt ingen hage være uten gullris!

Gullris trives overalt, fyller godt i bedet, sprer seg moderat, lar seg lett dele og flytte, blomstrer lenge utover høsten med en litt neddempet gulfarge - og er et nyttig tilskudd til husapoteket. Kan man egentlig forvente mer av en staude?

Lammeøre (Stachys byzantina) regnes oftest som toårig. I fjor plantet jeg ut småplanter, og barnebarna var ganske fasinert av å klappe på de myke, vakre bladene. I år blomstret plantene, og fikk et mer uryddig utseende. Antakelig har plantene avsluttet sitt livsløp med denne blomstringen. Men se om ikke det dukker opp en haug med nye småplanter som har selvsådd seg! Her blir det absolutt masse lammeører til neste år også!

Fortsatt er det mulig å høste frø fra Lammeøre: Noen av frøene sitter fremdeles fast inne i "hamsen". Jeg tror jeg vil strø noen av dem rett ut i bedet - og putte noen i potter. Lammeøre er en flott "utfyllingsplante" i staude- og sommerblomstbed, og gir nydelig kontrast til f.eks. buskroser.

Kitaibela vitifolia heter denne skjønnheten. Jeg kjøpte frø hos Impecta for mange år siden, fordi blomsten så så nydelig ut på bildet. I katalogen står det at den kan bli 125 cm. høy, og kalles "Balkanmalva" på svensk. Plantene mine er delt og plantet om mange ganger. Blomstene er praktfulle! Men: De nøyer seg slett ikke med å stoppe veksten på 125 cm. Mine planter er nå over tre meter høye....... De visner helt ned om høsten, og skyter i været med rekordfart fra tidlig sommer.

Kitaibela vitifolie - lettdyrket, tåler alt, blir så stor at den kan brukes som "skjerming" f.eks. mot innsyn, sprer seg bare moderat - og er nydelig. Impecta (http://eline.impecta.se) har frø!

Nå er det tid for løkplanting! Det er en av høstens store gleder: Å ligge på knærne og sette løk, og drømme om vårblomstringen.........

Høst?

2011-08-15T23:56:00.002+01:00

Det er høst i luften! Jeg må skynde meg å rydde plass i veksthuset til de tomat- og agurkplantene som står ute - de tåler definitivt ikke nattetemperaturer under 10 grader, og det tror jeg snart vi får!

Jordbærene er ferdige for i år. Men jammen hadde vi glede av dem i over en måned! Nå gjenstår å plante utløpere og småplanter i potter, så jeg kan utvide dyrkingsfeltet med jordbær neste år. Jeg dytter småplantene opp i en potte med vanlig plantejord og kutter over utløperen - og lar pottene stå ute i vinter.

Solbærene har jeg høstet. Vi er ikke så veldig syltetøy-spisende her i huset, så jeg bruker nesten ikke tid på å lage syltetøy. Isteden safter og fryser jeg bærene: 10 liter (en bøtte) solbær ble 6 liter ren råsaft. Den heller jeg på flasker og i isbitposer og putter i fryseren - og har fantastisk råvare til både saft, dessertsaus og forkjølelsesmedisin.

I år dyttet jeg litt peppermynteblader og noen rosmarinkvister på toppen av bærene i saftekjelen: Det ga et lite stenk av frisk og oppkvikkende smak og duft til bærsaften.

Svartsurbærene (Aronia) er ikke helt modne enda. Bringebær spiser vi fortsatt - der får vi aldri nok til å fryse eller sylte.... de smaker simpelthen for godt rett fra busken!
Stikkelsbærene er en skuffelse i år: Lite bær, og bærene har lite sødme. Er det alt regnet tro? Eller lav temperatur?

Det regner, og jeg kjenner at jeg blir litt "moll-stemt": Sommeren kom liksom aldri skikkelig i gang, og nå går det mot høst og vinter.

Allikevel blir jeg imponert og takknemlig over hva hagens grøde gir meg: Masse squash og gresskar, mange kilo med sukkererter, en solid avling rosenkål (mer enn nok til nyttårskalkunen!), blomkålen er kjempefin (!), mye god stangselleri, poteter nok til hele vinteren - hvis jeg kan finne et godt lagringsted, masse tomater (som jeg tørker og legger i olje), kålroten og spisskålen er flott, rødbetene er mye finere i år enn i fjor, løken som jeg sådde tidlig og plantet ut som småplanter gir god avling og smaker himmelsk - og merkelig nok, med så mye regn: Masse gulrøtter! Jeg tørker og hermetiserer og forveller og fryser.

Vi har invitert venner til "høstakkefest" og lager en meny basert på hagens og skogens grøde og gaver: Suppe på gulrot, jordskokk og traktkantareller; stekt ørret med nypoteter, sukkererter og spisskål; dessert basert på epler, søtkirsebær, rips, krekling, mynte og hjemmelaget vaniljekrem.

Og så sanker jeg råvarer til høstens og vinterens husapotek: Ryllik, solbærblader, kveke, kjerringrokk, skvallerkål, nesle, aronia, pepperrot, burot, løvetannblader, rødkløver, reinfann, pil, nyper.....

Nå bugner det i hagen!

2011-07-03T02:37:00.000+01:00

Dette er en fantastisk tid i hagen. Uansett vær: Nå ser vi resultatene av alt vi har gjordt og sådd og stelt og gjødslet og klippet. Dessuten ser vi at det spirer og gror overalt, helt uavhengig av vår innsats. Tid for nytelse - og for undring og refleksjon........

I dag sprang de første peonene ut! Et like stort under hvert år! De røde gjør seg godt sammen med lammeøre (Stachys byzantina): Både form, farge og tekstur gjør at plantene fremhever hverandre.

På den andre siden av de røde peonene har en blå lupin slått seg ned - helt uten samtykke eller planlegging. Den blir nok fjernet senere i sommer - men akkurat nå er fargespillet nydelig!

Gul valmuesøster (Meconopsis cambrica)
("Søstre! Akkurat som oss! utbrøt vårt barnebarn på 2 år
da jeg fortalte henne og storesøster på 4 hva den gule blomsten het...)
Den er vakker, blomstrer lenge, selvsår seg - men moderat, fyller godt i bedet og vokser nesten overalt. Her blomstrer den østvendt og i halvskygge.
Høsten 2009 plantet jeg ut fire frøsådde småplanter her. To år senere dekker den nesten to kvadratmeter.

De første jordbærene ble plukket og spist i dag! Det markerer innledningen til mange uker med en følelse av overflod: Å gå ut i hagen og plukke jordbær til frokost.............

'Claire renessance'. I mine øyne en nær perfekt rose......

Her har jeg laget klatrestativer for sukkererter av bambustokker og pilkvister. De fungerer kjempegodt! Men stativene kan godt lages av andre materialer: Rette stokker og litt bøyelige kvister er alt som trengs for å lage både funksjonelle og dekorative klatrestativer til bønner, erter og andre klatrende nytteplanter. I forgrunnen av bildet står noen maisplanter.

Rosenkålen står fint, og squashen er nesten høstemoden.

Jeg planter tagetes og ringblomster tett-i-tett rundt kålplantene -

og har ikke sett en eneste kålflue hittil i år!

Her er en rad med rosenkål - er de ikke flotte?

I bakgrunnen er blant annet stangselleri og salat - og klatrestativene for sukkererter, som ble sådd i dag.

De har kort vokse- og modningstid, og kan godt sås helt frem til midten av juli her i Østlandsområdet.

I skyggen under lønnen ved lekestuen har jeg plantet hosta (bladliljer) med hvite bladkanter.

De lyser vakkert opp i skyggen under treet!

Og et sted inni buskene like bak lekestuen står det to feer og kysser hverandre......

Hagefest og plen.....

2011-07-03T01:28:00.000+01:00

Det blir lite tid til blogging når eldstetullen skal gifte seg, og inviterer bryllupsgjestene til grillfest i hagen dagen før Dagen. 60 gjester til grilling i mildt sagt ustadig vær krever litt planlegging og innsats.....

Jeg må tilstå at jeg var litt bekymret for plenen: Mye og intensiv tråkk på den tunge leirjorda vi har her på Lørenskog kunne fort forvandle en grønn gressplen til et leirehav etter så mye regn som vi har hatt....... Så jeg tok greipet, og brukte en halv dag på å "gjennomhulle" plenen. Stakk ned, vrikket rundt, trakk opp - og stakk ned igjen bare noen centimeter lenger bort. Så dro jeg med tilhenger opp til nærmeste stenbrudd og hentet et lass med sand, som jeg spadde utover og raket ned i hullene. (Drenering, drenering.....) Og til slutt spadde jeg ut ganske mye ekstra sand der jeg visste det ville bli ekstra mye tråkk (rundt serveringsbordene), og la treheller (fra Plantasjen) oppå.

Resultatet er kjempebra: En uke etter festen er plenen like fin!

Veldig hyggelig med fest i hagen - men greit å beskytte plenen litt på forhånd, særlig når gresset er vått!

Gressklipp: En glemt ressurs?

2011-06-15T14:26:00.000+01:00

Noen "økologer" av det aller ivrigste slaget hevder med styrke at gressplen er sløsing med matjord og dyrkingsareal, og bør unngås. Jeg tillater meg å være inderlig uenig - av mange grunner: Å tusle barbent i gresset gir økt livsglede og -kvalitet! I tillegg til å være vakker, er en velskjøttet gressplen rene oppdrettsanlegget for meitemark - som er vår aller beste gartnerassistent, og som vi aldri får for mange av i hagene våre. Og ikke minst: Gressklipp er verdifull gjødsel og supert til jordekking for å hindre ugressvekst.

Gressklipp kan brukes overalt - både i blomsterbed, rundt frukttrær og bærbusker, og i kjøkkenhagen. Ferskt gress inneholder en god del nitrogen, som er hovedbestandelen i all gjødsel. I kjøkkenhagen tror jeg dessuten at duften av gresset bidrar til å forvirre skadeinnsekter som navigerer seg frem til matfatet ved hjelp av luktesansen: Jeg synes jeg registrerer betydelig mindre kål- og gulrotfluer når jeg dekker med friskt gress etpar ganger i uken.

Her er det squash og rosenkål som har fått ny tilførsel av friskt gress.

Sammen med ringblomster og tagetes, som såvidt kan skimtes på bildet, bidrar det til å holde kjøkkenhagen fri for både ugress og skadeinnsekter

Hekk av pil

2011-06-02T17:01:00.000+01:00

En leser etterlyser bilde av pilhekk, og her kommer det. Denne hekken ble plantet sommeren 2009. Da satte jeg ca. 30 cm lange pilstiklinger ned i jorden, dekket til med bark, vannet godt - og overlot plantene til seg selv. Vinteren 2010 høstet jeg masse lange grener som jeg tørket og brukte til bed-rammer. I år har jeg ikke høstet fra hekken: Den står der tett og fin, og er over tre meter høy. Samtidig er den grasiøs - de lange kvistene vaier nydelig og det hvisler lett i bladene når det blåser. Jovisst er pil et flott alternativ til kornell og andre løvfellende hekkplanter!

Et mynte-eksperiment

2011-06-02T16:52:00.000+01:00

Et gammelt grantre har fått en platting på to sider og en sti av skiferheller tett innpå seg. En knapp kvadratmeter jord er igjen rundt stammen - hva planter man der? Først tenkte jeg sedum - takløk. Men området er litt skygefullt, og takløk liker sol....... Jeg endte med å flytte litt av en peppermynteplante: Den vokser nesten over alt, og sprer seg jo grådig. Men akkurat her får den ikke spredt seg noe særlig, og holdes naturlig i sjakk. Dessuten sprer den deilig duft over til plattingen. Det blir spennende om den trives!

Nyplantet mynte

Hagen som prosess....

2011-05-20T00:43:00.000+01:00

Ikke har jeg bilder, og ikke har jeg tid til å blogge - men jeg ville allikevel gjerne skrive noen ord om hva vi egentlig driver med i hagene våre .......

Foranledningen er den svære edelgranen vi måtte ta ned i vinter. Den sto her da vi flyttet inn, og jeg la mye krefter i å plante et "skyggebed" rundt den. Den tok mye plass og skapte mye skygge. Jeg sådde aconitum (hjelm) og ulike tistler og selvfølgelig bladlilje (hosta) og masse juleroser (helleborus).

Nå når edelgranen er borte, er dette området forvandlet fra et "skyggebed" til et "solbed". Mine godt etablerte aconitum, som har oppført seg eksemplarisk i alle år i dyp skygge, har allerede begynt å sette rotskudd! Anemonene er avblomstret - de sto ellers i blomst langt ut i juni. Hjelp! Jeg må tenke helt på nytt i dette bedet!

En nyttig påminnelse om at hagen er en prosess. Hagearbeid er "prosessorientert" ikke "målorientert", for å bruke forretningslivets sjargong.

Derfor skal vi lese hageblader og se hageprogrammer med en god posjon skepsis. Nyttig inspirasjon og innimellom også nyttig kunnskap. Men hagene våre kan aldri bli som på bildene. Simpelthen fordi en hage aldri er statisk. Et bilde vil være et øyeblikksbilde i en lang utvikling, et nanosekund i en lang prosess. Og jeg tenker at vi ville bli ulykkelige hvis vi utviklet hagene våre med sikte på akkurat det øyebliket. Hva ville være igjen når "øyeblikket" var over?

Jeg er overbevist om at hagegleden med stor "H" kommer fra å observere, oppleve og undre seg over prosessene i hagen. Aconitumen som etter mange års behersket vekst i skyggen av en edelgran plutselig slår rotskudd i fullt sollys. Den "skyggetålende" rosebusken som overtar hele bedet når den får direkte sol. Storkonvallen som får brune bladspisser og blomstrer påfallende dårlig i et "lysere" miljø enn den er vant til.

Kjempeinteressant! Spennende! Og utfordrende!

Men det blir lenge til det tidligere skyggefulle bedet mitt blir "presentabelt" for hageblader eller hageprogrammer......

Roser uten sprøyting

2011-05-07T22:48:00.002+01:00

Washington DC:
Her i USAs hovedstad forsøker jeg alltid å få tid til et besøk i "The National Botanical Garden". Den ligger ved foten av trappene opp til Capitol Hill, og ble i sin tid laget av en tverrpolitisk gruppe senatorer for å ta vare på nordamerikanske nytteplanter. (Tenk om en tverrpolitisk gruppe av våre stortingsrepresentanter kunne gjøre det samme i Spikersuppa eller på Tullinløkka!)

Selve hagen er ganske liten, og en vesentlig del av den er en rosehage plantet i renessansestil. Det spennende med akkurat denne rosehagen er at rosene dyrkes uten sprøytemidler eller kunstgjødsel, og med utstrakt bruk av bunndekkende planter som avskrekker skadeinnsekter. Mange planter i myntefamilien anbefales ofte brukt i samplanting med roser - og det gjøres også her:

Her har te-rosen 'Manou Meilland' fått selskap av Calamintha nepeta 'Blue Cloud'. Praktisk, lekkert - og når det samtidig gir god plantehelse er det ingen grunn til å ikke kopiere ideen......

Selvom det er mange "mynter" i rosehagen, er det enda flere planter fra Artemisia-slekten. Og det er spennende, fordi det gir inspirasjon til å eksperimentere videre med villplanter som burot og reinfann brukt som sprøytemiddel mot skadedyr! Både burot og reinfann tilhører artemisia-slekten, de er viltvoksende og finnes overalt - og jeg har selv brukt dem som gratis og effektivt plantevernmiddel i mange år.

Vi ønsker vel ikke å plante inn verken burot eller reinfann i rosebedet. Men det finnes bl.a. mange flotte malurt-sorter (fortsatt er vi i artemisia-slekten) som er nydelige sammen med roser - og som antakelig har de samme egenskapene når det gjelder å holde skadeinnsekter borte. Særlig de sortene som har hvite, grå og sølvskimrende blader er lekre!

Her har Auston-rosen 'AUSmum' fått selskap av Artemisia stellariana 'Silver Brocade'. Det finnes mange andre artemisia-sorter som også "kler" rosene våre.

Vakre, robuste bunndekkere som avskrekker skadeinnsekter, bidrar til bedre plantehelse og dessuten fremhever rosenes skjønnhet - det må vel kunne konkurrere med et hvilket som helst Kinder-egg?

Jeg skriver dette mens jeg venter på flyet hjem fra USA. Har vært borte i halvannen uke. Og selv om jeg elsker å reise og har hatt en alle tiders tur, kjenner jeg at jeg er hoppende forventningsfull og veldig klar for å komme hjem til hagen og se hva som har skjedd mens jeg har vært borte. Hva blomstrer? Hva spirer? Har noen av de plantene jeg flyttet ut før jeg dro bukket under for frostnettene som har vært? Om noen timer får jeg svarene........

Planter og folk.....

2011-05-04T08:42:00.001+01:00

Jeg tilbringer noen døgn i 22. etasje på et hotell i Houston, Texas. Landskapet her er paddeflatt. Utsikten fra hotellrommet er et hav av lys: Gater, høyhus, kraner, reklameskilt, lyskastere.......

Men når jeg lar blikket gli bort fra det som er mest fremtredende, det som først trenger seg på i synsfeltet, er det slående hvor mye "grønt" som befinner seg der nede! Lange "belter" av grønne trekroner. Store områder i grønt, uten et eneste neonlys.

Hotellet jeg bor på har utendørs svømmebasseng i 5. etasje. Jeg går ut av heisen, ut på en betongplatting omgitt av betong-gjerder i ulike høyder, opp en betongtrapp - og kan legge meg ned på en solseng ved bassenget med utsikt til betongvegger i alle fire himmelretninger.

Men på veien til svømmebassenget har noen tatt bryet (og kostnaden) med å sette opp en rad med svære (betong)potter, beplantet med grønne trær av en sort jeg ikke kjenner. De står der, fullstendig malplassert, midt i all betongen.

Noen må ha følt et behov for noe "levende" midt i betongjungelen - og gjort noe med det.

Jeg våger påstanden at folks behov for planter er grunnleggende og fundamentalt......... :-)

Hager i New York

2011-04-30T04:16:00.000+01:00

Manhattan, 30. april 2011:

"Hagebruk" er vel ikke det første vi forbinder med New York. Gjett om min nysgjerrighet ble ganske ustyrlig da jeg tilfeldigvis kom over en liten, tykk bok med tittelen: "Garden Guide: New York City"!

Ikke ante jeg at bare på Manhattan er det over 50 små og store hager, inkludert grønnsakshager, som plantes og vedlikeholdes i fellesskap av store eller små nabogrupper. Mange steder samles det inn penger for å omskape en tomt med en falleferdig, kondemnert bygning til en liten "Community Garden". Dyktige hagedesignere og gartnere i nabolaget stiller sin kompetanse gratis til disposisjon, planter fås gratis eller for en billig penge gjennom New Yorks kommunale park- og hage-etat - og på den måten oppstår fantastiske oaser på de mest uventede steder. Når økonomien tillater det lager man kunstige vannfall, rett og slett fordi lyden av rennende vann skaper "hvit støy" som blir en effektiv lydbarriere mot gatestøyen utenfor hagen.

I tillegg kommer takhagene - de fleste private, men overraskende mange "offentlige" i den forstand at alle har adgang. De seneste årene har bikuber blitt en riktig motebølge her i byen: Så mange hage-eiere har blitt birøktere at rømte bisvermer har blitt en problem for brannvesenet - det er nemlig de som oftest må rykke ut for å hanke inn en hjemløs bisverm fra et trafikklys eller en portstolpe.

Det er ikke bare i Norge vi opererer med "Grønn Omsorg": Også her i storbyen bruker de planter og hagebruk aktivt i rehabiliteringsarbeid innen fengselsvesen, barnevern og eldreomsorg. Et ungdomsfengsel i Bronx med over 400 insatte har skaffet seg drivhus og produserer grønnsaker nok til eget forbruk. En barneverninstitusjon i Brooklyn lager "opplevelseshage" med sikte på å gi barn og unge planteglede og -kunnskap.

Selv i asfaltjungelen på Manhattan har mennesker bruk for planter........ Er det ikke fantastisk flott?

Midtrabatten i Park Avenue er en eneste lang hage, med trær, busker, stauder og løkplanter.

Akkurat nå blomstrer tulipanene:

Våryr forelskelse og andre "plantefølelser"

2011-04-12T22:30:00.000+01:00

Det er rart hvor mange forskjellige følelser man kan få for planter. Noen er nesten som ektefelle eller barn:
Jeg kan vanskelig forestille meg en tilværelse uten pil, furu, roser, tidlige løkplanter, tulipaner, lønn, anemoner, riddersporer, lavendel, tusenfryd og konvaller.

I tillegg kan enkeltplanter bli som en kjære venner. En av de første plantene jeg satte i jorden den første våren vi bodde her (1999) var en løytnantshjerte. Den står på samme plassen - men jeg har selvfølgelig delt den utallige ganger. Hver vår kommer den trofast igjen: Stor, tett, grasiøs, yndig - like fantastisk vakker hvert år!

Løytnantshjerte: Den starter veksten lenge før snøen er borte: Kraftfull, sta og med en fullkommen forakt for ytre omstendigheter, og ender opp som en av hagens mest grasiøse planter.

I vinter måtte vi sage ned en edelgran som må ha vært rundt 40 år gammel - den var godt voksen da vi flyttet inn her for snart 15 år siden. Nå var den helt oppspist av granlus, omtrent ribbet for nåler, og burde vært tatt ned i fjor - men jeg har kviet meg sånn! Den har vært her så lenge - det blir et tomrom langt utover det fysiske fraværet uten denne kjempen i hagen. Jeg opplevde noe som lignet en sorg da motorsagen var ferdig med jobben!

Her har "kjempen" falt.

Og så kan man - selv i min alder - bli aldeles nyforelsket. Det skjedde på hagemessen i helgen. På standen til Bryn Gartneri oppdaget jeg en hortensia jeg aldri har sett før: Blomstene er nesten prikk lik "kniplingsblomstene" til klatrehortensia, og de er i en varm rød-lilla farge - helt forskjellig fra de vanlige blå-lilla fargetonene. Jeg ble så forelsket at jeg helt glemte å spørre hva vidunderet heter, og blir helt nødt til å ta turen fra Lørenskog til Bærum for å bringe fakta på det rene!

På bildene blir fargen litt rødere enn i virkeligheten.....

..... men ganske overjordisk vakkert allikevel, ikke sant?

Jeg tenkte meg umiddelbart et rundt eller ovalt vårbed med "vanlig" løytnantshjerte i midten, hvite løytnantshjerter - som er litt lavere - rundt, og disse nydelighetene som kantplanter. Kanskje med en vårlig bunnbeplantning av hvite tusenfryd og mørkeblå perleblomster?

Men så kom jeg til å tenke på at de fleste hortensiaene blomstrer mye senere: Mine "forelskelser" er selvfølgelig drevet frem til tidlig blomstring.

Så da får jeg slå meg til ro med å stelle og dulle for dem inne i enda mange uker, plante ut de avblomstrete plantene på sensommeren, og smøre meg med tålmodighet frem til blomstring en-eller-annen- gang neste år.

Nå står vi midt i en tid hvor daglige ny-forelskelser gjør at vi glemmer alt om tunge spatak og invaderende skvallerkål og monstersnegler og liljebiller. Her hos meg er det juleroser, storblomstret krokus og noen få snøklokker som blomstrer akkurat nå. Men allerede i morgen har kanskje noen eranthus og botaniske krokus tittet frem? Knoppene på kastanjetreet er verdt en andakt i seg selv......

En takk til hagene våre, som gjør oss nyforelsket hvert eneste år!

Hageglede 2

2011-03-18T22:53:00.000Z

I dag våknet jeg opp til tett snøvær. Akkurat nå synes jeg ikke det er så lett å bevare optimismen - enn si å moblisere sprudlende vårfølelser..........

Huset vårt ligger i en nordskråning. Sånn ser det ut ved inngangsdøren akkurat nå........

Hageglede

2011-03-04T01:28:00.000Z

På "Moseplassen" (http://moseplassen.com) spør Anne hva vi gleder oss mest til i hagen i år. Et innmari godt spørsmål - med mange svar! Jeg har ny, stor terrasse og gleder meg til å "innrede" den med potter og urner og kasser og kar. Og så gleder jeg meg veldig til å sjekke staudene som ble sådd i høst, og som foreløpig befinner seg i kasser og potter under en meter snø. Og selvfølgelig gleder jeg meg veldig til å eksperimentere med nye grønnsaker og urter i kjøkkenhagen. Og til å dele plantene mine med kunder og venner.

Men først og fremst gleder jeg meg til å glede meg over hagen igjen! Tusle rundt og dale ned og jobbe litt og ligge rett ut og nyte livet og livskraften og mangfoldet og overfloden.....

Derfor blir mitt bidrag til Annes spørsmål ikke et "glansbilde" fra hagen. Jeg gleder meg nemlig først og fremst til de aller første tegnene til liv i hagen - de som dukker opp mellom kvist og visne planterester og lenge før plenen blir grønn. Og så gleder jeg meg til å ta fatt på luking og planting og graving og klipping......!

Vårduft i stuen

2011-03-04T00:18:00.000Z

Nå kan vi godt begynne å ta inn alskens kvister og skape skikkelig vårstemning i stuen. Bjørkeløv fikk vi kanskje til fastelavensdag? Mine yndlingskvister er solbær. De dufter herlig, og utvikler raskt store blader - ikke bare museører, men "ordentlige" blader som dufter og kan klippes opp til nydelig te og som liksom er det endelige beviset på at joda, det blir nok både vår og sommer i år også.......

"Four seeds you have to grow...."

2011-02-27T23:27:00.000Z

"Four seeds you have to grow

One for the pheasant, one for the crow.

One to rot and one to grow"

Poesien er kanskje ikke helt på topp i dette gamle, engelske ordtaket - men rådet er godt: Å så fire frø for å sikre seg minst en plante som vokser opp er en god tommelfingeregel.

Man kan bli ganske forvirret av å lese hageblader og -bøker. Jeg har bladd litt i noe av det som er skrevet om å så frø - og kjenner at det er lett å bli litt motløs: Det er så mange "oppskrifter" og råd, og det trengs så mye utstyr, og det er ingen grenser for hva man absolutt må huske på å foreta seg med disse såpottene om tre dager og to uker og en måned.......

Det viktigste for å få frø til å spire er fuktighet.
Det viktigste for å få spirene til å bli til levedyktige planter er lys, vann og næring.

Og så må vi i tillegg sørge for at plantene våre har en nogenlunde grei temperatur å vokse opp i - og for noen planter betyr det at frøet må utsettes for litt vekslende temperatur for å spire.

Så enkelt er det faktisk!

Det spiller ingen stor rolle hva vi sår i: Frøet inneholder alt som er nødvendig for spiring. "Alle" ser ut til å mene at vi må så i næringsfattig jord, såkalt "såjord", fordi røttene til de skjøre plantene kan ta skade av jord som inneholder "gjødsel", altså næringstoffer. Dette er (nesten) bare vrøvl: Du kan forsåvidt godt så i kompost, bare den er skikkelig omdannet. Men vi må ikke bruke kunstgjødsel - som jeg har skrevet før: Det innebærer tvangsforing av plantene, og det tåler ikke små spirer. Jorden skal heller ikke inneholde for mye nitrogen - det kan gjøre plantene slengete og forvokste. Og så er det en fordel for de fleste frø som skal spire at voksemediet ikke er for kompakt - derfor kan det være smart å blande inn litt sand eller vermulicitt i det øverste jordlaget, der de aller første spede røttene dannes.

Jeg sår ofte i litt større potter. Dette er ren latskap: Jeg slipper å prikle om plantene så raskt, og trenger ikke å være så nøye med å tilføre næring. Da fyller jeg gjerne potten 1/3 opp med ren kompost, lager et midtsjikt av vanlig plantejord, og i den øverste tredjedelen fyller jeg plantejord blandet med sand, vermulicitt eller perlite sånn cirka 50/50. På denne måten får de første røttene et "snilt", luftig medium å vokse i, og etterhvert som røttene kommer dypere ned finner de gradvis mer næring. Dette fungerer veldig godt med større frø: Da blir fire frø pr potte helt passe. Ulempen med denne metoden er at pottene tar stor plass.

Scabiosa-frø - og senere småplantene - er passe store til at fire av dem kan vokse i samme potte i flere uker. Arbeidsbesparende! Laminert plantepose som etikett er kanskje ikke så veldig lekkert - men utrolig praktisk! Da har jeg alle opplysninger jeg trenger om plantene tilgjengelige når jeg skal potte om eller plante ut.

Torvbriketter er et annet alternativ: Jeg bruker dem mest til planter som jeg planlegger å plante rett ut. Da slipper røttene å forstyrres. Men torvbrikettene kan selvfølgelig settes over i større potter etterhvert, og dermed brukes til alle typer planter. Også denne metoden er mindre arbeidskrevende enn å så flere frø i f.eks. en isboks og prikle hver eneste spire over i en større potte. På den andre siden kan jo prikling være riktig hyggelig arbeid, hvis man ikke har altfor mange planter som skal tas vare på. Og torv er jo en begrenset ressurs, så i en økologisk hage bør vi antakelig begrense bruken - i alle fall være bevisst på å ikke bruke torv i utide.

Det aller viktigste for nysådde frø er at jorden holdes fuktig. Den enkleste måten å gjøre dette på er å dusje godt over potten/briketten/boksen med lunkent vann, og dekke over med plast. Jeg pleier også å sørge for å ha noe fuktig under pottene: Undervaningsduk, et gammelt håndkle, avispapir - det meste duger! Men det går godt an å la pottene stå utildekket - da må vi bare være påpasselige med å dusje dem regelmessig. Ferdigkjøpte minidrivhus finnes i mange størrelser, utforminger og prisklasser - og fungerer kjempefint, synes jeg. Men nødvendige er de ikke!

Hvis man sår mye, kan merking av såpottene fort bli en utfordring - særlig for potter som settes ut i snøen. Vannfast tusj holder seg dessverre ikke vannfast så lenge - verken på plast eller merkepinner av tre. Jeg har funnet en løsning jeg synes fungerer godt: Jeg laminerer frøposene - eller gule "post it"-lapper - ved hjelp av en billig lamineringsmaskin (Claes Ohlsson), og stikker disse ned i pottene. Da har jeg også plass til å skrive ekstra opplysninger, f.eks. om voksemåte, blomsterfarge, høyde eller hvor jeg har tenkt å plassere plantene.

Her har jeg sådd 80 torvbriketter med rynkerose - Rose rugosa. Planen er at det skal bli hekk om noen år. Brikettene står tett i tett i en plastkasse (med rikelig hull for god drenering), som skal settes ut i snøen om noen dager. Jeg tar ikke bryet med å dekke hele kassen med plast, men dusjer over den minst en gang om dagen.

Løkplanting nå?

2011-02-17T23:27:00.001Z

Jada, du leste riktig: Det går helt greit å plante løk nå! Alle de løkene som vi egentlig skulle ha satt i jorden i høst - men så ble det for travelt og så måtte vi reise bort og så ble ungene syke og så kom vinteren så altfor tidlig..... :-) Hvis løkene er oppbevart nogenlunde kjølig er det fortsatt håp. Ikke er det vanskelig heller!

De løkene vi planter om høsten er "programmert" til å trenge en kuldeperiode før de spirer. Men det er ingen grunn til at den kuldeperioden skal være like lang som en lang norsk vinter! Mange løkleverandører anbefaler at løkene settes minst 4-5 uker før frost (hvordan man nå kan beregne det.....): Det er bl.a. fordi løken skal få tid til å utvikle røtter før frosten kommer. Men alle som har vært for sent ute med løkplantingen vet at de aller fleste løkene blomstrer flott selvom de er plantet dagen før den første snøen kom. Jeg har til og med plantet løk i "kakelinna" i desember, med godt resultat.

Vi kan lett oppfylle både behovet for å sette røtter og behovet for en kuldeperiode ved å plante løkene nå. Da lar vi dem stå inne en stund (avhengig av temperatur), og så setter vi rett og slett plantebeholderne ut på et litt beskyttet sted, og gjerne med litt snø over. I romtemperatur bør ikke løkene stå mer enn en snau uke - ellers risikerer vi at de spirer. I en kjølig kjellerbod eller frostfri garasje kan de godt stå etpar-tre uker før de settes ut.

Det vanskeligste spørsmålet er faktisk: Hva planter vi løkene i?

En mulighet er frostsikre potter - alt fra lekre designpotter i keramikk til kjedelige sorte plastpotter. Da må løkene få spire og vokse og sette blomst i den samme potten. Så kan vi selvfølgelig flytte dem ut i et bed i hagen når blomstringen er over.

Men dette er lite praktisk hvis vi har mange løk - eller få potter. I tillegg kommer at skulle det nå bli sprengfrost i mars så risikerer vi at løkene blir frostskadet: De står mye mer ubeskyttet i en potte enn 15 centimeter under jorden, beskyttet av et snølag.

Mange hagebøker har lekre plansjer om hvordan man planter løk i "etasjer". Det ser flott ut i teorien, men er vanskelig å få til - særlig i potter eller beholdere. I hvert fall hvis man vil ha gjenblomstring neste år. Delvis fordi de nederste løkene lett får en "kronglete" strekningsvekst og blir misdannet - de skal navigere opp mellom andre løk. Men først og fremst fordi løk som blomstrer til ulike tidspunkt vil ha forskjellig næringsbehov. Krokus og snøklokker vil visne tidlig - og trenge rikelig med næring etter blomstringen hvis de skal komme igjen neste år. Hvis vi dytter mye næring opp i potten når de er avblomstret, risikerer vi at narciss- og tulipanløkene, som står dypere og enda ikke har blomstret, får altfor mye nitrogen og utvikler masse blader og lite blomster.......

Mitt råd er: Plant løk som blomstrer omtrent samtidig i samme potte -og glem "etasjeplanting". Fyll heller på med sommerblomster og stauder i pottene!

Jeg har flere ganger satt løk tett-i-tett i sånne sammenleggbare plastkasser med perforerte sider som vi får kjøpt for en billig penge på Nille og Claes Ohlsson og mange andre steder. Da kan kassene flyttes ut, og så kan løkene flyttes over i potter eller bed eller urner eller verandakasser etterhvert som vårsolen begynner å varme.

Første gang jeg gjorde det, fikk jeg et stort problem: Løkene var begynt å spire, og de små spirene brakk og ble skadet under flytting og omplanting. Mange røtter ble også skadet. Jeg tror nesten halvparten av løkplantene ble ødelagt i denne prosessen. Selvfølgelig blomstret de igjen året etter - men det var en mager trøst akkurat da.

Da fant jeg ut at hvis jeg skal plante i kasser og senere plante om, må hver enkelt løk settes ned i sin egen lille "beholder", sånn at planten kan flyttes uten at røttene blir forstyrret. Samme teknikk som når vi sår i torvbriketter, og planter ut hele torvklumpen med nett rundt. Og små løk (f.eks. snøklokker, perleblomster og scilla) kan faktisk godt settes i torvbriketter! Da er det lett å plante dem ut: De små "nettene" med torv kan settes tett i tett i bedet, litt jord skuffes over - og vips, så har vi et lekkert tidlig løkbed.....

Men verken tulipaner eller narcisser passer i torvbriketter. Da tar vi fantasien til hjelp: Avklipte melkekartonger, oppklipte strømpebukser m. knute nederst, bomulls-eller ullsokker, avispapirpotter, tynnslitte frottehåndklær som knyttes til en pose m. vanlig hyssing....... Alle typer beholdere som gradvis forsvinner (komposteres) når de settes i jord, og som tillater at hver enkelt plante kan "transplanteres" med hele rotsystemet i behold, er brukelig!

Avlagte sokker blir flotte løkbeholdere! Jeg setter dem tett i tett i en kasse, og fyller på med jord over. Og får flott blomstring allerede i mai!

Man fyller altså en sokk eller melkekartong eller avispapirpotte med jord, dytter løken oppi, plasserer sokken eller kartongen i en kasse - fyller neste sokk, etc. etc. Tett i tett, med jord rundt og over. Jeg får plass til i hvert fall 60 tulipanløk i en kasse. Noen dager i matboden (mørkt, ca. 15 grader) - og så rett ut på terrassen eller litt beskyttet under et tre i hagen.

Så blir det spennende når snøen går: Som regel trengs det jo i hvert fall noen dager med "opptørking" etter at snøen har forsvunnet før jorden er "lagelig" - i hvert fall i leirjorden her på Østlandet. Men løkplantene kan godt plantes ut i bedene om selvom det er nattefrost. Så lenge hele beholderen som beskytter røttene er intakt, kan løkene omhyggelig flyttes over i bedene bare noen dager etter at snøen er forsvunnet. Og så er det bare å glede seg til vårblomstringen!

"No juksar me littegranne".....

2011-02-16T20:04:00.001Z

....sa hele Norges "matmor", Ingrid Espelid Hovig i fjernsynskjøkkenet. Jeg måtte tenke på det da jeg tok opp en av de siste posene med tørket lavendel fra kjelleren i dag. Selvom den er pakket og oppbevart etter alle kunstens regler er det åpenbart at duften er mye svakere nå enn den var i september. Det er her jukset kommer inn: Jeg tilsetter rett og slett noen dråper lavendelolje - og vips, har jeg en lavendelpose som dufter akkurat slik den skal!

Tørket lavendel bruker jeg både til hudvann og hudolje. Den er flott mot vintertørr og "trett" hud! Når jeg lager hudolje lar jeg den tørkede lavendelen trekke i en nøytral olje - som oftest Jojoba-eller mandelolje - og da tilsetter jeg gjerne noen dråper lavendelolje for å få den riktige, luksuriøse duften. Er helt sikker på at bare duften gjør meg penere! :-)

Jeg jukser litt med rosenvannet mitt også: Om høsten sanker jeg rosenblader som jeg lar trekke lenge i varmt vann. Dette vannet heller jeg over i isbitposer. Det blir nydelig hudvann! Jeg klipper av en eller to isbiter av gangen - det holder til etpar-tre dagers hudrens. Når jeg tilsetter etpar-tre dråper rosenolje i dette vannet er det ingen spa i verden som kan konkurrere med mitt eget bad!

Her er isbiter av rosenvann, lavendel og deilige, eteriske oljer. Litt luksus i hverdagen!

Oljer av alle slag kjøper jeg hos Telemark Urtebrænderi, www.myrra.no. Et fantastisk nettsted, med utrolig bra service, flott utvalg og gode priser. Det hender rett som det er at jeg bestiller på nettet om ettermiddagen og har godsakene i posten dagen etter! Der er jeg helt trygg på at oljene har høy kvalitet og er riktig behandlet. Anbefales på det aller varmeste!

Når plantene får spisevegring

2011-02-15T13:27:00.001Z

De tidlige tomatplantene mine har fått en tøff start: For mye vann, for mye lys, og for lav temperatur.....

Det gir et godt utgangspunkt for å reflektere litt rundt temaet "plantenæring". Vi har lett for å tenke at hvis vi bare tilfører riktig mengde gjødsel får vi flotte planter. Og hvis noe går galt tenker vi ofte at vi har gjødslet for lite - eller på feil tidspunkt.

Det er viktig å huske på at tilgang til næringstoffer er noe annet enn opptak av næringstoffer. Det er fullt mulig for en plante å "sulte ihjel" selvom jorden den er plantet i er full av næring. Vi kan sammenligne med personer med spiseforstyrrelser: Det er jo ikke tilgangen på mat som er problemet.... En av hovedinnvendingene mot kunstgjødsel er nettopp dette: Kunstgjødsel er næring som gis i en form som planten må ta opp. Det gir i verste fall bulemiske planter - og i beste fall "bare" dårlig jord.......

I plantedyrking kommer vi stadig tilbake til de tre faktorene vann, lys og temperatur. Det er disse faktorene som avgjør plantens næringsopptak og dermed livskraft. En fjerde faktor er surhetsgraden i jorden. Plantejorden kan være stappfull av næringstoffer, men hvis pH'en er for høy eller for lav vil plantene allikevel ikke kunne nyttigjøre seg den næringen som finnes.

I potten til venstre har to frø (av fire) av sorten 'Gardener's Delight' spirt opp. Til tross for elendige forhold er småplantene forholdsvis robuste og viser ikke tegn til næringsmangel. I potten til høyre har tre frø (av fire) av sorten 'Outdoor Girl' spirt. De har vokst raskere enn 'Gardener's Delight', men bærer samtidig tydlig preg av næringsmangel: Bladflaten har store felt med ujevn grønnfarge. For mye vann og lys og for lav temperatur har gjort det vanskelig for plantene å ta opp næringstoffer fra jorden. Vi kan godt si at dårlige forhold gir planter med spisevegring!

Akkurat disse tomatplantene har hatt nøyaktig like forhold. Jeg sådde dem i litt for tørr jord, og derfor vannet jeg pottene rikelig - og tenkte at de kunne stå og trekke vann en stund og så skulle jeg flytte dem. Samtidig sviktet tidsbryteren til lysrørene i planterommet. I tillegg ble det (midlertidig) mildt ute, så jeg slo av varmen. Så gikk jeg til sengs med leddbetennelser og influensa.......Plantene har altså stått i vann, med lys hele døgnet og i lav temperatur i mange døgn.

Da er det interessant å legge merke til at den mest "robuste" sorten, 'Outdoor Girl', er den som åpenbart lider av næringsmangel (gule flekker på bladene). Mens drivhus-sorten 'Gardener's Delight' tilsynelatende har taklet de dårlige forholdene riktig bra.

Det er ikke mulig å trekke noen konklusjon om tomatdyrking ut fra mine mishandlede og forsømte småplanter. Men det er mulig å trekke noen konklusjoner om planters næringsopptak: Det finnes ingen fasit eller "quick fix". Vi må observere og følge med og bruke sunt vett!

Heldigvis oppdaget jeg alle tabbene i tide: Plantet om til tørrere jord, satte pottene varmere, og sørger for at de har minst 8 timers mørke i døgnet. Etter ett døgn var alle småplantene struttende og grønne igjen.

Jeg har sagt det før: Det handler ikke om å ha "grønne fingre". Det handler om å utvikle "grønne øyne".

Beautiful Blogger Award

2011-02-12T02:52:00.001Z

Helga Sofie (http://www.fiesnotiser.no) har gitt Hageflekken "The Beautiful Blogger Award". Tusen takk! En veldig hyggelig oppmuntring til å fortsette hageskribleriene mine!

Tomater til påske!

2011-01-30T21:17:00.001Z

Så var de aller første tomatfrøene i jorden! Da blir med ett vinteren litt lettere å holde ut.......

I mange år gjorde jeg den tabben at jeg sådde alle tomatfrøene på en gang. Det skapte plassproblemer i mars/april, masse å gjøre når alle plantene måtte pottes om på samme tid - og store problemer når jeg plutselig hadde 10 kilo modne tomater....... Etterhvert har jeg lært meg å fokusere på "målet": Når vil jeg kunne høste egne tomater - og hvor mye vil jeg høste av gangen?

Vi finner all den informasjonen vi trenger på frøposene eller i frøkatalogene. Men det er lurt å dobbeltsjekke! Hvis informasjonen på frøposen sier at såing i begynnelsen av april gir modne tomater i midten av juli kan det være lurt å "google" for å få tilgang til andres erfaringer. Muligens tar opplysningene på frøposen utgangspunkt i at planten vokser opp under ideelle forhold? Det er det vanskelig å få til "hjemme hos oss". Der tar det antakelig litt lenger tid å få modne frukter. Da legger vi på etpar uker i vår planlegging.....

Så er det viktig å være klar over at det er store forskjeller på tomatsortene. Noen sorter trenger over fire måneder fra spiring til moden frukt - og noen trenger bare rundt 10 uker. Det er jo supert: Det betyr at vi kan planlegge å ha friske tomater når vi ønsker det! Hvis vi er bortreist i juli kan vi rett og slett sørge for at vi har planter som bærer frukt i juni, august og september........

I år vil jeg fryktelig gjerne kunne høste de aller første tomatene til påske. Langfredagsmiddag med egenproduserte tomater..... ja, det har jeg lyst til! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Gardener's Delight'. Det er små kirsebærtomater, nydelige på smak, som kommer i store klaser. To frø i hver potte. Muligens blir det seks planter - kanskje bare en? Denne sorten trenger bare rundt to og en halv måned fra spiring til moden frukt. Det skulle passe akkurat med årets sene påske.

'Gardener's Delight' får små tomater, stappfulle av smak, i lange klaser eller ranker. Med temperatur på litt over 20C og rikelig tilleggslys tar det under tre måneder å få modne tomater fra denne sorten!

De siste årene har jeg greid å få spiseklare tomater til 17. mai. Litt luksus det: Å kunne servere salat med tomater fra egen avling til formiddagsmat på terrassen på nasjonaldagen. Det vil jeg gjerne fortsette med! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Outdoor Girl'. Den bruker erfaringsmessig rundt tre og en halv måned på å produsere modne frukter. Så med litt flaks skulle det passe akkurat med såing nå og høsting 17. mai........

Tomatsorten 'Outdoor Girl' produserer tomater med "vanlig" størrelse på under fire måneder. Jeg har veldig god erfaring med denne sorten: Den er sykdomsresistent og gir stort utbytte - og har kjempegod smak! De siste årene har jeg hovedsaklig brukt denne sorten til konservering: Glass med soltørkede tomater, puréer og hjemmelaget ketchup, tørket tomat til bruk på pizza og til pasta....

Det er morsomt å planlegge kulturer og avlinger! Min eldste datter skal gifte seg i slutten av juni. Da skal vi invitere alle bryllupsgjestene til hageselskap her, dagen før bryllupet. Gjett om jeg planlegger å servere hjemmedyrkede tomater, urter og salat! Grilling står på menyen - og da må vi selvfølgelig ha grilltomater. En av mine yndlingsorter blant grilltomatene er 'Marmande' - den har jeg bare gode erfaringer med. I engelske frøkataloger opplyses det at den trenger mellom 80 og 100 dager fra omplanting til høsting. Jeg legger til rundt 14 dager, fordi vi har et kaldere klima og fordi jeg sikkert ikke klarer å gi planten ideelle oppvekstvilkår. Da blir konklusjonen at hvis jeg sår 'Marmande' i første halvdel av februar vil jeg har plenty med grilltomater til bryllupsfesten. Hvis bryllupet skulle stått i slutten av august ville jeg ventet med å så 'Marmande' til begynnelsen av april. Praktisk!

Når vi sår grønnsaker, er det en god vane å så noen urtepotter samtidig. Timian, basilikum og salvie er urter som er enkle å få til og som gir tomater, salatsorter og agurk rikere smak - og dessuten beskytter mot skadedyr og sykdommer.

Salvie er en fantastisk urt - både for sin egen del (frisk og tørket som te mot forkjølelse og magebesvær) , men ikke minst for å dyrke sammen med tomater, agurk, squash, salat og alle kålplantene. Salvie motvirker skadedyr og sopp og jeg er overbevist om at den også gir tomatene enda bedre smak!

Salvie er en av de urtene jeg sår og dyrker frem inne hele året: Jeg bruker den til matlaging og i ansiktsvann og i pelsstell til både katter og hunder. I tomatdyrkingen klipper jeg salvieblader og legger dem i tomatpottene, og dusjer tomatplantene med uttrekk fra salvieblader.

I mange år har jeg planlagt kjøkkenhagen min sånn at jeg har kunnet være bortreist i to måneder om sommeren: Fra midten av juni til midten av august. Det har betydd fokus på veldig tidlige og ganske sene sorter. Nå er vårt praktfulle familiested på Sørlandet solgt - til min store sorg. Men i "gartnersammenheng" betyr det at jeg for første gang i mitt liv kan planlegge en kjøkkenhage her hjemme som også gir meg avling i juli. Det blir en spennende utfordring.

Jeg kommer tilbake til alle disse "mellomtidlige" mulighetene for glede og smak og duft og helse utover våren......

Amaryllisrapport

2011-01-27T21:38:00.001Z

I mai i fjor skrev jeg om amaryllisfrøene jeg hadde sådd. Siden den gang har de stått der på hyllen i planterommet og blitt nokså tilfeldig behandlet. I høst var jeg bortreist i fem uker - da fikk de visst vann én gang..... Nå er jeg i prosessen med å vaske ned planterommet, sånn at det er gullende rent og fritt for skadedyr eller soppsmitte når nye planter skal produseres.Da passet det godt å sjekke disse forsømte amaryllisplantene, og plante dem om i større potter. Gjett om jeg ble imponert! Til tross for min manglende oppfølging har løkene doblet seg i størrelse, og røttene er blitt kjempestore! Nå har plantene fått større potter, godt gjødslet jord, og jeg har kuttet ned bladene sånn at løken bruker energi på å vokse selv og utvikle rotsystemet. Julen 2012 blir juleblomsten herfra forhåpentlig "hjemmelaget" amaryllis! Til alle som har en plante stående fra jul: Høst frøene før du kutter ned stengelen, og forsøk deg med amaryllis fra frø du også - det er kjempelett, og veldig gøy!

Jeg skulle selvfølgelig lagt en fyrstikkeske ved siden av planten for å vise størrelsen...... Løken er omtrent like stor som en vanlig sjalottløk. Legg spesielt merke til røttene: Er de ikke flotte?

Toåringer: vanskelige å bli klok på!

2011-01-27T12:27:00.001Z

"Jeg blir ikke riktig klok på disse toårige plantene", skriver Helga Sofia i en kommentar til forrige blogginnlegg. Nei, det er neimen ikke rart! Forvirringen vår blir ikke mindre av at frøkatalogene ofte bruker begrepene litt forskjellig. For våre praktiske formål er det nok å vite at toårige planter normalt ikke vil blomstre før i sin andre vekstsesong.

Den enkle definisjonen av en toårig plante er en plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livsløpet sitt. De aller fleste av dem bruker den første vekstsesongen på å lage en rot eller et rotsystem med opplagsnæring, og en bladrosett eller lavt bladverk over bakken. Neste sesong utvikler planten stilk, blomst, frukt og frø. Så blir botanikken litt vanskelig: I teorien dør de toårige plantene etter frøsettingen det andre året. I praksis vil mange toåringer utvikle seg som stauder, hvis vi hindrer den i å sette frø f.eks. ved å klippe av blomstene når de er avblomstret. Stokkroser (Alcea rosea) er et godt eksempel på dette. Samtidig vet alle som har stokkroser at hvis de virkelig trives kommer det stadig nye planter: Dette er såkalt selvsådde planter som vokser frem fra frøene til de opprinnelige plantene. Og innimellom hender det også at enkeltplanter fortsetter inn i et nytt livsløp også etter frøsetting, og altså helt på egen hånd bestemmer seg for å være flerårig istedenfor toårig......

Ryllik er et godt eksempel på en viltvoksende plante som er toårig i den forstand at den ikke blomstrer før i sin andre vekstsesong - men så fortsetter den jo å blomstre hvert eneste år i mange år.

Disse stokkrosene bestemte seg for å bli stauder for mange år siden......

Det kan være morsomt å vite at mange av rotgrønnsakene våre er toårige: Hvis vi lar persillerot, gulrot eller kålrot bli i jorden, vil de utvikle blomster og frø neste år.

For noen planter er det daglengde som avgjør når planten setter igang en ny vekstsesong - for andre er det temperatur. Og for mange er det en kombinasjon. Plantefysiologi er innviklet - og vi trenger ikke kunne så mye om det for å lykkes med plantene våre. Men tipset om å fjerne døde blomsterhoder før plantene setter frø kan være vel verd å ta med seg - og kanskje lettere å huske på når vi skjønner hvorfor vi gjør det!

Vinterherdige sommerblomster - eller toårige stauder?

2011-01-26T23:38:00.002Z

Alle fag har sitt eget fagspråk. Botanikk og gartnerfag også. Men begrepene brukes ofte om hverandre - og innimellom kan ord og uttrykk som i utgangspunktet skal være presise virke ganske forvirrende.

Ettårige, toårige og flerårige planter. Sommerblomster og stauder. Urter?

Nå som tiden for å så nærmer seg kan det være greit å rydde opp i begrepsbruken, så vi vet hva vi gjør!

Sommerblomster er ettårige
Rent botanisk er "ettårige planter" planter som dør etter å ha gjennomført en full livsyklus. For de fleste av oss vil "sommerblomster" og "ettårige planter" være det samme: Det handler om alle de praktfulle hageplantene våre som spirer fra frø, vokser og blomstrer, setter frø og dør i løpet av en sesong. Ringblomster, blomkarse, lobelia, løvemunn, dufttobakk, tunbergia, kornvalmue. Innimellom kan vi oppleve at frøene fra noen ettårige planter, f.eks. ringblomster og valmue, overlever vinteren, og gir oss nye småplanter neste vår.

Når vi sår sommerblomster tar vi allikevel utgangspunkt i at verken frøene eller plantene tåler frost, og vi venter som regel med å plante dem ut til faren for nattefrost er over. Mange av de ettårige plantene kan "sås direkte": Vi kan putte frøene i jorden der vi vil at planten skal vokse og blomstre. Veldig lettvint - men ofte skuffende i vårt klima: Jeg har opplevd å så ringblomster direkte, og få første blomstring i slutten av september etter en usedvanlig kald og guffen sommer. Hvis vi ønsker blomstring så tidlig som mulig, er det lurt ta bryet med å så sommerblomstene inne og plante dem ut.

Ettårige grønnsaker?
De fleste grønnsaksplantene våre er ettårige. Men mange er ganske tolerante for frost: Jeg har plantet ut småplanter av spisskål, kålrot og rosenkål mens det fortsatt lå snø i deler av kjøkkenhagen! Salat spirer best før det blir ordentlig sommervarme, og jordskokk overvintrer og formerer seg for hvert år. Asparges trenger 3-4 år på friland for å bli spisemoden; noen gulrotsorter overvintrer ute bare de får litt dekke av høy eller halm - og jeg har også opplevd å få poteter fra knoller som har overvintret i jorden. Da blir plutselig ettårige planter flerårige - i hvert fall i praksis!

Stauder
Stauder er det samme som flerårige planter. Det er selvfølgelig også planter som gjennomgår hele livsyklusen i løpet av en sesong: Spirer, blomstrer, setter frø, viser ned om høsten - men røttene overlever, og planten kommer trofast tilbake neste år. Og året etter der og.... osv. Det betyr at frøene fra de fleste av disse plantene tåler frost. Derfor kan vi så stauder nesten når som helst på året, og la såpottene stå ute!

Noen staudefrø ikke bare tåler frost, men trenger en kuldeperiode for å spire. Dette er plantens forsvarsverk mot naturen her nord: Hvis frøene begynner å spire om høsten er sjansen for at småplantene overlever betydelig redusert. Hvis spireprosessen ikke kan starte uten at frøet har vært utsatt for kulde i noen uker, øker muligheten for at frøene blir til livskraftige planter. Rett og slett smart!

Lavendel er en plante som ofte trenger en kuldeperiode for at frøene skal spire.

Bildet her er fra hagen til det internasjonale parfymemuseet i Grasse i Provence:

Les Jardins du Musée International de la Parfumerie.

Sånne lavendelbed er det nok vanskelig å få til i våre norske hager.

Men vi kan jo både prøve og drømme.....

Kuldebehandling av frø kalles stratifisering. Langt fra alle staudefrø trenger slik kuldebehandling - men alle tåler det. (Vel, det finnes kanskje noen unntak...... Det gjør som oftest det i planteverdenen!)

Stratifisering
Det finnes mange "oppskrifter" på hvordan man stratifiserer frø. Og alle er forsåvidt riktige: Vi kan godt sette plastdekte såpotter i kjøleskapet i 6-8 uker, og deretter flytte dem ut i minst 20 varmegrader med tilleggslys..... Det funker helt supert! Men hvis vi ikke har plass i kjøleskapet, og ikke er så flinke til å telle uker, og heller ikke har så god plass til småplanter inne - kan vi rett og slett så staudefrø i vanlige potter, og sette dem ut på verandaen eller i hagen. Det er lurt å skuffe litt snø over pottene, så ikke fuglene tar alle frøene!

Om noen uker kan vi velge å ta pottene inn, sette dem varmt, og få frøene til å spire. Eller vi kan la pottene stå ute til våren, gjennom sommeren, og følge med på hva som skjer. Noen stauder vil blomstre dette første året: Da planter vi dem ut i bedet, på sitt "endelige" bestemmelsessted. Andre planter trenger en vekstsesong til før de vil blomstre: De kan vi la stå i pottene også gjennom neste vinter, eller plante ut i bedet i løpet av sommeren eller høsten.

Derfor: Ikke la plassmangel begrense deg hvis du har lyst til å så stauder! Nå er tiden for å dytte frøene i jorden, helst la pottene stå inne en uke eller to så frøene kan trekke til seg vann, og så sette potter og brett og beger ut i snøen og la dem klare seg selv. Lykke til!

Frø. Drømmer. Muligheter.

2011-01-18T18:10:00.008Z

I disse dager dumper frøkatalogene ned i postkassen. Min yndlingskatalog kommer fra britiske Chiltern Seeds. (www.chilternseeds.co.uk). Katalogen er en anakronisme: Systematikken er basert på botaniske navn i alfabetisk rekkefølge, og den er kjemisk fri for bilder (unntatt på omslagene). Helt middelaldersk, med andre ord. Men for et utvalg! Og for en kunnskapsmengde den inneholder! Her finnes opplysninger om hvor plantene stammer fra, erfaringer fra dyrking, beskrivelser som holder botanisk faglig høy standard - alt på et praktfullt engelsk.

For alle som er glade i språk er katalogen verd å lese bare for ren nytelse! Og innimellom tar katalogforfatteren helt av, og etterlater leseren i et slags kaos hvor den eneste mulige konklusjonen er at akkurat denne frøposen bare må jeg ha.......

Et eksempel, fra katalogens nummer 1138A , Salvia horminum, Mixed, Clary:

"(Although this English name was originally applied to S. sclarea, it has over the years been used for other plants and is perhaps now most commonly associated with this species. Readers will doubtless share the writer's regret that another use of the word Clary - a sweet liquor of a mixture of wine, clarified honey and spices - appears to have dropped out of use, along with the beverange.) Another of the writer's mother's favorites is this very easily raised annual grown for its spikes of very colourful, somewhat petal-like bracts which make excellent material for flower arrangements either fresh or cut and dried for winter use. Colours include shades of pink, deep violet, rose, blue and white. 18 ins. Hardy annual."

Jeg tror bestemt at jeg må bestille en pose Salvia horminun, mixed. Og finne en gammel oppskrift på "Clary"!

En annen favoritt blant frøkatalogene er Plants of Distinction (www.plantsofdistinction.co.uk). Her er det mye spennende!
For fem-seks år siden kjøpte jeg frø til Kitaibelia vitifolia der, bare ut fra beskrivelsen. Det er en nydelig plante! Mine vokser til to meters høyde på rekordtid hver vår/tidlig sommer, og er dermed glimrende til å fylle tomrom og skjerme for innsyn. Selve blomstene er kanskje ikke så slående sett på avstand, men de er til å bli forelsket i når man kommer på nært hold. Merkelig at ikke denne planten er mer utbredt!

Er den ikke nydelig!

En annen flott og nyttig plante er lett å så fra frø, og som kan fylle mange funksjoner i hagen er løpstikke - Levisticum officinale. I pakt med gamle tradisjoner har jeg hatt en plante stående ved inngangen i flere år: Plassert ved inngangsdøren beskytter den nemlig både mot onde ånder, uhell og hoggorm - og sikrer dessuten at kjærligheten varer! På grunn av oppussingen måtte jeg flytte den i fjor, og plasserte den rett og slett midt på plenen bak huset. Der står den helt alene og later som om den er en sjelden prydbusk!

Løpstikken er også en plante som raskt vokser til omtrent en meters høyde. Det vakre grønne bladverket er tett og dufter nydelig. I år skal jeg så flere planter, og lage en hekk av løpstikke på nordsiden av kjøkkenhagen. Den vil ta godt av for nordavinden, og sikkert heve gjennomsnittstemperaturen for småplantene med minst etpar grader!

Jeg har lagt merke til at alle som går forbi stryker fingrene gjennom løpstikken: Sikkert fordi den dufter så godt!

Jeg bruker løpstikke mye som te og i matlaging. Den virker avgiftende og vanndrivende, og er god mot revmatiske symptomer. I tillegg er den oppfriskende og bakteriehemmende, og kan godt brukes i badevann og i fotbad mot trette, hovne føtter. Sammen med ryllik gir den et supert ansiktsvann mot kviser og uren hud. Og så er den selvfølgelig uunværlig i supper og sauser, med sin fyldige nesten buljonglignende smak. (På tysk kalles den for Maggie-urt, nettopp på grunn av buljongsmaken). Jeg synes ikke det blir særlig vellykket å tørke løpstikke - den mister mye av både smak og duft. Men jeg fryser den på samme måten som gressløk og persille: Oppklipt i små plastbegre med lokk.

Et tips ved frøbestilling fra utlandet: Be frøleverandøren pakke forsendelsen i henhold til norske import- og tollbestemmelser. Frø med en verdi på under 200 kroner er ikke moms- eller tollpliktig. Og man kan gjerne bestille mange pakker! Selvom portoen blir litt høyere, har jeg funnet ut at det lønner seg stort å få frøene tilsendt i flere, mindre forsendelser med 10 frøposer i pakken. Hos Chiltern er de til og med så hyggelige at de stempler pakkene med "No commercial value", bare for å være helt sikre på at tollvesenet holder fingrene fra fatet.

Nyttårsforsetter og planteoppbevaring

2011-01-11T01:14:00.000Z

Kjære alle trofaste lesere av hagebloggen min!

Nå har jeg bestemt meg! I 2011 skal jeg slanke meg 15 kilo, trene minst tre ganger i uken, være snillere mot mine nærmeste, verken kjøpe eller spise ferdigmat, holde orden på hjemmekontoret, aldri være på etterskudd med regninger eller bilag, øve på pianoet hver dag, og oppdatere hagebloggen minst en gang i uken!

Det er vel ikke helt sikkert at alle disse forsettene blir gjennomført, men jeg satser i hvert fall friskt i utgangspunktet.

Jeg vet selvfølgelig at det er en dødssynd for en blogger å ta lange pauser. Her på Hageflekken har det vært pause i over tre måneder nå. Og jeg kan bare si: Unnskyld!

Nå forsøker jeg å følge opp nyttårsforsettene, og kaster meg ut i skrivingen igjen.

I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om "oppbevaring" av planter. For de fleste av oss handler det enten om planter som ikke tåler særlig frost, og som vi derfor flytter inn om høsten - eller planter vi kjøper i løpet av vinteren og som vi ønsker å beholde videre. "Juleplantene" våre hører selvfølgelig til i den siste kategorien. Fuchsia er kanskje den vanligste i den første gruppen.

Fuchsia-samlere har mange titalls sorter - og noen har flere hundre! Jeg vet ikke hvordan de får plass til vinteroppbevaring...... Selv har jeg bare noen få - men det er morsomt å forsøke å ta vare på dem! I år somlet jeg med å klippe ned og sette mørkt - noen planter ble stående på mitt lille planterom hvor det er vanningsbrett og ekstra lys. En av dem har belønnet meg med en overjordisk vakker blomstring som bare varer og varer. Jeg vet at planten trenger en pause - men greier liksom ikke å sette den i vinteropplag riktig enda, der den står i all sin blomsterprakt (men med nokså stusselige blader).......

Et raskt søk på nettet om "vinteroppbevaring" av planter, eller om hvordan vi tar vare på "juleblomstene" gir mildt sagt forvirrende og sprikende råd. Og det er visst ingen grenser for hvor vanskelig det kan gjøres: Først skal det vannes sparsomt eller rikelig, deretter skal det gjødsles lite eller mye eller ikke i det hele tatt, og så skal planten settes lyst og kaldt eller lyst og kjølig eller pottes om til en større potte eller legges mørkt i fuktig torv....... Huff!

Da er det mye enklere å rett og slett bruke hodet litt: Kombinere sunn fornuft med det lille de fleste av oss vet om plantene våre.

Vi ønsker å holde plantene levende, sykdomsfrie, og legge grunnlaget for ny blomstring - enten det nå er til neste jul eller til sommeren. Da må vi først og fremst sørge for at røttene ikke tørker inn og dør. Og så vet vi jo at jo kjøligere planten har det, jo saktere går livsprosessene. Det betyr at røttene nesten ikke tar opp vann og næring når temperaturen nærmer seg null. Da blir behovet for å vanne veldig lite. Hvis vi ikke har noe rom hvor vi kan holde temperaturen såvidt over frysepunktet, må vi bruke det vi har. Kanskje en isolert utebod eller en kjølig matbod? Eller et "fraflyttet" barnerom? Planten overvintrer glimrende i +15 grader også - men da må vi passe på å vanne litt, for ved den temperaturen er røttene aktive og planten "er våken". Da må vi også sørge for tilleggslys, og etterhvert litt ekstra næring.

Lys eller mørke? Vi bruker sunn fornuft igjen: Hva vet vi om planter og lys? Vi vet at planter trenger lys for at den prosessen som kalles fotosyntese skal fungere - og at fotosyntesen skjer i de grønne plantedelene, hovedsaklig i bladene. Uten lys, ingen fotosyntese. Uten fotosyntese, ingen plantevekst. Konklusjon: Hvis vi klipper bort de grønne plantedelene har planten det aldeles utmerket i et mørkt rom! Røttene er levende, og sørger for næringsopptak som skal legge grunnlag for ny vekst. Eller røttene er i dvale, hvis temperaturen er ned mot frysepunktet. Planten overlever, og kan sette igang å vokse når den flyttes ut i lyset og får varme og næring.

Mange har opplevd å forsøke å ta vare på juletulipaner eller amaryllis, og så ender det med en ganske sørgelig plante med lange, triste blader - og ikke en blomst i sikte. Tenk på at når løkplanten har blomstret har den brukt opp nesten all den næringen som fantes i løken. Da må løken få ny næring! Da skal den ikke "bruke krefter" på å utvikle grønne blader. Da ønsker vi ikke fotosyntese. Derfor setter vi løkplantene mørkt etter blomstring. Logisk, ikke sant!

Denne hvite amaryllisen fikk jeg i 2006. Også i år fikk den åtte blomster!

Amaryllisen på bildet har jeg "manipulert" litt: Jeg har gitt den gjødsel med veldig lite nitrogen. (Oppskrift i et senere blogginnlegg!) Det betyr at stengelen ikke blir så lang, og at planten blir mer kompakt. I all min iver etter å ta vare på denne løkplanten har jeg antakelig gjødslet den for mye: Nye blader gror frem med voldsom kraft! Jeg klipper dem ned, like ved løkhalsen. Tar løken ut av potten og sprer røttene godt, før jeg legger dem i en helt vanlig liten pappeske fylt med en blanding av jord, torv, sagflis, vermulicit og perlite. (Neida, det er ikke nødvendig å bruke alle disse ingrediensene: Det viktige er at substansen er luftig!) På forhånd har jeg dusjet denne jordblandingen så den er jevnt fuktig. Så setter jeg lokket på pappesken, plasserer den så kjølig som mulig - og glemmer den inntil videre. Hvis det kjøligste oppbevaringstedet jeg har holder mer enn sånn cirka +10 grader, må jeg lette på lokket og dusje litt fukt inn på jordblandingen fra tid til annen. Til våren setter jeg pappesken ut i hagen under et tre, tar av lokket og håper at temperatur og fuktighet er "greit". Neste høst tar jeg løken opp, planter i potte, setter lyst (da ønsker vi masse fotosyntese!), gjødsler godt og regelmessig (vi ønsker en frisk plante!) - og gleder oss til ny blomstring.

Så lenge vi husker på at lys, vann og temperatur er "samvariable" i forhold til plantevekst, greier vi absolutt å overvintre og å ta vare på juleplantene våre på en helt akseptabel måte. "Samvariabel" betyr i denne sammenhengen at jo mer lys plantene får, jo mer vann trenger de, og jo høyere temperatur tåler de. Eller at jo lavere temperaturen er, jo mindre vann og lys trenger de....

Logisk, ikke sant?

Senere på året trenger vi å vite at julestjerner må ha "kortdagsbehandling" for å utvikle de flotte røde bladene. Og etterhvert vil vi lære oss at det er forskjell på tulipanløk: Vanlige løk må utsettes for en kuldeperiode før de kan drives til å blomstre.
Men inntil videre gjør vi det enkelt, og tar vare på plantene våre ved å forstå hva som skjer med dem under ulike temperatur- og lysforhold.

Jeg ønsker alle blogglesere et (litt forsinket) godt nytt år!

Alltid på etterskudd

2010-10-03T23:48:00.000+01:00

Det er selvfølgelig ingen grense for hva vi kan ha dårlig samvittighet for. Og hagen står høyt på listen over "dårlige samvittigheter" for de fleste av oss! Nå begynner det å bli for sent for det meste - men vi kan fortsatt plante løk og flytte/dele stauder og beskjære bærbusker og frukttrær. Hvis vi har tid.......

Hvis vi ikke har tid akkurat nå kan vi utsette det - med god samvittighet. Bærbusker og stauder og bed og frukttrær overlever og utvikler seg aldeles bra uten vår"inngripen" akkurat nå!

Hagen skal være en glede og en arena for overskudd og overflod.Noen av mine lesere er muligens gamle nok til å kjenne begrepet "modale hjelpeverb"? Det er "burde, skulle, kunne, måtte" - og noen til. Alle disse ordene som ofte tar kontroll over dagene våre: "Jeg skulle har gjordt", "Jeg burde ha", etc. etc.

La oss gjøre hagene våre til modale hjelpeverb-frie soner!

Hvis vi rekker å plante noen løk i høst er det kjempefint! Hvis vi ikke rekker det er det helt greit!
Hvis vi rekker å dele store stauder får vi litt bedre blomstring neste år. Hvis vi ikke rekker det nå, så rekker vi det kanskje neste år?
Hvis vi rekker å beskjære bringebær og rips og solbær nå er det fint. Hvis vi ikke rekker det får vi fortsatt masse bær neste år. Og noen villskudd som vi må fjerne, og litt villniss,..... Men det går greit!

La oss nyde høsten, og bestemme oss for å overse alle modale hjelpeverb!

Friske planter neste år!

2010-09-20T16:20:00.001+01:00

"Forebyggende helsearbeid" i hagen starter om høsten. Det er nå vi legger grunnlaget for friske planter neste år. Innen økologisk hagebruk er vi opptatt av at jorden skal dekkes med organisk materiale. Men mange glemmer å si er at før jorddeking om høsten må vi rydde bedene grundig, for å fjerne sykdomssmitte. Uten denne ryddingen overvintrer soppsporer, innsektsegg og virus i jorddekket, og angriper plantene neste år.

Mange planter får angrep av sopp, rust, skurv osv. osv. nå om høsten. Det er egentlig ganske normalt, og ingenting å være redd for - så lenge vi sørger for at smitten ikke overvintrer. Da er en full opprydning i og rundt bedene og plantene nødvendig. Fjern alle visne plantedeler på og rundt roser og stauder, frukttrær, bærbusker og i grønnsakshagen. Angrepne kvister og grener bør skjæres helt av. Det er bedre å ta for mye enn for lite!

Epleskurv kan være plagsomt - spesielt hvis smitten får overleve i treet eller på bakken

Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. skurv eller rust er det lurt å fjerne det øverste jordlaget også. Hvis du har en varmkompostbinge går det greit å legge dette avfallet, inkludert jorden, i bingen. Men i en vanlig kaldkompost vil smitten leve videre. Derfor brenner eller kaster vi disse planterestene.

Men dette er ikke alltid nok: Soppsporer, innsektsegg og larver overvintrer gjerne under bark, i bladfester, inne i frøhus etc. etc. Derfor bør utsatte planter få en skikkelig vask!

Rosestråflekk. Sånn vil vi helst ikke at rosene våre skal se ut!

Høystsprøyting
De beste økologiske plantevernmidlene lager vi selv. Kjerringrokk og bregner er de beste hjelpemidlene mot de vanligste soppsykdommene. Jeg pleier å legge til litt løkskall eller hvitløk og en håndfull blader av reinfann og valurt også. Fyll en beholder med disse plantene, hell over kokende vann slik at alle plantedelene er dekket, legg på lokk og la "brygget" trekke i noen timer. Det kan godt stå over natten. Dette sprøytes på plantene ufortynnet, gjerne flere ganger i uken fra nå av og til frosten kommer. Jeg merker stor forskjell på mine roser, epletrær og solbærbusker etter at jeg begynte med denne høystsprøytingen.

Høy fuktighet og lav pH gir et glimrende klima for mange soppsykdommer. Høstregnet er det vanskelig å gjøre noe med. Men vi kan enkelt sørge for at både jord og blader holder litt høyere pH: Vanlig treaske fra peisen er kjempefint til å strø over planter som lett blir angrepet av sopp. Det ser kanskje ikke så lekkert ut - men er tross alt mye bedre enn syke planter! Strø litt aske i bedene også - all jord blir surere etterhvert, og har godt av litt naturlig kalk.

Spesialbehandling for yndlingsrosen
Mange av oss har en eller etpar roser som liksom har en særlig plass i både hjertet og hagen. Mine yndlinger er tre eksemplarer av Darwin-rosen 'Peace'. De steller jeg litt ekstra med: I tillegg til å sprøyte med bregner, kjerringrokk, løk og reinfann pensler jeg stilker og blader med en bakepulveroppløsning. Jeg bruker 1-2 ss. bakepulver vispet ut i en liter vann (som oftest urtevann), og pensler etpar ganger i uken omtrent fra skolestart om høsten. Siden jeg begynte med dette har disse rosene verken hatt rust eller stråflekk - men noe vitenskapelig grunnlag for å si at det virker har jeg jo ikke. Kanskje andre vil prøve, så kan vi sammenligne resultatene?

Nå om høsten planter vi dessuten hvitløk både i rosebedet og under bærbusker og frukktrær. Det virker avskrekkende på mange skadedyr, motvirker sykdommer - og gir oss deilig, fersk hvitløk neste år. Bedre enn Kinderegg!

Frukttrær
Jeg synes frukttrærne også fortjener litt spesialbehandling. Regelen om å "rydde og rengjøre" i og rundt trærne gjelder selvfølgelig: Jo større åpent område med smittefri jord vi har rundt trærne, jo friskere blir de. Fjern alle syke plantedeler, og rydd for all del bort all nedfallsfrukt! Så sprøytes trærne med kjerringrokk/bregne-vann, gjerne flere ganger i uken i høstmånedene.
Når jeg har sprøytet i noen uker, pleier jeg å gi stammene en omgang med en velling av leire og urtevann: Siden jeg har leirjord i hagen har jeg råmaterialet for hånden. Hvis man har sandjord må man kjøpe leire - eller ta med seg en pose fra skog eller utmark. Leiren blander jeg med urtevannet til en tynn grøt, og så bruker jeg en stor malepensel til å stryke vellingen på stammer og greiner. Dette hindrer skadeinnsekter i å legge egg i bark- og grenspreker, og virker også forebyggende mot soppsykdommer som skurv og monilla.

Denne helsesjekken i hagen om høsten tar jo litt tid -men sparer meg for masse tid og irritasjon til neste år!

Hvordan sikrer vi flott løkblomstring?

2010-09-02T21:19:00.000+01:00

Det har blitt lite blogging i det siste: En skade i hånden gjør det vanskelig å skrive og umulig å gjøre hagearbeid. Men jeg kan allikevel kose meg med løk-kataloger! Mye vakkert, og lett å gå amok.....

'Artist' heter denne viridiaflora-tulipanen. Den er utrolig vakker! Alle tulipaner med grønne striper - det kommer stadig flere - hører til i viridiflora-gruppen.

Et viktig råd for at plantingen skal fungere er å lese alle opplysningene om sortene man bestiller. Det er lett å la seg blende av vakre bilder. Mange tulipaner ser for eksempel mye høyere ut på bildet enn de blir i virkeligheten. Da er det litt dumt hvis de havner bakerst i bedet......

Det kan være litt av et puslespill å planlegge et bed med løkplanter som skal blomstre fra mars til juni. Helt som planlagt blir det aldri, uansett! Det sørger variasjoner i temperatur, nedbør, jordsmonn og løk-kvalitet for.
Selv synes jeg ofte det blir penest når løkplanter settes ned litt tilfeldig om hverandre. Dessuten krever det mindre planlegging......

Vi har mye å glede oss til......!

Her har jeg brukt blå forglemmegei til å skape liv og kontrast blant orange tulipaner.

Forglemmegei er en flott plante å så sammen med løkene. Både hvit og blå. Den skaper akkurat det lille "sløret" av kontrast mellom både tulipaner og narcisser, og blomstrer lenge. Og er aldeles ukomplisert: Den sår seg selv rundt om i bedte i år etter år.

Drenering, kompost og benmel er stikkord for flott løkblomstring. Jeg putter som regel litt grus, sand eller singel ned i plantehullet. I alle fall til store løk, som tulipaner, narcisser, allium o.l. Det forhindrer at løken råtner når høstregnet setter inn for alvor. Så strør jeg en stor spiseskje benmel oppi og setter løken oppå, og fyller igjen med kompost. Komposten trenger ikke være helt moden: Umoden kompost virker spirehemmende - og vi ønsker jo slett ikke at løkene skal spire i løpet av høsten! Til våren har komposten modnet og gir masse næring. Små løk pleier ikke å få egne "voksehull" her hos meg: Jeg skraper bort jorden i 3-4 cm dybde, legger et tynt lag med singel og rikelig med benmel, setter løkene nokså tett oppå, og spar kompost over. Jorden i løkbedene dekker jeg med så mye oppklipt organisk materiale jeg har, og kombinerer gjerne med et lag høy eller halm.

Rikelig med benmel og kompost sikrer løkblomstring i mange år.

Nesten alle disse tulipanene er mer enn seks år gamle!

Til våren raker jeg bort jorddekket, og krafser generøst med benmel inn i det øverste jordlaget. Så tilsetter jeg en blanding av kompost og litt hønsegjødsel - og venter spent på at de første deilige spirene skal dukke opp. I mellomtiden vanner jeg med hjemmelaget ugressvann, og passer på at det inneholder rikelig med kalium. (Valurt er en flott kalium-kilde. Den kommer raskt opp og får store blader som kan brukes både i plantevann og som jorddekke). Like før eller under blomstringen tilsetter jeg gjerne en ny omgang benmel. Etter blomstringen klipper jeg av blomsterhodet, slik at plantene ikke bruker energi på å sette frø. Så får stilk og blader visne helt ned av seg selv, sånn at all næringen går tilbake til løken. bladene visne helt ned

Mer om stauder og høstsåing, og litt om regler og frø

2010-08-17T00:23:00.000+01:00

En bloggleser kommenterer innlegget om å høstså stauder ute, og har lest at noen anbefaler sort plastfolie istedenfor fiberduk over pottene. Hun lurer også på hvor mye man skal vanne frø som står til spiring ute.

Dette er ett (av mange) hagetemaer hvor det finnes nesten like mange metoder og meninger som hagefolk og gartnere. Selv unngår jeg å bruke sort plast av flere grunner: Plasten gjør at temperaturen i såpottene blir høyere, og dermed øker sjansen for at frøene spirer nå istedenfor å vente til våren. Du må sjekke daglig om noen av frøene har spirt, og evnt. prikle dem om i andre potter som må settes lyst. Dessuten må du passe på fuktigheten, fordi regnvann ikke trenger gjennom plasten. I tillegg synes jeg det er vanskeligere å holde plast fastspent, hvis man ikke støtter den opp med bøyler som spennes over rammen: Altfor ofte blir det liggende en dam av vann midt oppi plasten, slik at den legger seg ned over pottene og hindrer lufttilgang for jorden. Og som om ikke det er nok: Jeg er egentlig ikke så veldig glad i plast.........

Så jeg velger den late metoden: Fiberduk er lys og lett, og den slipper både vann og lys gjennom til pottene. Det betyr at den er lett å stramme og holde fastspent. Det betyr også at egentlig trenger du ikke tenke særlig på å vanne - med mindre det skulle bli ekstrem tørke i flere uker, da. I naturen faller jo frøene til jorden og må ta til takke med det været de får - og spirer allikevel.

Jeg hadde sikkert kunnet få høyere spireprosent, dvs. få flere frø til å spire, hvis jeg hadde passet bedre på såpottene mine om høsten. Sørget for jevn fuktighet, flyttet dem litt rundt for å skjerme mot skarp sol midt på dagen - kanskje lagt litt ekstra duk over om natten..... Men frø er billig (eller gratis, når vi høster selv), og for meg er det viktig å frigjøre tid til andre oppgaver i hagen. Jeg synes det er helt greit å "bare" få 50 riddersporer fra 100 frø, selvom jeg sikkert kunne få 80 planter ved å "dulle" mer med pottene. Andre synes det er gøy å få så stort utbytte som mulig - og er villig til å bruke tid på det.

Riddersporer er utrolig vakre! Men vi trenger jo ikke flere hundre av dem i en vanlig hage, så vi kan godt sløse litt med frøene om høsten.

Og akkurat dette er jo med på å gjøre arbeid med planter så utrolig morsomt og spennende: Det finnes egentlig nesten ingen "riktige" oppskrifter. Vi kan velge våre egne innfallsvinkler og arbeidsmåter, og få strålende resultater selvom vi ikke følger "reglene"!

En av lærerne mine på gartnerskolen pleide å si: "Husk at du er sjefen over planta!" Det er en flott formaning i et samfunn hvor vi snart ikke tør stole på egne krefter i noen sammenheng.

En ting til, når det gjelder spireprosent og frø: Jeg må tilstå at jeg prøver å "kvitte meg med" så mye frø som mulig, særlig frø jeg har kjøpt, i løpet av høsten. Simpelthen fordi at om noen måneder kommer det nye frøkataloger, med massevis av spennende, vakre, utfordrende tilbud. Hvis kjøleskapet er fullt av halvtomme frøposer må jeg i anstendighetens navn beherske meg litt. Hvis jeg har sådd alt jeg har, kan jeg gå berserk blant tilbudene med litt bedre samvittighet..... :-)

Vårblomstring - løkbestilling?

2010-08-16T01:10:00.000+01:00

Det er et vemodig faktum at denne sommeren er på hell. Fortsatt har vi mye å glede oss over - og mye å høste inn. Men allerede nå starter planleggingen av neste års blomstring.

Akkurat nå anbefaler jeg uhemmet bruk av kompost! Alle trær, busker og blomster av alle slag har stor nytte av et "nærings-kick" nå - så lenge det gis på en måte som ikke innebærer tvangsfóring av plantene, slik som med kunstgjødsel (eller "mineralgjødsel", som produsentene har omdøpt det til).

Hvis du ikke har rukket å lage kompost, fungerer det godt å legge en blanding av "grønt og brunt" materiale i bedene og rundt busker og trær. Ugress og gressklipp (grønt) med jord, torv og bark (brunt) lagt lagvis rundt plantene er flott gjødsel! Om noen (altfor) få uker, blir dødt løv en verdifull ressurs: Vi raker det inn i bedene, strør jord og torv over og innimellom, og har med ett skaffet oss både næringstilskudd og frostbeskyttelse.

Og nå begynner også planleggingen av "vårhagen" - den tidligste løkblomstringen. Mange av oss setter den i en klasse for seg selv. I diktet "Blåveisfamilien" sier Arne Paasche Aasen: "Tross alt seirer våren og varmen og viljen, tross alt seirer livet som grønnes og gror!" Det synes jeg er en god beskrivelse av det mange av oss føler om våren, når de første plantene begynner å titte frem. Det er et like stort under hver gang. Og jeg må tilstå at jeg gleder meg minst like mye over de første hestehovene og hvitveisene, som over mine sjeldne "samler-eksemplarer" av løkplanter som kommer litt senere......

Det er lekkert når Allium blomstrer......!

Hvert år bestiller jeg et ganske stort antall løk på vegne av kunder (og til meg selv). Hvis noen lesere av denne bloggen er interessert i å kjøpe løk til engrospris, gå til www.ververexport.nl og ta en titt på katalogen deres. Så mye lekkert! Men selvfølgelig må det bestilles i kvantum som normalt er langt større enn behovet i en privat hage.

Send meg en epost eller legg inn en kommentar her på bloggen, så kan jeg kanskje bistå med å skaffe deg akkurat de 5 eller 20 eller 40 løkplantene du ønsker deg: Prisen er langt under halvparten av det vi betaler i hagesentre! Jeg lover ingenting, og kommer selvfølgelig tilbake med eksakt pris før jeg legger inn en bestilling. Prisen vil til syvende og sist være avhengig av hvor mange som er interessert i en bestemt plante eller blanding.

Tørking av urter - advarsel!

2010-08-08T21:28:00.001+01:00

Jeg må ile til med en advarsel til alle som koser seg med å tørke urter om dagen: I alle (!) urtebøker jeg har lest (og det er ganske mange) står det at med det samme urtene er tørket skal man ha dem over på lufttette glass.

Ikke gjør det!!!

Det vil nesten alltid være litt rest-fuktighet igjen i urtene, uansett hvor lenge de har blitt tørket. Denne rest-fuktigheten gjør at urtene mugner! Det er innmari lite hyggelig å åpne et glass med tørket kamille i desember, og oppdage at glasset er fullt av muggsopp.

Derfor lar vi urtene stå luftig i noen dager etter tørkingen. I en åpen papirpose, på tørkebrettet med litt tørkepapir eller til nød et kjøkkenhåndkle over seg, i en plastikkboks uten lokk - vitsen er at de må få så mye luft at siste rest av fuktighet forsvinner.

Etter 3-4 dager kan de has over i lufttett emballasje. Da har vi sikret lukt og smak og næringstoffer - uten grobunn for muggsopp.

Dagens høsting: Salvie og peppermynte

2010-08-06T22:04:00.001+01:00

Det er innmari vått ute! Jeg har klippet i pilehekken og lagt greiner til tørking, men etter flere dager til tørk på netting som er spent ut mellom to trebukker er kvistene våtere enn noen gang...... Hvis det ikke blir opphold snart får jeg vurdere å rydde plass til pilekvister i drivhuset.

Men utpå dagen i dag ble det opphold, og da tuslet jeg ut i hagen med bøtte og saks. Salvie og peppermynte sto "på programmet". Begge urtene er uunværlige i "heksebrygg" for å forebygge og kurere forkjølelse. De er dessuten velsmakende som te - både alene og i blandinger. Jeg blander alltid både salvie og en eller flere myntesorter sammen med ryllik, brennesle og valurt for å bedre smaken.

Salvie og peppermynte klar til tørking. Lekkert, ikke sant?

Salvie er en plante som mange gir opp å dyrke: Den skal liksom være hardfør her hos oss, men i hvert fall her på Lørenskog i hardførhetsone 5 blir den nokså puslete etter vinteren - hvis den i det hele tatt dukker opp. Jeg velger å behandle den som ikke helt hardfør, og har gode erfaringer med det.

Etter at jeg begynte med denne metoden har jeg hatt flotte lave hekker av salvie mange steder i hagen - den er jo også en flott kontrastplante, med sine grå/sølvfargede blader. (Nydelig sammen med roser - den skarpe duften motvirker skadeinnsekter!).

Jeg gjør som følger: En eller annen gang i løpet av høsten (salvie tåler godt litt frost) klipper jeg plantene helt ned, graver dem opp, og setter dem tett-i-tett i en bøtte. Bøtten fyller jeg med jord og torv og sand og grus - hva jeg har tilgjengelig: Det viktigste er at det kommer luft til røttene.

Jeg trekker fiberduk over bøtten, og tuller selve bøtten inn i noen gamle håndklær eller setter den på isoporplater: Poenget er å skjerme plantene for ekstrem frost. Så setter jeg bøtten inn i garasjen eller en uisolert utebod eller hvor jeg nå har plass.

Til våren henter jeg ut bøtten, og planter hver enkelt plante der jeg vil ha den. Etter noen få uker spretter bladene frem, og gir både glede og krydder og medisin hele sommerhalvåret........

Når det gjelder peppermynte, er det ikke nødvendig å gjøre noe som helst. Annet enn å bruke planten! Den sprer seg raskt, men kan lett holdes i sjakk. Og tar den overhånd er det lett å luke bort deler av rotsystemet.
Dette gjelder alle myntesortene. De er villige og de sprer seg raskt. Og så gir de fra seg en himmels duft når du tråkker på dem eller bruker kantklipper eller gressklipper!

Både mynter og salvie er lette å tørke, og hvis de tørkes på lav temperatur bevares også de eteriske oljene. Deilige, velduftende, helbredende, magiske urter som burde finnes i alle hager og verandakasser!

Tørking og safting: Gode og lettvinte metoder!

2010-08-06T21:24:00.001+01:00

Jeg får ofte spørsmål om hva vi gjør med hagens grøde. Det er jo faktisk grenser for hvor mye syltetøy man orker å lage (og spise....). Og de fleste av oss har begrenset tid til å bedrive matauk.

Selv bruker jeg hovedsaklig to metoder for å ta vare på urter, grønnsaker, frukt og bær: Safting og tørking. For noen år siden kjøpte jeg meg en kjempestor saftekjele i tre deler. Den står på komfyren nokså konstant i høstmånedene. Den fungerer sånn at frukt og bær (og grønnsaker!) dampkokes på lav temperatur: Bare såvidt rundt 100 grader i kokevannet - det gir ca. 70 grader i "hovedkjelen". Da bevares mye av vitamininnholdet. Oppi denne kjelen dytter jeg nesten alt jeg har av frukt og bær, og en god del grønnsaker også. (Gulrotsaft er veldig godt!). Metoden er effektiv: I fjor fikk jeg 1 liter saft fra 1 liter bær av mange slag. Jeg tilsetter verken sukker eller konserveringsmiddel, men tapper saften på flasker som settes i fryseren. (Pass på å ikke fylle flaskene helt opp - væsken utvider seg når den fryser). Så henter vi opp en og en flaske om vinteren: De holder seg godt i kjøleskapet i 5-6 dager etter at de har tint. Her hos oss bruker vi omtrent en flaske i uken.

Sånn ser saftekjelen ut. Jeg kjøpte den på Hadeland Glassverk - det betyr nok at de fleste avdelingene til Glasmagasinet kan skaffe den.

(Beklager reflekser i bildet - mobilkamera er lettvint, men har klare begrensninger!)

Men så kommer det virkelig smarte: "Avfallet" fra saftproduksjonen går rett i tørkeapparatet! Ofte må jeg dele det litt opp, og legge det på matpapir de første par timene for at det ikke skal bli for sølete. Etter etpar døgn har jeg tørkete eplefiber og solbær og blåbær som er ypperlig å bruke som te gjennom vinteren. Grønnsaksfibrene har jeg minst like stor glede av: De puttes i boks og gir deilig basis for vinterens grønnsaksupper og lapskauser.

Ikke noe går til spille - alt blir brukt, og gir masse glede og helse og god smak. Og hele prosessen er veldig lite tids-og arbeidskrevende. Ingen røring eller tilsettinger eller lange opphold på kjøkkenet: Både saftkjelen og tørkeapparatet passer seg selv. Tørkeapparatet kjøpte jeg hos Norsopp: Se www.norsopp.no. Det finnes også andre produsenter.

Flasker samler jeg hele året: Alle typer flasker med skrukork (både plast og glass) blir rengjort og lagt i kjelleren. Enkelte år har jeg også kjøpt noen flasker: Butikker som Jernia og Nille pleier å ha et lite utvalg.

Et lite tips til slutt: Flasker med saft og papirposer med hjemmetørkede grønnsaker er veldig populære gaver - i en tid hvor "alle har alt" setter de aller fleste stor pris på hjemmelagede produkter. En billig og hyggelig jule- eller vertinnegave!

Det fantastiske livet!

2010-08-06T00:53:00.000+01:00

Jeg fikk plutselig lyst til å skrive om bladlus. Alle som har roser i hagen har hatt kontakt med bladlus. Men få vet noe om deres fantastiske liv!

Om høsten legges bladlusegg i barksprekker på trær, og overvintrer der. Om våren klekkes eggene, og ut av dem kommer vingeløse bladlus-småpiker. Ingen guttebabyer, og ingen individer med vinger. Disse småpike-bladlusene blir kjønnsmodne veldig raskt. Og så blir de gravide. Helt av seg selv - det finnes jo ingen bladlus-menn! Jomfrufødsel eksisterer: Damene blir gravide, og føder levende unger, uten noen slags befruktning. I blandlusverdenen trenger man ikke lure på hvilket kjønn barnebarna får: Her fødes utelukkende piker. Og i generasjon etter generasjon blir de gravide og føder barn ved partenogenese - som betyr jomfrufødsel. Dette er damenes verden! Ikke et mann i mils omkrets!
Oppsummering: Alle små bladlusbarn er piker, de fødes levende, og de har ikke vinger.

Men utpå sensommeren blir det trangt i bladluskolonien . Da gjør bladlusdamene en praktisk "vri": De føder en generasjon med bladlus-piker - med vinger! Disse småpikene blir til voksne damer ganske fort - og så bruker de vingene sine til å fly bort og finne et egnet sted for en ny bladluskoloni. Hvor de fortsetter sine jomfrufødsler, og føder levende bladluspiker - uten vinger!

Utpå sensommeren, når dagene blir kortere og nattetemperaturen lavere,oppstår det et helt nytt fenomen: Damebladlusene føder plutselig levende unger av hannkjønn! Disse småguttene fødes selvfølgelig inn i noe som ligner det muslimske paradis: De parrer seg med så mange bladluspiker som overhodet mulig, i løpet av den korte tiden som er igjen før frosten kommer.

Resultatet av denne frenetiske parringen blir at mange pikebladlus blir gravide. Men siden de er befruktet av en hann, og ikke som sine formødre blitt gravide ved partenogenese, så føder de ikke levende unger. De legger egg.

Egg som overvintrer i barksprekker - til neste år.

Fantastisk - ikke sant?

Tid for å så!

2010-08-02T01:50:00.001+01:00

Sensommeren og høsten er den beste tiden for å så!

Når man leser hagebøker kan man nesten bli skremt av hvor komplisert det virker å få frem planter fra frø: Pottene skal først stå noen uker i temperatur godt over 20 grader, med det samme de spirer skal de settes på et kjøligere sted og ha masse lys, etter noen uker skal de prikles og plantes i større potter..... Alt dette er riktig og bra når vi skal dyrke sommerblomster (ettårige) eller grønnsaker - men når det gjelder flerårige hageplanter, stauder, kan prosessen gjøres mye enklere!

Jeg høster frø når jeg ser at det er like før planten "slipper" frøene. Da er de modne. I dag har jeg høstet frø fra riddersporer, valmuesøster, de tidligste storkenebbene, jakobs himmelstige (fjellflokk), alunrot, løytnantshjerte, løpstikke, akeleier og lupiner - og noen jeg ikke vet navnet på. Sagt på en annen måte: Stauder som blomstrer tidlig setter frø omtrent på denne tiden. Neste innsamling blir antakelig i begynnelsen av september: Da har stauder som blomstrer nå rukket å sette frø.

Frøene kan sås umiddelbart. Det er ofte nyttig å tenke på hvordan plantene "oppfører seg" i naturen: Frøene modnes og slippes ned på bakken, der ligger de gjennom vinteren og er utsatt for store temperatursvingninger - de "heldigste" av dem blir dratt ned i jorden av meitemark eller blir dekket med løv, og spirer neste vår.
Mesteparten av frøene blir spist av fugler eller tatt av vinden eller tørker og dør.

Når vi høster frøene og putter dem i potter gir vi "spiremuligheter" til langt flere. Faktisk er det sånn at spireprosenten for frø jeg høster selv er så høy at jeg av og til får langt flere planter enn jeg kan bruke. Snakk om luksusproblem!

Frø fra akeleie, valmuesøster og storkenebb

Fremgangsmåte:
Så frøene i potter, strø gjerne litt sand eller fin grus over (men det er ikke nødvendig!), og sett pottene ute på en måte som sikrer at de ikke velter i løpet av høsten. Det enkleste er å bruke en ramme - se nedenfor. Legg aviser og markduk under, for å hindre at ugress vokser opp og kveler småplantene til våren; sett pottene tett-i-tett inni rammen, og trekk fiberduk over det hele for å hindre at frøugress slår seg ned i pottene i løpet av høsten. Fiberduken kan festes med tau eller stifter. Jeg pleier å rulle endene på duken rundt en bambuspinne,og stifte duken fast til pinnen. Så skrur jeg messingkroker inn i rammen, 2 kroker på hver side, og smetter bambuspinnene inn i krokene. Da er det enkelt å lette på fiberduken for å sjekke plantene, og samtidig er duken så godt festet at den ikke synker ned på midten på grunn av regn eller snø.

En sånn ramme kan lages av nesten alt. Selvfølgelig kan man snekre en selv, og "skreddersy" dimensjonene til den plassen man har. Her hos oss har ungenes sengerammer blitt forfremmet til drivbenker etterhvert som de søte små har flyttet hjemmenfra. Andre muligheter er fiskekasser, sammenleggbare plastkasser (Biltema), paller som legges opp-ned, gamle bokhyller ("Billy" fra Ikea har fått nytt liv som drivbenk, og fungerer helt flott!)

Det viktigste er at dreneringen er god, sånn at pottene ikke blir stående i vann, og at pottene står støtt.

I tillegg til å høste frø fra egen hage og stjele frø fra naboens hage (nattlige turer med bikkja....), kan man jo bestille staudefrø av hjertens lyst. Her er noen frøleverandører som jeg selv har god erfaring med:
www.chilternseeds.co.uk, www.plantsofdistinction.co.uk; www.impecta.se, www.zimtrade.no; www.hageglede.no. Det finnes noen tusen andre.......

Urtetørking for vinteren

2010-07-28T23:56:00.000+01:00

I dag startet årets innsamling av planter og frø for tørking og lagring. For noen år siden kjøpte jeg meg en tørkemaskin til å tørke sopp. Nå bruker jeg den til stadig mer! Blant annet tørker jeg ofte rester av grønnsaker, kjøtt og fisk og bruker i supper og lapskaus. Enkelt, praktisk når man har begrenset plass i fryseren - og veldig godt!

Men akkurat nå er det planter som tørkes. I skrivende stund står tørkemaskinen nede på planterommet med 10 kurver, fylt av skvallerkål, brennesle, ryllik, kjerringrokk, kamilleblomster og solbærblader. Alt dette blir til mat og drikke og krydder og medisin som skal vare hele vinteren. Jeg bruker så lav temperatur som overhodet mulig, og øker heller tørketiden enn temperaturen.

Her er et tørkebrett fylt med kamilleblomster. Teen fra friske kamilleblomster plukket i hagen smaker ganske annerledes enn kamillete fra butikken!

Selvfølgelig går det fint an å tørke urter i stekovnen også - det gjorde jeg selv i mange år. Da legger man plantedelene tynt utover en rist oppå matpapier, setter ovnen på laveste varme, og lar stekovnen stå på gløtt - f.eks. med en gryteklut i sprekken. Tørketiden må man finne ut av selv - den kan være alt fra noen timer til over ett døgn.

De urtene som står til tørking nå, blir nok brukt til vinterens "heksebrygg" mot forkjølelse. Senere tilsetter jeg mynte og salvie. Noe av blandingen bruker jeg som te - helst forebyggende. Noe legger jeg ned i vin, som inntas i dråper eller med teskje: Uttrekk i vin virker fint hvis forkjølelsen har "slått seg på magen", og kan gis i bittesmå doser også til små barn. Litt legger jeg på ren sprit. Det øker selvfølgelig holdbarheten, men må fortynnes kraftig før bruk.

Her i huset er det "tvungen omgang" med mors heksebrygg når forkjølelsestiden setter inn. Ondsinnede familiemedlemmer påstår at heksebryggene smaker så fært at man er nødt til å holde seg frisk for å unngå dem. Selv har jeg klokketro på disse bryggene - først og fremst forebyggende, men også helbredende.

Jeg kommer til å skrive mye mer om tørking og anvendelse av urter i bloggene utover høsten!

Markens grøde akkurat nå

2010-07-28T23:18:00.001+01:00

Vel hjemme etter etpar uker i utlendighet er det åpenbart at min omhyggelig monterte automatvanning var aldeles overflødig - kjøkkenhagen er nesten druknet av kombinasjonen av mye regn og daglig vanning! (Heldigvis ikke helt - men jorden surkler når jeg trår utenfor tråkkhellene!)

Allikevel ser det ut som om mangel på varme kanskje har hatt større innvirkning på plantene enn mye vann: Squashen står fortsatt i blomst og har ikke engang begynt å planlegge fruktsetting! Om etpar uker må jeg nok til med fiberduk og plastunnel hvis jeg skal ha håp om modne squash før vinteren setter inn.....

Mangel på skikkelig sommervarme gir store utslag:
Squashen burde vært ferdigblomstret for etpar uker siden, hvis den skal rekke å sette frukt.

Men potetene står kjempefint - i dag tok jeg inn de aller første. Hjemmedyrkede poteter med helt fersk dill i store mengder, lettkokte rødbeter rett fra kjøkkenhagen med hjemmelaget pepperrotsaus.... ikke vanskelig å være vegetarianer akkurat nå!

Maisen er litt puslete - den hadde nok også likt litt mer varme. Men mariatistelen står som vanlig flott - den tåler alt! Jeg bruker den som bunndekker på områder med mye rotugress: Den vokser fort og dekker godt. Frøene høster jeg og bruker i te og som kosttilskudd: De virker avgiftene og styrkende på leveren og har høyt innhold av antioksidanter. Mariatistel er ettårig i vårt klima, så den tar ikke overhånd i hagen. En nyttig og veldig dekorativ plante! I bakgrunnen vokser jordskokk. Den venter jeg i det lengste med å høste, slik at knollene får vokst seg så store som mulig.

I år sådde jeg en slags spinat som jeg ikke tror har noe norsk navn. På engelsk heter den "Rhubarb Chard". Jeg kjøpte frøene hos Chiltern Seeds (www.chilternseeds.co.uk) - et firma jeg handler mye frø fra. Det er en slags spinat, men litt sprøere (og dermed bedre å bruke rett i salaten) - og med noen utrolig fargerike stilker! Jeg klipper dem opp og bruker dem i råkost og som pynt til fisk - veldig lekkert!

Stilkene på "Rhubarb Chard" er røde, gule, hvite og grønne - et skikkelig blikkfang på fatet!

Dill og rødbeter

Noen meter fra kjøkkenhagen begynner frukt og bær å modnes. Jordbærene er på hell, og begynner å bli litt klissete på grunn av all nedbøren. Men som vi har fråtset! Jeg har spist meg mett på jordbær mange ganger om dagen! Verken bringebær, rips, solbær eller stikkelsbær er helt modne enda, men med litt varme tar det nok ikke mange dagene før de kan høstes.

Jeg har moret meg med å pode ulike bærsorter på grunnstammer, for å kunne høste bær litt på samme måten som man høster frukt. (En god idé for alle med vonde rygger!). Avogtil lykkes sånne eksperimenter godt, som for eksempel denne ripsbusken:

Her kan jeg plukke rips uten å bøye meg! Men busken blir topptung og må bindes godt opp. Dessuten tror jeg den må beskjæres på en annen måte enn vanlig, ved at flere av grenene kortes inn.

Jeg har eksperimentert med stikkelsbær, solbær og svartsurbær på samme måten. Særlig synes jeg det er en forbedring å få stikkelsbærene litt høyere opp enn vanlig - også fordi det gir mer lys og luft til bærene!

Her har jeg podet svartsurbær på en grunnstamme av rogn. Stammen har begynt å leve sitt eget liv: Man ser tydelig at det vokser ut rognekvister nederst.

Det er lett å føle seg både rik og takknemlig, med den overfloden som hagen og naturen byr på nå og i de nærmeste ukene!

Les Jardins du Musée International de la Parfymerie

2010-07-11T11:54:00.001+01:00

I går besøkte vi "parfymehagen" utenfor Grasse i Provence. Grass er (eller liker å bli omtalt som) verdens parfymehovedstad. Her produseres det plantessenser som selges til internasjonale parfymeprodusenter - som blander essensene etter sine egne (hemmelige) oppskrifter. Essensene produseres for en stor del fra planter som dyrkes her i distriktet. Mange av plantene er velkjente også i vårt klima - for eksempel var det overraskende å se hvor mange planter i artemisia-slekten som brukes til parfyme! Her var både abrodd, malurt og reinfann!

Malurt og rosmarin

Selvfølgelig var det aller mest lavendel og roser. Men også mye mynter.

Flere av myntene dyrkes i store krukker for å hindre at de krysser seg med hverandre, og begrense spredningen. Adskillig mer dekorativt enn å grave dem ned i en plastbøtte slik mange hagebøker anbefaler!

Denne demonstrasjonshagen er ikke så stor - og vi ble oppmuntret til å plukke kvister og gni på blader og og knuse blomster og frø for å lære duftene å kjenne. Kjempegøy - veldig lærerikt!

Skulle ønske det var mulig å få lavendel til å gro på samme måten hjemme.......

Jeg visste ikke at jasmin dyrkes nesten på samme måte som når den skal utnyttes kommersielt. Ganske ulikt våre hjemlige jasminbusker!

Hagen er vel vært et besøk! Siden det var lov å plukke fra plantene, har jeg fyllt opp vesken med lavendel- sitronverbena- og rosmarinkvister. Da unngår vi i hvertfall bilsyke på vår ferd videre rundt i Provence!

Planteferie

2010-07-08T00:45:00.001+01:00

I dag har jeg gjort hagen klar for ferie! Nå kan jeg reise bort og regne med at hagen klarer seg selv i etpar uker uten problemer. Hemmeligheten er automatisk vanning.

Etablerte blomsterbed skal kunne klare seg uten ekstra vanning i vårt klima. Kanskje unntatt når våren er ekstremt tørr. Urter er velsignede planter: De fleste av dem trenger minimalt med stell, og sjelden vanning.

Men nyetablerte planter - både prydplanter og nytteplanter - trenger ofte ekstra vann, og de trenger ikke minst jevn fuktighet. Dessuten trenger de fleste kjøkkenhageplantene våre jevn tilførsel av vann. Og selvfølgelig har planter som står i veksthus stort behov for vanning.

Jeg flytter alle drivhusplantene (også tomat og agurk) ut i noen uker midt på sommeren. De plasseres på en varm plass, mellom steiner og i ly av andre planter i en vestvendt skråning hvor jeg dyrker bær og frukt.

Åkerø-eplene setter pris på ekstra vanning. I ferietiden får de selskap av drivhusplantene.

Der plasserer jeg også kasser med planter som ikke er plantet ut enda - enten fordi jeg ikke har rukket det, eller fordi jeg vil ha dem i potte i noen måneder til. Stueplantene havner også her: Jeg setter dem i fiskekasser så de ikke velter. (Fiskekasser tigger jeg til meg i fiskedisken på Ultra og Meny: Hvis jeg stiller på tiggerferd i 11-tiden om formiddagen er de kjempeglade for å bli kvitt dagens forsyning av kasser!)
Noen planter setter jeg litt i halvskygge inn under bærbusker, andre i full sol. Og så kobler jeg en vanningskomputer til vannkranen, setter på en spreder i den andre enden av slangen, sjekker at alle kasser og potter er plassert innenfor sprederens rekkevidde - og stiller inn komputeren på 90 minutters vanning hver dag klokken 08:00.

Vanningen av kjøkkenhagen skjer på samme måte, via en annen utekran og vanningskomputer nr. 2.

Maisplanter må ha vann, selvom jorden er dekket med gress og halm for å hindre fordamping

Dette opplegget er langt fra idiotsikkert. Hvis det blir mye regn mens jeg er borte, vil mange planter drukne. Hvis det blir tørke og kommunen innfører vanningsforbud, risikerer jeg å bli bøtlagt. Men normalt fungerer det veldig greit: Jeg reiser bort med rimelig god samvittighet, og kommer tilbake med rimelig sunne og normale planter!

Stauder i hagen akkurat nå

2010-07-07T23:45:00.000+01:00

Akkurat nå er hagen i en slags mellomperiode: Vårblomstringen er over, og staudene har ikke riktig rukket å ta over. Men det er allikevel mye å glede seg over - og til!

Her hos meg på Lørenskog har noen av de enkle buskrosene blomstret lenge, og stilkrosene står med store knopper.

Hvit buskrose - robust, duftende, blomstrer fra mai til september, vakker.

Mer kan man vel ikke forvente?

Jasminbusken dufter nydelig - nesten bedøvende. Borte under trærne lyser bladliljer (Hosta) med hvite bladkanter.

Bladliljer er en av få plantene som tåler både tørke og dyp skygge. De finnes i mange varianter med ulike grønnfarger og innslag av gult og hvitt. Selv synes jeg denne sorten, med klar grønnfarge og hvite bladrander lyser nydelig opp under trær og busker.

Jordbærene begynner å modnes. Peonene står med kulerunde knopper. Storkenebb svever vakkert over bedene.

Jeg har brukt storkenebb som kantplante i flere bed: Bladene dekker godt og hindrer ugress - og blomstene er utrolig vakre! Her er en rosa variant:

Og fortsatt har noen høye Allium lilla farge, selvom de fleste har falmet nå. Men gul valmuesøster lyser opp, og akeleiene dukker opp på de merkligste steder og i stadig nye former og farger. Kanskje aller mest overraskende er det at løytnantshjerte fortsatt blomstrer: De hvite står kjempefint - de rosa er riktignok på hell, men er fortsatt en nytelse å se på!

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er en flott staude som bør brukes mye mer. Den trives godt i halvskygge - den hvite varianten tåler til og med nesten full skygge, bare den ikke har for tørr jord. Den blomstrer villig fra mai, ofte til langt ut i juli. Den blir raskt stor: Opptil 60 cm. høy og legger seg fort ut i bredden, så den fyller godt i bedet. Og når den er avblomstret er det bare å klippe den ned - den kommer villig igjen neste vår. Og hver enkelt blomst er overjordisk vakker!

Riddersporene blomstrer også nå. Den er jo liksom "urplanten" når man snakker om gammeldagse stauder eller oldemorstauder. De tar stor plass, og synes godt. Mine er lysende lyseblå:

Skogskjegg (arumcus dioicus) er en annen gammel staude som trives i tørr skygge. Den vokser lett til etpar meters høyde!

En gammel granstamme med en litt skjev fuglekasse på og en rogn og en lønn som har sådd seg selv er omgivelser som passer godt til en voksen skogskjegg.

Og enda blomstrer mange flere. De synes bare ikke så godt som vårblomstene. Er ikke riktig så spektakulære. Egentlig er det ganske deilig: Hagen blir "roligere" og mindre påtrengende. Mer egnet for rolige rusleturer og oppdagelsesferder: Jeg må bruke øynene, være nysgjerrig og kanskje løfte på noen grener for å oppdage plantene nå.

.....og i et hjørne står høstasters og minner meg på at etter sommeren kommer høsten......

Rosenvann: Duftende luksus!

2010-06-29T23:43:00.000+01:00

Så kom varmen for alvor. Alle planter - både hageplantene og ugress - vokser nesten fra time til time. Jeg gjødsler med kompost og vanner - og forsøker å holde ugresset unna i blomsterbed og kjøkkenhage. Hektisk aktivitet - og mye tungt arbeid!

Men alle villplanter trenger jo ikke lukes vekk. Plutselig dukket det opp etpar praktfulle blå lupiner inn i en rosebusk. De skal få stå. Er det ikke vakkert?

Innimellom alt "kroppsarbeidet" trengs det litt luksus. Akkurat nå lager jeg rosenvann av de første rosebladene. Egentlig skal rosenvann lages av helt nyutsprungne roser - men jeg har aldri hjerte til å "høste" rosene før de er nesten avblomstret. Da har de litt mindre duft, men er fortsatt et fantastisk råstoff for hudvann som kan brukes gjennom hele vinteren.

Man tager en bolle/kjele med roseblader, heller over vann som er kokt opp og avkjølt i noen minutter, legger over lokk, og lar det stå og trekke noen timer eller over natten. Brygget siles og helles på flasker eller i isbitposer. Jeg lager gjerne en liten flaske for umiddelbar bruk, og heller resten på isbitposer. Om vinteren klipper jeg løs 2-3 biter av gangen og lar dem tine i en liten kinesisk bolle: Da har jeg et nydelig, velduftende og delikat hudvann som holder seg friskt i 3-4 dager. Mye bedre for huden enn mange parfymeriprodukter - som dessuten koster en formue!

Idag puttet jeg litt salvie inn blant rosenbladene: Salvie virker rensende og desinfiserende og dufter dessuten nydelig. Det gir stor glede å lage gode produkter av så vakre råvarer som dette!

Min første hagetabbe

2010-06-23T23:18:00.001+01:00

En kommentar fra en "hagefersking" til forrige blogginnlegg fikk meg til å mimre litt. "Ferskinger" har vi alle vært! Forhåpentligvis er vi det fortsatt - den dagen vi er utlært på alle områder er kanskje livet blitt lite spennende....?

Jeg var 17 år, bodde på hybel i Oslo, gikk på gymnaset og forsørget meg selv ved å gå med morgenavisen, ha vaskejobber om ettermiddagen - og påta meg alle de "strøjobbene" jeg kom over. Sommeren 1970 fikk jeg en uventet - og kjærkommen - ekstrajobb: En av "mine" Aftenpostenabonnenter, fru x, spurte om jeg kunne klippe plenen for henne mens hun var bortreist i noen uker. Hvis jeg husker rett fikk jeg 2.500 kroner for å klippe plenen i en måned - en formue!

På ett tidspunkt var plenen stappfull av lysende gule, nydelige blomster - jeg kalte dem "smørblomster". Det var så vakkert at jeg kviet meg for å kjøre gressklipperen over blomsterprakten. Så jeg fant frem en liten spade, og omhyggelig plantet jeg "smørblomstene" fra plenen og over i bedene. Fru x var glad i hagen sin, og hadde mange vakre, velstelte blomsterbed. Alle fikk sin porsjon av de nydelige smørblomstene omhyggelig plantet inn blant stauder og sommerblomster.

Noen år senere gikk det opp for meg at jeg hadde plantet krypsoleie inn i bedene til fru x. En ganske plagsom ugressplante, som det er vanskelig å bli kvitt.

Jeg fikk aldri bedt henne om unnskyldning. Men jeg titter over hagegjerdet hver gang jeg befinner meg på de kanter - og registrerer at det fortsatt er mye krypsoleie i bedene.......

uff.....!

Burot, reinfann og kjerringrokk

2010-06-22T23:09:00.002+01:00

Etter en ukes tid på reise er jeg på etterskudd med absolutt alt i hagen. Så nå må jeg prioritere!
Jeg bruker litt tid på å strø benmel i alle bed hvor jeg har løkplanter, som nå er avblomstret. Det er viktig for gjenvekst og blomstring neste år.
Og så bruker jeg ganske mye tid og krefter på å sørge for skikkelig markdekke i både blomster- og grønnsaksbed: Kakaoflis, aviser, bark, duk, gress, oppklipte plantedeler, oppklipte tekstiler (joda, strimler av gamle lakner og t-skjorter fungerer glimrende!)........ Hensikten er først og fremst å hindre ugress, men også å holde på fuktigheten i jorda. Hvis all "bar jord" i alle bed er skikkelig dekket, kan jeg dra på ferie uten å møte et vilniss når jeg kommer tilbake!
Men først og fremst sanker jeg nytteplanter. Løvetannen er for det meste avblomstret. Til høsten vil jeg grave opp løvetannrøtter - men akkurat nå lar jeg løvetannen være. Skvallerkålen er blitt stor og smaker beskt. Jeg tørker blader til te, men bruker den ikke frisk lenger. Brennesle sanker jeg stadig: Putter i vann sammen med annet ugress - det blir næringsrikt gjødselvann til både kjøkkenhagen og prydbedene. Når jeg finner unge planter tørker jeg bladene til te.

Men det er burot, reinfann og kjerringrokk som er aller viktigst akkurat nå! Alle disse tre plantene er uunværlige til plantevern: Jeg lager avkok og uttrek og sprøyter i drivhus og kjøkkenhage - og sopp og skadedyr forsvinner som dugg for solen! (Nesten, da ......)

Kjerringrokk er en verdifull kilde til bla. kiselsyre

I tillegg tørker jeg plantene, så jeg har et "forråd" gjennom vinteren. Tørket burot bruker jeg blant annet som ormemiddel til kattene. Et dryss (ca. 1 ts) tørket burot over maten deres en gang i uken, og kattene er fullstendig fri for orm! Enklere, billigere og bedre enn de evinnelige ormekurene vi kjøper på apoteket..... Når jeg føler meg riktig "dyrevennlig" koker jeg burot-te med honning til kattene: De elsker "brygget" og holder seg ormefrie. (Obs, obs: Burot (og reinfann) bør ikke tas av gravide - og det gjelder også gravide katter!)

Kjerringrokk inneholder kiselsyre, som bl.a. styrker negler og hår (og cellevekst). Dessuten virker kjerringrokk vanndrivende. Jeg tørker ganske store mengder for å ha til te til vinteren: Effektivt mot væskeansamlinger som følge av betennelser eller inaktivitet. Og forebyggende mot urinveis- og nyrelidelser.

Burot har vært brukt mot revmatisme i folkemedisinen. Og mot andre typer betennelser. Jeg har god erfaring med å bruke en blanding av kjerringrokk og burot mot hud- og neglerotbetennesler: Stryk avkoket på huden eller sitt med fingrene i avkoket i minst 20 minutter - og gjenta behandlingen, gjerne flere ganger daglig.

Burot tilhører Artemisia-slekten. Alle planter i denne slekten kan brukes til å avskrekke skadedyr og til å sprøyte mot sykdommer. Samplanting med planter fra Artemisia-slekten gjør både grønnsaker, frukt og bær sunnere og mer motstandsdyktige mot sykdom.

Reinfann gir et utrolig effektivt sprøytemiddel mot lus, midd og sopp. Lag et avkok av reinfann (en full kjele oppklippet reinfann, så mye vann at det dekker, kokes i minst en halv time). Bruk en halv desiliter av dette avkoket til fem liter vann: Dette er sterke greier! Hvis du ikke fortynner nok, risikerer du at plantene du sprøyter får varige vekstproblemer. Både reinfann og burot inneholder veksthemmende plantehormoner.

"Forglem-meg-ei"

2010-06-11T21:07:00.001+01:00

Forglem-meg-ei er en deilig vårblomst! Det sies at du trenger bare å kjøpe en eneste pose med forglemmegei-frø til en hage, så har du blomstring så lenge du lever. Det tror jeg er sant! Her hos meg vokser den "helt villt": Den dukker opp overalt på denne tiden. Men planten er så spinkel at den ikke fortrenger andre planter - og så er den så nydelig at jeg lar den stå så lenge den blomstrer. Når den er avblomstret luker jeg den rett og slett bort og putter den i komposten. Men da har den allerede rukket å før seg, så neste år dukker disse nydelige, skjøre blå blomstene opp igjen overalt i hagen.

Her har Forglem-meg-ei sådd seg selv langs hellegangen på utsiden av jordbærbedet. Der kan den få lov til å stå så lenge den blomstrer!

Blomstring

2010-06-11T00:04:00.002+01:00

Nå blomstrer det som skal bli frukt og bær og grønnsaker.... Hvert år er det like spennende! Jeg har blogget tidligere om skadedyr på chiliplantene mine, og om hvordan maur og marihøner "rensket" plantene for utøy. Nå er blomstringen snart slutt - og vi kan se de første små "chili-babyene". Er det ikke fantastisk?

Chili setter f rukt

Eple-, pære-, plomme- og morelltrærne er i slutten av blomstringsfasen. I vinter var det så mye snø at jeg aldri fikk beskåret fruktrærne. Det vises nå: Blomstene forekommer uten unntak på den delen av treet som ikke skulle vært beskåret..... To av epletrærne mine er helt uten blomster i år. Trist. Lurer på hva det kommer av? Jeg vet av erfaring at de kommer til å blomstre neste år!

Epleblomster

Løvetannsaft med variasjoner

2010-06-05T23:27:00.001+01:00

Nå er løvetannblomstene på sitt flotteste - og daglig springer det ut mange hundre "strålende soler" rundt om i hagen. Alt for mange til at det går an å fly rundt og luke dem vekk! Lite hadde det nyttet, dessuten - så lenge ikke alle naboene i noen kilometers omkrets gjør det samme. Isteden fråtser jeg i disse deilige, sunne blomstene. I mange dager nå har jeg laget løvetannsaft hver eneste dag - den er så god at den forsvinner fra kjøleskapet i samme tempo som jeg rekker å lage. Ren løvetannsaft kan være litt emmen på smaken, så jeg pleier å friske den opp ved å tilsette litt sitron og ofte en annen urt. I mange dager har jeg laget saft av en 50/50 blanding av løvetannblomster og granskudd. Tilsatt sitron og litt honning er det en nydelig leskedrikk!

vakkert råstoff til nydelig saft!

Men nå begynner granskuddene å bli så store at de ikke smaker friskt lenger. Så idag dyttet jeg isteden noen never med mynte opp i kjelen. Både grønnmynte og peppermynte har akkurat rukket å stikke hodene opp av jorden, og de unge plantene er utrolig smaksrike. Litt av smaken forsvinner når planten kokes - men langt fra alt.

Jeg er dårlig på oppskrifter fordi jeg så sjelden tar meg tid til å måle og veie. Men dette er en omtrentelig fremgangsmåte: 2/3 løvetannblomster og 1/3 mynte puttes i en kjele som fylles opp med vann så det dekker plantene, kokes opp og småkoker en halvtimes tid, brygget trekkes i minst en halv time til, siles av og smakes til med honning og sitronsaft før det helles i mugger og flasker og settes i kjøleskap eller fryses ned.

Velbekomme!

Kjøkkenhagen: Viktig med godt naboskap!

2010-06-03T23:18:00.001+01:00

Gode naboer er viktig - også for planter! Særlig i kjøkkenhagen, hvor vi ofte driver intensiv dyrking med mange planter på et lite areal, kan det være greit å vite litt om hvilke planter som trives sammen.

På dette området har forskningen kommet utrolig kort. Det finnes mange eksperimenter og mye forskning som viser at det er sånn at noen planter trives bedre sammen enn andre - men forklaringene er mangelfulle, og årsaksammenhengene uklare.....

Da er det greit å kunne frigjøre seg fra forskning og eksakte vitenskaper, og simpelthen ta i bruk erfaringer og kunnskap som har blitt overført gjennom generasjoner.

Her er noen enkle tips for å gjøre kjøkkenhagen frodigere og sunnere:

Hvitløk er en god nabo for mange planter, ikke minst fordi den ser ut til å virke avskrekkende på skadedyr. Jeg har god erfaring med å dytte hvitløksbåter (kjøpt i dagligvarehandelen) ned mellom jordbærplanter, bringebær, rødbeter, tomater og agurker. Men erter, kålplanter og bønner er ikke spesielt glade i hvitløk - i hvert fall ikke her hos meg.

Fløyelsblomst og ringblomst er gode naboer for alt og alle. Ringblomsten sår vi direkte i kjøkkenhagen omtrent på denne tiden - den finnes i mange varianter: Høye og lave, gule og oransje - og alle er nydelige og nyttige! Fløyelsblomst (Tagetes) må vi enten så inne om våren eller kjøpe som småplanter. Det finnes et utall sorter, og de aller fleste beskytter naboplantene sine mot såkalte rotnematoder - enkelt sagt bidrar de til god helse i bedet.

Salvie er en annen "god nabo" for alle kjøkkenhageplanter unntatt poteter. Jeg aner ikke hvorfor! Jeg planter alltid noen salvie-planter sammen med tomatene, gulrøttene og rundt kålplanter: Det avskrekker skadedyr og ser ut til å gi friskere planter.

Dill er en fantastisk plante, som kan brukes til mye mer enn gravlaks og poteter! I kjøkkenhagen er den en god alliert: Den virker vekststimulerende på nesten alle andre planter - og har ingen negative virkninger på noen, så langt jeg vet. Dryss noen dillfrø innimellom alle kjøkkenhagevekstene - det gir god plantehelse, og er dessuten dekorativt.

Timian i alle varianter og sorter er en plante som burde brukes mye mer i kjøkkenhagen. Den inneholder eteriske oljer som avskrekker mange skadedyr.Timian blir lett litt lang og strantete hvis den plantes i jord som er godt gjødselt, f.eks. sammen med kålplanter. Men det gjør jo ingenting: Den kan klippes ned, og trives uansett.

Dårlige naboer:
Planter vi bør passe på å dyrke litt på avstand fra hverandre er bl.a.:

Poteter trives dårlig sammen med tomater, solsikker, rødbeter, squash og selleri
Bønner trives dårlig sammen med løk
Kålplanter trives dårlig sammen med sennep og løk
Erter trives dårlig sammen med bønner
Salat trives dårlig sammen med persille
Løk trives dårlig sammen med både bønner, erter og kålplanter
Mais trives dårlig sammen med selleri og rødbeter
Purre trives dårlig sammen med rødbeter, bønner og erter
Rødbeter trives dårlig sammen med poteter, purre, spinat og mais

Nå er det jo ikke sånn at disse plantene er "fiender"! Men det er altså lurt å ikke plante dem rett ved siden av hverandre. Og så er det kjempelurt å drysse ut noen frø av ringblomst og dill mellom disse "dårlige" naboplantene!

Granskudd: Velsmakende, vitamin- og mineralrikt, spennende.....

2010-06-02T22:46:00.003+01:00

Det begynner å haste med å plukke granskudd nå: Helst skulle det vært gjort for etpar uker siden. Men fortsatt kan jeg høste av disse velsmakende og nyttige skuddene her på Lørenskog. I sydligere strøk av landet er det antakelig for sent: Granskudd bør høstes så tidlig som mulig, mens de er lysegrønne og helt myke.

Jeg bruker granskudd til gelé, sirup og saft. Det finnes sikkert mange andre anvendelsesområder! Geléen bruker jeg som tilbehør til vilt og hvit fisk. Sirupen er nyttig å ha i kjøleskapet som søtningsmiddel til sauser, bakst og desserter. Saften smaker himmelsk! Jeg pleier å koke den godt inn (har begrenset plass i fryseren....), og fryse halvliters plastflasker. Utover vinteren eksperimenterer jeg med å blande granskuddsaft med saft av svartsurbær (Aronia), løvetannblomster, hylleblomster og -bær, epler....... bare fantasien setter grenser.

Når jeg rekker det, legger jeg også ned etpar glass granskudd i god olje eller en oljeblanding. Det gir stimulerende og lindrende massasjeolje for vinter-verkende ledd!

Denne lille, selvsådde granen like utenfor legjerdet rundt terrassen byr på massevis av smak, vitaminer, mineraler og eteriske oljer

Det kan være godt å vite at både gelé, sirup, saft og oljer kan lages av tørkede skudd. Det betyr at hvis du ikke har tid til å "kokkelere" med granskuddene dine akkurat nå, kan du plukke dem, legge dem på bakepapir i langpanne eller stekeplate i stekovnen, og tørke dem på lav temperatur så lenge som mulig: Gjerne over natten. Stekovnstermostaten på 60 grader og ovnen på gløtt med en sammenbrettet gryteklut i åpningen gir en grei tørketemperatur. Denne prosessen gjør at du mister mye av vitamininnholdet, men både mineralinnholdet og mesteparten av de eteriske oljene er intakt. Jeg smaker ikke forskjell på om geléen eller saften er laget av friske eller tørkede granskudd.

Snegler

2010-05-28T22:53:00.002+01:00

Jeg ser at snegler er et diskusjonstema på mange hageblogger og nettsteder. Og iler til med et lite innlegg: Jeg må tilstå at jeg ikke riktig forstår hysteriet rundt snegler - de siste årene er det fokusert på "mordersneglen"...

To fakta gjelder alle snegler: De liker ikke kalk, og de liker ikke skarpe partikler i overflaten.

Jeg har aldri skjønt hvorfor ikke flere har oppdaget at skjellsand er den perfekte snegle-bekjemperen. Skjellsand har skarpe kanter, som sneglene unngår å bevege seg over. I tillegg inneholder skjellsand kalk - som er ren gift for sneglene.

Fasit: Et "dryss" med skjellsand rundt alle bed - nå, og noen flere ganger i løpet av sesongen, eliminerer snegleplagen.

Skjellsand fås i noen hagesentre (be dem om å bestille hvir de ikke har på lager), og på Felleskjøpet. Den selges i grov og fin utgave - hvis du har et snegleproblem er den grove utgaven best.

Løvetannknopper - oppskrifter

2010-05-28T12:18:00.001+01:00

Flere har sendt epost og spurt om oppskrift for bruk av løvetannknopper. Her kommer to jeg selv har brukt mye:

Sursyltede løvetannknopper:
La nyplukkede løvetannknopper trekke i kokende vann i etpar minutter, bare så de er såvidt møre. Kok opp to deler vann og en del 7% edikk (2 dl. vann + 1 dl. eddik pleier å være omtrent passe til et litermål fylt med løvetannknopper - har du flere knopper må væskemengden økes), ha i halvparten så mye sukker som du har knopper (1/2 liter sukker til 1 liter knopper), kok laken inn til den blir tykk og hell over knoppene. De må dekkes helt.

Løvetannknopper i olje:
La løvetannknoppene trekke (like under kokepunktet) i ca. 10 minutter i en 50/50 blanding av hvitvinseddik og hvitvin, tilsatt etpar-tre spiseskjeer havsalt. Ta knoppene opp og spre dem utover et brett med tørkepapir e.l. for å luftørke. Eller legg dem på bakepapir i stekovnen, sett på svak varmluftvarme med ovnsdøren på gløtt - da tørker de raskt.
Ha de tørkede knoppene over på et glass, gjerne med litt flaksalt mellom lagene, og hell over olivenolje (økologisk!) slik at knoppene er helt dekket.

Begge disse oppskriftene kan også lages med løvetannblomster, og med en blanding av knopper og blomster.

:-)

Det spirer og gror!

2010-05-27T23:40:00.002+01:00

Nå spirer vassarven - Stellaria media. Finnes det noen som ikke har vassarve i hagen, tro? Dette ugresset er utbredt i hele verden unntatt i tropene. Vanskelig å fjerne er det jo ikke, for røttene stikker ikke dypt. Men det sprer seg fort, og kan lett få bed til å se ganske overgrodde ut.

Her truer vassarven med å gro helt over mine sådde grantrær fra i fjor

Vassarve inneholder nesten ikke mineraler, og er derfor ikke særlig verdifull til bruk i gjødselvann. Men planten smaker kjempegodt! Som en blanding av spinat og vanlig bladsalat. Her på Lørenskog er løvetannbladene blitt beske nå, og jeg har enda ikke rukket å slå ned "første avling" av skvallerkål - så der er det ingen unge spirer nå. Da blir det vassarve i salaten - og her er ikke mangel på råvaren!

En håndfull salat.......

Det er en annen grunn til å sette pris på vassarven: Den er utrolig effektiv mot kløe. Mange planter kan lindre kløe fra f.eks. insektsstikk, men vassarven er antakelig den mest effektive. Ta en håndfull planter, knus dem så plantesaften pipler frem, og gni godt inn over vepse- eller myggestikket (eller brennesle-blemmene) - og vips er plagene borte! Mye bedre enn å måtte løpe inn etter dyre apotekvarer - som slett ikke alltid virker særlig godt.

Løvetannsaft og syltede knopper
Selv om løvetannbladene begynner å bli litt for beske til salaten, er løvetannknopper en delikatesse langt flere burde bli oppmerksom på. Jeg bruker dem på to måter: Sursøte/syltede nedlagt på glass, og ferske i omeletter og wok-blandinger med andre grønnsaker. Jo mindre knoppene er, jo bedre er de. Derfor er det lurt å titte oppi løvetannrosetten: Der finner man de minste og nyeste knoppene. De syltede bruker jeg som tilbehør til både fisk og kjøtt - de smaker himmelsk sammen med rødbeter og dill!

Plukk løvetannknopper - og nyt dem!

Og så er jo blomstene nydelige til saft. Jeg fyller en kjele med blomster (pass på at ikke en millimeter av stilken kommer med - den er veldig besk og ødelegger smaken!), fyller helt opp med vann, dytter etpar sitroner skåret i båter oppi kjelen, setter den på komfyren og koker opp, skrur ned varmen og lar saften trekke sånn like under kokepunktet i flere timer. Gjerne over natten. Så siler jeg "brygget" og tilsetter søtningsmiddel. Hvis du bruker sukker må det hele kokes opp igjen for at sukkeret skal løse seg opp. Selv foretrekker jeg honning - da må kjelen bare såvidt varmes mens honningen røres inn. Eller planten Stevia - den er mange ganger søtere enn sukker. Noen spiseskjeer friske, hakkede Stevia-blader gir kjempegod søtsmak!

Løvetannblomster blir nydelig saft - og den er lettvint å lage!

Som oftest kan denne saften tynnes med vann før den drikkes. Da har jeg "rå-saften" i en mugge i kjøleskapet. Hvis jeg har laget mye heller jeg den over på flasker som jeg setter i fryseren. Da har vi løvetannsaft i mange måneder. En god variant er å tilsette noen spiseskjeer hakket mynte - det kan gjøres i ettertid: Det er enda etpar uker til myntene dukker opp her.

Hosta: God plante på skyggefulle steder
Til tross for ganske kaldt vær de siste dagene spirer og gror det på alle kanter. Det er alltid spennende å se hva som dukker opp av planter jeg sådde eller plantet ut i fjor - eller året før.

Jeg trenger en haug med planter langs veggen på nordsiden. Der er det knapt et solgløtt! For to år siden sådde jeg mange forskjellige typer Hosta, og i fjor sommer plantet jeg småplantene ut i et "baby-bed" hvor de skal få stå og vokse seg store før jeg plasserer dem på "bestemmelsesstedet". Og jammen dukker de opp i år også - alle sammen! Men de skyver seg litt opp av jorden, så jeg får fylle på med litt kompost og jord. Veldig spennende med alle de forskjellige bladfargene og -mønstrene!

Småplanter av Hosta, sådd høsten 2008

Hjertebergblomst: Nøysom og dekorativ

Høsten 2008 sådde jeg også Hjertebergblomst (Bergenia cordifolia), og i år blomstrer noen av dem for første gang! Jeg blir visst aldri helt vant til at planter jeg har sådd fra frø faktisk vokser opp og trives: Synes det er et like stort under - og blir kjempestolt - hver gang! I høst kan de plantes ut på vokseplassen sin, som er en "steinrøys" som har blitt til nokså tilfeldig etterhvert som jeg har gravet meg rundt på tomten og stadig støter på stein i alle varianter og størrelser.

Hjertebergblomst - ikke akkurat diskret, men på denne tiden er det deilig med alt som blomstrer! Senere er bladene dekorative og markdekkende - en robust og flott plante!

Det er mye å gjøre i hagen for tiden. Og jeg er selvfølgelig på etterskudd med alt..... Da er det godt å se at enkelte ting bare går sin gang.

Årets aller første tomater er kommet til syne!

Og under overskriften "Det spirer og gror" hører vel også dette bildet hjemme: Natt-og-dag fiol midt i jordbærbedet. Den er så vakker at den får stå!

Sommerfuglbed?

2010-05-25T00:22:00.001+01:00

Alle hageblader og -bøker med respekt for seg selv har et avsnitt eller en artikkel om "sommerfuglbed". Der finner vi oppskriften på samplantinger som tiltrekker seg sommerfugler. Og bilder av praktfulle sommerfugler som svever over eller hviler på fargerike planter - gjerne i solnedgang. Frøfirmaer selger "frøpakker" til sommerfuglbed. Planteleverandører selger småplanter som "sommerfuglbed-konsept.... "

I en økologisk hage ønsker vi selvfølgelig sommerfugler velkommen. De er en del av det mangfoldet vi ønsker å oppnå. Men egne "sommerfuglbed"??

La oss et øyeblikk forflytte oss noen år eller tiår bakover i tid, til naturfagundervisningen på skolen. Hva lærte vi om sommerfugler der? Jo, noe sånt som at når eggene klekkes kommer det larver ut, de spiser og vokser og trives og etterhvert blir de til pupper, og så til sommerfugler som i sin tur legger egg om høsten.

Hva tror vi at disse larvene som kommer ut av eggene om våren spiser, før de forpupper seg? Planter selvfølgelig. Og hvis du har laget et sommerfuglbed, vil det være dine planter de spiser. Så når sommerfuglene etterhvert kryper ut av puppen vil de fortsatt være et praktfult skue - men bedet ditt vil være nokså sørgelig oppspist og maltraktert........

Da må det være bedre å forsøke å skape et mangfold: Mange planter som sommerfuglene liker - men spredt og fordelt rundt om i hagen. Da kan vi alltids leve med at en plante hist og her er blitt til larvemat.

Ensidig fokus, målretting, prioritering, monokultur - ingen av disse begrepene passer inn i en økologisk hage. Innfallsvinkelen blir feil!

Anlegg "sommerfuglbed" - og opplev at plantene dine blir oppspist. Sats på mangfold - og nyt sommerfuglene i hagen din!

Amaryllis i mai?

2010-05-24T00:09:00.001+01:00

De fleste av oss har en eller annen gang hatt en Amaryllis rundt juletider. Julen 2008 hadde jeg flere - og så ble de grusomt forsømt utover våren. De sto bare der - og etterhvert satte de frø. Omtrent samtidig tok jeg meg voldsomt sammen og la løkene i fuktig torv, kuttet av visne blader, satte dem kjølig - i det hele tatt gjorde det en gartner med respekt for seg selv bør gjøre med løkplanter..... Og så tok jeg vare på frøene. Lot dem få oppholde seg i en kaffefilter i noen uker for å tørke ordentlig inn, før jeg dyttet dem inn i en plastpose med "glidelås" som ble plassert i kjøleskapet.

I september puttet jeg alle frøene (38 stk.) tett i tett ned i jorden i en vanlig potte, dusjet litt, strødde jord over, dusjet litt til, dyttet ned en merkepinne med "Amaryllis, flere sorter, egne frø, 15/9-09", og satte på en hylle litt bortgjemt på det rommet jeg liker å kalle "planterommet mitt". (En tidligere matbod, fullt vinterisolert, hvor jeg har satt opp Ivar-hyller fra Ikea og hengt opp plantebelysning).

Potten har stått på et undervanningsbrett hvor jeg har hatt mange forskjellige planter for kortere eller lengre tid - og egentlig har den vært nokså forsømt. Nokså raskt kom det opp blader, og de har blitt lengre og lengre - og i dag tok jeg meg sammen og forbarmet meg over disse små amaryllisplantene. Gjett om jeg ble imponert da jeg fjernet potten: Her var tett-i-tett med småløk med utrolig kraftige rotsystemer!

På åtte måneder har Amaryllis-frøet utviklet seg til en liten løk med kraftig rotsystem og store blader

Jeg puttet hver liten løk i en potte for seg, i godt gjødslet jord. Det viste seg at 38 frø ga 36 livskraftige planter! Det er en aktverdig spireprosent for en plante som ikke er herdig i vårt klima, og som setter frø
under forhold som egentlig er de verst tenkelige for plantetrivsel: Stuene våre i vintermånedene er mørke, tørre og varme, mens de fleste planter vi omgir oss med trives best med lys, høy luftfuktighet og temperaturer i underkant av 20 grader.....

Nå kan småløkene få lov til å stå i ro en stund inne, og komme seg over omplantingsjokket. Deretter kommer jeg antakelig til å sette hele plantebrettet ut i hagen, litt skyggefullt under hekken. Samtidig tror jeg at jeg vil klippe ned bladene: På dette stadiet vil jeg at løken skal vokse - ikke bladene. Så må småplantene inn til vinteren - muligens setter jeg dem rett og slett helt mørkt i en vinterisolert bod eller i garasjen. Neste vår blir det "same procedure as last year" - og det blir det nok også etpar år til. Men julen 2014 har jeg antakelig hjemmedyrkede amaryllis å gi bort i julepresang! Det blir staselig!

Å plante et tre.....

2010-05-21T00:33:00.000+01:00

Trær er fasinerende. Og vanskelige: De skal stå på samme sted i årtier - kanskje århundrer? Da er det lurt å tenke seg om før man planter! For noen år siden besøkte vi et "Redwood"-område i California. ("Googling på "redwoods" gir fantastiske bilder!) Det var en utrolig opplevelse å vandre mellom trær som var opptil 3000 år gamle. Stemningen blant disse gamle trærne var helt spesiell - nesten religiøs!

Her i min egen hage har vi vært nødt til å ta ned mange gamle trær de siste årene. Når store trær forsvinner blir hele hagen annerledes. Nå planter vi nye - og forsøker å finne den riktige balansen: Vi ønsker noe som vokser raskt og skjermer for innsyn - og samtidig ønsker vi et mangfold av spennende trær som skal vokse og være til nytte og glede lenge etter at vi er borte.....

Det er utrolig spennende å dyrke trær og busker frem fra frø! Ikke akkurat å anbefale hvis man vil ha noe som raskt blir stort - men hvis man har tid til å vente litt er det veldig tilfredstillende og gøy å så sine egne trær og busker!

Her har jeg sådd sibirkornell, som skal brukes til hekk mot veien.

De er så praktfullt røde om vinteren!

En pakke frø har gitt 32 planter - og sibirkornell vokser fort:

Neste år kan jeg plante dem som hekkplanter!

Alperips (Ribes alpinum) er en plante som kan brukes til mye - blant annet til å lage lave, tette hekker rundt bed og for eksempel kjøkkenhager. Jeg har sådd to frøposer, og nesten alle spirer - det skulle tyde på livskraft og overlevelsesevne! Jeg vil plante en lav hekk rundt kjøkkenhagen for å skjerme mot kald trekk fra nord. Muligens vil jeg også plante alperips rundt noen litt sarte planter: Et mangoliatre og et valnøttre som egentlig ikke er herdige nok her på Lørenskog kan kanskje ha større sjanse til å overleve med en lun hekk av alperips rundt?

Alperips sådd i år

Et tre jeg er veldig spent på er Hvitfuru - Pinus Bungeana. Jeg har sett det i botaniske hager i varmere klima enn hos oss. Det er nydelig - og spennende: Det "feller" barken, sånn at det kontinuerlig oppstår "flekker" på stammen som først er lyst brune/hvite, og senere får mange forskjellige farger: Oransje, rød, grønne nyanser, brunt, nesten sort...... Alle frøkataloger forteller at det er vanskelig å få til fra frø, så da måtte jeg jo selvfølgelig forsøke. Jeg sådde 10 frø i vinter, og har fått to planter! Nå skal de pottes om og stelles og dulles med etter alle kunstens regler - og kanskje, kanskje kan jeg ta sjansen på å plante dem ut på et riktig lunt og solrikt sted til neste år. Det hadde vært stas!

Jeg har også sådd Robinia (Robinia pseudoacacia). Mange av plantedelene er giftige, så jeg var veldig i tvil... Men Robinia tilhører erteblomstfamilien - og det betyr at den kan omdanne luft til nitrogen, ved hjelp av jordbakterier. Nitrogen er den aller viktigste plantenæringen - så disse "erteblomstplantene" bidrar faktisk til å gjødsle jorden! Jeg vil plante Robiniabuskene mine i utkanten av hagen, i den delen som er fullstendig ufruktbar med hard leirjord og steiner. Kanskje Robiniaplantene vil gjøre at jorden etterhvert blir bedre egnet for ugressplanter med dype røtter, som i sin tur kan "berede grunnen" for større mangfold - og om etpar-tre år kan jeg kanskje ta også denne delen av hagen i bruk. Tålmodighet er en dyd!

Robinia gjødsler jorden ved å tilføre nitrogen

I går plantet jeg et valnøttre. Egentlig trenger det et varmere klima -og ikke minst kortere vintre - enn vi har her på Lørenskog. Men jeg har plantet det mot sør, med en høy støttemur som skjermer mot vind, og har planer om å pakke det inn i halm og fiberduk til vinteren - og så får vi se: Kanskje, kanskje kan det overleve. Tenk så gøy å plukke sine egne valnøtter!

Er det vår eller sommer, tro?

2010-05-19T21:26:00.000+01:00

Plutselig kom varmen - og naturen eksploderte. Jeg blir like forundret hvert år! Akkurat nå høres det ut som om fuglene også er forundret: De har gått fra lavmælte triller og litt søkende kallesignaler til full konsertmodus!

Noen ganger har jeg opplevd sånne årstidsoverganger i tropiske eller subtropiske strøk: Det er minst like dramatisk når regntiden plutselig slutter, som når varmen plutselig kommer her nord. Jeg synes det er fasinerende med disse overgangene: Vi vet at de kommer, men hvert eneste år oppleves det som "plutselig"!

Noen glimt fra hagen akkurat nå:

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er på nippet til å blomstre. Dette er en av mine yndlingstauder: Den blir større og kraftigere for hvert år, angripes aldri av skadedyr, blomstrer lenge - og er nydelig!

Anemoner er en av de mest takknemlige vårplantene vi kan ha i hagen:

Plant knoller om høsten, og du har blomstring fra tidlig vår til langt ut i juni i år etter år etter år.

Mine hvite anemoner stammer fra seks knoller som ble plantet høsten 1998. De blå ble satt i jorden for fire år siden, og har allerede spredt seg rundt i bedet.

Jeg synes det er en utfordring hvert år å planlegge kjøkkenhagen sånn at vi får gode avlinger av de grønnsakene vi bruker mest, og at vi samtidig kan reise bort i noen uker av gangen i løpet av sommeren. Av og til lykkes det - og avogtil ikke. I år har jeg sådd tidlige tomater, så da bør vi helst være hjemme fra midten av august..... Men hvis vi bestemmer oss for å reise bort går det alltids an å flytte tomatplantene ut fra drivhuset i etpar uker - da forsinker vi fruktsettingen og modningen.

De tidligste tomatplantene blomstrer allerede

Når vi leser hagebøker kan det ofte virke som om det finnes faste regler for plantedyrking. Tull og tøys! Du kan dyrke planter på "din" måte, og du kan tilpasse plantedyrkingen til din timeplan! Flerårige planter (stauder) kan du så når som helst det passer deg. Jeg sår ofte stauder i løpet av sommeren og høsten (fordi jeg ikke har rukket å gjøre det om våren). Da setter jeg pottene ut, helst litt i ly for vind så de ikke velter, og lar dem stå der gjennom vinteren. Når våren kommer, går jeg på jakt etter tegn til liv. Og som oftest blir jeg deprimert: Pottene er fulle av mose og grønske og ser helt "døde" ut. Inntil de små spirene plutselig står som en skog og formerlig trygler om å bli tatt vare på og pottet om........ Og så har jeg plutselig aldeles gratis mange titalls planter til disposisjon, både for kunder og for min egen hage.

Noen frø av Echinacea purpurea ble dyttet ned i en potte senhøstes i fjor, og plassert utendørs.

Her spirer Ridderspore, sådd i fjor høst.

Her spirer og blomstrer resultatene av "å putte et frø i jorden":

Og så har noen vekster større livskraft enn andre: Se på knoppene til kastanjetreet! Snakk om energi!

Godt med gode hjelpere!

2010-05-18T20:38:00.000+01:00

I april skrev jeg om chiliplantene mine, som var angrepet av skadedyr. Jeg har ikke greid å bli kvitt ufyselighetene, og begynte nesten å resignere. Tanker som "Jeg kan jo kjøpe chilli på Ultra.....", ble stadig mer påtrengende....

Noen av plantene er "rene". Dem har jeg flyttet ut i drivhuset. Men det er jo galskap å flytte planter med skadedyr på ut i et drivhus, så jeg satte rett og slett et titalls hardt angrepne planter ut i hagen. Og har fått strålende hjelp: Marihøner og maur har fått seg noen festmåltider - i dag kunne jeg flytte ti nye planter inn i drivhuset. I morgen tenker jeg resten av dem er helt fine. Et godt eksempel på at økologisk hagebruk er lurt: Hadde jeg sprøytet i hagen ville antakelig marihønene funnet seg et annet sted å være - og jeg ville blitt nødt til enten å kaste eller sprøyte chiliplantene mine.......

Marihønene har fått seg et festmåltid - og jeg har fått friske planter!

Fjerne ugress - eller sanke nytteplanter?

2010-05-18T20:31:00.000+01:00

Ord er viktige for virkelighetsoppfatningen. "Jeg har brukt tre dager på å luke blomsterbedene" gir helt andre assosiasjoner enn "Jeg har brukt tre dager til å høste nytteplanter til hagen min".

Jobben er den samme - men den har fått motsatt fortegn.

I en økologisk hage "luker" vi veldig lite. Derimot plukker og sanker og høster vi planter som skal benyttes til å gjøre hageplanter og jord friskere og mer næringsrik

Hva er ugress? Det finnes mange definisjoner. Den vanligste er "en plante som vokser på et sted vi ikke ønsker at den skal vokse". Ugressplanter er som oftest kraftige og hurtigvoksende, og "stjeler" næring fra de mindre robuste hageplantene. Hva innebærer det? Jo, helt enkelt at ugressplantene blir veldig næringsrike! Mange av dem har et rotsystem som går dypt ned i jorden. Det betyr at de kan hente opp næring fra jordlag som andre planter ikke rekker ned til.

All denne næringen kan vi nyttiggjøre oss, og tilbakeføre til bedene og kulturplantene våre. Det må jo være lurere enn å fjerne den!

Den enkleste måten å nyttigjøre seg ugresset på er å legge det i vann, la det trekke i etpar uker, og bruke vannet som gjødselvann. Plantene stortrives med slik vanning - og det gjør mikrorganismene i jorden også!

Blader av valurt, brennesle og legevendelrot gir nitrogen, fosfor og kalium: Sikringskost for plantene!

NPK-gjødsel på naturlig vis

I gamle dager het det "kunstgjødsel". Så fant produsentene ut at navnet ble litt for lite "in" og kanskje til og med politisk ukorrekt - og endret navnet til "mineralgjødsel". Kunstgjødsel inneholder mineraler i en kjemisk form som gjør at plantene tvangsfores: De er simpelthen nødt til å oppta næringen når den tilbys i som kunstgjødsel! "Vanlig kunstgjødsel" kalles ofte for NPK-gjødsel: Bokstavene står for Nitrogen, Fosfor og Kalium - de viktigste næringstoffene for planter.

Det er både enklere, billigere og ikke minst bedre for plantene å lage sin egen NPK-gjødsel. Det gjør vi ved å lage gjødselvann av ugressplanter som er spesielt rikt på nitrogen, fosfor og kalium. Nå har jeg akkurat satt årets første "sats" av ugressvann: En stor plastkasse full med brennesle (nitrogen), legevendelrot (fosfor) og valurt (kalium). Det skal få lov å stå og godgjøre seg etpar-tre uker. Da er det antakelig på tide med ekstra gjødsling og vanning i kjøkkenhagen, så "timingen" skulle være perfekt!

Botanisk Hage i Washington DC

2010-05-10T16:22:00.001+01:00

Den botaniske hagen her i Washington ligger like ved Kongressen, og er slett ingen "lokal hage", men bærer det stolte navnet "United States Botanical Garden" - intet mindre. Den inneholder over 60.000 planter, derav mange nytteplanter og historiske planter. Kanskje aller mest interessant, sett fra mitt ståsted, er at størstedelen av hagen drives uten bruk av kjemiske sprøytemidler.

Denne gangen konsentrerte jeg meg om rosehagen, simpelthen fordi den er på sitt aller vakreste nå. Den er ikke så stor, men inneholder en interessant samling robuste roser - selvom alle nok ikke er hardføre i Norge.

Et lite glimt fra rosehagen:

Siden de ikke sprøyter rosene, legger de vekt på samplanting - dvs. at de bruker bunndekkere og "companion plants" (naboplanter) som har som funksjon å avskrekke skadedyr og forebygge sykdommer (f.eks. sopp). Derfor er det nesten like interessant å legge merke til hvilke planter de har valgt som "naboplanter", som å beundre rosene - nettopp fordi disse valgene ikke bare er basert på estetikk, men absolutt for å fremme plantehelse!

To planteslekter går igjen: Artemisia og Thymus. Av hjemlige planter i artemisia-slekten finner vi både burot, malurt og reinfann - for å nevne noen viltvoksende arter. Jeg har lenge brukt uttrekk fra disse plantene som sprøytevann, både på roser og andre vekster. Samplantingen i rosehagen her i Washington forteller at jeg er på rett spor!

Her har vi buskrosen Rosa "Ausreef" sammen med sandmalurt, Artemisia stellariana

Det er også interessant å se at de bruker bunndekkeplanter i langt større utstrekning enn det som er vanlig i rosesamlinger og rosebed. Timian-sorter går igjen, men også sedum. Mange steder er det gjordt nokså dristige plantevalg - i alle fall etter min smak. Men jammen fungerer det godt!

Gule roser og sitrontimian lyser godt opp!

En annen uvanlig, men utrolig vellykket, samplanting er rose buskroser og bronsefarget heuchera, sammen med litt friskt grønn oregano. Lekkert!

Her er det Rosa floribunda "Grüss an Aachen" som har selskap av Heuchera 'Obsidian'.

Salvie brukes også for å gjøre plantene motstandsdyktige mot sykdommer og for å avskrekke skadedyr. Og jammen kan det være dekorativt!

Her er det brukt broketbladet salvie sammen med hvite buskroser -

snakk om godt alternativ til sprøyting!:

Jeg har mange flere bilder (og mye mer jeg har lyst til å skrive om) både fra botanisk hage og fra arboretet her i Washington. Men nå må jeg pakke og komme meg på flyplassen - og håpe at askeskyene holder seg unna. Mer blogging i løpet av etpar dager!

Økologisk hageglede - en liten refleksjon

2010-05-05T22:39:00.002+01:00

Da Gud skapte menneskene, satte Hun dem ikke på et svaberg eller i en skog eller på et fjell eller i en jungel. Hun plasserte dem i en hage. Et stykke kultivert natur.

Edens hage er et urgammelt symbol på overflod, harmoni, lykke og fullkommenhet - og drømmen om denne hagen ligger dypt i oss alle.

I dag bygges det hoteller i ørkenen med hager og parkanlegg som symbol på den ultimate luksus. Nylig reklamerte et rederi med "egen tropisk hage" på sitt siste cruiseskip. Det ser ut til at vi knapt kan forestille oss et perfekt liv uten at en hage er med i bildet.

Allikevel opplever mange mennesker hagen sin som enda et krav, en frustrasjon, noe som krever tid (som man ikke har), noe man alltid er på etterskudd med, noe man hele tiden har dårlig samvittighet for. Noen avbryter ferien for å reise hjem og klippe plenen - ikke for plenens skyld (den har bare godt av å få vokse seg lang) - men av hensyn til naboene!

Da er ikke lenger hagen en gave, et paradis. Da har vi gjort (også) den til et utstillingsvindu, en del av vårt "image", en del av den overflaten vi ønsker å vise frem til omverdenen. Veltrimmet, uklanderlig - og dødsens kjedelig!

Økologisk hageglede handler ikke om velstelte bed og golfplen. Det handler om gleden ved å følge med på livsprosesser, oppdage nye sammenhenger, være med i en skapende prosess, gjøre feil, lære av feilene, forsøke omigjen, og høste resultatene.

Økologisk hageglede handler om gleden og stoltheten ved å dyrke frem planter som gir duft og smak og vitaminer og mineraler og te og salat og medisin. Det handler om undring over plantenes historie og betydning for mange generasjoner før oss. Om respekt for samspillet, balansen og dynamikken i naturen, og om interesse for de fantastiske prosessene som skjer i den jorda vi dyrker planter i.

Og så handler det om å kunne reise bort og overlate hagen til seg selv, i trygg forvissning om at hagen klarer seg og naboen overlever.......

Hvit vår

2010-05-04T19:37:00.001+01:00

I dag morges lå det plutselig 6-7 centimenter snø på plenen. Da er det godt å vite at løkplantene våre (de som er plantet om høsten, vel og merke) tåler det meste fra norske værguder. Dessuten kan vi jo minne hverandre om at snøen egentlig ikke er så farlig for plantene våre - barfrosten og kombinasjonen av vind og kuldegrader er mye verre.

Og selvom det blir en liten mental nedtur at hagen plutselig er dekket av snø igjen, så er det jo faktisk ganske vakkert!

De storblomstrede krokusene stikker såvidt opp av snødekket

....... mens de småblomstrede ikke greier å holde "hodet over snøen"

Latskap lønner seg: Flott for plantene at bedet ikke var ryddet - nå bidrar kvist og gammelt løv til å gjøre det lunt og godt til tross for snøen!

Krushøymole - Rumex crispus

2010-05-02T20:41:00.000+01:00

Nå gror krushøymolene flere centimenter hver dag. Da gjelder det å raske på, og bruke bladene i mat mens de er små. Når de blir store blir de for bitre til å bruke rå i salatbollen - da må de kokes og kan brukes som spinat. Men akkurat nå smaker de friskt og godt, og kan brukes på samme måte som skvallerkål (se forrige innlegg her på bloggen). Jeg synes en rømme/majones-dressing med sitron fremhever smaken på krushøymole bedre enn en eddik/olje-dressing.

Sånn ser krushøymolen ut hos meg akkurat nå:

Bland gjerne høymolblader med både skvallerkål og løvetann - da får du en frisk og litt bitter salat. Nydelig! Men pass på når du plukker løvetannblader: Akkurat nå er det lett å forveksle både haukeskjegg og svever med løvetann, og bladene smaker ganske forskjellig. (Men ingen av dem er giftige, så det er bare å smake seg frem til de riktige!)

Krushøymol inneholder masse mineraler, særlig kalsium, jern og fosfor - og er rik på A- og C-vitaminer.

Det betyr at når bladene blir store og ikke lenger er så gode å spise, er høymole kjempefint å bruke som plantegjødsel - både i form av gjødselvann og som ferskt plantemateriale. Bladene blir dessuten så store at de virkelig "monner" litt når vi trenger grønt plantemateriale til jordekke i kjøkkenhagen. - og det gjør vi jo både titt og ofte!

Vi som plages med revmatiske smerter og alle med anlegg for nyresten skal være forsiktig med å bruke for mye av planter fra slekten Rumex: I likhet med rabarbra (som tilhører samme plantefamilie) inneholder plantene mye oksalsyre, som kan fremme dannelsen av nyresteiner, øke revmatiske plager, og svekke opptaket av flere viktige mineraler - blant annet kalsium. Men da snakker vi om stort konsum over lang tid - og vi snakker om konsum av roten fra voksne planter. I noen uker fremover nå er de unge bladene en delikatesse, og kan nytes av alle.

Medisinsk brukes planten til å rense kroppen ved dårlig leverfunksjon, da lages det et avkok av roten. Avkoket kan også brukes ved hudproblemer, men selv foretrekker jeg å bruke uttrekk av ryllik (achillea millefolium) og roseblader. Både blader og rot brukes også som et mildt avføringsmiddel.

Høymolene tilhører samme planteslekt som syre: Begge heter Rumex til fornavn. Og begge tilhører syrefamilien - som ikke er blant de største plantefamiliene. Allikevel finnes det en Rumex for enhver anledning - hør bare: Småsyre, smalsyre, gress-syre, engsyre, storsyre og hagesyre. Og Amerikahøymol, vasshøymol, vanlig høymol, finnnhøymol, kjempehøymol, krushøymol, orienthøymol, hundehøymol, skoghøymol, fagerhøymol, byhøymol, myrhøymol og fjærehøymol.

På engelsk heter begge slektene "Dock". Jeg har forgjeves forsøkt å finne ut om "Curled Dock" og Yellow Dock" er to navn på krushøymol, eller om "Yellow Dock" er noe annet - opplysningene er mildt sagt motstridende. For vårt bruk spiller det ingen rolle, men når det skal lages profesjonell urtemedisin er det viktig å være nøye med korrekte plantenavn.

I "The Herbal Tarot" er "Yellow Dock" tilordnet det kortet som kalles To Mynter. Da handler det om balanse og måtehold, men også om å være fleksibel og smidig og leken. Og om å vente tålmodig på at ting skal "ordne seg".

Det skader jo ikke å minne seg selv om disse egenskapene, når vi klipper høymolblader til salaten?

Skvallerkålen spirer!

2010-04-30T20:21:00.002+01:00

Nå spirer skvallerkålen! Det betyr at jeg er nesten selvforsynt med salat i flere uker fremover! Unge blader av skvallerkål (Aegopodium Podagraria) smaker fantastisk - den er helt på høyden med f.eks. dyr ruccola-salat! Og så er den stapppfull av C-vitaminer og mineraler. Dessuten: Når man bruker ferske planter får man mat som inneholder alle de gode næringsstoffene som ellers ofte går tapt eller reduseres ved pakking, transport og lagring.

Legg merke til de yngste spirene, de med mørkegrønn farge som ikke helt har foldet seg ut.

De smaker aller best!

Skvallerkål er flott å bruke både i supper og stuinger. Men, hvis vi skal være ærlige: Hvor ofte lager vi supper og stuinger til middag? Istedenfor å bringe videre oppskrifter på skvallerkålstuing vil jeg skrive litt om hvordan planten lettvint kan bli en velsmakende og næringsrik del av hverdagshusholdningen:

Som salat:
Alene, eller sammen med andre salatsorter eller tidlige hageplanter (brennesle, løvetann) - eller blandet sammen med "kjøpesalat", for å gi salatbollen mere smak. Skvallerkål og issalat er en nydelig kombinasjon! Men til hverdags bruker jeg skvallerkål alene, og lager gjerne en enkel dressing med balsamico eddik, litt sukker (eller stevia) og litt salt. Jeg synes ikke oljedressinger fungerer så godt til skvallerkål.

Som pålegg:
Bland like deler yoghurt naturell og cottage cheese. Finhakk en neve skvallerkål og rør inn. La stå og trekke litt i kjøleskapet - og du har en velsmakende urteost! Jeg synes det er godt med litt havsalt eller hvitløksalt til. Med kvernet pepper og en anelse cumin blir smaken helt annerledes. Like deler skvallerkål og gressløk (som også spirer nå) smaker også deilig. Veldig godt på toast!

Som krydder:
I marinader, i dressinger, på stuede, bakte, gratinerte og stekte poteter, over kokte grønnsaksblandinger - og til fisk, særlig fet eller gravet/røkt:. Både i bernaise og hollandaise-saus er en blanding av like deler persille, løvetannblader og skvallerkål en spennende variasjon! I omeletter og eggerøre er det kjempegodt å bruke like deler gressløk og skvallerkål.

Som te, saft, urtevann:
La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerkålblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med etpar sitronbåter og litt honning. Nydelig leskedrikk, både kald og varm! Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og et godt øyenkompress for "slitne" øyne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkåluttrekk på øyenlokkene, len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.

Jeg anbefaler ikke å helle kokende vann over plantedelene - rett og slett fordi da mister den mye av C-vitamininnholdet. Det er bedre å bruke lunkent vann, og la planten trekke lenge i vannet - gjerne natten over. Eller koke opp vann og la det avkjøles til ca. 70 grader før det helles over.

Til dyr:
Både katter og hunder kan være "vårslappe", akkurat som oss mennesker. Som oftest trenger de et lite ekstratilskudd av mineraler og vitaminer etter en lang vinter. Jeg drysser oppklipte skvallerkålblader over maten til både kattene og Baltus (Golden Retriever) fra tidlig vår. Ikke så mye: Omtrent samme mengde som sukker på grøt. Etterhvert som nye planter spirer og vokser til, blander jeg dem også inn i dietten.

Som medisin:
Jeg tørker store mengder skvallerkål (blader, stilk og rot) hver høst, og bruker som te mot revmatiske plager. Plantens latinske navn (podagraria) forteller at den har vært brukt mot gikt og revmatisme fra gammel tid.
Men akkurat nå vil vi ikke tenke på høsten eller gikta: Nå vil vi spise skvallerkålen vår fersk!

Pil er enkelt

2010-04-29T00:35:00.000+01:00

Pil er en utrolig allsidig plante. Den vokser raskt, trives (nesten) overalt, men setter ikke rotskudd. Det betyr at den er lett å fjerne hvis du ombestemmer deg - og f.eks. vil ha granhekk istedenfor pilehekk.....

Samtidig er det jo innmari spennende å lage levende gjerder og hegn: Det er liksom bare fantasien som setter grenser når du bruker pil: Bedkanter, legjerder, hekker, klatrestativer for andre planter, lysthus........ pil kan brukes til alt dette, og mye mer.

Mitt første pil-prosjekt var et legjerde: Tomten vår ligger høyere enn nabotomtene, og det gjør at vi ofte føler oss "beglodd": Vi har behov for å skjerme oss mot innsyn. På vestsiden av huset stakk jeg lange pilestiklinger rett ned i jorden, bøyde dem og og knyttet sammen og laget et mønster - og fikk et fantastisk morsomt og hyggelig gjerde som skjermet mot innsyn i løpet av noen få uker. (Skal legge ut bilde senere)

Det neste prosjektet var å lage en hekk mot naboen. Nabo Grete ville ha tuja - det ville ikke jeg. I all vennskapelighet ble vi enige om at vi planter hver vår hekk. Jeg freste opp jorda, stakk pilestiklinger, fylte på med bark for å hindre ugress - og året etter var hekken 3 meter høy. Den skulle vært beskåret i vinter, men snøen var for dyp. Jeg klipper den nå i mai, og setter de avklipte grenene rett i jorda - så får jeg nye planter.

Pil er ikke mystisk!
Det er skapt en slags "kult" rundt pil: Stiklinger selges bare i en begrenset periode, og man "må" på kurs for å lære om de forskjellige sortene. Jeg har inntrykk av at i "pileverdenen" er man enten "innenfor" eller "helt utenfor". Og definisjonsmakten ligger hos dem som er "innenfor"!

Første gang jeg forsøkte å bestille pilestiklinger (i mars 2006) ble jeg møtt med en nokså overbærende holdning: "Alle" burde åpenbart vite at det var for sent å stikke stiklinger av pil på friland i april. For noe forbannet vås! Pil etablerer seg villig gjennom hele vekstsesongen! Og man trenger faktisk ikke gå på dyre kurs for å begynne å eksperimentere med ulike pilsorter og forskjellige anvendelser. Jeg har planter som nesten uten unntak har etablert seg i løpet av etpar-tre uker, helt uavhengig av årstid.

Selvfølgelig skal man dra nytte av andres erfaringer, og det finnes mange mennesker som har opparbeidet seg stor kompetanse når det gjelder anvendelse av pil. Men jeg fastholder at pil er en fantastisk "lettvint" plante som egner seg til mye, og som alle kan ha glede av i hagen!

Bildet viser plantekar med pilstiklinger: De ble "stukket" (satt i jorda) i september i fjor. Nå er de absolutt store nok til å utgjøre et gjerde eller en hekk. Legg merke til fargene: Gult, grønt, rødt, brunt..... Er det ikke pent?

Chili og skadedyr

2010-04-25T23:34:00.001+01:00

Chili er en utrolig spennende plante, med stort potensiale både kulinarisk og medisinsk. Jeg bruker mye chili i matlaging, og har de senere år også vært interessert i plantens medisinske muligheter.

Jeg har dyrket og eksperimentert med ulike chilisorter lenge, men det var først da jeg fikk veksthus det ble mulig å avle frem mange planter og mange sorter, og å sammenligne fruktene. I fjor hadde jeg 12 ulike chilisorter - jeg solgte en god del planter, og tørket mye chili til eget bruk. I år har jeg sådd 7 ulike chilisorter.

Men nok en gang har jeg fått en invasjon av skadedyr jeg ikke vet hva er: De legger egg først og fremst i vekstpunktet i planten, og det ser ut til at det er eggene - ikke de utklekkede insektene - som gjør den største skaden!

Siden jeg driver planteoppal inne om vinteren og våren, blir jeg nesten hysterisk når jeg oppdager store forekomster av skadedyr eller plantesykdommer: I et begrenset rom har skadedyrene selvfølgelig ingen naturlige fiender, og smitten til andre planter blir stor. Dessuten vil et lite rom alltid være et klimatisk kompromiss - og dermed har plantene ikke et optimalt utgangspunkt for å bekjempe skadegjørere.

Skaden ser ut til å komme i bladranden:

Bladet foldes og blir sykt fra kanten og innover.

Jeg har sprøytet med uttrekk av burot og reinfann - det pleier å ta knekken på det meste! Og så har jeg selvfølgelig brukt grønnsåpe og bakepulver og eddik. Men ingenting nytter! Jeg har plantet om plantene flere ganger, spylt bort alle egg og larver og all gammel jord - og allikvel dukker disse hva-det-nå-er opp igjen.

Jeg har en slags antakelse om at det er en mygg-art vi snakker om. Men kan ta fullstendig feil, selvfølgelig!

Nå har jeg - som tidligere - gått drastisk til verks: Jeg klipper planten helt ned, løfter opp roten med en sterilisert priklepinne, spyler den med lunkent vann i flere minutter, og putter den ned i et vannglass hvor den får stå (i et annet rom) sammen med andre chilirøtter i noen dager. Så potter jeg om i store potter med rikelig hønsegjødsel og kukompost. Og håper at jeg er kvitt problemet, eller at det i alle fall er blitt så lite at både jeg og chiliplantene mine kan leve med det denne sesongen......

En interessant observasjon: De fleste plantene i mitt lille planterom blir faktisk ikke angrepet av disse "chilimyggene". Kålplanter, fuchsia-stiklinger, tagetes, fennikel, høstanemoner, amaryllis, stevia, kamille, gulrot og mange andre er helt "rene". Men salvieplantene mine er "infisert"! Helt underlig - jeg har aldri opplevd at salvie blir angrepet av innsekter - før nå.....

Nok en gang er konklusjonen: Jeg skulle så gjerne hatt mer kunnskap! Jeg er helt sikker på at det er en fantastisk god forklaring på "hvorfor det blir sånn"!

Valurt - Medisin og magi

2010-04-23T22:44:00.001+01:00

Selvom dette er en hageblogg er jeg simpelthen nødt til å skrive litt om bruk av valurt (symphytum officinale) til andre formål enn gjødsel, sprøytevann og jordekke (som jeg skrev om i går), fordi planten er så utrolig spennende!

Den er én av svært få planter som inneholder et stoff som virker vevsbyggende og fremmer cellevekst - allantoin. Allantoin fremstilles i dag syntetisk, og brukes for å få brudd og sår til å hæles raskere. Men et omslag av valurtblader (eller aller helst en "grøt" laget av roten) kan altså gjøre susen, gjerne kombinert med te eller tinktur.

Valurt har også en gunstig virkning på leddgikt (reumatoid artritt), balanserer blodsukkeret, stopper blødninger, kan læge magesår, hjelper mot tørrhoste og fremfor alt: Virker hemmende på mange typer svulster- bare for å nevne noen få områder hvor forskning bekrefter at valurt er virksom!

Faktisk inneholder valurt så mange virkestoffer at man ikke bør eksperimentere altfor mye med den på egen hånd. Den er kategorisert som "reseptpliktig legemiddel" av Statens Legemiddelverk.

Heldigvis er det foreløpig ikke forbudt å høste planter - og ikke straffbart å lage sitt eget husapotek......
Men det er lurt å skaffe seg kunnskap og informasjon først!

Valurt har vært brukt i århundrer. Og siden planten er så allsidig og effektiv, har det selvfølgelig også blitt skapt myter og historier om den. Slike myter er alltid spennende: De sier noe både om hvilke behov folk hadde, og om hvilken erfaring de hadde med planten.

I folketradisjonen og innen ulike magiske retninger anbefales valurt når man skal på reise: En bit av roten eller noen blader (tørket eller ferske) i lommen eller i en pose rundt halsen sikrer at du kommer trygt frem. Og hvis du putter noen plantebiter i bagasjen er du sikret at den kommer trygt frem. (Men irske Air Lingus er antakelig immun mot valurtens beskyttende kraft: Selv med en stor pose tørket valurtrot i kofferten ble den forsinket i mer enn ett døgn mellom London og Arecife i vinter.....)

Forøvrig er valurt feminin, styres av planeten Saturn, og tilhører elementet vann.

Valurtrot kan brukes i alle hekse- og tryllekunster som handler om penger. (Ett av urtens engelske navn er "Miracle Herb")

I "The Herbal Tarot" er valurt tilegnet kortet "TheWorld" - "Verden". Det er det siste kortet i den store arcanaen, og representerer blant annet enhet, integrasjon, fullførelse, tilfredshet, suksess og helbredelse. Ikke akkurat hverdagskost!

Med andre ord: En spennende plante!

Valurten spirer!

2010-04-22T23:05:00.000+01:00

I natt var temperaturen nede i -9,3C - og formiddag målte vi + 23C i solveggen på terrassen. Det er nesten ikke til å tro at spede plantespirer kan overleve sånne svingninger - men valurten kan! Jeg vet ingen annen plante som har så stor vekstkraft som valurt (Symphytum officinale.) Skvallerkål blir rene pysen i sammenligning.....

Jeg bruker valurt til gjødsel og som sprøytevann. Den får tidlig stor bladmasse, og kan skjæres helt ned mange ganger i løpet av sommeren - ingen annen plante gir så stor "avling" i volum! Bladene er rike på kalium, så både roser og tomater stortrives med et regelmessig valurt-tilskudd. Valurtblader er flott å bruke som jordekke på bar jord, særlig på forsommeren hvor det kan være vanskelig å finne nok organisk materiale. De har gjødselvirkning samtidig som de hindrer fremvekst av ugress. Jeg bruker ofte oppklipte valurtblader mellom salatplantene i kjøkkenhagen, og mellom jordbærplantene mens de enda er små og ikke dekker jorden ordentlig. Tørkede blader gir gjødsel og næring til potteplanter hele vinteren. Roten bruker jeg i husapoteket.

I tillegg lager jeg "spesialnæring" til plantene mine av valurt, valeriana og stornesle - en fantastisk kombinasjon som slår fullstendig knock out på all mineralgjødsel! Kanskje røper jeg oppskriften (som jeg er ganske stolt av) i et senere blogginnlegg.......

Da jeg kjøpte min første pose med valurtfrø sto det i frøkatalogen: "Kan være vanskelig å få til å spire". Hvilket beviser nok en gang at man aldri skal stole 100% på det man leser..... Av 12 frø ble det 12 planter som blomstret første året - og som i løpet av få år har spredd seg rundt på tomten og nesten blitt et problem.

Du skal vite hva du gjør før du inviterer valurt inn i hagen din. Den er nesten umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Og den sprer seg, og dukker ofte opp på steder du ikke vil ha den. Og etablerer seg urokkelig med en lang pælerot som lett brekker hvis du forsøker å grave den opp - og så kommer det nye planter fra hver eneste liten rotbit.....

Men til tross for dette: Jeg kunne ikke tenke meg å være uten valurt i hagen - nytteverdien er langt større enn ulempene!

Her har en valurtplante forvillet seg ut i en grøftekant.

Hvis blomstene får sette frø vil den antakelig utkonkurrere skvallerkålen uten problemer!

Joda, det våres.........

2010-04-21T02:15:00.006+01:00

Det spirer og gror - men fortsatt ligger det snø rundt om i hagen her på Lørenskog. Det betyr at det er altfor tidlig å begynne å "gjøre noe" - selvom det klør i fingrene!

De tidligste tulipanene lar seg ikke skremme av litt snø!
(Klikk på bildene for å få dem i større format)

I går natt var det fem minusgrader. Da er det lurt å vente med å rake og rydde: Planterester fra i fjor gir de nye spirene ly og vern mot både kulde, vind og sterk vårsol. Så får det heller se litt rotete ut i noen uker til.....

Her spirer Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) villig opp.

Visne planterester fra i fjor gir viktig vern til spirene, og skal få ligge i bedet i noen uker til.

Kanskje er 17. mai en riktig "deadline" for å rydde opp?

Så foreløpig utøver jeg (stor!) selvkontroll, og begrenser meg til noen "inspeksjonsrunder" rundt i hagen. Først og fremst for å glede meg over at det omsider er vår! Men også for å se om vinteren har medført skader. Og for å planlegge nye prosjekter, og revurdere gamle........

Vi er så heldige å ha mye rådyr i nærheten. De er et flott syn når de bykser gjennom snøen på rekke og rad i skumringen! Prisen vi må betale er at hageplantene våre utgjør vinterdietten deres. En februarnatt med fullmåne talte vi 7 dyr som trakk over tomten vår. Og følte oss priviligerte som fikk oppleve ville dyr så nært. På "inspeksjonsrunde" i går oppdaget jeg store skader på et prydepletre - og ble øyeblikelig litt mindre vennlig innstilt til rådyrene.......

Rådyrskader på prydepletreet.

Til høsten skal jeg forsøke å legge ut feromoner - duftstoffer som avskrekker dyr eller fugler.

På denne tiden er jeg nesegrust, overstadig takknemlig for hver eneste plante som vokser opp av hagejorden min. Hver høst planter jeg mye løk, nettopp fordi den aller første blomstringen er så spesiell. Akkurat nå gleder jeg meg over krokusene - og snøklokkene, som er noe av det vakreste jeg vet:

Jeg leser i hageblader og på nettet at løkplanter er krevende og som oftest ikke "varer". Tull og tøys! Jeg har fortsatt glede av tulipanløk som ble satt da vi flyttet inn her for 13 år siden! Det er ordentlig trist hvis det brer seg en myte om at løkplanter er vanskelig og dyrt.......

I en senere blogg skal jeg skrive om hvordan jeg steller løkplantene mine, og får dem til å vare og blomstre i år etter år.

Akkurat nå, klokken 3 om natten, skal jeg gå ut i drivhuset og sjekke at termostaten på den lille vifteovnen min er satt høyt nok til at alle småplantene overlever også denne aprilnatten.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4d0966456e58f7c764f68c03af09d341ef9d1deb