Urtetørking for vinteren

I dag startet årets innsamling av planter og frø for tørking og lagring. For noen år siden kjøpte jeg meg en tørkemaskin til å tørke sopp. Nå bruker jeg den til stadig mer! Blant annet tørker jeg ofte rester av grønnsaker, kjøtt og fisk og bruker i supper og lapskaus. Enkelt, praktisk når man har begrenset plass i fryseren - og veldig godt!

Men akkurat nå er det planter som tørkes. I skrivende stund står tørkemaskinen nede på planterommet med 10 kurver, fylt av skvallerkål, brennesle, ryllik, kjerringrokk, kamilleblomster og solbærblader.  Alt dette blir til mat og drikke og krydder og medisin som skal vare hele vinteren. Jeg bruker så lav temperatur som overhodet mulig, og øker heller tørketiden enn temperaturen.

Her er et tørkebrett fylt med kamilleblomster. Teen fra friske kamilleblomster plukket i hagen smaker ganske annerledes enn kamillete fra butikken!

Selvfølgelig går det fint an å tørke urter i stekovnen også - det gjorde jeg selv i mange år. Da legger man plantedelene tynt utover en rist oppå matpapier, setter ovnen på laveste varme, og lar stekovnen stå på gløtt - f.eks. med en gryteklut i sprekken. Tørketiden må man finne ut av selv - den kan være alt fra noen timer til over ett døgn.

De urtene som står til tørking nå, blir nok brukt til vinterens "heksebrygg" mot forkjølelse. Senere tilsetter jeg mynte og salvie. Noe av blandingen bruker jeg som te - helst forebyggende. Noe legger jeg ned i vin, som inntas i dråper eller med teskje: Uttrekk i vin virker fint hvis forkjølelsen har "slått seg på magen", og kan gis i bittesmå doser også til små barn. Litt legger jeg på ren sprit. Det øker selvfølgelig holdbarheten, men må fortynnes kraftig før bruk.

Her i huset er det "tvungen omgang" med mors heksebrygg når forkjølelsestiden setter inn. Ondsinnede familiemedlemmer påstår at heksebryggene smaker så fært at man er nødt til å holde seg frisk for å unngå dem. Selv har jeg klokketro på disse bryggene - først og fremst forebyggende, men også helbredende.

Jeg kommer til å skrive mye mer om tørking og anvendelse av urter i bloggene utover høsten!

Markens grøde akkurat nå

Vel hjemme etter etpar uker i utlendighet er det åpenbart at min omhyggelig monterte automatvanning var aldeles overflødig - kjøkkenhagen er nesten druknet av kombinasjonen av mye regn og daglig vanning! (Heldigvis ikke helt - men jorden surkler når jeg trår utenfor tråkkhellene!)

Allikevel ser det ut som om mangel på varme kanskje har hatt større innvirkning på plantene enn mye vann: Squashen står fortsatt i blomst og har ikke engang begynt å planlegge fruktsetting! Om etpar uker må jeg nok til med fiberduk og plastunnel hvis jeg skal ha håp om modne squash før vinteren setter inn.....

 Mangel på skikkelig sommervarme gir store utslag:
Squashen burde vært ferdigblomstret for etpar uker siden, hvis den skal rekke å sette frukt. 

Men potetene står kjempefint - i dag tok jeg inn de aller første. Hjemmedyrkede poteter med helt fersk dill i store mengder, lettkokte rødbeter rett fra kjøkkenhagen med hjemmelaget pepperrotsaus.... ikke vanskelig å være vegetarianer akkurat nå!

Maisen er litt puslete - den hadde nok også likt litt mer varme. Men mariatistelen står som vanlig flott - den tåler alt! Jeg bruker den som bunndekker på områder med mye rotugress: Den vokser fort og dekker godt. Frøene høster jeg og bruker i te og som kosttilskudd: De virker avgiftene og styrkende på leveren og har høyt innhold av antioksidanter. Mariatistel er ettårig i vårt klima, så den tar ikke overhånd i hagen. En nyttig og veldig dekorativ plante! I bakgrunnen vokser jordskokk. Den venter jeg i det lengste med å høste, slik at knollene får vokst seg så store som mulig.

I år sådde jeg en slags spinat som jeg ikke tror har noe norsk navn. På engelsk heter den "Rhubarb Chard". Jeg kjøpte frøene hos Chiltern Seeds (www.chilternseeds.co.uk) - et firma jeg handler mye frø fra. Det er en slags spinat, men litt sprøere (og dermed bedre å bruke rett i salaten) - og med noen utrolig fargerike stilker! Jeg klipper dem opp og bruker dem i råkost og som pynt til fisk - veldig lekkert!

Stilkene på "Rhubarb Chard" er røde, gule, hvite og grønne - et skikkelig blikkfang på fatet!

Dill og rødbeter

Noen meter fra kjøkkenhagen begynner frukt og bær å modnes. Jordbærene er på hell, og begynner å bli litt klissete på grunn av all nedbøren. Men som vi har fråtset! Jeg har spist meg mett på jordbær mange ganger om dagen!  Verken bringebær, rips, solbær eller stikkelsbær er helt modne enda, men med litt varme tar det nok ikke mange dagene før de kan høstes.

Jeg har moret meg med å pode ulike bærsorter på grunnstammer, for å kunne høste bær litt på samme måten som man høster frukt. (En god idé for alle med vonde rygger!).  Avogtil lykkes sånne eksperimenter godt, som for eksempel denne ripsbusken:

Her kan jeg plukke rips uten å bøye meg! Men busken blir topptung og må bindes godt opp. Dessuten tror jeg den må beskjæres på en annen måte enn vanlig, ved at flere av grenene kortes inn.

Jeg har eksperimentert med stikkelsbær, solbær og svartsurbær på samme måten. Særlig synes jeg det er en forbedring å få stikkelsbærene litt høyere opp enn vanlig - også fordi det gir mer lys og luft til bærene!

Her har jeg podet svartsurbær på en grunnstamme av rogn. Stammen har begynt å leve sitt eget liv: Man ser tydelig at det vokser ut rognekvister nederst. 

 

Det er lett å føle seg både rik og takknemlig, med den overfloden som hagen og naturen byr på nå og i de nærmeste ukene!

Les Jardins du Musée International de la Parfymerie

I går besøkte vi "parfymehagen" utenfor Grasse i Provence. Grass er (eller liker å bli omtalt som) verdens parfymehovedstad. Her produseres det plantessenser som selges til internasjonale parfymeprodusenter - som blander essensene etter sine egne (hemmelige) oppskrifter. Essensene produseres for en stor del fra planter som dyrkes her i distriktet. Mange av plantene er velkjente også i vårt klima - for eksempel var det overraskende å se hvor mange planter i artemisia-slekten som brukes til parfyme! Her var både abrodd, malurt og reinfann!

Malurt og rosmarin

 

Selvfølgelig var det aller mest lavendel og roser. Men også mye mynter.

Flere av myntene dyrkes i store krukker for å hindre at de krysser seg med hverandre, og begrense spredningen. Adskillig mer dekorativt enn å grave dem ned i en plastbøtte slik mange hagebøker anbefaler!

Denne demonstrasjonshagen er ikke så stor - og vi ble oppmuntret til å plukke kvister og gni på blader og og knuse blomster og frø for å lære duftene å kjenne. Kjempegøy - veldig lærerikt!

Skulle ønske det var mulig å få lavendel til å gro på samme måten hjemme.......

Jeg visste ikke at jasmin dyrkes nesten på  samme måte som når den skal utnyttes kommersielt. Ganske ulikt våre hjemlige jasminbusker!

Hagen er vel vært et besøk! Siden det var lov å plukke fra plantene, har jeg fyllt opp vesken med lavendel- sitronverbena- og rosmarinkvister. Da unngår vi i hvertfall bilsyke på vår ferd videre rundt i Provence!

Planteferie

I dag har jeg gjort hagen klar for ferie! Nå kan jeg reise bort og regne med at hagen klarer seg selv i etpar uker uten problemer. Hemmeligheten er automatisk vanning.

Etablerte blomsterbed skal kunne klare seg uten ekstra vanning i vårt klima. Kanskje unntatt når våren er ekstremt tørr. Urter er velsignede planter: De fleste av dem trenger minimalt med stell, og sjelden vanning.

Men nyetablerte planter  - både prydplanter og nytteplanter - trenger ofte ekstra vann, og de trenger ikke minst jevn fuktighet. Dessuten trenger de fleste kjøkkenhageplantene våre jevn tilførsel av vann. Og selvfølgelig har planter som står i veksthus stort behov for vanning.

Jeg flytter alle drivhusplantene (også tomat og agurk) ut i noen uker midt på sommeren. De plasseres på en varm plass, mellom steiner og i ly av andre planter i en vestvendt skråning hvor jeg dyrker bær og frukt.

Åkerø-eplene setter pris på ekstra vanning. I ferietiden får de selskap av drivhusplantene.

Der plasserer jeg også kasser med planter som ikke er plantet ut enda - enten fordi jeg ikke har rukket det, eller fordi jeg vil ha dem i potte i noen måneder til. Stueplantene havner også her: Jeg setter dem i fiskekasser så de ikke velter. (Fiskekasser tigger jeg til meg i fiskedisken på Ultra og Meny: Hvis jeg stiller på tiggerferd i 11-tiden om formiddagen er de kjempeglade for å bli kvitt dagens forsyning av kasser!)
Noen planter setter jeg litt i halvskygge inn under bærbusker, andre i full sol. Og så kobler jeg en vanningskomputer til vannkranen, setter på en spreder i den andre enden av slangen, sjekker at alle kasser og potter er plassert innenfor sprederens rekkevidde - og stiller inn komputeren på 90 minutters vanning hver dag klokken 08:00.

Vanningen av kjøkkenhagen skjer på samme måte, via en annen utekran og vanningskomputer nr. 2.

Maisplanter må ha vann, selvom jorden er dekket med gress og halm for å hindre fordamping

 

Dette opplegget er langt fra idiotsikkert. Hvis det blir mye regn mens jeg er borte, vil mange planter drukne. Hvis det blir tørke og kommunen innfører vanningsforbud, risikerer jeg å bli bøtlagt.  Men normalt fungerer det veldig greit: Jeg reiser bort med rimelig god samvittighet, og kommer tilbake med rimelig sunne og normale planter!

Stauder i hagen akkurat nå

Akkurat nå er hagen i en slags mellomperiode: Vårblomstringen er over, og staudene har ikke riktig rukket å ta over. Men det er allikevel mye å glede seg over - og til!

Her hos meg på Lørenskog har noen av de enkle buskrosene blomstret lenge, og stilkrosene står med store knopper.

Hvit buskrose - robust, duftende, blomstrer fra mai til september, vakker. 

Mer kan man vel ikke forvente?

Jasminbusken dufter nydelig - nesten bedøvende. Borte under trærne lyser bladliljer (Hosta) med hvite bladkanter.

Bladliljer er en av  få  plantene som tåler både tørke og dyp skygge. De finnes i mange varianter med ulike grønnfarger og innslag av gult og hvitt. Selv synes jeg denne sorten, med klar grønnfarge og hvite bladrander lyser nydelig opp under trær og busker.

 

Jordbærene begynner å modnes. Peonene står med kulerunde knopper. Storkenebb svever vakkert over bedene. 

Jeg har brukt storkenebb som kantplante i flere bed: Bladene dekker godt og hindrer ugress - og blomstene er utrolig vakre! Her er en rosa variant:

Og fortsatt har noen høye Allium lilla farge, selvom de fleste har falmet nå. Men gul valmuesøster lyser opp, og akeleiene dukker opp på de merkligste steder og i stadig nye former og farger. Kanskje aller mest overraskende er det at løytnantshjerte fortsatt blomstrer: De hvite står kjempefint - de rosa er riktignok på hell, men er fortsatt en nytelse å se på!

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er en flott staude som bør brukes mye mer. Den trives godt i halvskygge - den hvite varianten tåler til og med nesten full skygge, bare den ikke har for tørr jord. Den blomstrer villig fra mai, ofte til langt ut i juli. Den blir raskt stor: Opptil 60 cm. høy og legger seg fort ut i bredden, så den fyller godt i bedet. Og når den er avblomstret er det bare å klippe den ned - den kommer villig igjen neste vår.  Og hver enkelt blomst er overjordisk vakker!

Riddersporene blomstrer også nå. Den er jo liksom "urplanten" når man snakker om gammeldagse stauder eller oldemorstauder. De tar stor plass, og synes godt.  Mine er lysende lyseblå:

Skogskjegg (arumcus dioicus) er en annen gammel staude som trives i tørr skygge. Den vokser lett til etpar meters høyde!

En gammel granstamme med en litt skjev fuglekasse på og en rogn og en lønn som har sådd seg selv er omgivelser som passer godt til en voksen skogskjegg.

 
Og enda blomstrer mange flere. De synes bare ikke så godt som vårblomstene. Er ikke riktig så spektakulære. Egentlig er det ganske deilig: Hagen blir "roligere" og mindre påtrengende. Mer egnet for rolige rusleturer og oppdagelsesferder: Jeg må bruke øynene, være nysgjerrig og kanskje løfte på noen grener for å oppdage plantene nå.

.....og i et hjørne står høstasters og minner meg på at etter sommeren kommer høsten......

Rosenvann: Duftende luksus!

Så kom varmen for alvor. Alle planter - både hageplantene og ugress - vokser nesten fra time til time. Jeg gjødsler med kompost og vanner - og forsøker å holde ugresset unna i blomsterbed og kjøkkenhage. Hektisk aktivitet - og mye tungt arbeid!

Men alle villplanter trenger jo ikke lukes vekk. Plutselig dukket det opp etpar praktfulle blå lupiner inn i en rosebusk. De skal få stå. Er det ikke vakkert?

Innimellom alt "kroppsarbeidet" trengs det litt luksus. Akkurat nå lager jeg rosenvann av de første rosebladene. Egentlig skal rosenvann lages av helt nyutsprungne roser - men jeg har aldri hjerte til å "høste" rosene før de er nesten avblomstret. Da har de litt mindre duft, men er fortsatt et fantastisk råstoff for hudvann som kan brukes gjennom hele vinteren.

Man tager en bolle/kjele med roseblader, heller over vann som er kokt opp og avkjølt i noen minutter, legger over lokk, og lar det stå og trekke noen timer eller over natten. Brygget siles og helles på flasker eller i isbitposer. Jeg lager gjerne en liten flaske for umiddelbar bruk, og heller resten på isbitposer. Om vinteren klipper jeg løs 2-3 biter av gangen og lar dem tine i en liten kinesisk bolle: Da har jeg et nydelig, velduftende og delikat hudvann som holder seg friskt i 3-4 dager. Mye bedre for huden enn mange parfymeriprodukter - som dessuten koster en formue!

Idag puttet jeg litt salvie inn blant rosenbladene: Salvie virker rensende og desinfiserende og dufter dessuten nydelig. Det gir stor glede å lage gode produkter av så vakre råvarer som dette!

Min første hagetabbe

En kommentar fra en "hagefersking" til forrige blogginnlegg fikk meg til å mimre litt. "Ferskinger" har vi alle vært! Forhåpentligvis er vi det fortsatt - den dagen vi er utlært på alle områder er kanskje livet blitt lite spennende....?

Jeg var 17 år, bodde på hybel i Oslo, gikk på gymnaset og forsørget meg selv ved å gå med morgenavisen, ha vaskejobber om ettermiddagen - og påta meg alle de "strøjobbene" jeg kom over. Sommeren 1970 fikk jeg en uventet - og kjærkommen - ekstrajobb: En av  "mine" Aftenpostenabonnenter, fru x, spurte om jeg kunne klippe plenen for henne mens hun var bortreist i noen uker. Hvis jeg husker rett fikk jeg 2.500 kroner for å klippe plenen i en måned - en formue!

På ett tidspunkt var plenen stappfull av lysende gule, nydelige blomster - jeg kalte dem "smørblomster". Det var så vakkert at jeg kviet meg for å kjøre gressklipperen over blomsterprakten. Så jeg fant frem en liten spade, og omhyggelig plantet jeg "smørblomstene" fra plenen og over i bedene. Fru x var glad i hagen sin, og hadde mange vakre, velstelte blomsterbed. Alle fikk sin porsjon av de nydelige smørblomstene omhyggelig plantet inn blant stauder og sommerblomster.

Noen år senere gikk det opp for meg at jeg hadde plantet krypsoleie inn i bedene til fru x. En ganske plagsom ugressplante, som det er vanskelig å bli kvitt.

Jeg fikk aldri bedt henne om unnskyldning. Men jeg titter over hagegjerdet hver gang jeg befinner meg på de kanter - og registrerer at det fortsatt er mye krypsoleie i bedene.......

uff.....!

Burot, reinfann og kjerringrokk

Etter en ukes tid på reise er jeg på etterskudd med absolutt alt i hagen. Så nå må jeg prioritere!
Jeg bruker litt tid på å strø benmel i alle bed hvor jeg har løkplanter, som nå er avblomstret. Det er viktig for gjenvekst og blomstring neste år.
Og så bruker jeg ganske mye tid og krefter på å sørge for skikkelig markdekke i både blomster- og grønnsaksbed: Kakaoflis, aviser, bark, duk, gress, oppklipte plantedeler, oppklipte tekstiler (joda, strimler av gamle lakner og t-skjorter fungerer glimrende!)........ Hensikten er først og fremst å hindre ugress, men også å holde på fuktigheten i jorda. Hvis all "bar jord" i alle bed er skikkelig dekket, kan jeg dra på ferie uten å møte et vilniss når jeg kommer tilbake!
Men først og fremst sanker jeg nytteplanter. Løvetannen er for det meste avblomstret. Til høsten vil jeg grave opp løvetannrøtter - men akkurat nå lar jeg løvetannen være. Skvallerkålen er blitt stor og smaker beskt. Jeg tørker blader til te, men bruker den ikke frisk lenger. Brennesle sanker jeg stadig: Putter i vann sammen med annet ugress - det blir næringsrikt gjødselvann til både kjøkkenhagen og prydbedene. Når jeg finner unge planter tørker jeg bladene til te.

Men det er burot, reinfann og kjerringrokk som er aller viktigst akkurat nå! Alle disse tre plantene er uunværlige til plantevern: Jeg lager avkok og uttrek og sprøyter i drivhus og kjøkkenhage - og sopp og skadedyr forsvinner som dugg for solen! (Nesten, da ......)

Kjerringrokk er en verdifull kilde til bla. kiselsyre

I tillegg tørker jeg plantene, så jeg har et "forråd" gjennom vinteren. Tørket burot bruker jeg blant annet som ormemiddel til kattene. Et dryss (ca. 1 ts) tørket burot over maten deres en gang i uken, og kattene er fullstendig fri for orm! Enklere, billigere og bedre enn de evinnelige ormekurene vi kjøper på apoteket..... Når jeg føler meg riktig "dyrevennlig" koker jeg burot-te med honning til kattene: De elsker "brygget" og holder seg ormefrie. (Obs, obs: Burot (og reinfann) bør ikke tas av gravide - og det gjelder også gravide katter!)

Kjerringrokk inneholder kiselsyre, som bl.a. styrker negler og hår (og cellevekst). Dessuten virker kjerringrokk vanndrivende. Jeg tørker ganske store mengder for å ha til te til vinteren: Effektivt mot væskeansamlinger som følge av betennelser eller inaktivitet. Og forebyggende mot urinveis- og nyrelidelser.

Burot har vært brukt mot revmatisme i folkemedisinen. Og mot andre typer betennelser. Jeg har god erfaring med å bruke en blanding av kjerringrokk og burot mot hud- og neglerotbetennesler: Stryk avkoket på huden eller sitt med fingrene i avkoket i minst 20 minutter - og gjenta behandlingen, gjerne flere ganger daglig.

Burot tilhører Artemisia-slekten. Alle planter i denne slekten kan brukes til å avskrekke skadedyr og til å sprøyte mot sykdommer. Samplanting med planter fra Artemisia-slekten gjør både grønnsaker, frukt og bær sunnere og mer motstandsdyktige mot sykdom.

Reinfann gir et utrolig effektivt sprøytemiddel mot lus, midd og sopp. Lag et avkok av reinfann (en full kjele oppklippet reinfann, så mye vann at det dekker, kokes i minst en halv time). Bruk en halv desiliter av dette avkoket til fem liter vann: Dette er sterke greier! Hvis du ikke fortynner nok, risikerer du at plantene du sprøyter får varige vekstproblemer. Både reinfann og burot inneholder veksthemmende plantehormoner.

"Forglem-meg-ei"

Forglem-meg-ei er en deilig vårblomst! Det sies at du trenger bare å kjøpe en eneste pose med forglemmegei-frø til en hage, så har du blomstring så lenge du lever. Det tror jeg er sant! Her hos meg vokser den "helt villt": Den dukker opp overalt på denne tiden. Men planten er så spinkel at den ikke fortrenger andre planter - og så er den så nydelig at jeg lar den stå så lenge den blomstrer. Når den er avblomstret luker jeg den rett og slett bort og putter den i komposten. Men da har den allerede rukket å før seg, så neste år dukker disse nydelige, skjøre blå blomstene opp igjen overalt i hagen.

Her har Forglem-meg-ei sådd seg selv langs hellegangen på utsiden av jordbærbedet. Der kan den få lov til å stå så lenge den blomstrer!

Blomstring

Nå blomstrer det som skal bli frukt og bær og grønnsaker.... Hvert år er det like spennende! Jeg har blogget tidligere om skadedyr på chiliplantene mine, og om hvordan maur og marihøner "rensket" plantene for utøy. Nå er blomstringen snart slutt - og vi kan se de første små "chili-babyene". Er det ikke fantastisk?

Chili setter f rukt

Eple-, pære-, plomme- og morelltrærne er i slutten av blomstringsfasen. I vinter var det så mye snø at jeg aldri fikk beskåret fruktrærne. Det vises nå: Blomstene forekommer uten unntak på den delen av treet som ikke skulle vært beskåret.....  To av epletrærne mine er helt uten blomster i år. Trist. Lurer på hva det kommer av? Jeg vet av erfaring at de kommer til å blomstre neste år!

Epleblomster

Løvetannsaft med variasjoner

Nå er løvetannblomstene på sitt flotteste - og daglig springer det ut mange hundre "strålende soler" rundt om i hagen. Alt for mange til at det går an å fly rundt og luke dem vekk! Lite hadde det nyttet, dessuten - så lenge ikke alle naboene i noen kilometers omkrets gjør det samme.  Isteden fråtser jeg i disse deilige, sunne blomstene. I mange dager nå har jeg laget løvetannsaft hver eneste dag - den er så god at den forsvinner fra kjøleskapet i samme tempo som jeg rekker å lage. Ren løvetannsaft kan være litt emmen på smaken, så jeg pleier å friske den opp ved å tilsette litt sitron og ofte en annen urt.  I mange dager har jeg laget saft av en 50/50 blanding av løvetannblomster og granskudd. Tilsatt sitron og litt honning er det en nydelig leskedrikk!

vakkert råstoff til nydelig saft!

Men nå begynner granskuddene å bli så store at de ikke smaker friskt lenger. Så idag dyttet jeg isteden noen never med mynte opp i kjelen. Både grønnmynte og peppermynte har akkurat rukket å stikke hodene opp av jorden, og de unge plantene er utrolig smaksrike. Litt av smaken forsvinner når planten kokes - men langt fra alt.

Jeg er dårlig på oppskrifter fordi jeg så sjelden tar meg tid til å måle og veie. Men dette er en omtrentelig fremgangsmåte: 2/3 løvetannblomster og 1/3 mynte puttes i en kjele som fylles opp med vann så det dekker plantene, kokes opp og småkoker en halvtimes tid, brygget trekkes i minst en halv time til, siles av og smakes til med honning og sitronsaft før det helles i mugger og flasker og settes i kjøleskap eller fryses ned.

Velbekomme!

Kjøkkenhagen: Viktig med godt naboskap!

Gode naboer er viktig - også for planter! Særlig i kjøkkenhagen, hvor vi ofte driver intensiv dyrking med mange planter på et lite areal, kan det være greit å vite litt om hvilke planter som trives sammen.

På dette området har forskningen kommet utrolig kort. Det finnes mange eksperimenter og mye forskning som viser at det er sånn at noen planter trives bedre sammen enn andre - men forklaringene er mangelfulle, og årsaksammenhengene uklare.....

Da er det greit å kunne frigjøre seg fra forskning og eksakte vitenskaper, og simpelthen ta i bruk erfaringer og kunnskap som har blitt overført gjennom generasjoner.

Her er noen enkle tips for å gjøre kjøkkenhagen frodigere og sunnere:

Hvitløk er en god nabo for mange planter, ikke minst fordi den ser ut til å virke avskrekkende på skadedyr. Jeg har god erfaring med å dytte hvitløksbåter (kjøpt i dagligvarehandelen) ned mellom jordbærplanter, bringebær, rødbeter, tomater og agurker.  Men erter, kålplanter og bønner er ikke spesielt glade i hvitløk - i hvert fall ikke her hos meg.

Fløyelsblomst og ringblomst er gode naboer for alt og alle. Ringblomsten sår vi direkte i kjøkkenhagen omtrent på denne tiden - den finnes i mange varianter: Høye og lave, gule og oransje - og alle er nydelige og nyttige! Fløyelsblomst (Tagetes) må vi enten så inne om våren eller kjøpe som småplanter. Det finnes et utall sorter, og de aller fleste beskytter naboplantene sine mot såkalte rotnematoder - enkelt sagt bidrar de til god helse i bedet.

Salvie er en annen "god nabo" for alle kjøkkenhageplanter unntatt poteter. Jeg aner ikke hvorfor!  Jeg planter alltid noen salvie-planter sammen med tomatene, gulrøttene og rundt kålplanter: Det avskrekker skadedyr og ser ut til å gi friskere planter.

Dill er en fantastisk plante, som kan brukes til mye mer enn gravlaks og poteter! I kjøkkenhagen er den en god alliert: Den virker vekststimulerende på nesten alle andre planter - og har ingen negative virkninger på noen, så langt jeg vet. Dryss noen dillfrø innimellom alle kjøkkenhagevekstene - det gir god plantehelse, og er dessuten dekorativt.

Timian i alle varianter og sorter er en plante som burde brukes mye mer i kjøkkenhagen. Den inneholder eteriske oljer som avskrekker mange skadedyr.Timian blir lett litt lang og strantete hvis den plantes i jord som er godt gjødselt, f.eks. sammen med kålplanter. Men det gjør jo ingenting: Den kan klippes ned, og trives uansett.

Dårlige naboer:
 Planter vi bør passe på å dyrke litt på avstand fra hverandre er bl.a.:

Poteter trives dårlig sammen med tomater, solsikker, rødbeter, squash og selleri
Bønner trives dårlig sammen med løk
Kålplanter trives dårlig sammen med sennep og løk
Erter trives dårlig sammen med bønner
Salat trives dårlig sammen med persille
Løk trives dårlig sammen med både bønner, erter og kålplanter
Mais trives dårlig sammen med selleri og rødbeter
Purre trives dårlig sammen med rødbeter, bønner og erter
Rødbeter trives dårlig sammen med poteter, purre, spinat og mais

Nå er det jo ikke sånn at disse plantene er "fiender"! Men det er altså lurt å ikke plante dem rett ved siden av hverandre. Og så er det kjempelurt å drysse ut noen frø av ringblomst og dill mellom disse "dårlige" naboplantene!

Granskudd: Velsmakende, vitamin- og mineralrikt, spennende.....

Det begynner å haste med å plukke granskudd nå: Helst skulle det vært gjort for etpar uker siden. Men fortsatt kan jeg høste av disse velsmakende og nyttige skuddene her på Lørenskog. I sydligere strøk av landet er det antakelig for sent: Granskudd bør høstes så tidlig som mulig, mens de er lysegrønne og helt myke.

Jeg bruker granskudd til gelé, sirup og saft. Det finnes sikkert mange andre anvendelsesområder! Geléen bruker jeg som tilbehør til vilt og hvit fisk. Sirupen er nyttig å ha i kjøleskapet som søtningsmiddel til sauser, bakst og desserter. Saften smaker himmelsk! Jeg pleier å koke den godt inn (har begrenset plass i fryseren....), og fryse halvliters plastflasker. Utover vinteren eksperimenterer jeg med å blande granskuddsaft med saft av svartsurbær (Aronia), løvetannblomster, hylleblomster og -bær, epler....... bare fantasien setter grenser.

Når jeg rekker det, legger jeg også ned etpar glass granskudd i god olje eller en oljeblanding. Det gir stimulerende og lindrende massasjeolje for vinter-verkende ledd!

Denne lille, selvsådde granen like utenfor legjerdet rundt terrassen byr på massevis av smak, vitaminer, mineraler og eteriske oljer

Det kan være godt å vite at både gelé, sirup, saft og oljer kan lages av tørkede skudd. Det betyr at hvis du ikke har tid til å "kokkelere" med granskuddene dine akkurat nå, kan du plukke dem, legge dem på bakepapir i langpanne eller stekeplate i stekovnen, og tørke dem på lav temperatur så lenge som mulig: Gjerne over natten. Stekovnstermostaten på 60 grader og ovnen på gløtt med en sammenbrettet gryteklut i åpningen gir en grei tørketemperatur. Denne prosessen gjør at du mister mye av vitamininnholdet, men både mineralinnholdet og mesteparten av de eteriske oljene er intakt. Jeg smaker ikke forskjell på om geléen eller saften er laget av friske eller tørkede granskudd.

Snegler

Jeg ser at snegler er et diskusjonstema på mange hageblogger og nettsteder. Og iler til med et lite innlegg: Jeg må tilstå at jeg ikke riktig forstår hysteriet rundt snegler - de siste årene er det fokusert på "mordersneglen"...

To fakta gjelder alle snegler: De liker ikke kalk, og de liker ikke skarpe partikler i overflaten.

Jeg har aldri skjønt hvorfor ikke flere har oppdaget at skjellsand er den perfekte snegle-bekjemperen. Skjellsand har skarpe kanter, som sneglene unngår å bevege seg over. I tillegg inneholder skjellsand kalk - som er ren gift for sneglene.

Fasit: Et "dryss" med skjellsand rundt alle bed - nå, og noen flere ganger i løpet av sesongen, eliminerer snegleplagen.

Skjellsand fås i noen hagesentre (be dem om å bestille hvir de ikke har på lager), og på Felleskjøpet. Den selges i grov og fin utgave - hvis du har et snegleproblem er den grove utgaven best.

Løvetannknopper - oppskrifter

Flere har sendt epost og spurt om oppskrift for bruk av løvetannknopper. Her kommer to jeg selv har brukt mye:

Sursyltede løvetannknopper:
 La nyplukkede løvetannknopper trekke i kokende vann i etpar minutter, bare så de er såvidt møre. Kok opp to deler vann og en del 7% edikk (2 dl. vann + 1 dl. eddik pleier å være omtrent passe til et litermål fylt med løvetannknopper - har du flere knopper må væskemengden økes), ha i halvparten så mye sukker som du har knopper (1/2 liter sukker til 1 liter knopper), kok laken inn til den blir tykk og hell over knoppene. De må dekkes helt.

Løvetannknopper i olje:
La løvetannknoppene trekke (like under kokepunktet) i ca. 10 minutter i en 50/50 blanding av hvitvinseddik og hvitvin, tilsatt etpar-tre spiseskjeer havsalt.  Ta knoppene opp og spre dem utover et brett med tørkepapir e.l. for å luftørke. Eller legg dem på bakepapir i stekovnen, sett på svak varmluftvarme med ovnsdøren på gløtt - da tørker de raskt.
Ha de tørkede knoppene over på et glass, gjerne med litt flaksalt mellom lagene, og hell over olivenolje (økologisk!) slik at knoppene er helt dekket.

Begge disse oppskriftene kan også lages med løvetannblomster, og med en blanding av knopper og blomster.

:-)