Tomater til påske!

Så var de aller første tomatfrøene i jorden! Da blir med ett vinteren litt lettere å holde ut.......

I mange år gjorde jeg den tabben at jeg sådde alle tomatfrøene på en gang. Det skapte plassproblemer i mars/april, masse å gjøre når alle plantene måtte pottes om på samme tid - og store problemer når jeg plutselig hadde 10 kilo modne tomater.......  Etterhvert har jeg lært meg å fokusere på "målet": Når vil jeg kunne høste egne tomater - og hvor mye vil jeg høste av gangen?

Vi finner all den informasjonen vi trenger på frøposene eller i frøkatalogene. Men det er lurt å dobbeltsjekke! Hvis informasjonen på frøposen sier at såing i begynnelsen av april gir modne tomater i midten av juli kan det være lurt å "google" for å få tilgang til andres erfaringer. Muligens tar opplysningene på frøposen utgangspunkt i at planten vokser opp under ideelle forhold? Det er det vanskelig å få til "hjemme hos oss". Der tar det antakelig litt lenger tid å få modne frukter.  Da legger vi på etpar uker i vår planlegging.....

Så er det viktig å være klar over at det er store forskjeller på tomatsortene. Noen sorter trenger over fire måneder fra spiring til moden frukt - og noen trenger bare rundt 10 uker. Det er jo supert: Det betyr at vi kan planlegge å ha friske tomater når vi ønsker det! Hvis vi er bortreist i juli kan vi rett og slett sørge for at vi har planter som bærer frukt i juni, august og september........

I år vil jeg fryktelig gjerne kunne høste de aller første tomatene til påske. Langfredagsmiddag med egenproduserte tomater..... ja, det har jeg lyst til! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Gardener's Delight'. Det er små kirsebærtomater, nydelige på smak, som kommer i store klaser. To frø i hver potte. Muligens blir det seks planter - kanskje bare en? Denne sorten trenger bare rundt to og en halv måned fra spiring til moden frukt. Det skulle passe akkurat med årets sene påske.

 'Gardener's Delight' får små tomater, stappfulle av smak, i lange klaser eller ranker.  Med temperatur på litt over 20C og rikelig tilleggslys tar det under tre måneder å få modne tomater fra denne sorten!

De siste årene har jeg greid å få spiseklare tomater til 17. mai. Litt luksus det: Å kunne servere salat med tomater fra egen avling til formiddagsmat på terrassen på nasjonaldagen. Det vil jeg gjerne fortsette med! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Outdoor Girl'. Den bruker erfaringsmessig rundt tre og en halv måned på å produsere modne frukter. Så med litt flaks skulle det passe akkurat med såing nå og høsting 17. mai........ 

Tomatsorten 'Outdoor Girl' produserer tomater med "vanlig" størrelse på under fire måneder. Jeg har veldig god erfaring med denne sorten: Den er sykdomsresistent og gir stort utbytte - og har kjempegod smak! De siste årene har jeg hovedsaklig brukt denne sorten til konservering: Glass med soltørkede tomater, puréer og hjemmelaget ketchup, tørket tomat til bruk på pizza og til pasta.... 

Det er morsomt å planlegge kulturer og avlinger! Min eldste datter skal gifte seg i slutten av juni. Da skal vi invitere alle bryllupsgjestene til hageselskap her, dagen før bryllupet. Gjett om jeg planlegger å servere hjemmedyrkede tomater, urter og salat! Grilling står på menyen - og da må vi selvfølgelig ha grilltomater. En av mine yndlingsorter blant grilltomatene er 'Marmande' - den har jeg bare gode erfaringer med. I engelske frøkataloger opplyses det at den trenger mellom 80 og 100 dager fra omplanting til høsting. Jeg legger til rundt 14 dager, fordi vi har et kaldere klima og fordi jeg sikkert ikke klarer å gi planten ideelle oppvekstvilkår. Da blir konklusjonen at hvis jeg sår 'Marmande' i første halvdel av februar vil jeg har plenty med grilltomater til bryllupsfesten.  Hvis bryllupet skulle stått i slutten av august ville jeg ventet med å så 'Marmande' til begynnelsen av april. Praktisk!

Når vi sår grønnsaker, er det en god vane å så noen urtepotter samtidig. Timian, basilikum og salvie er urter som er enkle å få til og som gir tomater, salatsorter og agurk rikere smak - og dessuten beskytter mot skadedyr og sykdommer.

Salvie er en fantastisk urt - både for sin egen del (frisk og tørket som te mot forkjølelse og magebesvær) , men ikke minst for å dyrke sammen med tomater, agurk, squash, salat og alle kålplantene. Salvie motvirker skadedyr og sopp og jeg er overbevist om at den også gir tomatene enda bedre smak!

Salvie er en av de urtene jeg sår og dyrker frem inne hele året: Jeg bruker den til matlaging og i ansiktsvann og i pelsstell til både katter og hunder. I tomatdyrkingen klipper jeg salvieblader og legger dem i tomatpottene, og dusjer tomatplantene med uttrekk fra salvieblader.  

I mange år har jeg planlagt kjøkkenhagen min sånn at jeg har kunnet være bortreist i to måneder om sommeren: Fra midten av juni til midten av august. Det har betydd fokus på veldig tidlige og ganske sene sorter. Nå er vårt praktfulle familiested på Sørlandet solgt - til min store sorg. Men i "gartnersammenheng" betyr det at jeg for første gang i mitt liv kan planlegge en kjøkkenhage her hjemme som også gir meg avling i juli. Det blir en spennende utfordring.

Jeg kommer tilbake til alle disse "mellomtidlige" mulighetene for glede og smak og duft og helse utover våren...... 

Amaryllisrapport

I mai i fjor skrev jeg om amaryllisfrøene jeg hadde sådd. Siden den gang har de stått der på hyllen i planterommet og blitt nokså tilfeldig behandlet. I høst var jeg bortreist i fem uker - da fikk de visst vann én gang.....  Nå er jeg i prosessen med å vaske ned planterommet, sånn at det er gullende rent og fritt for skadedyr eller soppsmitte når nye planter skal produseres.Da passet det godt å sjekke disse forsømte amaryllisplantene, og plante dem om i større potter. Gjett om jeg ble imponert! Til tross for min manglende oppfølging har løkene doblet seg i størrelse, og røttene er blitt kjempestore! Nå har plantene fått større potter, godt gjødslet jord, og jeg har kuttet ned bladene sånn at løken bruker energi på å vokse selv og utvikle rotsystemet. Julen 2012 blir juleblomsten herfra forhåpentlig "hjemmelaget" amaryllis!  Til alle som har en plante stående fra jul:  Høst frøene før du kutter ned stengelen, og forsøk deg med amaryllis fra frø du også - det er kjempelett, og veldig gøy!

Jeg skulle selvfølgelig lagt en fyrstikkeske ved siden av planten for å vise størrelsen...... Løken er omtrent like stor som en vanlig sjalottløk. Legg spesielt merke til røttene: Er de ikke flotte?

Toåringer: vanskelige å bli klok på!

"Jeg blir ikke riktig klok på disse toårige plantene", skriver Helga Sofia i en kommentar til forrige blogginnlegg. Nei, det er neimen ikke rart!  Forvirringen vår blir ikke mindre av at frøkatalogene ofte bruker begrepene litt forskjellig. For våre praktiske formål er det nok å vite at toårige planter normalt ikke vil blomstre før i sin andre vekstsesong.

Den enkle definisjonen av en toårig plante er en plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livsløpet sitt. De aller fleste av dem bruker den første vekstsesongen på å lage en rot eller et rotsystem med opplagsnæring, og en bladrosett eller lavt bladverk over bakken. Neste sesong utvikler planten stilk, blomst, frukt og frø. Så blir botanikken litt vanskelig: I teorien dør de toårige plantene etter frøsettingen det andre året. I praksis vil mange toåringer utvikle seg som stauder, hvis vi hindrer den i å sette frø f.eks. ved å klippe av blomstene når de er avblomstret. Stokkroser (Alcea rosea) er et godt eksempel på dette. Samtidig vet alle som har stokkroser at hvis de virkelig trives kommer det stadig nye planter: Dette er såkalt selvsådde planter som vokser frem fra frøene til de opprinnelige plantene. Og innimellom hender det også at enkeltplanter fortsetter inn i et nytt livsløp også etter frøsetting, og altså helt på egen hånd bestemmer seg for å være flerårig istedenfor toårig......

Ryllik er et godt eksempel på en viltvoksende plante som er toårig i den forstand at den ikke blomstrer før i sin andre vekstsesong - men så fortsetter den jo å blomstre hvert eneste år i mange år. 

Disse stokkrosene bestemte seg for å bli stauder for mange år siden......

Det kan være morsomt å vite at mange av rotgrønnsakene våre er toårige: Hvis vi lar persillerot, gulrot eller kålrot bli i jorden, vil de utvikle blomster og frø neste år.

For noen planter er det daglengde som avgjør når planten setter igang en ny vekstsesong - for andre er det temperatur. Og for mange er det en kombinasjon. Plantefysiologi er innviklet - og vi trenger ikke kunne så mye om det for å lykkes med plantene våre. Men tipset om å fjerne døde blomsterhoder før plantene setter frø kan være vel verd å ta med seg - og kanskje lettere å huske på når vi skjønner hvorfor vi gjør det!

Vinterherdige sommerblomster - eller toårige stauder?

Alle fag har sitt eget fagspråk. Botanikk og gartnerfag også. Men begrepene brukes ofte om hverandre - og innimellom kan ord og uttrykk som i utgangspunktet skal være presise virke ganske forvirrende.

Ettårige, toårige og flerårige planter. Sommerblomster og stauder. Urter?

Nå som tiden for å så nærmer seg kan det være greit å rydde opp i begrepsbruken, så vi vet hva vi gjør!

Sommerblomster er ettårige
Rent botanisk er "ettårige planter" planter som dør etter å ha gjennomført en full livsyklus. For de fleste av oss vil "sommerblomster" og "ettårige planter" være det samme: Det handler om alle de praktfulle hageplantene våre som spirer fra frø, vokser og blomstrer, setter frø og dør i løpet av en sesong. Ringblomster, blomkarse, lobelia, løvemunn, dufttobakk, tunbergia, kornvalmue. Innimellom kan vi oppleve at frøene fra noen ettårige planter, f.eks. ringblomster og valmue, overlever vinteren, og gir oss nye småplanter neste vår.

Når vi sår sommerblomster tar vi allikevel utgangspunkt i at verken frøene eller plantene tåler frost, og vi venter som regel med å plante dem ut til faren for nattefrost er over. Mange av de ettårige plantene kan "sås direkte": Vi kan putte frøene i jorden der vi vil at planten skal vokse og blomstre. Veldig lettvint - men ofte skuffende i vårt klima: Jeg har opplevd å så ringblomster direkte, og få første blomstring i slutten av september etter en usedvanlig kald og guffen sommer. Hvis vi ønsker blomstring så tidlig som mulig, er det lurt ta bryet med å så sommerblomstene inne og plante dem ut.

Ettårige grønnsaker?
De fleste grønnsaksplantene våre er ettårige. Men mange er ganske tolerante for frost: Jeg har plantet ut småplanter av spisskål, kålrot og rosenkål mens det fortsatt lå snø i deler av kjøkkenhagen! Salat spirer best før det blir ordentlig sommervarme, og jordskokk overvintrer og formerer seg for hvert år. Asparges trenger 3-4 år på friland for å bli spisemoden; noen gulrotsorter overvintrer ute bare de får litt dekke av høy eller halm - og jeg har også opplevd å få poteter fra knoller som har overvintret i jorden. Da blir plutselig ettårige planter flerårige - i hvert fall i praksis!

Stauder
Stauder er det samme som flerårige planter. Det er selvfølgelig også planter som gjennomgår hele livsyklusen i løpet av en sesong: Spirer, blomstrer, setter frø, viser ned om høsten - men røttene overlever, og planten kommer trofast tilbake neste år. Og året etter der og.... osv. Det betyr at frøene fra de fleste av disse plantene tåler frost. Derfor kan vi så stauder nesten når som helst på året, og la såpottene stå ute!

Noen staudefrø ikke bare tåler frost, men trenger en kuldeperiode for å spire. Dette er plantens forsvarsverk mot naturen her nord: Hvis frøene begynner å spire om høsten er sjansen for at småplantene overlever betydelig redusert. Hvis spireprosessen ikke kan starte uten at frøet har vært utsatt for kulde i noen uker, øker muligheten for at frøene blir til livskraftige planter. Rett og slett smart!

Lavendel er en plante som ofte trenger en kuldeperiode for at frøene skal spire. 

Bildet her er fra hagen til det internasjonale parfymemuseet i Grasse i Provence:

Les Jardins du Musée International de la Parfumerie. 

Sånne lavendelbed er det nok vanskelig å få til i våre norske hager. 

Men vi kan jo både prøve og drømme.....

Kuldebehandling av frø kalles stratifisering. Langt fra alle staudefrø trenger slik kuldebehandling - men alle tåler det. (Vel, det finnes kanskje noen unntak...... Det gjør som oftest det i planteverdenen!)

Stratifisering
Det finnes mange "oppskrifter" på hvordan man stratifiserer frø. Og alle er forsåvidt riktige: Vi kan godt sette plastdekte såpotter i kjøleskapet i 6-8 uker, og deretter flytte dem ut i minst 20 varmegrader med tilleggslys..... Det funker helt supert!  Men hvis vi ikke har plass i kjøleskapet, og ikke er så flinke til å telle uker, og heller ikke har så god plass til småplanter inne - kan vi rett og slett så staudefrø i vanlige potter, og sette dem ut på verandaen eller i hagen. Det er lurt å skuffe litt snø over pottene, så ikke fuglene tar alle frøene!

Om noen uker kan vi velge å ta pottene inn, sette dem varmt, og  få frøene til å spire. Eller vi kan la pottene stå ute til våren, gjennom sommeren, og følge med på hva som skjer. Noen stauder vil blomstre dette første året: Da planter vi dem ut i bedet, på sitt "endelige" bestemmelsessted. Andre planter trenger en vekstsesong til før de vil blomstre: De kan vi la stå i pottene også gjennom neste vinter, eller plante ut i bedet i løpet av sommeren eller høsten.

Derfor: Ikke la plassmangel begrense deg hvis du har lyst til å så stauder! Nå er tiden for å dytte frøene i jorden, helst la  pottene stå inne en uke eller to så frøene kan trekke til seg vann, og så sette potter og brett og beger ut i snøen og la dem klare seg selv. Lykke til!

Frø. Drømmer. Muligheter.

I disse dager dumper frøkatalogene ned i postkassen. Min yndlingskatalog kommer fra britiske Chiltern Seeds. (www.chilternseeds.co.uk). Katalogen er en anakronisme: Systematikken er basert på botaniske navn i alfabetisk rekkefølge, og den er kjemisk fri for bilder (unntatt på omslagene). Helt middelaldersk, med andre ord. Men for et utvalg! Og for en kunnskapsmengde den inneholder! Her finnes opplysninger om hvor plantene stammer fra, erfaringer fra dyrking, beskrivelser som holder botanisk faglig høy standard - alt på et praktfullt engelsk.

For alle som er glade i språk er katalogen verd å lese bare for ren nytelse! Og innimellom tar katalogforfatteren helt av, og etterlater leseren i et slags kaos hvor den eneste mulige konklusjonen er at akkurat denne frøposen bare må jeg ha.......


Et eksempel, fra katalogens nummer 1138A , Salvia horminum, Mixed, Clary:

"(Although this English name was originally applied to S. sclarea, it has over the years been used for other plants and is perhaps now most commonly associated with this species. Readers will doubtless share the writer's regret that another use of the word Clary - a sweet liquor of a mixture of wine, clarified honey and spices - appears to have dropped out of use, along with the beverange.) Another of the writer's mother's favorites is this very easily raised annual grown for its spikes of very colourful, somewhat petal-like bracts which make excellent material for flower arrangements either fresh or cut and dried for winter use. Colours include shades of pink, deep violet, rose, blue and white. 18 ins. Hardy annual."

Jeg tror bestemt at jeg må bestille en pose Salvia horminun, mixed. Og finne en gammel oppskrift på "Clary"!


En annen favoritt blant frøkatalogene er Plants of Distinction (www.plantsofdistinction.co.uk). Her er det mye spennende! 
For fem-seks år siden kjøpte jeg frø til Kitaibelia vitifolia der, bare ut fra beskrivelsen. Det er en nydelig plante! Mine vokser til to meters høyde på rekordtid hver vår/tidlig sommer, og er dermed glimrende til å fylle tomrom og skjerme for innsyn. Selve blomstene er kanskje ikke så slående sett på avstand, men de er til å bli forelsket i når man kommer på nært hold. Merkelig at ikke denne planten er mer utbredt!

Er den ikke nydelig!

 

En annen flott og nyttig plante er lett å så fra frø, og som kan fylle mange funksjoner i hagen er løpstikke - Levisticum officinale. I pakt med gamle tradisjoner har jeg hatt en plante stående ved inngangen i flere år: Plassert ved inngangsdøren beskytter den nemlig både mot onde ånder, uhell og hoggorm - og sikrer dessuten at kjærligheten varer! På grunn av oppussingen måtte jeg flytte den i fjor, og plasserte den rett og slett midt på plenen bak huset. Der står den helt alene og later som om den er en sjelden prydbusk! 

Løpstikken er også en plante som raskt vokser til omtrent en meters høyde. Det vakre grønne bladverket er tett og dufter nydelig. I år skal jeg så flere planter, og lage en hekk av løpstikke på nordsiden av kjøkkenhagen. Den vil ta godt av for nordavinden, og sikkert heve gjennomsnittstemperaturen for småplantene med minst etpar grader!
 

Jeg har lagt merke til at alle som går forbi stryker fingrene gjennom løpstikken: Sikkert fordi den dufter så godt!

 

Jeg bruker løpstikke mye som te og i matlaging. Den virker avgiftende og vanndrivende, og er god mot revmatiske symptomer. I tillegg er den oppfriskende og bakteriehemmende, og kan godt brukes i badevann og i fotbad mot trette, hovne føtter. Sammen med ryllik gir den et supert ansiktsvann mot kviser og uren hud. Og så er den selvfølgelig uunværlig i supper og sauser, med sin fyldige nesten buljonglignende smak. (På tysk kalles den for Maggie-urt, nettopp på grunn av buljongsmaken). Jeg synes ikke det blir særlig vellykket å tørke løpstikke - den mister mye av både smak og duft. Men jeg fryser den på samme måten som gressløk og persille: Oppklipt i små plastbegre med lokk.


Et tips ved frøbestilling fra utlandet: Be frøleverandøren pakke forsendelsen i henhold til norske import- og tollbestemmelser. Frø med en verdi på under 200 kroner er ikke moms- eller tollpliktig. Og man kan gjerne bestille mange pakker! Selvom portoen blir litt høyere, har jeg funnet ut at det lønner seg stort å få frøene tilsendt i flere, mindre forsendelser med 10 frøposer i pakken. Hos Chiltern er de til og med så hyggelige at de stempler pakkene med "No commercial value", bare for å være helt sikre på at tollvesenet holder fingrene fra fatet.

Nyttårsforsetter og planteoppbevaring

Kjære alle trofaste lesere av hagebloggen min!

Nå har jeg bestemt meg!  I 2011 skal jeg slanke meg 15 kilo, trene minst tre ganger i uken, være snillere mot mine nærmeste, verken kjøpe eller spise ferdigmat, holde orden på hjemmekontoret, aldri være på etterskudd med regninger eller bilag, øve på pianoet hver dag, og oppdatere hagebloggen minst en gang i uken!

Det er vel ikke helt sikkert at alle disse forsettene blir gjennomført, men jeg satser i hvert fall friskt i utgangspunktet.

Jeg vet selvfølgelig at det er en dødssynd for en blogger å ta lange pauser. Her på Hageflekken har det vært pause i over tre måneder nå. Og jeg kan bare si: Unnskyld!

Nå forsøker jeg å følge opp nyttårsforsettene, og kaster meg ut i skrivingen igjen.

I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om "oppbevaring" av planter. For de fleste av oss handler det enten om planter som ikke tåler særlig frost, og som vi derfor flytter inn om høsten - eller planter vi kjøper i løpet av vinteren og som vi ønsker å beholde videre. "Juleplantene" våre hører selvfølgelig til i den siste kategorien. Fuchsia er kanskje den vanligste i den første gruppen.

Fuchsia-samlere har mange titalls sorter - og noen har flere hundre! Jeg vet ikke hvordan de får plass til vinteroppbevaring...... Selv har jeg bare noen få - men det er morsomt å forsøke å ta vare på dem! I år somlet jeg med å klippe ned og sette mørkt - noen planter ble stående på mitt lille planterom hvor det er vanningsbrett og ekstra lys. En av dem har belønnet meg med en overjordisk vakker blomstring som bare varer og varer. Jeg vet at planten trenger en pause - men greier liksom ikke å sette den i vinteropplag  riktig enda, der den står i all sin blomsterprakt (men med nokså stusselige blader).......

Et raskt søk på nettet om "vinteroppbevaring" av planter, eller om hvordan vi tar vare på "juleblomstene" gir mildt sagt forvirrende og sprikende råd. Og det er visst ingen grenser for hvor vanskelig det kan gjøres: Først skal det vannes sparsomt eller rikelig, deretter skal det gjødsles lite eller mye eller ikke i det hele tatt, og så skal planten settes lyst og kaldt eller lyst og kjølig eller pottes om til en større potte eller legges mørkt i fuktig torv.......  Huff!

Da er det mye enklere å rett og slett bruke hodet litt: Kombinere sunn fornuft med det lille de fleste av oss vet om plantene våre.

Vi ønsker å holde plantene levende, sykdomsfrie, og legge grunnlaget for ny blomstring - enten det nå er til neste jul eller til sommeren. Da må vi først og fremst sørge for at røttene ikke tørker inn og dør. Og så vet vi jo at jo kjøligere planten har det, jo saktere går livsprosessene. Det betyr at røttene nesten ikke tar opp vann og næring når temperaturen nærmer seg null. Da blir behovet for å vanne veldig lite. Hvis vi ikke har noe rom hvor vi kan holde temperaturen såvidt over frysepunktet, må vi bruke det vi har. Kanskje en isolert utebod eller en kjølig matbod? Eller et "fraflyttet" barnerom? Planten overvintrer glimrende i +15 grader også - men da må vi passe på å vanne litt, for ved den temperaturen er røttene aktive og planten "er våken". Da må vi også sørge for tilleggslys, og etterhvert litt ekstra næring.

Lys eller mørke? Vi bruker sunn fornuft igjen: Hva vet vi om planter og lys? Vi vet at planter trenger lys for at den prosessen som kalles fotosyntese skal fungere - og at fotosyntesen skjer i de grønne plantedelene, hovedsaklig i bladene. Uten lys, ingen fotosyntese. Uten fotosyntese, ingen plantevekst. Konklusjon: Hvis vi klipper bort de grønne plantedelene har planten det aldeles utmerket i et mørkt rom! Røttene er levende, og sørger for næringsopptak som skal legge grunnlag for ny vekst. Eller røttene er i dvale, hvis temperaturen er ned mot frysepunktet. Planten overlever, og kan sette igang å vokse når den flyttes ut i lyset og får varme og næring.

Mange har opplevd å forsøke å ta vare på juletulipaner eller amaryllis, og så ender det med en ganske sørgelig plante med lange, triste blader - og ikke en blomst i sikte. Tenk på at når løkplanten har blomstret har den brukt opp nesten all den næringen som fantes i løken. Da må løken få ny næring! Da skal den ikke "bruke krefter" på å utvikle grønne blader. Da ønsker vi ikke fotosyntese. Derfor setter vi løkplantene mørkt etter blomstring.  Logisk, ikke sant!

Denne hvite amaryllisen fikk jeg i 2006. Også i år fikk den åtte blomster!

Amaryllisen på bildet har jeg "manipulert" litt: Jeg har gitt den gjødsel med veldig lite nitrogen. (Oppskrift i et senere blogginnlegg!)  Det betyr at stengelen ikke blir så lang, og at planten blir mer kompakt. I all min iver etter å ta vare på denne løkplanten har jeg antakelig gjødslet den for mye: Nye blader gror frem med voldsom kraft! Jeg klipper dem ned, like ved løkhalsen. Tar løken ut av potten og sprer røttene godt, før jeg legger dem i en helt vanlig liten pappeske fylt med en blanding av jord, torv, sagflis, vermulicit og perlite. (Neida, det er ikke nødvendig å bruke alle disse ingrediensene: Det viktige er at substansen er luftig!) På forhånd har jeg dusjet denne jordblandingen så den er jevnt fuktig. Så setter jeg lokket på pappesken, plasserer den så kjølig som mulig - og glemmer den inntil videre. Hvis det kjøligste oppbevaringstedet jeg har holder mer enn sånn cirka +10 grader, må jeg lette på lokket og dusje litt fukt inn på jordblandingen fra tid til annen. Til våren setter jeg pappesken ut i hagen under et tre, tar av lokket og håper at temperatur og fuktighet er "greit". Neste høst tar jeg løken opp, planter i potte, setter lyst (da ønsker vi masse fotosyntese!), gjødsler godt og regelmessig (vi ønsker en frisk plante!) - og gleder oss til ny blomstring.

Så lenge vi husker på at lys, vann og temperatur er "samvariable" i forhold til plantevekst, greier vi absolutt å overvintre og å ta vare på juleplantene våre på en helt akseptabel måte. "Samvariabel" betyr i denne sammenhengen at jo mer lys plantene får, jo mer vann trenger de, og jo høyere temperatur tåler de. Eller at jo lavere temperaturen er, jo mindre vann og lys trenger de....

Logisk, ikke sant?

Senere på året trenger vi å vite at julestjerner må ha "kortdagsbehandling" for å utvikle de flotte røde bladene. Og etterhvert vil vi lære oss at det er forskjell på tulipanløk: Vanlige løk må utsettes for en kuldeperiode før de kan drives til å blomstre.
Men inntil videre gjør vi det enkelt, og tar vare på plantene våre ved å forstå hva som skjer med dem under ulike temperatur- og lysforhold.

Jeg ønsker alle blogglesere et (litt forsinket) godt nytt år!

Alltid på etterskudd

Det er selvfølgelig ingen grense for hva vi kan ha dårlig samvittighet for. Og hagen står høyt på listen over "dårlige samvittigheter" for de fleste av oss! Nå begynner det å bli for sent for det meste - men vi kan fortsatt plante løk og flytte/dele stauder og beskjære bærbusker og frukttrær. Hvis vi har tid.......

Hvis vi ikke har tid akkurat nå kan vi utsette det - med god samvittighet. Bærbusker og stauder og bed og frukttrær overlever og utvikler seg aldeles bra uten vår"inngripen" akkurat nå!

Hagen skal være en glede og en arena for overskudd og overflod.Noen av mine lesere er muligens gamle nok til å kjenne begrepet "modale hjelpeverb"? Det er "burde, skulle, kunne, måtte" - og noen til. Alle disse ordene som ofte tar kontroll over dagene våre: "Jeg skulle har gjordt", "Jeg burde ha", etc. etc.

La oss gjøre hagene våre til modale hjelpeverb-frie soner! 

Hvis vi rekker å plante noen løk i høst er det  kjempefint! Hvis vi ikke rekker det er det helt greit!
Hvis vi rekker å dele store stauder får vi litt bedre blomstring neste år. Hvis vi ikke rekker det nå, så rekker vi det kanskje neste år?
Hvis vi rekker å beskjære bringebær og rips og solbær nå er det fint. Hvis vi ikke rekker det får vi fortsatt masse bær neste år. Og noen villskudd som vi må fjerne, og litt villniss,..... Men det går greit!

La oss nyde høsten, og bestemme oss for å overse alle modale hjelpeverb!

Friske planter neste år!

"Forebyggende helsearbeid" i hagen starter om høsten. Det er nå vi legger grunnlaget for friske planter neste år. Innen økologisk hagebruk er vi opptatt av at jorden skal dekkes med organisk materiale. Men mange glemmer å si er at før jorddeking om høsten må vi rydde bedene grundig, for å fjerne sykdomssmitte. Uten denne ryddingen overvintrer soppsporer, innsektsegg og virus i jorddekket, og angriper plantene neste år.

Mange planter får angrep av sopp, rust, skurv osv. osv. nå om høsten. Det er egentlig ganske normalt, og ingenting å være redd for - så lenge vi sørger for at smitten ikke overvintrer. Da er en full opprydning i og rundt bedene og plantene nødvendig. Fjern alle visne plantedeler på og rundt roser og stauder, frukttrær, bærbusker og i grønnsakshagen. Angrepne kvister og grener bør skjæres helt av. Det er bedre å ta for mye enn for lite!

Epleskurv kan være plagsomt - spesielt hvis smitten får overleve i treet eller på bakken

Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. skurv eller rust er det lurt å fjerne det øverste jordlaget også. Hvis du har en varmkompostbinge går det greit å legge dette avfallet, inkludert jorden, i bingen. Men i en vanlig kaldkompost vil smitten leve videre. Derfor brenner eller kaster vi disse planterestene.

Men dette er ikke alltid nok: Soppsporer, innsektsegg og larver overvintrer gjerne under bark, i bladfester, inne i frøhus etc. etc. Derfor bør utsatte planter få en skikkelig vask!

 

Rosestråflekk. Sånn vil vi helst ikke at rosene våre skal se ut!

Høystsprøyting
De beste økologiske plantevernmidlene lager vi selv. Kjerringrokk og bregner er de beste hjelpemidlene mot de vanligste soppsykdommene. Jeg pleier å legge til litt løkskall eller hvitløk og en håndfull blader av reinfann og valurt også. Fyll en beholder med disse plantene, hell over kokende vann slik at alle plantedelene er dekket, legg på lokk og la "brygget" trekke i noen timer. Det kan godt stå over natten.  Dette sprøytes på plantene ufortynnet, gjerne flere ganger i uken fra nå av og til frosten kommer. Jeg merker stor forskjell på mine roser, epletrær og solbærbusker etter at jeg begynte med denne høystsprøytingen.

Høy fuktighet og lav pH gir et glimrende klima for mange soppsykdommer. Høstregnet er det vanskelig å gjøre noe med. Men vi kan enkelt sørge for at både jord og blader holder litt høyere pH: Vanlig treaske fra peisen er kjempefint til å strø over planter som lett blir angrepet av sopp. Det ser kanskje ikke så lekkert ut - men er tross alt mye bedre enn syke planter! Strø litt aske i bedene også - all jord blir surere etterhvert, og har godt av litt naturlig kalk.

Spesialbehandling for yndlingsrosen
Mange av oss har en eller etpar roser som liksom har en særlig plass i både hjertet og hagen. Mine yndlinger er tre eksemplarer av Darwin-rosen 'Peace'. De steller jeg litt ekstra med: I tillegg til å sprøyte med bregner, kjerringrokk, løk og reinfann pensler jeg stilker og blader med en bakepulveroppløsning. Jeg bruker 1-2 ss. bakepulver vispet ut i en liter vann (som oftest urtevann), og pensler etpar ganger i uken omtrent fra skolestart om høsten. Siden jeg begynte med dette har disse rosene verken hatt rust eller stråflekk - men noe vitenskapelig grunnlag for å si at det virker har jeg jo ikke. Kanskje andre vil prøve, så kan vi sammenligne resultatene?

Nå om høsten planter vi dessuten hvitløk både i rosebedet og under bærbusker og frukktrær. Det virker avskrekkende på mange skadedyr, motvirker sykdommer - og gir oss deilig, fersk hvitløk neste år. Bedre enn Kinderegg!

Frukttrær
Jeg synes frukttrærne også fortjener litt spesialbehandling. Regelen om å "rydde og rengjøre" i og rundt trærne gjelder selvfølgelig: Jo større åpent område med smittefri jord vi har rundt trærne, jo friskere blir de. Fjern alle syke plantedeler, og rydd for all del bort all nedfallsfrukt!  Så sprøytes trærne med kjerringrokk/bregne-vann, gjerne flere ganger i uken i høstmånedene.
Når jeg har sprøytet i noen uker, pleier jeg å gi stammene en omgang med en velling av leire og urtevann: Siden jeg har leirjord i hagen har jeg råmaterialet for hånden. Hvis man har sandjord må man kjøpe leire - eller ta med seg en pose fra skog eller utmark.   Leiren blander jeg med urtevannet til en tynn grøt, og så bruker jeg en stor malepensel til å stryke vellingen på stammer og greiner. Dette hindrer skadeinnsekter i å legge egg i bark- og grenspreker, og virker også forebyggende mot soppsykdommer som skurv og monilla.

Denne helsesjekken i hagen om høsten tar jo litt tid -men sparer meg for masse tid og irritasjon til neste år!

Hvordan sikrer vi flott løkblomstring?

Det har blitt lite blogging i det siste: En skade i hånden gjør det vanskelig å skrive og umulig å gjøre hagearbeid. Men jeg kan allikevel kose meg med løk-kataloger! Mye vakkert, og lett å gå amok.....

'Artist' heter denne viridiaflora-tulipanen. Den er utrolig vakker! Alle tulipaner med grønne striper - det kommer stadig flere - hører til i viridiflora-gruppen. 

 

Et viktig råd for at plantingen skal fungere er å lese alle opplysningene om sortene man bestiller. Det er lett å la seg blende av vakre bilder. Mange tulipaner ser for eksempel mye høyere ut på bildet enn de blir i virkeligheten. Da er det litt dumt hvis de havner bakerst i bedet......

Det kan være litt av et puslespill å planlegge et bed med løkplanter som skal blomstre fra mars til juni. Helt som planlagt blir det aldri, uansett! Det sørger variasjoner i temperatur, nedbør, jordsmonn og løk-kvalitet for.
Selv synes jeg ofte det blir penest når løkplanter settes ned litt tilfeldig om hverandre. Dessuten krever det mindre planlegging......

Vi har mye å glede oss til......!

Her har jeg brukt blå forglemmegei til å skape liv og kontrast blant orange tulipaner.

 

Forglemmegei er en flott plante å så sammen med løkene. Både hvit og blå. Den skaper akkurat det lille "sløret" av kontrast mellom både tulipaner og narcisser, og blomstrer lenge. Og er aldeles ukomplisert: Den sår seg selv rundt om i bedte i år etter år.

Drenering, kompost og benmel er stikkord for flott løkblomstring.  Jeg putter som regel litt grus, sand eller singel ned i plantehullet. I alle fall til store løk, som tulipaner, narcisser, allium o.l. Det forhindrer at løken råtner når høstregnet setter inn for alvor. Så strør jeg en stor spiseskje benmel oppi og setter løken oppå, og fyller igjen med kompost. Komposten trenger ikke være helt moden: Umoden kompost virker spirehemmende - og vi ønsker jo slett ikke at løkene skal spire i løpet av høsten! Til våren har komposten modnet og gir masse næring.  Små løk pleier ikke å få egne "voksehull" her hos meg: Jeg skraper bort jorden i 3-4 cm dybde,  legger et tynt lag med singel og rikelig med benmel, setter løkene nokså tett oppå, og spar kompost over.  Jorden i løkbedene dekker jeg med så mye oppklipt organisk materiale jeg har, og kombinerer gjerne med et lag høy eller halm.

Rikelig med benmel og kompost sikrer løkblomstring i mange år. 

Nesten alle disse tulipanene er mer enn seks år gamle!

Til våren raker jeg bort jorddekket, og krafser generøst med benmel inn i det øverste jordlaget. Så tilsetter jeg en blanding av kompost og litt hønsegjødsel - og venter spent på at de første deilige spirene skal dukke opp. I mellomtiden vanner jeg med hjemmelaget ugressvann, og passer på at det inneholder rikelig med kalium. (Valurt er en flott kalium-kilde. Den kommer raskt opp og får store blader som kan brukes både i plantevann og som jorddekke). Like før eller under blomstringen tilsetter jeg gjerne en ny omgang benmel. Etter blomstringen klipper jeg av blomsterhodet, slik at plantene ikke bruker energi på å sette frø. Så får stilk og blader visne helt ned av seg selv, sånn at all næringen går tilbake til løken. bladene visne helt ned

Mer om stauder og høstsåing, og litt om regler og frø

En bloggleser  kommenterer innlegget om å høstså stauder ute, og har lest at noen anbefaler sort plastfolie istedenfor fiberduk over pottene. Hun lurer også på hvor mye man skal vanne frø som står til spiring ute.

Dette er ett (av mange) hagetemaer hvor det finnes nesten like mange metoder og meninger som hagefolk og gartnere. Selv unngår jeg å bruke sort plast av flere grunner:  Plasten gjør at temperaturen i såpottene blir høyere, og dermed øker sjansen for at frøene spirer nå istedenfor å vente til våren. Du må sjekke daglig om noen av frøene har spirt, og evnt. prikle dem om i andre potter som må settes lyst. Dessuten må du passe på fuktigheten, fordi regnvann ikke trenger gjennom plasten. I tillegg synes jeg det er vanskeligere å holde plast fastspent, hvis man ikke støtter den opp med bøyler som spennes over rammen: Altfor ofte blir det liggende en dam av vann midt oppi plasten, slik at den legger seg ned over pottene og hindrer lufttilgang for jorden. Og som om ikke det er nok: Jeg er egentlig ikke så veldig glad i plast.........

Så jeg velger den late metoden: Fiberduk er lys og lett, og den slipper både vann og lys gjennom til pottene. Det betyr at den er lett å stramme og holde fastspent. Det betyr også at egentlig trenger du ikke tenke særlig på å vanne - med mindre det skulle bli ekstrem tørke i flere uker, da. I naturen faller jo frøene til jorden og må ta til takke med det været de får - og spirer allikevel.

Jeg hadde sikkert kunnet få høyere spireprosent, dvs. få flere frø til å spire, hvis jeg hadde passet bedre på såpottene mine om høsten.  Sørget for jevn fuktighet, flyttet dem litt rundt for å skjerme mot skarp sol midt på dagen - kanskje lagt litt ekstra duk over om natten.....  Men frø er billig (eller gratis, når vi høster selv), og for meg er det viktig å frigjøre tid til andre oppgaver i hagen.  Jeg synes det er helt greit å "bare" få 50 riddersporer fra 100 frø, selvom jeg sikkert kunne få 80 planter ved å "dulle" mer med pottene. Andre synes det er gøy å få så stort utbytte som mulig - og er villig til å bruke tid på det.

Riddersporer er utrolig vakre! Men vi trenger jo ikke flere hundre av dem i en vanlig hage, så vi kan godt sløse litt med frøene om høsten.

Og akkurat dette er jo med på å gjøre arbeid med planter så utrolig morsomt og spennende: Det finnes egentlig nesten ingen "riktige" oppskrifter. Vi kan velge våre egne innfallsvinkler og arbeidsmåter, og få strålende resultater selvom vi ikke følger "reglene"!

En av lærerne mine på gartnerskolen pleide å si: "Husk at du er sjefen over planta!" Det er en flott formaning i et samfunn hvor vi snart ikke tør stole på egne krefter i noen sammenheng.

En ting til, når det gjelder spireprosent og frø: Jeg må tilstå at jeg prøver å "kvitte meg med" så mye frø som mulig, særlig frø jeg har kjøpt, i løpet av høsten. Simpelthen fordi at om noen måneder kommer det nye frøkataloger, med massevis av spennende, vakre, utfordrende tilbud. Hvis kjøleskapet er fullt av halvtomme frøposer må jeg i anstendighetens navn beherske meg litt. Hvis jeg har sådd alt jeg har, kan jeg gå berserk blant tilbudene med litt bedre samvittighet..... :-)

Vårblomstring - løkbestilling?

Det er et vemodig faktum at denne sommeren er på hell. Fortsatt har vi mye å glede oss over - og mye å høste inn. Men allerede nå starter planleggingen av neste års blomstring.

Akkurat nå anbefaler jeg uhemmet bruk av kompost! Alle trær, busker og blomster av alle slag har stor nytte av et "nærings-kick" nå - så lenge det gis på en måte som ikke innebærer tvangsfóring av plantene, slik som med kunstgjødsel (eller "mineralgjødsel", som produsentene har omdøpt det til). 

Hvis du ikke har rukket å lage kompost, fungerer det godt å legge en blanding av "grønt og brunt" materiale i bedene og rundt busker og trær. Ugress og gressklipp (grønt) med jord, torv og bark (brunt) lagt lagvis rundt plantene er flott gjødsel! Om noen (altfor) få uker, blir dødt løv en verdifull ressurs: Vi raker det inn i bedene, strør jord og torv over og innimellom, og har med ett skaffet oss både næringstilskudd og frostbeskyttelse.

Og nå begynner også planleggingen av "vårhagen" - den tidligste løkblomstringen. Mange av oss setter den i en klasse for seg selv. I diktet "Blåveisfamilien" sier Arne Paasche Aasen: "Tross alt seirer våren og varmen og viljen, tross alt seirer livet som grønnes og gror!" Det synes jeg er en god beskrivelse av det mange av oss føler om våren, når de første plantene begynner å titte frem. Det er et like stort under hver gang. Og jeg må tilstå at jeg gleder meg minst like mye over de første hestehovene og hvitveisene, som over mine sjeldne "samler-eksemplarer" av løkplanter som kommer litt senere......

Det er lekkert når Allium blomstrer......!

Hvert år bestiller jeg et ganske stort antall løk på vegne av kunder (og til meg selv). Hvis noen lesere av denne bloggen er interessert i å kjøpe løk til engrospris, gå til www.ververexport.nl og ta en titt på katalogen deres. Så mye lekkert! Men selvfølgelig må det bestilles i kvantum som normalt er langt større enn behovet i en  privat hage.

Send meg en epost eller legg inn en kommentar her på bloggen, så kan jeg kanskje bistå med å skaffe deg akkurat de 5 eller 20 eller 40 løkplantene du ønsker deg: Prisen er langt under halvparten av det vi betaler i hagesentre! Jeg lover ingenting, og kommer selvfølgelig tilbake med eksakt pris før jeg legger inn en bestilling. Prisen vil til syvende og sist være avhengig av hvor mange som er interessert i en bestemt plante eller blanding.

Tørking av urter - advarsel!

Jeg må ile til med en advarsel til alle som koser seg med å tørke urter om dagen: I alle (!) urtebøker jeg har lest (og det er ganske mange) står det at med det samme urtene er tørket skal man ha dem over på lufttette glass.

Ikke gjør det!!!

Det vil nesten alltid  være litt rest-fuktighet igjen i urtene, uansett hvor lenge de har blitt tørket. Denne rest-fuktigheten gjør at urtene mugner!  Det er innmari lite hyggelig å åpne et glass med tørket kamille i desember, og oppdage at glasset er fullt av muggsopp.

Derfor lar vi urtene stå luftig i noen dager etter tørkingen. I en åpen papirpose, på tørkebrettet med litt tørkepapir eller til nød et kjøkkenhåndkle over seg, i en plastikkboks uten lokk - vitsen er at de må få så mye luft at siste rest av fuktighet forsvinner.

Etter 3-4 dager kan de has over i lufttett emballasje. Da har vi sikret lukt og smak og næringstoffer - uten grobunn for muggsopp.

Dagens høsting: Salvie og peppermynte

Det er innmari vått ute! Jeg har klippet i pilehekken og lagt greiner til tørking, men etter flere dager til tørk på netting som er spent ut mellom to trebukker er kvistene våtere enn noen gang......   Hvis det ikke blir opphold snart får jeg vurdere å rydde plass til pilekvister i drivhuset.

Men utpå dagen i dag ble det opphold, og da tuslet jeg ut i hagen med bøtte og saks. Salvie og peppermynte sto "på programmet". Begge urtene er uunværlige i "heksebrygg" for å forebygge og kurere forkjølelse. De er dessuten velsmakende som te - både alene og i blandinger. Jeg blander alltid både salvie og en eller flere myntesorter sammen med ryllik, brennesle og valurt for å bedre smaken.

Salvie og peppermynte klar til tørking. Lekkert, ikke sant?

 

Salvie er en plante som mange gir opp å dyrke: Den skal liksom være hardfør her hos oss, men i hvert fall her på Lørenskog i hardførhetsone 5 blir den nokså puslete etter vinteren - hvis den i det hele tatt dukker opp. Jeg velger å behandle den som ikke helt hardfør, og har gode erfaringer med det.

Etter at jeg begynte med denne metoden har jeg hatt flotte lave hekker av salvie mange steder i hagen - den er jo også en flott kontrastplante, med sine grå/sølvfargede blader. (Nydelig sammen med roser - den skarpe duften motvirker skadeinnsekter!).

Jeg gjør som følger: En eller annen gang i løpet av høsten (salvie tåler godt litt frost) klipper jeg plantene helt ned, graver dem opp, og setter dem tett-i-tett i en bøtte. Bøtten fyller jeg med jord og torv og sand og grus - hva jeg har tilgjengelig: Det viktigste er at det kommer luft til røttene.

Jeg trekker fiberduk over bøtten, og tuller selve bøtten inn i noen gamle håndklær eller setter den på isoporplater: Poenget er å skjerme plantene for ekstrem frost. Så setter jeg bøtten inn i garasjen eller en uisolert utebod eller hvor jeg nå har plass.

Til våren henter jeg ut bøtten, og planter hver enkelt plante der jeg vil ha den. Etter noen få uker spretter bladene frem, og gir både glede og krydder og medisin hele sommerhalvåret........

Når det gjelder peppermynte, er det ikke nødvendig å gjøre noe som helst. Annet enn å bruke planten! Den sprer seg raskt, men kan lett holdes i sjakk. Og tar den overhånd er det lett å luke bort deler av rotsystemet.
Dette gjelder alle myntesortene. De er villige og de sprer seg raskt. Og så gir de fra seg en himmels duft når du tråkker på dem eller bruker kantklipper eller gressklipper!

Både mynter og salvie er lette å tørke, og hvis de tørkes på lav temperatur bevares også de eteriske oljene. Deilige, velduftende, helbredende, magiske urter som burde finnes i alle hager og verandakasser!

Tørking og safting: Gode og lettvinte metoder!

Jeg får ofte spørsmål om hva vi gjør med hagens grøde. Det er jo faktisk grenser for hvor mye syltetøy man orker å lage (og spise....). Og de fleste av oss har begrenset tid til å bedrive matauk.

Selv bruker jeg hovedsaklig to metoder for å ta vare på urter, grønnsaker, frukt og bær: Safting og tørking. For noen år siden kjøpte jeg meg en kjempestor saftekjele i tre deler. Den står på komfyren nokså konstant i høstmånedene. Den fungerer sånn at frukt og bær (og grønnsaker!) dampkokes på lav temperatur: Bare såvidt rundt 100 grader i kokevannet - det gir ca. 70 grader i "hovedkjelen". Da bevares mye av vitamininnholdet. Oppi denne kjelen dytter jeg nesten alt jeg har av frukt og bær, og en god del grønnsaker også. (Gulrotsaft er veldig godt!). Metoden er effektiv: I fjor fikk jeg 1 liter saft fra 1 liter bær av mange slag. Jeg tilsetter verken sukker eller konserveringsmiddel, men tapper saften på flasker som settes i fryseren. (Pass på å ikke fylle flaskene helt opp - væsken utvider seg når den fryser). Så henter vi opp en og en flaske om vinteren: De holder seg godt i kjøleskapet i 5-6 dager etter at de har tint. Her hos oss bruker vi omtrent en flaske i uken. 

Sånn ser saftekjelen ut. Jeg kjøpte den på Hadeland Glassverk - det betyr nok at de fleste avdelingene til Glasmagasinet kan skaffe den.

(Beklager reflekser i bildet - mobilkamera er lettvint, men har klare begrensninger!)

Men så kommer det virkelig smarte: "Avfallet" fra saftproduksjonen går rett i tørkeapparatet! Ofte må jeg dele det litt opp, og legge det på matpapir de første par timene for at det ikke skal bli for sølete. Etter etpar døgn har jeg tørkete eplefiber og solbær og blåbær som er ypperlig å bruke som te gjennom vinteren. Grønnsaksfibrene har jeg minst like stor glede av: De puttes i boks og gir deilig basis for vinterens grønnsaksupper og lapskauser.

Ikke noe går til spille - alt blir brukt, og gir masse glede og helse og god smak. Og hele prosessen er veldig lite tids-og arbeidskrevende. Ingen røring eller tilsettinger eller lange opphold på kjøkkenet: Både saftkjelen og tørkeapparatet passer seg selv. Tørkeapparatet kjøpte jeg hos Norsopp: Se www.norsopp.no.  Det finnes også andre produsenter.

Flasker samler jeg hele året: Alle typer flasker med skrukork (både plast og glass) blir rengjort og lagt i kjelleren. Enkelte år har jeg også kjøpt noen flasker:  Butikker som Jernia og Nille pleier å ha et lite utvalg.

Et lite tips til slutt: Flasker med saft og papirposer med hjemmetørkede grønnsaker er veldig populære gaver - i en tid hvor "alle har alt" setter de aller fleste stor pris på hjemmelagede produkter. En billig og hyggelig jule- eller vertinnegave!

Det fantastiske livet!

Jeg fikk plutselig lyst til å skrive om bladlus. Alle som har roser i hagen har hatt kontakt med bladlus. Men få vet noe om deres fantastiske liv!

Om høsten legges bladlusegg i barksprekker på trær, og overvintrer der. Om våren klekkes eggene, og ut av dem kommer vingeløse bladlus-småpiker. Ingen guttebabyer, og ingen individer med vinger.  Disse småpike-bladlusene blir kjønnsmodne veldig raskt. Og så blir de gravide. Helt av seg selv - det finnes jo ingen bladlus-menn! Jomfrufødsel eksisterer: Damene blir gravide, og føder levende unger, uten noen slags befruktning. I blandlusverdenen trenger man ikke lure på hvilket kjønn barnebarna får: Her fødes utelukkende piker. Og i generasjon etter generasjon blir de gravide og føder barn ved partenogenese - som betyr jomfrufødsel. Dette er damenes verden! Ikke et mann i mils omkrets! 
Oppsummering: Alle små bladlusbarn er piker, de fødes levende, og de har ikke vinger.

Men utpå sensommeren blir det trangt i bladluskolonien . Da gjør bladlusdamene en praktisk "vri": De føder en generasjon med bladlus-piker - med vinger! Disse småpikene blir til voksne damer ganske fort - og så bruker de vingene sine til å fly bort og finne et egnet sted for en ny bladluskoloni. Hvor de fortsetter sine jomfrufødsler, og føder levende bladluspiker - uten vinger!

Utpå sensommeren, når dagene blir kortere og nattetemperaturen lavere,oppstår det et helt nytt fenomen: Damebladlusene føder plutselig levende unger av hannkjønn! Disse småguttene fødes selvfølgelig inn i noe som ligner det muslimske paradis: De parrer seg med så mange bladluspiker som overhodet mulig, i løpet av den korte tiden som er igjen før frosten kommer.

Resultatet av denne frenetiske parringen blir at mange pikebladlus blir gravide. Men siden de er befruktet av en hann, og ikke som sine formødre blitt gravide ved partenogenese, så føder de ikke levende unger. De legger egg.

Egg som overvintrer i barksprekker - til neste år.

Fantastisk - ikke sant?