Det er selvfølgelig ingen grense for hva vi kan ha dårlig samvittighet for. Og hagen står høyt på listen over "dårlige samvittigheter" for de fleste av oss! Nå begynner det å bli for sent for det meste - men vi kan fortsatt plante løk og flytte/dele stauder og beskjære bærbusker og frukttrær. Hvis vi har tid.......
Hvis vi ikke har tid akkurat nå kan vi utsette det - med god samvittighet. Bærbusker og stauder og bed og frukttrær overlever og utvikler seg aldeles bra uten vår"inngripen" akkurat nå!
Hagen skal være en glede og en arena for overskudd og overflod.Noen av mine lesere er muligens gamle nok til å kjenne begrepet "modale hjelpeverb"? Det er "burde, skulle, kunne, måtte" - og noen til. Alle disse ordene som ofte tar kontroll over dagene våre: "Jeg skulle har gjordt", "Jeg burde ha", etc. etc.
La oss gjøre hagene våre til modale hjelpeverb-frie soner!
Hvis vi rekker å plante noen løk i høst er det kjempefint! Hvis vi ikke rekker det er det helt greit!
Hvis vi rekker å dele store stauder får vi litt bedre blomstring neste år. Hvis vi ikke rekker det nå, så rekker vi det kanskje neste år?
Hvis vi rekker å beskjære bringebær og rips og solbær nå er det fint. Hvis vi ikke rekker det får vi fortsatt masse bær neste år. Og noen villskudd som vi må fjerne, og litt villniss,..... Men det går greit!
La oss nyde høsten, og bestemme oss for å overse alle modale hjelpeverb!
mandag 4. oktober 2010
mandag 20. september 2010
Friske planter neste år!
"Forebyggende helsearbeid" i hagen starter om høsten. Det er nå vi legger grunnlaget for friske planter neste år. Innen økologisk hagebruk er vi opptatt av at jorden skal dekkes med organisk materiale. Men mange glemmer å si er at før jorddeking om høsten må vi rydde bedene grundig, for å fjerne sykdomssmitte. Uten denne ryddingen overvintrer soppsporer, innsektsegg og virus i jorddekket, og angriper plantene neste år.
Mange planter får angrep av sopp, rust, skurv osv. osv. nå om høsten. Det er egentlig ganske normalt, og ingenting å være redd for - så lenge vi sørger for at smitten ikke overvintrer. Da er en full opprydning i og rundt bedene og plantene nødvendig. Fjern alle visne plantedeler på og rundt roser og stauder, frukttrær, bærbusker og i grønnsakshagen. Angrepne kvister og grener bør skjæres helt av. Det er bedre å ta for mye enn for lite!
Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. skurv eller rust er det lurt å fjerne det øverste jordlaget også. Hvis du har en varmkompostbinge går det greit å legge dette avfallet, inkludert jorden, i bingen. Men i en vanlig kaldkompost vil smitten leve videre. Derfor brenner eller kaster vi disse planterestene.
Men dette er ikke alltid nok: Soppsporer, innsektsegg og larver overvintrer gjerne under bark, i bladfester, inne i frøhus etc. etc. Derfor bør utsatte planter få en skikkelig vask!
Høystsprøyting
De beste økologiske plantevernmidlene lager vi selv. Kjerringrokk og bregner er de beste hjelpemidlene mot de vanligste soppsykdommene. Jeg pleier å legge til litt løkskall eller hvitløk og en håndfull blader av reinfann og valurt også. Fyll en beholder med disse plantene, hell over kokende vann slik at alle plantedelene er dekket, legg på lokk og la "brygget" trekke i noen timer. Det kan godt stå over natten. Dette sprøytes på plantene ufortynnet, gjerne flere ganger i uken fra nå av og til frosten kommer. Jeg merker stor forskjell på mine roser, epletrær og solbærbusker etter at jeg begynte med denne høystsprøytingen.
Høy fuktighet og lav pH gir et glimrende klima for mange soppsykdommer. Høstregnet er det vanskelig å gjøre noe med. Men vi kan enkelt sørge for at både jord og blader holder litt høyere pH: Vanlig treaske fra peisen er kjempefint til å strø over planter som lett blir angrepet av sopp. Det ser kanskje ikke så lekkert ut - men er tross alt mye bedre enn syke planter! Strø litt aske i bedene også - all jord blir surere etterhvert, og har godt av litt naturlig kalk.
Spesialbehandling for yndlingsrosen
Mange av oss har en eller etpar roser som liksom har en særlig plass i både hjertet og hagen. Mine yndlinger er tre eksemplarer av Darwin-rosen 'Peace'. De steller jeg litt ekstra med: I tillegg til å sprøyte med bregner, kjerringrokk, løk og reinfann pensler jeg stilker og blader med en bakepulveroppløsning. Jeg bruker 1-2 ss. bakepulver vispet ut i en liter vann (som oftest urtevann), og pensler etpar ganger i uken omtrent fra skolestart om høsten. Siden jeg begynte med dette har disse rosene verken hatt rust eller stråflekk - men noe vitenskapelig grunnlag for å si at det virker har jeg jo ikke. Kanskje andre vil prøve, så kan vi sammenligne resultatene?
Nå om høsten planter vi dessuten hvitløk både i rosebedet og under bærbusker og frukktrær. Det virker avskrekkende på mange skadedyr, motvirker sykdommer - og gir oss deilig, fersk hvitløk neste år. Bedre enn Kinderegg!
Frukttrær
Jeg synes frukttrærne også fortjener litt spesialbehandling. Regelen om å "rydde og rengjøre" i og rundt trærne gjelder selvfølgelig: Jo større åpent område med smittefri jord vi har rundt trærne, jo friskere blir de. Fjern alle syke plantedeler, og rydd for all del bort all nedfallsfrukt! Så sprøytes trærne med kjerringrokk/bregne-vann, gjerne flere ganger i uken i høstmånedene.
Når jeg har sprøytet i noen uker, pleier jeg å gi stammene en omgang med en velling av leire og urtevann: Siden jeg har leirjord i hagen har jeg råmaterialet for hånden. Hvis man har sandjord må man kjøpe leire - eller ta med seg en pose fra skog eller utmark. Leiren blander jeg med urtevannet til en tynn grøt, og så bruker jeg en stor malepensel til å stryke vellingen på stammer og greiner. Dette hindrer skadeinnsekter i å legge egg i bark- og grenspreker, og virker også forebyggende mot soppsykdommer som skurv og monilla.
Denne helsesjekken i hagen om høsten tar jo litt tid -men sparer meg for masse tid og irritasjon til neste år!
Mange planter får angrep av sopp, rust, skurv osv. osv. nå om høsten. Det er egentlig ganske normalt, og ingenting å være redd for - så lenge vi sørger for at smitten ikke overvintrer. Da er en full opprydning i og rundt bedene og plantene nødvendig. Fjern alle visne plantedeler på og rundt roser og stauder, frukttrær, bærbusker og i grønnsakshagen. Angrepne kvister og grener bør skjæres helt av. Det er bedre å ta for mye enn for lite!
Epleskurv kan være plagsomt - spesielt hvis smitten får overleve i treet eller på bakken
Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. skurv eller rust er det lurt å fjerne det øverste jordlaget også. Hvis du har en varmkompostbinge går det greit å legge dette avfallet, inkludert jorden, i bingen. Men i en vanlig kaldkompost vil smitten leve videre. Derfor brenner eller kaster vi disse planterestene.
Men dette er ikke alltid nok: Soppsporer, innsektsegg og larver overvintrer gjerne under bark, i bladfester, inne i frøhus etc. etc. Derfor bør utsatte planter få en skikkelig vask!
Rosestråflekk. Sånn vil vi helst ikke at rosene våre skal se ut!
Høystsprøyting
De beste økologiske plantevernmidlene lager vi selv. Kjerringrokk og bregner er de beste hjelpemidlene mot de vanligste soppsykdommene. Jeg pleier å legge til litt løkskall eller hvitløk og en håndfull blader av reinfann og valurt også. Fyll en beholder med disse plantene, hell over kokende vann slik at alle plantedelene er dekket, legg på lokk og la "brygget" trekke i noen timer. Det kan godt stå over natten. Dette sprøytes på plantene ufortynnet, gjerne flere ganger i uken fra nå av og til frosten kommer. Jeg merker stor forskjell på mine roser, epletrær og solbærbusker etter at jeg begynte med denne høystsprøytingen.
Høy fuktighet og lav pH gir et glimrende klima for mange soppsykdommer. Høstregnet er det vanskelig å gjøre noe med. Men vi kan enkelt sørge for at både jord og blader holder litt høyere pH: Vanlig treaske fra peisen er kjempefint til å strø over planter som lett blir angrepet av sopp. Det ser kanskje ikke så lekkert ut - men er tross alt mye bedre enn syke planter! Strø litt aske i bedene også - all jord blir surere etterhvert, og har godt av litt naturlig kalk.
Spesialbehandling for yndlingsrosen
Mange av oss har en eller etpar roser som liksom har en særlig plass i både hjertet og hagen. Mine yndlinger er tre eksemplarer av Darwin-rosen 'Peace'. De steller jeg litt ekstra med: I tillegg til å sprøyte med bregner, kjerringrokk, løk og reinfann pensler jeg stilker og blader med en bakepulveroppløsning. Jeg bruker 1-2 ss. bakepulver vispet ut i en liter vann (som oftest urtevann), og pensler etpar ganger i uken omtrent fra skolestart om høsten. Siden jeg begynte med dette har disse rosene verken hatt rust eller stråflekk - men noe vitenskapelig grunnlag for å si at det virker har jeg jo ikke. Kanskje andre vil prøve, så kan vi sammenligne resultatene?
Nå om høsten planter vi dessuten hvitløk både i rosebedet og under bærbusker og frukktrær. Det virker avskrekkende på mange skadedyr, motvirker sykdommer - og gir oss deilig, fersk hvitløk neste år. Bedre enn Kinderegg!
Frukttrær
Jeg synes frukttrærne også fortjener litt spesialbehandling. Regelen om å "rydde og rengjøre" i og rundt trærne gjelder selvfølgelig: Jo større åpent område med smittefri jord vi har rundt trærne, jo friskere blir de. Fjern alle syke plantedeler, og rydd for all del bort all nedfallsfrukt! Så sprøytes trærne med kjerringrokk/bregne-vann, gjerne flere ganger i uken i høstmånedene.
Når jeg har sprøytet i noen uker, pleier jeg å gi stammene en omgang med en velling av leire og urtevann: Siden jeg har leirjord i hagen har jeg råmaterialet for hånden. Hvis man har sandjord må man kjøpe leire - eller ta med seg en pose fra skog eller utmark. Leiren blander jeg med urtevannet til en tynn grøt, og så bruker jeg en stor malepensel til å stryke vellingen på stammer og greiner. Dette hindrer skadeinnsekter i å legge egg i bark- og grenspreker, og virker også forebyggende mot soppsykdommer som skurv og monilla.
Denne helsesjekken i hagen om høsten tar jo litt tid -men sparer meg for masse tid og irritasjon til neste år!
torsdag 2. september 2010
Hvordan sikrer vi flott løkblomstring?
Det har blitt lite blogging i det siste: En skade i hånden gjør det vanskelig å skrive og umulig å gjøre hagearbeid. Men jeg kan allikevel kose meg med løk-kataloger! Mye vakkert, og lett å gå amok.....
Et viktig råd for at plantingen skal fungere er å lese alle opplysningene om sortene man bestiller. Det er lett å la seg blende av vakre bilder. Mange tulipaner ser for eksempel mye høyere ut på bildet enn de blir i virkeligheten. Da er det litt dumt hvis de havner bakerst i bedet......
Det kan være litt av et puslespill å planlegge et bed med løkplanter som skal blomstre fra mars til juni. Helt som planlagt blir det aldri, uansett! Det sørger variasjoner i temperatur, nedbør, jordsmonn og løk-kvalitet for.
Selv synes jeg ofte det blir penest når løkplanter settes ned litt tilfeldig om hverandre. Dessuten krever det mindre planlegging......
.jpg)
Forglemmegei er en flott plante å så sammen med løkene. Både hvit og blå. Den skaper akkurat det lille "sløret" av kontrast mellom både tulipaner og narcisser, og blomstrer lenge. Og er aldeles ukomplisert: Den sår seg selv rundt om i bedte i år etter år.
Drenering, kompost og benmel er stikkord for flott løkblomstring. Jeg putter som regel litt grus, sand eller singel ned i plantehullet. I alle fall til store løk, som tulipaner, narcisser, allium o.l. Det forhindrer at løken råtner når høstregnet setter inn for alvor. Så strør jeg en stor spiseskje benmel oppi og setter løken oppå, og fyller igjen med kompost. Komposten trenger ikke være helt moden: Umoden kompost virker spirehemmende - og vi ønsker jo slett ikke at løkene skal spire i løpet av høsten! Til våren har komposten modnet og gir masse næring. Små løk pleier ikke å få egne "voksehull" her hos meg: Jeg skraper bort jorden i 3-4 cm dybde, legger et tynt lag med singel og rikelig med benmel, setter løkene nokså tett oppå, og spar kompost over. Jorden i løkbedene dekker jeg med så mye oppklipt organisk materiale jeg har, og kombinerer gjerne med et lag høy eller halm.
.jpg)
Til våren raker jeg bort jorddekket, og krafser generøst med benmel inn i det øverste jordlaget. Så tilsetter jeg en blanding av kompost og litt hønsegjødsel - og venter spent på at de første deilige spirene skal dukke opp. I mellomtiden vanner jeg med hjemmelaget ugressvann, og passer på at det inneholder rikelig med kalium. (Valurt er en flott kalium-kilde. Den kommer raskt opp og får store blader som kan brukes både i plantevann og som jorddekke). Like før eller under blomstringen tilsetter jeg gjerne en ny omgang benmel. Etter blomstringen klipper jeg av blomsterhodet, slik at plantene ikke bruker energi på å sette frø. Så får stilk og blader visne helt ned av seg selv, sånn at all næringen går tilbake til løken. bladene visne helt ned
'Artist' heter denne viridiaflora-tulipanen. Den er utrolig vakker! Alle tulipaner med grønne striper - det kommer stadig flere - hører til i viridiflora-gruppen.
Et viktig råd for at plantingen skal fungere er å lese alle opplysningene om sortene man bestiller. Det er lett å la seg blende av vakre bilder. Mange tulipaner ser for eksempel mye høyere ut på bildet enn de blir i virkeligheten. Da er det litt dumt hvis de havner bakerst i bedet......
Det kan være litt av et puslespill å planlegge et bed med løkplanter som skal blomstre fra mars til juni. Helt som planlagt blir det aldri, uansett! Det sørger variasjoner i temperatur, nedbør, jordsmonn og løk-kvalitet for.
Selv synes jeg ofte det blir penest når løkplanter settes ned litt tilfeldig om hverandre. Dessuten krever det mindre planlegging......
Vi har mye å glede oss til......!
Her har jeg brukt blå forglemmegei til å skape liv og kontrast blant orange tulipaner.
.jpg)
Drenering, kompost og benmel er stikkord for flott løkblomstring. Jeg putter som regel litt grus, sand eller singel ned i plantehullet. I alle fall til store løk, som tulipaner, narcisser, allium o.l. Det forhindrer at løken råtner når høstregnet setter inn for alvor. Så strør jeg en stor spiseskje benmel oppi og setter løken oppå, og fyller igjen med kompost. Komposten trenger ikke være helt moden: Umoden kompost virker spirehemmende - og vi ønsker jo slett ikke at løkene skal spire i løpet av høsten! Til våren har komposten modnet og gir masse næring. Små løk pleier ikke å få egne "voksehull" her hos meg: Jeg skraper bort jorden i 3-4 cm dybde, legger et tynt lag med singel og rikelig med benmel, setter løkene nokså tett oppå, og spar kompost over. Jorden i løkbedene dekker jeg med så mye oppklipt organisk materiale jeg har, og kombinerer gjerne med et lag høy eller halm.
Rikelig med benmel og kompost sikrer løkblomstring i mange år.
Nesten alle disse tulipanene er mer enn seks år gamle!
.jpg)
Til våren raker jeg bort jorddekket, og krafser generøst med benmel inn i det øverste jordlaget. Så tilsetter jeg en blanding av kompost og litt hønsegjødsel - og venter spent på at de første deilige spirene skal dukke opp. I mellomtiden vanner jeg med hjemmelaget ugressvann, og passer på at det inneholder rikelig med kalium. (Valurt er en flott kalium-kilde. Den kommer raskt opp og får store blader som kan brukes både i plantevann og som jorddekke). Like før eller under blomstringen tilsetter jeg gjerne en ny omgang benmel. Etter blomstringen klipper jeg av blomsterhodet, slik at plantene ikke bruker energi på å sette frø. Så får stilk og blader visne helt ned av seg selv, sånn at all næringen går tilbake til løken. bladene visne helt ned
tirsdag 17. august 2010
Mer om stauder og høstsåing, og litt om regler og frø
En bloggleser kommenterer innlegget om å høstså stauder ute, og har lest at noen anbefaler sort plastfolie istedenfor fiberduk over pottene. Hun lurer også på hvor mye man skal vanne frø som står til spiring ute.
Dette er ett (av mange) hagetemaer hvor det finnes nesten like mange metoder og meninger som hagefolk og gartnere. Selv unngår jeg å bruke sort plast av flere grunner: Plasten gjør at temperaturen i såpottene blir høyere, og dermed øker sjansen for at frøene spirer nå istedenfor å vente til våren. Du må sjekke daglig om noen av frøene har spirt, og evnt. prikle dem om i andre potter som må settes lyst. Dessuten må du passe på fuktigheten, fordi regnvann ikke trenger gjennom plasten. I tillegg synes jeg det er vanskeligere å holde plast fastspent, hvis man ikke støtter den opp med bøyler som spennes over rammen: Altfor ofte blir det liggende en dam av vann midt oppi plasten, slik at den legger seg ned over pottene og hindrer lufttilgang for jorden. Og som om ikke det er nok: Jeg er egentlig ikke så veldig glad i plast.........
Så jeg velger den late metoden: Fiberduk er lys og lett, og den slipper både vann og lys gjennom til pottene. Det betyr at den er lett å stramme og holde fastspent. Det betyr også at egentlig trenger du ikke tenke særlig på å vanne - med mindre det skulle bli ekstrem tørke i flere uker, da. I naturen faller jo frøene til jorden og må ta til takke med det været de får - og spirer allikevel.
Jeg hadde sikkert kunnet få høyere spireprosent, dvs. få flere frø til å spire, hvis jeg hadde passet bedre på såpottene mine om høsten. Sørget for jevn fuktighet, flyttet dem litt rundt for å skjerme mot skarp sol midt på dagen - kanskje lagt litt ekstra duk over om natten..... Men frø er billig (eller gratis, når vi høster selv), og for meg er det viktig å frigjøre tid til andre oppgaver i hagen. Jeg synes det er helt greit å "bare" få 50 riddersporer fra 100 frø, selvom jeg sikkert kunne få 80 planter ved å "dulle" mer med pottene. Andre synes det er gøy å få så stort utbytte som mulig - og er villig til å bruke tid på det.
Og akkurat dette er jo med på å gjøre arbeid med planter så utrolig morsomt og spennende: Det finnes egentlig nesten ingen "riktige" oppskrifter. Vi kan velge våre egne innfallsvinkler og arbeidsmåter, og få strålende resultater selvom vi ikke følger "reglene"!
En av lærerne mine på gartnerskolen pleide å si: "Husk at du er sjefen over planta!" Det er en flott formaning i et samfunn hvor vi snart ikke tør stole på egne krefter i noen sammenheng.
En ting til, når det gjelder spireprosent og frø: Jeg må tilstå at jeg prøver å "kvitte meg med" så mye frø som mulig, særlig frø jeg har kjøpt, i løpet av høsten. Simpelthen fordi at om noen måneder kommer det nye frøkataloger, med massevis av spennende, vakre, utfordrende tilbud. Hvis kjøleskapet er fullt av halvtomme frøposer må jeg i anstendighetens navn beherske meg litt. Hvis jeg har sådd alt jeg har, kan jeg gå berserk blant tilbudene med litt bedre samvittighet..... :-)
Dette er ett (av mange) hagetemaer hvor det finnes nesten like mange metoder og meninger som hagefolk og gartnere. Selv unngår jeg å bruke sort plast av flere grunner: Plasten gjør at temperaturen i såpottene blir høyere, og dermed øker sjansen for at frøene spirer nå istedenfor å vente til våren. Du må sjekke daglig om noen av frøene har spirt, og evnt. prikle dem om i andre potter som må settes lyst. Dessuten må du passe på fuktigheten, fordi regnvann ikke trenger gjennom plasten. I tillegg synes jeg det er vanskeligere å holde plast fastspent, hvis man ikke støtter den opp med bøyler som spennes over rammen: Altfor ofte blir det liggende en dam av vann midt oppi plasten, slik at den legger seg ned over pottene og hindrer lufttilgang for jorden. Og som om ikke det er nok: Jeg er egentlig ikke så veldig glad i plast.........
Så jeg velger den late metoden: Fiberduk er lys og lett, og den slipper både vann og lys gjennom til pottene. Det betyr at den er lett å stramme og holde fastspent. Det betyr også at egentlig trenger du ikke tenke særlig på å vanne - med mindre det skulle bli ekstrem tørke i flere uker, da. I naturen faller jo frøene til jorden og må ta til takke med det været de får - og spirer allikevel.
Jeg hadde sikkert kunnet få høyere spireprosent, dvs. få flere frø til å spire, hvis jeg hadde passet bedre på såpottene mine om høsten. Sørget for jevn fuktighet, flyttet dem litt rundt for å skjerme mot skarp sol midt på dagen - kanskje lagt litt ekstra duk over om natten..... Men frø er billig (eller gratis, når vi høster selv), og for meg er det viktig å frigjøre tid til andre oppgaver i hagen. Jeg synes det er helt greit å "bare" få 50 riddersporer fra 100 frø, selvom jeg sikkert kunne få 80 planter ved å "dulle" mer med pottene. Andre synes det er gøy å få så stort utbytte som mulig - og er villig til å bruke tid på det.
Riddersporer er utrolig vakre! Men vi trenger jo ikke flere hundre av dem i en vanlig hage, så vi kan godt sløse litt med frøene om høsten.
Og akkurat dette er jo med på å gjøre arbeid med planter så utrolig morsomt og spennende: Det finnes egentlig nesten ingen "riktige" oppskrifter. Vi kan velge våre egne innfallsvinkler og arbeidsmåter, og få strålende resultater selvom vi ikke følger "reglene"!
En av lærerne mine på gartnerskolen pleide å si: "Husk at du er sjefen over planta!" Det er en flott formaning i et samfunn hvor vi snart ikke tør stole på egne krefter i noen sammenheng.
En ting til, når det gjelder spireprosent og frø: Jeg må tilstå at jeg prøver å "kvitte meg med" så mye frø som mulig, særlig frø jeg har kjøpt, i løpet av høsten. Simpelthen fordi at om noen måneder kommer det nye frøkataloger, med massevis av spennende, vakre, utfordrende tilbud. Hvis kjøleskapet er fullt av halvtomme frøposer må jeg i anstendighetens navn beherske meg litt. Hvis jeg har sådd alt jeg har, kan jeg gå berserk blant tilbudene med litt bedre samvittighet..... :-)
mandag 16. august 2010
Vårblomstring - løkbestilling?
Det er et vemodig faktum at denne sommeren er på hell. Fortsatt har vi mye å glede oss over - og mye å høste inn. Men allerede nå starter planleggingen av neste års blomstring.
Akkurat nå anbefaler jeg uhemmet bruk av kompost! Alle trær, busker og blomster av alle slag har stor nytte av et "nærings-kick" nå - så lenge det gis på en måte som ikke innebærer tvangsfóring av plantene, slik som med kunstgjødsel (eller "mineralgjødsel", som produsentene har omdøpt det til).
Hvis du ikke har rukket å lage kompost, fungerer det godt å legge en blanding av "grønt og brunt" materiale i bedene og rundt busker og trær. Ugress og gressklipp (grønt) med jord, torv og bark (brunt) lagt lagvis rundt plantene er flott gjødsel! Om noen (altfor) få uker, blir dødt løv en verdifull ressurs: Vi raker det inn i bedene, strør jord og torv over og innimellom, og har med ett skaffet oss både næringstilskudd og frostbeskyttelse.
Og nå begynner også planleggingen av "vårhagen" - den tidligste løkblomstringen. Mange av oss setter den i en klasse for seg selv. I diktet "Blåveisfamilien" sier Arne Paasche Aasen: "Tross alt seirer våren og varmen og viljen, tross alt seirer livet som grønnes og gror!" Det synes jeg er en god beskrivelse av det mange av oss føler om våren, når de første plantene begynner å titte frem. Det er et like stort under hver gang. Og jeg må tilstå at jeg gleder meg minst like mye over de første hestehovene og hvitveisene, som over mine sjeldne "samler-eksemplarer" av løkplanter som kommer litt senere......
Hvert år bestiller jeg et ganske stort antall løk på vegne av kunder (og til meg selv). Hvis noen lesere av denne bloggen er interessert i å kjøpe løk til engrospris, gå til www.ververexport.nl og ta en titt på katalogen deres. Så mye lekkert! Men selvfølgelig må det bestilles i kvantum som normalt er langt større enn behovet i en privat hage.
Send meg en epost eller legg inn en kommentar her på bloggen, så kan jeg kanskje bistå med å skaffe deg akkurat de 5 eller 20 eller 40 løkplantene du ønsker deg: Prisen er langt under halvparten av det vi betaler i hagesentre! Jeg lover ingenting, og kommer selvfølgelig tilbake med eksakt pris før jeg legger inn en bestilling. Prisen vil til syvende og sist være avhengig av hvor mange som er interessert i en bestemt plante eller blanding.
Akkurat nå anbefaler jeg uhemmet bruk av kompost! Alle trær, busker og blomster av alle slag har stor nytte av et "nærings-kick" nå - så lenge det gis på en måte som ikke innebærer tvangsfóring av plantene, slik som med kunstgjødsel (eller "mineralgjødsel", som produsentene har omdøpt det til).
Hvis du ikke har rukket å lage kompost, fungerer det godt å legge en blanding av "grønt og brunt" materiale i bedene og rundt busker og trær. Ugress og gressklipp (grønt) med jord, torv og bark (brunt) lagt lagvis rundt plantene er flott gjødsel! Om noen (altfor) få uker, blir dødt løv en verdifull ressurs: Vi raker det inn i bedene, strør jord og torv over og innimellom, og har med ett skaffet oss både næringstilskudd og frostbeskyttelse.
Og nå begynner også planleggingen av "vårhagen" - den tidligste løkblomstringen. Mange av oss setter den i en klasse for seg selv. I diktet "Blåveisfamilien" sier Arne Paasche Aasen: "Tross alt seirer våren og varmen og viljen, tross alt seirer livet som grønnes og gror!" Det synes jeg er en god beskrivelse av det mange av oss føler om våren, når de første plantene begynner å titte frem. Det er et like stort under hver gang. Og jeg må tilstå at jeg gleder meg minst like mye over de første hestehovene og hvitveisene, som over mine sjeldne "samler-eksemplarer" av løkplanter som kommer litt senere......
Det er lekkert når Allium blomstrer......!
Hvert år bestiller jeg et ganske stort antall løk på vegne av kunder (og til meg selv). Hvis noen lesere av denne bloggen er interessert i å kjøpe løk til engrospris, gå til www.ververexport.nl og ta en titt på katalogen deres. Så mye lekkert! Men selvfølgelig må det bestilles i kvantum som normalt er langt større enn behovet i en privat hage.
Send meg en epost eller legg inn en kommentar her på bloggen, så kan jeg kanskje bistå med å skaffe deg akkurat de 5 eller 20 eller 40 løkplantene du ønsker deg: Prisen er langt under halvparten av det vi betaler i hagesentre! Jeg lover ingenting, og kommer selvfølgelig tilbake med eksakt pris før jeg legger inn en bestilling. Prisen vil til syvende og sist være avhengig av hvor mange som er interessert i en bestemt plante eller blanding.
søndag 8. august 2010
Tørking av urter - advarsel!
Jeg må ile til med en advarsel til alle som koser seg med å tørke urter om dagen: I alle (!) urtebøker jeg har lest (og det er ganske mange) står det at med det samme urtene er tørket skal man ha dem over på lufttette glass.
Ikke gjør det!!!
Det vil nesten alltid være litt rest-fuktighet igjen i urtene, uansett hvor lenge de har blitt tørket. Denne rest-fuktigheten gjør at urtene mugner! Det er innmari lite hyggelig å åpne et glass med tørket kamille i desember, og oppdage at glasset er fullt av muggsopp.
Derfor lar vi urtene stå luftig i noen dager etter tørkingen. I en åpen papirpose, på tørkebrettet med litt tørkepapir eller til nød et kjøkkenhåndkle over seg, i en plastikkboks uten lokk - vitsen er at de må få så mye luft at siste rest av fuktighet forsvinner.
Etter 3-4 dager kan de has over i lufttett emballasje. Da har vi sikret lukt og smak og næringstoffer - uten grobunn for muggsopp.
Ikke gjør det!!!
Det vil nesten alltid være litt rest-fuktighet igjen i urtene, uansett hvor lenge de har blitt tørket. Denne rest-fuktigheten gjør at urtene mugner! Det er innmari lite hyggelig å åpne et glass med tørket kamille i desember, og oppdage at glasset er fullt av muggsopp.
Derfor lar vi urtene stå luftig i noen dager etter tørkingen. I en åpen papirpose, på tørkebrettet med litt tørkepapir eller til nød et kjøkkenhåndkle over seg, i en plastikkboks uten lokk - vitsen er at de må få så mye luft at siste rest av fuktighet forsvinner.
Etter 3-4 dager kan de has over i lufttett emballasje. Da har vi sikret lukt og smak og næringstoffer - uten grobunn for muggsopp.
fredag 6. august 2010
Dagens høsting: Salvie og peppermynte
Det er innmari vått ute! Jeg har klippet i pilehekken og lagt greiner til tørking, men etter flere dager til tørk på netting som er spent ut mellom to trebukker er kvistene våtere enn noen gang...... Hvis det ikke blir opphold snart får jeg vurdere å rydde plass til pilekvister i drivhuset.
Men utpå dagen i dag ble det opphold, og da tuslet jeg ut i hagen med bøtte og saks. Salvie og peppermynte sto "på programmet". Begge urtene er uunværlige i "heksebrygg" for å forebygge og kurere forkjølelse. De er dessuten velsmakende som te - både alene og i blandinger. Jeg blander alltid både salvie og en eller flere myntesorter sammen med ryllik, brennesle og valurt for å bedre smaken.
Salvie er en plante som mange gir opp å dyrke: Den skal liksom være hardfør her hos oss, men i hvert fall her på Lørenskog i hardførhetsone 5 blir den nokså puslete etter vinteren - hvis den i det hele tatt dukker opp. Jeg velger å behandle den som ikke helt hardfør, og har gode erfaringer med det.
Etter at jeg begynte med denne metoden har jeg hatt flotte lave hekker av salvie mange steder i hagen - den er jo også en flott kontrastplante, med sine grå/sølvfargede blader. (Nydelig sammen med roser - den skarpe duften motvirker skadeinnsekter!).
Jeg gjør som følger: En eller annen gang i løpet av høsten (salvie tåler godt litt frost) klipper jeg plantene helt ned, graver dem opp, og setter dem tett-i-tett i en bøtte. Bøtten fyller jeg med jord og torv og sand og grus - hva jeg har tilgjengelig: Det viktigste er at det kommer luft til røttene.
Jeg trekker fiberduk over bøtten, og tuller selve bøtten inn i noen gamle håndklær eller setter den på isoporplater: Poenget er å skjerme plantene for ekstrem frost. Så setter jeg bøtten inn i garasjen eller en uisolert utebod eller hvor jeg nå har plass.
Til våren henter jeg ut bøtten, og planter hver enkelt plante der jeg vil ha den. Etter noen få uker spretter bladene frem, og gir både glede og krydder og medisin hele sommerhalvåret........
Når det gjelder peppermynte, er det ikke nødvendig å gjøre noe som helst. Annet enn å bruke planten! Den sprer seg raskt, men kan lett holdes i sjakk. Og tar den overhånd er det lett å luke bort deler av rotsystemet.
Dette gjelder alle myntesortene. De er villige og de sprer seg raskt. Og så gir de fra seg en himmels duft når du tråkker på dem eller bruker kantklipper eller gressklipper!
Både mynter og salvie er lette å tørke, og hvis de tørkes på lav temperatur bevares også de eteriske oljene. Deilige, velduftende, helbredende, magiske urter som burde finnes i alle hager og verandakasser!
Men utpå dagen i dag ble det opphold, og da tuslet jeg ut i hagen med bøtte og saks. Salvie og peppermynte sto "på programmet". Begge urtene er uunværlige i "heksebrygg" for å forebygge og kurere forkjølelse. De er dessuten velsmakende som te - både alene og i blandinger. Jeg blander alltid både salvie og en eller flere myntesorter sammen med ryllik, brennesle og valurt for å bedre smaken.
Salvie og peppermynte klar til tørking. Lekkert, ikke sant?
Salvie er en plante som mange gir opp å dyrke: Den skal liksom være hardfør her hos oss, men i hvert fall her på Lørenskog i hardførhetsone 5 blir den nokså puslete etter vinteren - hvis den i det hele tatt dukker opp. Jeg velger å behandle den som ikke helt hardfør, og har gode erfaringer med det.
Etter at jeg begynte med denne metoden har jeg hatt flotte lave hekker av salvie mange steder i hagen - den er jo også en flott kontrastplante, med sine grå/sølvfargede blader. (Nydelig sammen med roser - den skarpe duften motvirker skadeinnsekter!).
Jeg gjør som følger: En eller annen gang i løpet av høsten (salvie tåler godt litt frost) klipper jeg plantene helt ned, graver dem opp, og setter dem tett-i-tett i en bøtte. Bøtten fyller jeg med jord og torv og sand og grus - hva jeg har tilgjengelig: Det viktigste er at det kommer luft til røttene.
Jeg trekker fiberduk over bøtten, og tuller selve bøtten inn i noen gamle håndklær eller setter den på isoporplater: Poenget er å skjerme plantene for ekstrem frost. Så setter jeg bøtten inn i garasjen eller en uisolert utebod eller hvor jeg nå har plass.
Til våren henter jeg ut bøtten, og planter hver enkelt plante der jeg vil ha den. Etter noen få uker spretter bladene frem, og gir både glede og krydder og medisin hele sommerhalvåret........
Når det gjelder peppermynte, er det ikke nødvendig å gjøre noe som helst. Annet enn å bruke planten! Den sprer seg raskt, men kan lett holdes i sjakk. Og tar den overhånd er det lett å luke bort deler av rotsystemet.
Dette gjelder alle myntesortene. De er villige og de sprer seg raskt. Og så gir de fra seg en himmels duft når du tråkker på dem eller bruker kantklipper eller gressklipper!
Både mynter og salvie er lette å tørke, og hvis de tørkes på lav temperatur bevares også de eteriske oljene. Deilige, velduftende, helbredende, magiske urter som burde finnes i alle hager og verandakasser!
Tørking og safting: Gode og lettvinte metoder!
Jeg får ofte spørsmål om hva vi gjør med hagens grøde. Det er jo faktisk grenser for hvor mye syltetøy man orker å lage (og spise....). Og de fleste av oss har begrenset tid til å bedrive matauk.
Selv bruker jeg hovedsaklig to metoder for å ta vare på urter, grønnsaker, frukt og bær: Safting og tørking. For noen år siden kjøpte jeg meg en kjempestor saftekjele i tre deler. Den står på komfyren nokså konstant i høstmånedene. Den fungerer sånn at frukt og bær (og grønnsaker!) dampkokes på lav temperatur: Bare såvidt rundt 100 grader i kokevannet - det gir ca. 70 grader i "hovedkjelen". Da bevares mye av vitamininnholdet. Oppi denne kjelen dytter jeg nesten alt jeg har av frukt og bær, og en god del grønnsaker også. (Gulrotsaft er veldig godt!). Metoden er effektiv: I fjor fikk jeg 1 liter saft fra 1 liter bær av mange slag. Jeg tilsetter verken sukker eller konserveringsmiddel, men tapper saften på flasker som settes i fryseren. (Pass på å ikke fylle flaskene helt opp - væsken utvider seg når den fryser). Så henter vi opp en og en flaske om vinteren: De holder seg godt i kjøleskapet i 5-6 dager etter at de har tint. Her hos oss bruker vi omtrent en flaske i uken.
Men så kommer det virkelig smarte: "Avfallet" fra saftproduksjonen går rett i tørkeapparatet! Ofte må jeg dele det litt opp, og legge det på matpapir de første par timene for at det ikke skal bli for sølete. Etter etpar døgn har jeg tørkete eplefiber og solbær og blåbær som er ypperlig å bruke som te gjennom vinteren. Grønnsaksfibrene har jeg minst like stor glede av: De puttes i boks og gir deilig basis for vinterens grønnsaksupper og lapskauser.
Ikke noe går til spille - alt blir brukt, og gir masse glede og helse og god smak. Og hele prosessen er veldig lite tids-og arbeidskrevende. Ingen røring eller tilsettinger eller lange opphold på kjøkkenet: Både saftkjelen og tørkeapparatet passer seg selv. Tørkeapparatet kjøpte jeg hos Norsopp: Se www.norsopp.no. Det finnes også andre produsenter.
Flasker samler jeg hele året: Alle typer flasker med skrukork (både plast og glass) blir rengjort og lagt i kjelleren. Enkelte år har jeg også kjøpt noen flasker: Butikker som Jernia og Nille pleier å ha et lite utvalg.
Et lite tips til slutt: Flasker med saft og papirposer med hjemmetørkede grønnsaker er veldig populære gaver - i en tid hvor "alle har alt" setter de aller fleste stor pris på hjemmelagede produkter. En billig og hyggelig jule- eller vertinnegave!
Selv bruker jeg hovedsaklig to metoder for å ta vare på urter, grønnsaker, frukt og bær: Safting og tørking. For noen år siden kjøpte jeg meg en kjempestor saftekjele i tre deler. Den står på komfyren nokså konstant i høstmånedene. Den fungerer sånn at frukt og bær (og grønnsaker!) dampkokes på lav temperatur: Bare såvidt rundt 100 grader i kokevannet - det gir ca. 70 grader i "hovedkjelen". Da bevares mye av vitamininnholdet. Oppi denne kjelen dytter jeg nesten alt jeg har av frukt og bær, og en god del grønnsaker også. (Gulrotsaft er veldig godt!). Metoden er effektiv: I fjor fikk jeg 1 liter saft fra 1 liter bær av mange slag. Jeg tilsetter verken sukker eller konserveringsmiddel, men tapper saften på flasker som settes i fryseren. (Pass på å ikke fylle flaskene helt opp - væsken utvider seg når den fryser). Så henter vi opp en og en flaske om vinteren: De holder seg godt i kjøleskapet i 5-6 dager etter at de har tint. Her hos oss bruker vi omtrent en flaske i uken.
Sånn ser saftekjelen ut. Jeg kjøpte den på Hadeland Glassverk - det betyr nok at de fleste avdelingene til Glasmagasinet kan skaffe den.
(Beklager reflekser i bildet - mobilkamera er lettvint, men har klare begrensninger!)
Men så kommer det virkelig smarte: "Avfallet" fra saftproduksjonen går rett i tørkeapparatet! Ofte må jeg dele det litt opp, og legge det på matpapir de første par timene for at det ikke skal bli for sølete. Etter etpar døgn har jeg tørkete eplefiber og solbær og blåbær som er ypperlig å bruke som te gjennom vinteren. Grønnsaksfibrene har jeg minst like stor glede av: De puttes i boks og gir deilig basis for vinterens grønnsaksupper og lapskauser.
Ikke noe går til spille - alt blir brukt, og gir masse glede og helse og god smak. Og hele prosessen er veldig lite tids-og arbeidskrevende. Ingen røring eller tilsettinger eller lange opphold på kjøkkenet: Både saftkjelen og tørkeapparatet passer seg selv. Tørkeapparatet kjøpte jeg hos Norsopp: Se www.norsopp.no. Det finnes også andre produsenter.
Flasker samler jeg hele året: Alle typer flasker med skrukork (både plast og glass) blir rengjort og lagt i kjelleren. Enkelte år har jeg også kjøpt noen flasker: Butikker som Jernia og Nille pleier å ha et lite utvalg.
Et lite tips til slutt: Flasker med saft og papirposer med hjemmetørkede grønnsaker er veldig populære gaver - i en tid hvor "alle har alt" setter de aller fleste stor pris på hjemmelagede produkter. En billig og hyggelig jule- eller vertinnegave!
Det fantastiske livet!
Jeg fikk plutselig lyst til å skrive om bladlus. Alle som har roser i hagen har hatt kontakt med bladlus. Men få vet noe om deres fantastiske liv!
Om høsten legges bladlusegg i barksprekker på trær, og overvintrer der. Om våren klekkes eggene, og ut av dem kommer vingeløse bladlus-småpiker. Ingen guttebabyer, og ingen individer med vinger. Disse småpike-bladlusene blir kjønnsmodne veldig raskt. Og så blir de gravide. Helt av seg selv - det finnes jo ingen bladlus-menn! Jomfrufødsel eksisterer: Damene blir gravide, og føder levende unger, uten noen slags befruktning. I blandlusverdenen trenger man ikke lure på hvilket kjønn barnebarna får: Her fødes utelukkende piker. Og i generasjon etter generasjon blir de gravide og føder barn ved partenogenese - som betyr jomfrufødsel. Dette er damenes verden! Ikke et mann i mils omkrets!
Oppsummering: Alle små bladlusbarn er piker, de fødes levende, og de har ikke vinger.
Men utpå sensommeren blir det trangt i bladluskolonien . Da gjør bladlusdamene en praktisk "vri": De føder en generasjon med bladlus-piker - med vinger! Disse småpikene blir til voksne damer ganske fort - og så bruker de vingene sine til å fly bort og finne et egnet sted for en ny bladluskoloni. Hvor de fortsetter sine jomfrufødsler, og føder levende bladluspiker - uten vinger!
Utpå sensommeren, når dagene blir kortere og nattetemperaturen lavere,oppstår det et helt nytt fenomen: Damebladlusene føder plutselig levende unger av hannkjønn! Disse småguttene fødes selvfølgelig inn i noe som ligner det muslimske paradis: De parrer seg med så mange bladluspiker som overhodet mulig, i løpet av den korte tiden som er igjen før frosten kommer.
Resultatet av denne frenetiske parringen blir at mange pikebladlus blir gravide. Men siden de er befruktet av en hann, og ikke som sine formødre blitt gravide ved partenogenese, så føder de ikke levende unger. De legger egg.
Egg som overvintrer i barksprekker - til neste år.
Fantastisk - ikke sant?
Om høsten legges bladlusegg i barksprekker på trær, og overvintrer der. Om våren klekkes eggene, og ut av dem kommer vingeløse bladlus-småpiker. Ingen guttebabyer, og ingen individer med vinger. Disse småpike-bladlusene blir kjønnsmodne veldig raskt. Og så blir de gravide. Helt av seg selv - det finnes jo ingen bladlus-menn! Jomfrufødsel eksisterer: Damene blir gravide, og føder levende unger, uten noen slags befruktning. I blandlusverdenen trenger man ikke lure på hvilket kjønn barnebarna får: Her fødes utelukkende piker. Og i generasjon etter generasjon blir de gravide og føder barn ved partenogenese - som betyr jomfrufødsel. Dette er damenes verden! Ikke et mann i mils omkrets!
Oppsummering: Alle små bladlusbarn er piker, de fødes levende, og de har ikke vinger.
Men utpå sensommeren blir det trangt i bladluskolonien . Da gjør bladlusdamene en praktisk "vri": De føder en generasjon med bladlus-piker - med vinger! Disse småpikene blir til voksne damer ganske fort - og så bruker de vingene sine til å fly bort og finne et egnet sted for en ny bladluskoloni. Hvor de fortsetter sine jomfrufødsler, og føder levende bladluspiker - uten vinger!
Utpå sensommeren, når dagene blir kortere og nattetemperaturen lavere,oppstår det et helt nytt fenomen: Damebladlusene føder plutselig levende unger av hannkjønn! Disse småguttene fødes selvfølgelig inn i noe som ligner det muslimske paradis: De parrer seg med så mange bladluspiker som overhodet mulig, i løpet av den korte tiden som er igjen før frosten kommer.
Resultatet av denne frenetiske parringen blir at mange pikebladlus blir gravide. Men siden de er befruktet av en hann, og ikke som sine formødre blitt gravide ved partenogenese, så føder de ikke levende unger. De legger egg.
Egg som overvintrer i barksprekker - til neste år.
Fantastisk - ikke sant?
mandag 2. august 2010
Tid for å så!
Sensommeren og høsten er den beste tiden for å så!
Når man leser hagebøker kan man nesten bli skremt av hvor komplisert det virker å få frem planter fra frø: Pottene skal først stå noen uker i temperatur godt over 20 grader, med det samme de spirer skal de settes på et kjøligere sted og ha masse lys, etter noen uker skal de prikles og plantes i større potter..... Alt dette er riktig og bra når vi skal dyrke sommerblomster (ettårige) eller grønnsaker - men når det gjelder flerårige hageplanter, stauder, kan prosessen gjøres mye enklere!
Jeg høster frø når jeg ser at det er like før planten "slipper" frøene. Da er de modne. I dag har jeg høstet frø fra riddersporer, valmuesøster, de tidligste storkenebbene, jakobs himmelstige (fjellflokk), alunrot, løytnantshjerte, løpstikke, akeleier og lupiner - og noen jeg ikke vet navnet på. Sagt på en annen måte: Stauder som blomstrer tidlig setter frø omtrent på denne tiden. Neste innsamling blir antakelig i begynnelsen av september: Da har stauder som blomstrer nå rukket å sette frø.
Frøene kan sås umiddelbart. Det er ofte nyttig å tenke på hvordan plantene "oppfører seg" i naturen: Frøene modnes og slippes ned på bakken, der ligger de gjennom vinteren og er utsatt for store temperatursvingninger - de "heldigste" av dem blir dratt ned i jorden av meitemark eller blir dekket med løv, og spirer neste vår.
Mesteparten av frøene blir spist av fugler eller tatt av vinden eller tørker og dør.
Når vi høster frøene og putter dem i potter gir vi "spiremuligheter" til langt flere. Faktisk er det sånn at spireprosenten for frø jeg høster selv er så høy at jeg av og til får langt flere planter enn jeg kan bruke. Snakk om luksusproblem!
Fremgangsmåte:
Så frøene i potter, strø gjerne litt sand eller fin grus over (men det er ikke nødvendig!), og sett pottene ute på en måte som sikrer at de ikke velter i løpet av høsten. Det enkleste er å bruke en ramme - se nedenfor. Legg aviser og markduk under, for å hindre at ugress vokser opp og kveler småplantene til våren; sett pottene tett-i-tett inni rammen, og trekk fiberduk over det hele for å hindre at frøugress slår seg ned i pottene i løpet av høsten. Fiberduken kan festes med tau eller stifter. Jeg pleier å rulle endene på duken rundt en bambuspinne,og stifte duken fast til pinnen. Så skrur jeg messingkroker inn i rammen, 2 kroker på hver side, og smetter bambuspinnene inn i krokene. Da er det enkelt å lette på fiberduken for å sjekke plantene, og samtidig er duken så godt festet at den ikke synker ned på midten på grunn av regn eller snø.
En sånn ramme kan lages av nesten alt. Selvfølgelig kan man snekre en selv, og "skreddersy" dimensjonene til den plassen man har. Her hos oss har ungenes sengerammer blitt forfremmet til drivbenker etterhvert som de søte små har flyttet hjemmenfra. Andre muligheter er fiskekasser, sammenleggbare plastkasser (Biltema), paller som legges opp-ned, gamle bokhyller ("Billy" fra Ikea har fått nytt liv som drivbenk, og fungerer helt flott!)
Det viktigste er at dreneringen er god, sånn at pottene ikke blir stående i vann, og at pottene står støtt.
I tillegg til å høste frø fra egen hage og stjele frø fra naboens hage (nattlige turer med bikkja....), kan man jo bestille staudefrø av hjertens lyst. Her er noen frøleverandører som jeg selv har god erfaring med:
www.chilternseeds.co.uk, www.plantsofdistinction.co.uk; www.impecta.se, www.zimtrade.no; www.hageglede.no. Det finnes noen tusen andre.......
Når man leser hagebøker kan man nesten bli skremt av hvor komplisert det virker å få frem planter fra frø: Pottene skal først stå noen uker i temperatur godt over 20 grader, med det samme de spirer skal de settes på et kjøligere sted og ha masse lys, etter noen uker skal de prikles og plantes i større potter..... Alt dette er riktig og bra når vi skal dyrke sommerblomster (ettårige) eller grønnsaker - men når det gjelder flerårige hageplanter, stauder, kan prosessen gjøres mye enklere!
Jeg høster frø når jeg ser at det er like før planten "slipper" frøene. Da er de modne. I dag har jeg høstet frø fra riddersporer, valmuesøster, de tidligste storkenebbene, jakobs himmelstige (fjellflokk), alunrot, løytnantshjerte, løpstikke, akeleier og lupiner - og noen jeg ikke vet navnet på. Sagt på en annen måte: Stauder som blomstrer tidlig setter frø omtrent på denne tiden. Neste innsamling blir antakelig i begynnelsen av september: Da har stauder som blomstrer nå rukket å sette frø.
Frøene kan sås umiddelbart. Det er ofte nyttig å tenke på hvordan plantene "oppfører seg" i naturen: Frøene modnes og slippes ned på bakken, der ligger de gjennom vinteren og er utsatt for store temperatursvingninger - de "heldigste" av dem blir dratt ned i jorden av meitemark eller blir dekket med løv, og spirer neste vår.
Mesteparten av frøene blir spist av fugler eller tatt av vinden eller tørker og dør.
Når vi høster frøene og putter dem i potter gir vi "spiremuligheter" til langt flere. Faktisk er det sånn at spireprosenten for frø jeg høster selv er så høy at jeg av og til får langt flere planter enn jeg kan bruke. Snakk om luksusproblem!
Frø fra akeleie, valmuesøster og storkenebb
Fremgangsmåte:
Så frøene i potter, strø gjerne litt sand eller fin grus over (men det er ikke nødvendig!), og sett pottene ute på en måte som sikrer at de ikke velter i løpet av høsten. Det enkleste er å bruke en ramme - se nedenfor. Legg aviser og markduk under, for å hindre at ugress vokser opp og kveler småplantene til våren; sett pottene tett-i-tett inni rammen, og trekk fiberduk over det hele for å hindre at frøugress slår seg ned i pottene i løpet av høsten. Fiberduken kan festes med tau eller stifter. Jeg pleier å rulle endene på duken rundt en bambuspinne,og stifte duken fast til pinnen. Så skrur jeg messingkroker inn i rammen, 2 kroker på hver side, og smetter bambuspinnene inn i krokene. Da er det enkelt å lette på fiberduken for å sjekke plantene, og samtidig er duken så godt festet at den ikke synker ned på midten på grunn av regn eller snø.
En sånn ramme kan lages av nesten alt. Selvfølgelig kan man snekre en selv, og "skreddersy" dimensjonene til den plassen man har. Her hos oss har ungenes sengerammer blitt forfremmet til drivbenker etterhvert som de søte små har flyttet hjemmenfra. Andre muligheter er fiskekasser, sammenleggbare plastkasser (Biltema), paller som legges opp-ned, gamle bokhyller ("Billy" fra Ikea har fått nytt liv som drivbenk, og fungerer helt flott!)
Det viktigste er at dreneringen er god, sånn at pottene ikke blir stående i vann, og at pottene står støtt.
I tillegg til å høste frø fra egen hage og stjele frø fra naboens hage (nattlige turer med bikkja....), kan man jo bestille staudefrø av hjertens lyst. Her er noen frøleverandører som jeg selv har god erfaring med:
www.chilternseeds.co.uk, www.plantsofdistinction.co.uk; www.impecta.se, www.zimtrade.no; www.hageglede.no. Det finnes noen tusen andre.......
torsdag 29. juli 2010
Urtetørking for vinteren
I dag startet årets innsamling av planter og frø for tørking og lagring. For noen år siden kjøpte jeg meg en tørkemaskin til å tørke sopp. Nå bruker jeg den til stadig mer! Blant annet tørker jeg ofte rester av grønnsaker, kjøtt og fisk og bruker i supper og lapskaus. Enkelt, praktisk når man har begrenset plass i fryseren - og veldig godt!
Men akkurat nå er det planter som tørkes. I skrivende stund står tørkemaskinen nede på planterommet med 10 kurver, fylt av skvallerkål, brennesle, ryllik, kjerringrokk, kamilleblomster og solbærblader. Alt dette blir til mat og drikke og krydder og medisin som skal vare hele vinteren. Jeg bruker så lav temperatur som overhodet mulig, og øker heller tørketiden enn temperaturen.
Selvfølgelig går det fint an å tørke urter i stekovnen også - det gjorde jeg selv i mange år. Da legger man plantedelene tynt utover en rist oppå matpapier, setter ovnen på laveste varme, og lar stekovnen stå på gløtt - f.eks. med en gryteklut i sprekken. Tørketiden må man finne ut av selv - den kan være alt fra noen timer til over ett døgn.
De urtene som står til tørking nå, blir nok brukt til vinterens "heksebrygg" mot forkjølelse. Senere tilsetter jeg mynte og salvie. Noe av blandingen bruker jeg som te - helst forebyggende. Noe legger jeg ned i vin, som inntas i dråper eller med teskje: Uttrekk i vin virker fint hvis forkjølelsen har "slått seg på magen", og kan gis i bittesmå doser også til små barn. Litt legger jeg på ren sprit. Det øker selvfølgelig holdbarheten, men må fortynnes kraftig før bruk.
Her i huset er det "tvungen omgang" med mors heksebrygg når forkjølelsestiden setter inn. Ondsinnede familiemedlemmer påstår at heksebryggene smaker så fært at man er nødt til å holde seg frisk for å unngå dem. Selv har jeg klokketro på disse bryggene - først og fremst forebyggende, men også helbredende.
Jeg kommer til å skrive mye mer om tørking og anvendelse av urter i bloggene utover høsten!
Men akkurat nå er det planter som tørkes. I skrivende stund står tørkemaskinen nede på planterommet med 10 kurver, fylt av skvallerkål, brennesle, ryllik, kjerringrokk, kamilleblomster og solbærblader. Alt dette blir til mat og drikke og krydder og medisin som skal vare hele vinteren. Jeg bruker så lav temperatur som overhodet mulig, og øker heller tørketiden enn temperaturen.
Her er et tørkebrett fylt med kamilleblomster. Teen fra friske kamilleblomster plukket i hagen smaker ganske annerledes enn kamillete fra butikken!
Selvfølgelig går det fint an å tørke urter i stekovnen også - det gjorde jeg selv i mange år. Da legger man plantedelene tynt utover en rist oppå matpapier, setter ovnen på laveste varme, og lar stekovnen stå på gløtt - f.eks. med en gryteklut i sprekken. Tørketiden må man finne ut av selv - den kan være alt fra noen timer til over ett døgn.
De urtene som står til tørking nå, blir nok brukt til vinterens "heksebrygg" mot forkjølelse. Senere tilsetter jeg mynte og salvie. Noe av blandingen bruker jeg som te - helst forebyggende. Noe legger jeg ned i vin, som inntas i dråper eller med teskje: Uttrekk i vin virker fint hvis forkjølelsen har "slått seg på magen", og kan gis i bittesmå doser også til små barn. Litt legger jeg på ren sprit. Det øker selvfølgelig holdbarheten, men må fortynnes kraftig før bruk.
Her i huset er det "tvungen omgang" med mors heksebrygg når forkjølelsestiden setter inn. Ondsinnede familiemedlemmer påstår at heksebryggene smaker så fært at man er nødt til å holde seg frisk for å unngå dem. Selv har jeg klokketro på disse bryggene - først og fremst forebyggende, men også helbredende.
Jeg kommer til å skrive mye mer om tørking og anvendelse av urter i bloggene utover høsten!
Markens grøde akkurat nå
Vel hjemme etter etpar uker i utlendighet er det åpenbart at min omhyggelig monterte automatvanning var aldeles overflødig - kjøkkenhagen er nesten druknet av kombinasjonen av mye regn og daglig vanning! (Heldigvis ikke helt - men jorden surkler når jeg trår utenfor tråkkhellene!)
Allikevel ser det ut som om mangel på varme kanskje har hatt større innvirkning på plantene enn mye vann: Squashen står fortsatt i blomst og har ikke engang begynt å planlegge fruktsetting! Om etpar uker må jeg nok til med fiberduk og plastunnel hvis jeg skal ha håp om modne squash før vinteren setter inn.....
Men potetene står kjempefint - i dag tok jeg inn de aller første. Hjemmedyrkede poteter med helt fersk dill i store mengder, lettkokte rødbeter rett fra kjøkkenhagen med hjemmelaget pepperrotsaus.... ikke vanskelig å være vegetarianer akkurat nå!
Maisen er litt puslete - den hadde nok også likt litt mer varme. Men mariatistelen står som vanlig flott - den tåler alt! Jeg bruker den som bunndekker på områder med mye rotugress: Den vokser fort og dekker godt. Frøene høster jeg og bruker i te og som kosttilskudd: De virker avgiftene og styrkende på leveren og har høyt innhold av antioksidanter. Mariatistel er ettårig i vårt klima, så den tar ikke overhånd i hagen. En nyttig og veldig dekorativ plante! I bakgrunnen vokser jordskokk. Den venter jeg i det lengste med å høste, slik at knollene får vokst seg så store som mulig.
I år sådde jeg en slags spinat som jeg ikke tror har noe norsk navn. På engelsk heter den "Rhubarb Chard". Jeg kjøpte frøene hos Chiltern Seeds (www.chilternseeds.co.uk) - et firma jeg handler mye frø fra. Det er en slags spinat, men litt sprøere (og dermed bedre å bruke rett i salaten) - og med noen utrolig fargerike stilker! Jeg klipper dem opp og bruker dem i råkost og som pynt til fisk - veldig lekkert!
Noen meter fra kjøkkenhagen begynner frukt og bær å modnes. Jordbærene er på hell, og begynner å bli litt klissete på grunn av all nedbøren. Men som vi har fråtset! Jeg har spist meg mett på jordbær mange ganger om dagen! Verken bringebær, rips, solbær eller stikkelsbær er helt modne enda, men med litt varme tar det nok ikke mange dagene før de kan høstes.
Jeg har moret meg med å pode ulike bærsorter på grunnstammer, for å kunne høste bær litt på samme måten som man høster frukt. (En god idé for alle med vonde rygger!). Avogtil lykkes sånne eksperimenter godt, som for eksempel denne ripsbusken:
Det er lett å føle seg både rik og takknemlig, med den overfloden som hagen og naturen byr på nå og i de nærmeste ukene!
Allikevel ser det ut som om mangel på varme kanskje har hatt større innvirkning på plantene enn mye vann: Squashen står fortsatt i blomst og har ikke engang begynt å planlegge fruktsetting! Om etpar uker må jeg nok til med fiberduk og plastunnel hvis jeg skal ha håp om modne squash før vinteren setter inn.....
Mangel på skikkelig sommervarme gir store utslag:
Squashen burde vært ferdigblomstret for etpar uker siden, hvis den skal rekke å sette frukt.
Squashen burde vært ferdigblomstret for etpar uker siden, hvis den skal rekke å sette frukt.
Men potetene står kjempefint - i dag tok jeg inn de aller første. Hjemmedyrkede poteter med helt fersk dill i store mengder, lettkokte rødbeter rett fra kjøkkenhagen med hjemmelaget pepperrotsaus.... ikke vanskelig å være vegetarianer akkurat nå!
Maisen er litt puslete - den hadde nok også likt litt mer varme. Men mariatistelen står som vanlig flott - den tåler alt! Jeg bruker den som bunndekker på områder med mye rotugress: Den vokser fort og dekker godt. Frøene høster jeg og bruker i te og som kosttilskudd: De virker avgiftene og styrkende på leveren og har høyt innhold av antioksidanter. Mariatistel er ettårig i vårt klima, så den tar ikke overhånd i hagen. En nyttig og veldig dekorativ plante! I bakgrunnen vokser jordskokk. Den venter jeg i det lengste med å høste, slik at knollene får vokst seg så store som mulig.
I år sådde jeg en slags spinat som jeg ikke tror har noe norsk navn. På engelsk heter den "Rhubarb Chard". Jeg kjøpte frøene hos Chiltern Seeds (www.chilternseeds.co.uk) - et firma jeg handler mye frø fra. Det er en slags spinat, men litt sprøere (og dermed bedre å bruke rett i salaten) - og med noen utrolig fargerike stilker! Jeg klipper dem opp og bruker dem i råkost og som pynt til fisk - veldig lekkert!
Stilkene på "Rhubarb Chard" er røde, gule, hvite og grønne - et skikkelig blikkfang på fatet!
Dill og rødbeter
Noen meter fra kjøkkenhagen begynner frukt og bær å modnes. Jordbærene er på hell, og begynner å bli litt klissete på grunn av all nedbøren. Men som vi har fråtset! Jeg har spist meg mett på jordbær mange ganger om dagen! Verken bringebær, rips, solbær eller stikkelsbær er helt modne enda, men med litt varme tar det nok ikke mange dagene før de kan høstes.
Jeg har moret meg med å pode ulike bærsorter på grunnstammer, for å kunne høste bær litt på samme måten som man høster frukt. (En god idé for alle med vonde rygger!). Avogtil lykkes sånne eksperimenter godt, som for eksempel denne ripsbusken:
Her kan jeg plukke rips uten å bøye meg! Men busken blir topptung og må bindes godt opp. Dessuten tror jeg den må beskjæres på en annen måte enn vanlig, ved at flere av grenene kortes inn.
Jeg har eksperimentert med stikkelsbær, solbær og svartsurbær på samme måten. Særlig synes jeg det er en forbedring å få stikkelsbærene litt høyere opp enn vanlig - også fordi det gir mer lys og luft til bærene!
Her har jeg podet svartsurbær på en grunnstamme av rogn. Stammen har begynt å leve sitt eget liv: Man ser tydelig at det vokser ut rognekvister nederst.
Det er lett å føle seg både rik og takknemlig, med den overfloden som hagen og naturen byr på nå og i de nærmeste ukene!
søndag 11. juli 2010
Les Jardins du Musée International de la Parfymerie
I går besøkte vi "parfymehagen" utenfor Grasse i Provence. Grass er (eller liker å bli omtalt som) verdens parfymehovedstad. Her produseres det plantessenser som selges til internasjonale parfymeprodusenter - som blander essensene etter sine egne (hemmelige) oppskrifter. Essensene produseres for en stor del fra planter som dyrkes her i distriktet. Mange av plantene er velkjente også i vårt klima - for eksempel var det overraskende å se hvor mange planter i artemisia-slekten som brukes til parfyme! Her var både abrodd, malurt og reinfann!
Selvfølgelig var det aller mest lavendel og roser. Men også mye mynter.
Denne demonstrasjonshagen er ikke så stor - og vi ble oppmuntret til å plukke kvister og gni på blader og og knuse blomster og frø for å lære duftene å kjenne. Kjempegøy - veldig lærerikt!
Jeg visste ikke at jasmin dyrkes nesten på samme måte som når den skal utnyttes kommersielt. Ganske ulikt våre hjemlige jasminbusker!
Hagen er vel vært et besøk! Siden det var lov å plukke fra plantene, har jeg fyllt opp vesken med lavendel- sitronverbena- og rosmarinkvister. Da unngår vi i hvertfall bilsyke på vår ferd videre rundt i Provence!
Malurt og rosmarin
Selvfølgelig var det aller mest lavendel og roser. Men også mye mynter.
Flere av myntene dyrkes i store krukker for å hindre at de krysser seg med hverandre, og begrense spredningen. Adskillig mer dekorativt enn å grave dem ned i en plastbøtte slik mange hagebøker anbefaler!
Denne demonstrasjonshagen er ikke så stor - og vi ble oppmuntret til å plukke kvister og gni på blader og og knuse blomster og frø for å lære duftene å kjenne. Kjempegøy - veldig lærerikt!
Skulle ønske det var mulig å få lavendel til å gro på samme måten hjemme.......
Jeg visste ikke at jasmin dyrkes nesten på samme måte som når den skal utnyttes kommersielt. Ganske ulikt våre hjemlige jasminbusker!
Hagen er vel vært et besøk! Siden det var lov å plukke fra plantene, har jeg fyllt opp vesken med lavendel- sitronverbena- og rosmarinkvister. Da unngår vi i hvertfall bilsyke på vår ferd videre rundt i Provence!
torsdag 8. juli 2010
Planteferie
I dag har jeg gjort hagen klar for ferie! Nå kan jeg reise bort og regne med at hagen klarer seg selv i etpar uker uten problemer. Hemmeligheten er automatisk vanning.
Etablerte blomsterbed skal kunne klare seg uten ekstra vanning i vårt klima. Kanskje unntatt når våren er ekstremt tørr. Urter er velsignede planter: De fleste av dem trenger minimalt med stell, og sjelden vanning.
Men nyetablerte planter - både prydplanter og nytteplanter - trenger ofte ekstra vann, og de trenger ikke minst jevn fuktighet. Dessuten trenger de fleste kjøkkenhageplantene våre jevn tilførsel av vann. Og selvfølgelig har planter som står i veksthus stort behov for vanning.
Jeg flytter alle drivhusplantene (også tomat og agurk) ut i noen uker midt på sommeren. De plasseres på en varm plass, mellom steiner og i ly av andre planter i en vestvendt skråning hvor jeg dyrker bær og frukt.
Der plasserer jeg også kasser med planter som ikke er plantet ut enda - enten fordi jeg ikke har rukket det, eller fordi jeg vil ha dem i potte i noen måneder til. Stueplantene havner også her: Jeg setter dem i fiskekasser så de ikke velter. (Fiskekasser tigger jeg til meg i fiskedisken på Ultra og Meny: Hvis jeg stiller på tiggerferd i 11-tiden om formiddagen er de kjempeglade for å bli kvitt dagens forsyning av kasser!)
Noen planter setter jeg litt i halvskygge inn under bærbusker, andre i full sol. Og så kobler jeg en vanningskomputer til vannkranen, setter på en spreder i den andre enden av slangen, sjekker at alle kasser og potter er plassert innenfor sprederens rekkevidde - og stiller inn komputeren på 90 minutters vanning hver dag klokken 08:00.
Vanningen av kjøkkenhagen skjer på samme måte, via en annen utekran og vanningskomputer nr. 2.
Dette opplegget er langt fra idiotsikkert. Hvis det blir mye regn mens jeg er borte, vil mange planter drukne. Hvis det blir tørke og kommunen innfører vanningsforbud, risikerer jeg å bli bøtlagt. Men normalt fungerer det veldig greit: Jeg reiser bort med rimelig god samvittighet, og kommer tilbake med rimelig sunne og normale planter!
Etablerte blomsterbed skal kunne klare seg uten ekstra vanning i vårt klima. Kanskje unntatt når våren er ekstremt tørr. Urter er velsignede planter: De fleste av dem trenger minimalt med stell, og sjelden vanning.
Men nyetablerte planter - både prydplanter og nytteplanter - trenger ofte ekstra vann, og de trenger ikke minst jevn fuktighet. Dessuten trenger de fleste kjøkkenhageplantene våre jevn tilførsel av vann. Og selvfølgelig har planter som står i veksthus stort behov for vanning.
Jeg flytter alle drivhusplantene (også tomat og agurk) ut i noen uker midt på sommeren. De plasseres på en varm plass, mellom steiner og i ly av andre planter i en vestvendt skråning hvor jeg dyrker bær og frukt.
Åkerø-eplene setter pris på ekstra vanning. I ferietiden får de selskap av drivhusplantene.
Der plasserer jeg også kasser med planter som ikke er plantet ut enda - enten fordi jeg ikke har rukket det, eller fordi jeg vil ha dem i potte i noen måneder til. Stueplantene havner også her: Jeg setter dem i fiskekasser så de ikke velter. (Fiskekasser tigger jeg til meg i fiskedisken på Ultra og Meny: Hvis jeg stiller på tiggerferd i 11-tiden om formiddagen er de kjempeglade for å bli kvitt dagens forsyning av kasser!)
Noen planter setter jeg litt i halvskygge inn under bærbusker, andre i full sol. Og så kobler jeg en vanningskomputer til vannkranen, setter på en spreder i den andre enden av slangen, sjekker at alle kasser og potter er plassert innenfor sprederens rekkevidde - og stiller inn komputeren på 90 minutters vanning hver dag klokken 08:00.
Vanningen av kjøkkenhagen skjer på samme måte, via en annen utekran og vanningskomputer nr. 2.
Maisplanter må ha vann, selvom jorden er dekket med gress og halm for å hindre fordamping
Dette opplegget er langt fra idiotsikkert. Hvis det blir mye regn mens jeg er borte, vil mange planter drukne. Hvis det blir tørke og kommunen innfører vanningsforbud, risikerer jeg å bli bøtlagt. Men normalt fungerer det veldig greit: Jeg reiser bort med rimelig god samvittighet, og kommer tilbake med rimelig sunne og normale planter!
Stauder i hagen akkurat nå
Akkurat nå er hagen i en slags mellomperiode: Vårblomstringen er over, og staudene har ikke riktig rukket å ta over. Men det er allikevel mye å glede seg over - og til!
Her hos meg på Lørenskog har noen av de enkle buskrosene blomstret lenge, og stilkrosene står med store knopper.
Jasminbusken dufter nydelig - nesten bedøvende. Borte under trærne lyser bladliljer (Hosta) med hvite bladkanter.
Jordbærene begynner å modnes. Peonene står med kulerunde knopper. Storkenebb svever vakkert over bedene.
Og fortsatt har noen høye Allium lilla farge, selvom de fleste har falmet nå. Men gul valmuesøster lyser opp, og akeleiene dukker opp på de merkligste steder og i stadig nye former og farger. Kanskje aller mest overraskende er det at løytnantshjerte fortsatt blomstrer: De hvite står kjempefint - de rosa er riktignok på hell, men er fortsatt en nytelse å se på!
Riddersporene blomstrer også nå. Den er jo liksom "urplanten" når man snakker om gammeldagse stauder eller oldemorstauder. De tar stor plass, og synes godt. Mine er lysende lyseblå:
Skogskjegg (arumcus dioicus) er en annen gammel staude som trives i tørr skygge. Den vokser lett til etpar meters høyde!
Og enda blomstrer mange flere. De synes bare ikke så godt som vårblomstene. Er ikke riktig så spektakulære. Egentlig er det ganske deilig: Hagen blir "roligere" og mindre påtrengende. Mer egnet for rolige rusleturer og oppdagelsesferder: Jeg må bruke øynene, være nysgjerrig og kanskje løfte på noen grener for å oppdage plantene nå.
Her hos meg på Lørenskog har noen av de enkle buskrosene blomstret lenge, og stilkrosene står med store knopper.
Hvit buskrose - robust, duftende, blomstrer fra mai til september, vakker.
Mer kan man vel ikke forvente?
Jasminbusken dufter nydelig - nesten bedøvende. Borte under trærne lyser bladliljer (Hosta) med hvite bladkanter.
Bladliljer er en av få plantene som tåler både tørke og dyp skygge. De finnes i mange varianter med ulike grønnfarger og innslag av gult og hvitt. Selv synes jeg denne sorten, med klar grønnfarge og hvite bladrander lyser nydelig opp under trær og busker.
Jordbærene begynner å modnes. Peonene står med kulerunde knopper. Storkenebb svever vakkert over bedene.
Jeg har brukt storkenebb som kantplante i flere bed: Bladene dekker godt og hindrer ugress - og blomstene er utrolig vakre! Her er en rosa variant:
Og fortsatt har noen høye Allium lilla farge, selvom de fleste har falmet nå. Men gul valmuesøster lyser opp, og akeleiene dukker opp på de merkligste steder og i stadig nye former og farger. Kanskje aller mest overraskende er det at løytnantshjerte fortsatt blomstrer: De hvite står kjempefint - de rosa er riktignok på hell, men er fortsatt en nytelse å se på!
Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er en flott staude som bør brukes mye mer. Den trives godt i halvskygge - den hvite varianten tåler til og med nesten full skygge, bare den ikke har for tørr jord. Den blomstrer villig fra mai, ofte til langt ut i juli. Den blir raskt stor: Opptil 60 cm. høy og legger seg fort ut i bredden, så den fyller godt i bedet. Og når den er avblomstret er det bare å klippe den ned - den kommer villig igjen neste vår. Og hver enkelt blomst er overjordisk vakker!
Riddersporene blomstrer også nå. Den er jo liksom "urplanten" når man snakker om gammeldagse stauder eller oldemorstauder. De tar stor plass, og synes godt. Mine er lysende lyseblå:
Skogskjegg (arumcus dioicus) er en annen gammel staude som trives i tørr skygge. Den vokser lett til etpar meters høyde!
En gammel granstamme med en litt skjev fuglekasse på og en rogn og en lønn som har sådd seg selv er omgivelser som passer godt til en voksen skogskjegg.
Og enda blomstrer mange flere. De synes bare ikke så godt som vårblomstene. Er ikke riktig så spektakulære. Egentlig er det ganske deilig: Hagen blir "roligere" og mindre påtrengende. Mer egnet for rolige rusleturer og oppdagelsesferder: Jeg må bruke øynene, være nysgjerrig og kanskje løfte på noen grener for å oppdage plantene nå.
.....og i et hjørne står høstasters og minner meg på at etter sommeren kommer høsten......
Abonner på:
Innlegg (Atom)