Hageglede 2

I dag våknet jeg opp til tett snøvær. Akkurat nå synes jeg ikke det er så lett å bevare optimismen - enn si å moblisere sprudlende vårfølelser..........

Huset vårt ligger i en nordskråning. Sånn ser det ut ved inngangsdøren akkurat nå........

Hageglede

På "Moseplassen" (http://moseplassen.com) spør Anne hva vi gleder oss mest til i hagen i år.  Et innmari godt spørsmål - med mange svar! Jeg har ny, stor terrasse og gleder meg til å "innrede" den med potter og urner og kasser og kar. Og så gleder jeg meg veldig til å sjekke staudene som ble sådd i høst, og som foreløpig befinner seg i kasser og potter under en meter snø. Og selvfølgelig gleder jeg meg veldig til å eksperimentere med nye grønnsaker og urter i kjøkkenhagen. Og til å dele plantene mine med kunder og venner.

Men først og fremst gleder jeg meg til å glede meg over hagen igjen! Tusle rundt og dale ned og jobbe litt og ligge rett ut og nyte livet og livskraften og mangfoldet og overfloden.....

Derfor blir mitt bidrag til Annes spørsmål ikke et "glansbilde" fra hagen. Jeg gleder meg nemlig først og fremst til de aller første tegnene til liv i hagen - de som dukker opp mellom kvist og visne planterester og lenge før plenen blir grønn. Og så gleder jeg meg til å ta fatt på luking og planting og graving og klipping......!

Vårduft i stuen

Nå kan vi godt begynne å ta inn alskens kvister og skape skikkelig vårstemning i stuen. Bjørkeløv fikk vi kanskje til fastelavensdag? Mine yndlingskvister er solbær. De dufter herlig, og utvikler raskt store blader - ikke bare museører, men "ordentlige" blader som dufter og kan klippes opp til nydelig te og som liksom er det endelige beviset på at joda, det blir nok både vår og sommer i år også.......

"Four seeds you have to grow...."

"Four seeds you have to grow

One for the pheasant, one for the crow.

One to rot and one to grow"

Poesien er kanskje ikke helt på topp i dette gamle, engelske ordtaket - men rådet er godt: Å så fire frø for å sikre seg minst en plante som vokser opp er en god tommelfingeregel.

Man kan bli ganske forvirret av å lese hageblader og -bøker. Jeg har bladd litt i noe av det som er skrevet om å så frø - og kjenner at det er lett å bli litt motløs: Det er så mange "oppskrifter" og råd, og det trengs så mye utstyr, og det er ingen grenser for hva man absolutt må huske på å foreta seg med disse såpottene om tre dager og to uker og en måned.......

Det viktigste for å få frø til å spire er fuktighet.
Det viktigste for å få spirene til å bli til levedyktige planter er lys, vann og næring.

Og så må vi i tillegg sørge for at plantene våre har en nogenlunde grei temperatur å vokse opp i - og for noen planter betyr det at frøet må utsettes for litt vekslende temperatur for å spire.

Så enkelt er det faktisk!

Det spiller ingen stor rolle hva vi sår i: Frøet inneholder alt som er nødvendig for spiring. "Alle" ser ut til å mene at vi må så i næringsfattig jord, såkalt "såjord", fordi røttene til de skjøre plantene kan ta skade av jord som inneholder "gjødsel", altså næringstoffer. Dette er (nesten) bare vrøvl: Du kan forsåvidt godt så i kompost, bare den er skikkelig omdannet. Men vi må ikke bruke kunstgjødsel - som jeg har skrevet før: Det innebærer tvangsforing av plantene, og det tåler ikke små spirer.  Jorden skal heller ikke inneholde for mye nitrogen - det kan gjøre plantene slengete og forvokste. Og så er det en fordel for de fleste frø som skal spire at voksemediet ikke er for kompakt - derfor kan det være smart å blande inn litt sand eller vermulicitt i det øverste jordlaget, der de aller første spede røttene dannes.

Jeg sår ofte i litt større potter. Dette er ren latskap: Jeg slipper å prikle om plantene så raskt, og trenger ikke å være så nøye med å tilføre næring. Da fyller jeg gjerne potten 1/3 opp med ren kompost, lager et midtsjikt av vanlig plantejord, og i den øverste tredjedelen fyller jeg plantejord blandet med sand, vermulicitt eller perlite sånn cirka 50/50. På denne måten får de første røttene et "snilt", luftig medium å vokse i, og etterhvert som røttene kommer dypere ned finner de gradvis mer næring. Dette fungerer veldig godt med større frø: Da blir fire frø pr potte helt passe.  Ulempen med denne metoden er at pottene tar stor plass.

 Scabiosa-frø - og senere småplantene - er passe store til at fire av dem kan vokse i samme potte i flere uker. Arbeidsbesparende! Laminert plantepose som etikett er kanskje ikke så veldig lekkert - men utrolig praktisk! Da har jeg alle opplysninger jeg trenger om plantene tilgjengelige når jeg skal potte om eller plante ut.

Torvbriketter er et annet alternativ: Jeg bruker dem mest til planter som jeg planlegger å plante rett ut. Da slipper røttene å forstyrres. Men torvbrikettene kan selvfølgelig settes over i større potter etterhvert, og dermed brukes til alle typer planter. Også denne metoden er mindre arbeidskrevende enn å så flere frø i f.eks. en isboks og prikle hver eneste spire over i en større potte. På den andre siden kan jo prikling være riktig hyggelig arbeid, hvis man ikke har altfor mange planter som skal tas vare på. Og torv er jo en begrenset ressurs, så i en økologisk hage bør vi antakelig begrense bruken - i alle fall være bevisst på å ikke bruke torv i utide.

Det aller viktigste for nysådde frø er at jorden holdes fuktig. Den enkleste måten å gjøre dette på er å dusje godt over potten/briketten/boksen med lunkent vann, og dekke over med plast. Jeg pleier også å sørge for å ha noe fuktig under pottene: Undervaningsduk, et gammelt håndkle, avispapir - det meste duger! Men det går godt an å la pottene stå utildekket - da må vi bare være påpasselige med å dusje dem regelmessig.  Ferdigkjøpte minidrivhus finnes i mange størrelser, utforminger og prisklasser - og fungerer kjempefint, synes jeg. Men nødvendige er de ikke!

Hvis man sår mye, kan merking av såpottene fort bli en utfordring - særlig for potter som settes ut i snøen. Vannfast tusj holder seg dessverre ikke vannfast så lenge - verken på plast eller merkepinner av tre. Jeg har funnet en løsning jeg synes fungerer godt: Jeg laminerer frøposene - eller gule "post it"-lapper - ved hjelp av en billig lamineringsmaskin (Claes Ohlsson), og stikker disse ned i pottene. Da har jeg også plass til å skrive ekstra opplysninger, f.eks. om voksemåte, blomsterfarge, høyde eller hvor jeg har tenkt å plassere plantene.

Her har jeg sådd 80 torvbriketter med rynkerose - Rose rugosa. Planen er at det skal bli hekk om noen år. Brikettene står tett i tett i en plastkasse (med rikelig hull for god drenering), som skal settes ut i snøen om noen dager. Jeg tar ikke bryet med å dekke hele kassen med plast, men dusjer over den minst en gang om dagen.

Løkplanting nå?

Jada, du leste riktig: Det går helt greit å plante løk nå! Alle de løkene som vi egentlig skulle ha satt i jorden i høst - men så ble det for travelt og så måtte vi reise bort og så ble ungene syke og så kom vinteren så altfor tidlig..... :-) Hvis løkene er oppbevart nogenlunde kjølig er det fortsatt håp. Ikke er det vanskelig heller!

De løkene vi planter om høsten er "programmert" til å trenge en kuldeperiode før de spirer. Men det er ingen grunn til at den kuldeperioden skal være like lang som en lang norsk vinter! Mange løkleverandører anbefaler at løkene settes minst 4-5 uker før frost (hvordan man nå kan beregne det.....): Det er bl.a. fordi løken skal få tid til å utvikle røtter før frosten kommer. Men alle som har vært for sent ute med løkplantingen vet at de aller fleste løkene blomstrer flott selvom de er plantet dagen før den første snøen kom. Jeg har til og med plantet løk i "kakelinna" i desember, med godt resultat.

Vi kan lett oppfylle både behovet for å sette røtter og behovet for en kuldeperiode ved å plante løkene nå. Da lar vi dem stå inne en stund (avhengig av temperatur), og så setter vi rett og slett plantebeholderne ut på et litt beskyttet sted, og gjerne med litt snø over. I romtemperatur bør ikke løkene stå mer enn en snau uke - ellers risikerer vi at de spirer. I en kjølig kjellerbod eller frostfri garasje kan de godt stå etpar-tre uker før de settes ut.

Det vanskeligste spørsmålet er faktisk: Hva planter vi løkene i?

En mulighet er frostsikre potter - alt fra lekre designpotter i keramikk til kjedelige sorte plastpotter.  Da må løkene få spire og vokse og sette blomst i den samme potten. Så kan vi selvfølgelig flytte dem ut i et bed i hagen når blomstringen er over.

Men dette er lite praktisk hvis vi har mange løk - eller få potter. I tillegg kommer at skulle det nå bli sprengfrost i mars så risikerer vi at løkene blir frostskadet: De står mye mer ubeskyttet i en potte enn 15 centimeter under jorden, beskyttet av et snølag.

Mange hagebøker har lekre plansjer om hvordan man planter løk i "etasjer". Det ser flott ut i teorien, men er vanskelig å få til - særlig i potter eller beholdere.  I hvert fall hvis man vil ha gjenblomstring neste år. Delvis fordi de nederste løkene lett får en "kronglete" strekningsvekst og blir misdannet - de skal navigere opp mellom andre løk.  Men først og fremst fordi løk som blomstrer til ulike tidspunkt vil ha forskjellig næringsbehov. Krokus og snøklokker vil visne tidlig - og trenge rikelig med næring etter blomstringen hvis de skal komme igjen neste år. Hvis vi dytter mye næring opp i potten når de er avblomstret, risikerer vi at narciss- og tulipanløkene, som står dypere og enda ikke har blomstret, får altfor mye nitrogen og utvikler masse blader og lite blomster.......

Mitt råd er: Plant løk som blomstrer omtrent samtidig i samme potte -og glem "etasjeplanting".  Fyll heller på med sommerblomster og stauder i pottene!

Jeg har flere ganger satt løk tett-i-tett i sånne sammenleggbare plastkasser med perforerte sider som vi får kjøpt for en billig penge på Nille og Claes Ohlsson og mange andre steder. Da kan kassene flyttes ut, og så kan løkene flyttes over i potter eller bed eller urner eller verandakasser etterhvert som vårsolen begynner å varme.

Første gang jeg gjorde det, fikk jeg et stort problem: Løkene var begynt å spire, og de små spirene brakk og ble skadet under flytting og omplanting. Mange røtter ble også skadet. Jeg tror nesten halvparten av løkplantene ble ødelagt i denne prosessen. Selvfølgelig blomstret de igjen året etter - men det var en mager trøst akkurat da.

Da fant jeg ut at hvis jeg skal plante i kasser og senere plante om, må hver enkelt løk settes ned i sin egen lille "beholder", sånn at planten kan flyttes uten at røttene blir forstyrret. Samme teknikk som når vi sår i torvbriketter, og planter ut hele torvklumpen med nett rundt.  Og små løk (f.eks. snøklokker, perleblomster og scilla) kan faktisk godt settes i torvbriketter! Da er det lett å plante dem ut: De små "nettene" med torv kan settes tett i tett i bedet, litt jord skuffes over - og vips, så har vi et lekkert tidlig løkbed.....

Men verken tulipaner eller narcisser passer i torvbriketter. Da tar vi fantasien til hjelp: Avklipte melkekartonger, oppklipte strømpebukser m. knute nederst, bomulls-eller ullsokker, avispapirpotter, tynnslitte frottehåndklær som knyttes til en pose m. vanlig hyssing.......  Alle typer beholdere som gradvis forsvinner (komposteres) når de settes i jord, og som tillater at hver enkelt plante kan "transplanteres" med hele rotsystemet i behold, er brukelig!

Avlagte sokker blir flotte løkbeholdere! Jeg setter dem tett i tett i en kasse, og fyller på med jord over. Og får flott blomstring allerede i mai!

 

Man fyller altså en sokk eller melkekartong eller avispapirpotte med jord, dytter løken oppi, plasserer sokken eller kartongen i en kasse - fyller neste sokk, etc. etc.  Tett i tett, med jord rundt og over.  Jeg får plass til  i hvert fall 60 tulipanløk i en kasse. Noen dager i matboden (mørkt, ca. 15 grader) - og så rett ut på terrassen eller litt beskyttet under et tre i hagen.

Så blir det spennende når snøen går:  Som regel trengs det jo i hvert fall noen dager med "opptørking" etter at snøen har forsvunnet før jorden er "lagelig" - i hvert fall i leirjorden her på Østlandet. Men løkplantene kan godt plantes ut i bedene om selvom det er nattefrost. Så lenge hele beholderen som beskytter røttene er intakt, kan løkene omhyggelig flyttes over i bedene bare noen dager etter at snøen er forsvunnet. Og så er det bare å glede seg til vårblomstringen!

"No juksar me littegranne".....

....sa hele Norges "matmor", Ingrid Espelid Hovig i fjernsynskjøkkenet. Jeg måtte tenke på det da jeg tok opp en av de siste posene med tørket lavendel fra kjelleren i dag. Selvom den er pakket og oppbevart etter alle kunstens regler er det åpenbart at duften er mye svakere nå enn den var i september. Det er her jukset kommer inn: Jeg tilsetter rett og slett noen dråper lavendelolje - og vips, har jeg en lavendelpose som dufter akkurat slik den skal!

Tørket lavendel bruker jeg både til hudvann og hudolje. Den er flott mot vintertørr og "trett" hud! Når jeg lager hudolje lar jeg den tørkede lavendelen trekke i en nøytral olje - som oftest Jojoba-eller mandelolje - og da tilsetter jeg gjerne noen dråper lavendelolje for å få den riktige, luksuriøse duften. Er helt sikker på at bare duften gjør meg penere! :-)

Jeg jukser litt med rosenvannet mitt også: Om høsten sanker jeg rosenblader som jeg lar trekke lenge i varmt vann. Dette vannet heller jeg over i isbitposer. Det blir nydelig hudvann! Jeg klipper av en eller to isbiter av gangen - det holder til etpar-tre dagers hudrens. Når jeg tilsetter etpar-tre dråper rosenolje i dette vannet er det ingen spa i verden som kan konkurrere med mitt eget bad!

Her er isbiter av rosenvann, lavendel og deilige, eteriske oljer. Litt luksus i hverdagen!

 

Oljer av alle slag kjøper jeg hos Telemark Urtebrænderi, www.myrra.no. Et fantastisk nettsted, med utrolig bra service, flott utvalg og gode priser. Det hender rett som det er at jeg bestiller på nettet om ettermiddagen og har godsakene i posten dagen etter!  Der er jeg helt trygg på at oljene har høy kvalitet og er riktig behandlet. Anbefales på det aller varmeste!

Når plantene får spisevegring

De tidlige tomatplantene mine har fått en tøff start: For mye vann, for mye lys, og for lav temperatur.....

Det gir et godt utgangspunkt for å reflektere litt rundt temaet "plantenæring".  Vi har lett for å tenke at hvis vi bare tilfører riktig mengde gjødsel får vi flotte planter. Og hvis noe går galt tenker vi ofte at vi har gjødslet for lite - eller på feil tidspunkt.

Det er viktig å huske på at tilgang til næringstoffer er noe annet enn opptak av næringstoffer. Det er fullt mulig for en plante å "sulte ihjel" selvom jorden den er plantet i er full av næring. Vi kan sammenligne med personer med spiseforstyrrelser: Det er jo ikke tilgangen på mat som er problemet.... En av hovedinnvendingene mot kunstgjødsel er nettopp dette: Kunstgjødsel er næring som gis i en form som planten må ta opp. Det gir i verste fall bulemiske planter - og i beste fall "bare" dårlig jord.......

I plantedyrking kommer vi stadig tilbake til de tre faktorene vann, lys og temperatur. Det er disse faktorene som avgjør plantens næringsopptak og dermed livskraft. En fjerde faktor er surhetsgraden i jorden. Plantejorden kan være stappfull av næringstoffer, men hvis pH'en er for høy eller for lav vil plantene allikevel ikke kunne nyttigjøre seg den næringen som finnes.

I potten til venstre har to frø (av fire) av sorten 'Gardener's Delight' spirt opp. Til tross for elendige forhold er småplantene forholdsvis robuste og viser ikke tegn til næringsmangel. I potten til høyre har tre frø (av fire) av sorten 'Outdoor Girl' spirt. De har vokst raskere enn 'Gardener's Delight', men bærer samtidig tydlig preg av næringsmangel: Bladflaten har store felt med ujevn grønnfarge. For mye vann og lys og for lav temperatur har gjort det vanskelig for plantene å ta opp næringstoffer fra jorden. Vi kan godt si at dårlige forhold gir planter med spisevegring!

Akkurat disse tomatplantene har hatt nøyaktig like forhold. Jeg sådde dem i litt for tørr jord, og derfor vannet jeg pottene rikelig - og tenkte at de kunne stå og trekke vann en stund og så skulle jeg flytte dem. Samtidig sviktet tidsbryteren til lysrørene i planterommet. I tillegg ble det (midlertidig) mildt ute, så jeg slo av varmen. Så gikk jeg til sengs med leddbetennelser og influensa.......Plantene har altså stått i vann, med lys hele døgnet og i lav temperatur i mange døgn.

Da er det interessant å legge merke til at den mest "robuste" sorten, 'Outdoor Girl', er den som åpenbart lider av næringsmangel (gule flekker på bladene). Mens drivhus-sorten 'Gardener's Delight' tilsynelatende har taklet de dårlige forholdene riktig bra. 

Det er ikke mulig å trekke noen konklusjon om tomatdyrking ut fra mine mishandlede og forsømte småplanter. Men det er mulig å trekke noen konklusjoner om planters næringsopptak: Det finnes ingen fasit eller "quick fix". Vi må observere og følge med og bruke sunt vett!

Heldigvis oppdaget jeg alle tabbene i tide: Plantet om til tørrere jord, satte pottene varmere, og sørger for at de har minst 8 timers mørke i døgnet. Etter ett døgn var alle småplantene struttende og grønne igjen.

Jeg har sagt det før: Det handler ikke om å ha "grønne fingre". Det handler om å utvikle "grønne øyne".

Beautiful Blogger Award

Helga Sofie (http://www.fiesnotiser.no) har gitt Hageflekken "The Beautiful Blogger Award". Tusen takk! En veldig hyggelig oppmuntring til å fortsette hageskribleriene mine!

Tomater til påske!

Så var de aller første tomatfrøene i jorden! Da blir med ett vinteren litt lettere å holde ut.......

I mange år gjorde jeg den tabben at jeg sådde alle tomatfrøene på en gang. Det skapte plassproblemer i mars/april, masse å gjøre når alle plantene måtte pottes om på samme tid - og store problemer når jeg plutselig hadde 10 kilo modne tomater.......  Etterhvert har jeg lært meg å fokusere på "målet": Når vil jeg kunne høste egne tomater - og hvor mye vil jeg høste av gangen?

Vi finner all den informasjonen vi trenger på frøposene eller i frøkatalogene. Men det er lurt å dobbeltsjekke! Hvis informasjonen på frøposen sier at såing i begynnelsen av april gir modne tomater i midten av juli kan det være lurt å "google" for å få tilgang til andres erfaringer. Muligens tar opplysningene på frøposen utgangspunkt i at planten vokser opp under ideelle forhold? Det er det vanskelig å få til "hjemme hos oss". Der tar det antakelig litt lenger tid å få modne frukter.  Da legger vi på etpar uker i vår planlegging.....

Så er det viktig å være klar over at det er store forskjeller på tomatsortene. Noen sorter trenger over fire måneder fra spiring til moden frukt - og noen trenger bare rundt 10 uker. Det er jo supert: Det betyr at vi kan planlegge å ha friske tomater når vi ønsker det! Hvis vi er bortreist i juli kan vi rett og slett sørge for at vi har planter som bærer frukt i juni, august og september........

I år vil jeg fryktelig gjerne kunne høste de aller første tomatene til påske. Langfredagsmiddag med egenproduserte tomater..... ja, det har jeg lyst til! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Gardener's Delight'. Det er små kirsebærtomater, nydelige på smak, som kommer i store klaser. To frø i hver potte. Muligens blir det seks planter - kanskje bare en? Denne sorten trenger bare rundt to og en halv måned fra spiring til moden frukt. Det skulle passe akkurat med årets sene påske.

 'Gardener's Delight' får små tomater, stappfulle av smak, i lange klaser eller ranker.  Med temperatur på litt over 20C og rikelig tilleggslys tar det under tre måneder å få modne tomater fra denne sorten!

De siste årene har jeg greid å få spiseklare tomater til 17. mai. Litt luksus det: Å kunne servere salat med tomater fra egen avling til formiddagsmat på terrassen på nasjonaldagen. Det vil jeg gjerne fortsette med! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Outdoor Girl'. Den bruker erfaringsmessig rundt tre og en halv måned på å produsere modne frukter. Så med litt flaks skulle det passe akkurat med såing nå og høsting 17. mai........ 

Tomatsorten 'Outdoor Girl' produserer tomater med "vanlig" størrelse på under fire måneder. Jeg har veldig god erfaring med denne sorten: Den er sykdomsresistent og gir stort utbytte - og har kjempegod smak! De siste årene har jeg hovedsaklig brukt denne sorten til konservering: Glass med soltørkede tomater, puréer og hjemmelaget ketchup, tørket tomat til bruk på pizza og til pasta.... 

Det er morsomt å planlegge kulturer og avlinger! Min eldste datter skal gifte seg i slutten av juni. Da skal vi invitere alle bryllupsgjestene til hageselskap her, dagen før bryllupet. Gjett om jeg planlegger å servere hjemmedyrkede tomater, urter og salat! Grilling står på menyen - og da må vi selvfølgelig ha grilltomater. En av mine yndlingsorter blant grilltomatene er 'Marmande' - den har jeg bare gode erfaringer med. I engelske frøkataloger opplyses det at den trenger mellom 80 og 100 dager fra omplanting til høsting. Jeg legger til rundt 14 dager, fordi vi har et kaldere klima og fordi jeg sikkert ikke klarer å gi planten ideelle oppvekstvilkår. Da blir konklusjonen at hvis jeg sår 'Marmande' i første halvdel av februar vil jeg har plenty med grilltomater til bryllupsfesten.  Hvis bryllupet skulle stått i slutten av august ville jeg ventet med å så 'Marmande' til begynnelsen av april. Praktisk!

Når vi sår grønnsaker, er det en god vane å så noen urtepotter samtidig. Timian, basilikum og salvie er urter som er enkle å få til og som gir tomater, salatsorter og agurk rikere smak - og dessuten beskytter mot skadedyr og sykdommer.

Salvie er en fantastisk urt - både for sin egen del (frisk og tørket som te mot forkjølelse og magebesvær) , men ikke minst for å dyrke sammen med tomater, agurk, squash, salat og alle kålplantene. Salvie motvirker skadedyr og sopp og jeg er overbevist om at den også gir tomatene enda bedre smak!

Salvie er en av de urtene jeg sår og dyrker frem inne hele året: Jeg bruker den til matlaging og i ansiktsvann og i pelsstell til både katter og hunder. I tomatdyrkingen klipper jeg salvieblader og legger dem i tomatpottene, og dusjer tomatplantene med uttrekk fra salvieblader.  

I mange år har jeg planlagt kjøkkenhagen min sånn at jeg har kunnet være bortreist i to måneder om sommeren: Fra midten av juni til midten av august. Det har betydd fokus på veldig tidlige og ganske sene sorter. Nå er vårt praktfulle familiested på Sørlandet solgt - til min store sorg. Men i "gartnersammenheng" betyr det at jeg for første gang i mitt liv kan planlegge en kjøkkenhage her hjemme som også gir meg avling i juli. Det blir en spennende utfordring.

Jeg kommer tilbake til alle disse "mellomtidlige" mulighetene for glede og smak og duft og helse utover våren...... 

Amaryllisrapport

I mai i fjor skrev jeg om amaryllisfrøene jeg hadde sådd. Siden den gang har de stått der på hyllen i planterommet og blitt nokså tilfeldig behandlet. I høst var jeg bortreist i fem uker - da fikk de visst vann én gang.....  Nå er jeg i prosessen med å vaske ned planterommet, sånn at det er gullende rent og fritt for skadedyr eller soppsmitte når nye planter skal produseres.Da passet det godt å sjekke disse forsømte amaryllisplantene, og plante dem om i større potter. Gjett om jeg ble imponert! Til tross for min manglende oppfølging har løkene doblet seg i størrelse, og røttene er blitt kjempestore! Nå har plantene fått større potter, godt gjødslet jord, og jeg har kuttet ned bladene sånn at løken bruker energi på å vokse selv og utvikle rotsystemet. Julen 2012 blir juleblomsten herfra forhåpentlig "hjemmelaget" amaryllis!  Til alle som har en plante stående fra jul:  Høst frøene før du kutter ned stengelen, og forsøk deg med amaryllis fra frø du også - det er kjempelett, og veldig gøy!

Jeg skulle selvfølgelig lagt en fyrstikkeske ved siden av planten for å vise størrelsen...... Løken er omtrent like stor som en vanlig sjalottløk. Legg spesielt merke til røttene: Er de ikke flotte?

Toåringer: vanskelige å bli klok på!

"Jeg blir ikke riktig klok på disse toårige plantene", skriver Helga Sofia i en kommentar til forrige blogginnlegg. Nei, det er neimen ikke rart!  Forvirringen vår blir ikke mindre av at frøkatalogene ofte bruker begrepene litt forskjellig. For våre praktiske formål er det nok å vite at toårige planter normalt ikke vil blomstre før i sin andre vekstsesong.

Den enkle definisjonen av en toårig plante er en plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livsløpet sitt. De aller fleste av dem bruker den første vekstsesongen på å lage en rot eller et rotsystem med opplagsnæring, og en bladrosett eller lavt bladverk over bakken. Neste sesong utvikler planten stilk, blomst, frukt og frø. Så blir botanikken litt vanskelig: I teorien dør de toårige plantene etter frøsettingen det andre året. I praksis vil mange toåringer utvikle seg som stauder, hvis vi hindrer den i å sette frø f.eks. ved å klippe av blomstene når de er avblomstret. Stokkroser (Alcea rosea) er et godt eksempel på dette. Samtidig vet alle som har stokkroser at hvis de virkelig trives kommer det stadig nye planter: Dette er såkalt selvsådde planter som vokser frem fra frøene til de opprinnelige plantene. Og innimellom hender det også at enkeltplanter fortsetter inn i et nytt livsløp også etter frøsetting, og altså helt på egen hånd bestemmer seg for å være flerårig istedenfor toårig......

Ryllik er et godt eksempel på en viltvoksende plante som er toårig i den forstand at den ikke blomstrer før i sin andre vekstsesong - men så fortsetter den jo å blomstre hvert eneste år i mange år. 

Disse stokkrosene bestemte seg for å bli stauder for mange år siden......

Det kan være morsomt å vite at mange av rotgrønnsakene våre er toårige: Hvis vi lar persillerot, gulrot eller kålrot bli i jorden, vil de utvikle blomster og frø neste år.

For noen planter er det daglengde som avgjør når planten setter igang en ny vekstsesong - for andre er det temperatur. Og for mange er det en kombinasjon. Plantefysiologi er innviklet - og vi trenger ikke kunne så mye om det for å lykkes med plantene våre. Men tipset om å fjerne døde blomsterhoder før plantene setter frø kan være vel verd å ta med seg - og kanskje lettere å huske på når vi skjønner hvorfor vi gjør det!

Vinterherdige sommerblomster - eller toårige stauder?

Alle fag har sitt eget fagspråk. Botanikk og gartnerfag også. Men begrepene brukes ofte om hverandre - og innimellom kan ord og uttrykk som i utgangspunktet skal være presise virke ganske forvirrende.

Ettårige, toårige og flerårige planter. Sommerblomster og stauder. Urter?

Nå som tiden for å så nærmer seg kan det være greit å rydde opp i begrepsbruken, så vi vet hva vi gjør!

Sommerblomster er ettårige
Rent botanisk er "ettårige planter" planter som dør etter å ha gjennomført en full livsyklus. For de fleste av oss vil "sommerblomster" og "ettårige planter" være det samme: Det handler om alle de praktfulle hageplantene våre som spirer fra frø, vokser og blomstrer, setter frø og dør i løpet av en sesong. Ringblomster, blomkarse, lobelia, løvemunn, dufttobakk, tunbergia, kornvalmue. Innimellom kan vi oppleve at frøene fra noen ettårige planter, f.eks. ringblomster og valmue, overlever vinteren, og gir oss nye småplanter neste vår.

Når vi sår sommerblomster tar vi allikevel utgangspunkt i at verken frøene eller plantene tåler frost, og vi venter som regel med å plante dem ut til faren for nattefrost er over. Mange av de ettårige plantene kan "sås direkte": Vi kan putte frøene i jorden der vi vil at planten skal vokse og blomstre. Veldig lettvint - men ofte skuffende i vårt klima: Jeg har opplevd å så ringblomster direkte, og få første blomstring i slutten av september etter en usedvanlig kald og guffen sommer. Hvis vi ønsker blomstring så tidlig som mulig, er det lurt ta bryet med å så sommerblomstene inne og plante dem ut.

Ettårige grønnsaker?
De fleste grønnsaksplantene våre er ettårige. Men mange er ganske tolerante for frost: Jeg har plantet ut småplanter av spisskål, kålrot og rosenkål mens det fortsatt lå snø i deler av kjøkkenhagen! Salat spirer best før det blir ordentlig sommervarme, og jordskokk overvintrer og formerer seg for hvert år. Asparges trenger 3-4 år på friland for å bli spisemoden; noen gulrotsorter overvintrer ute bare de får litt dekke av høy eller halm - og jeg har også opplevd å få poteter fra knoller som har overvintret i jorden. Da blir plutselig ettårige planter flerårige - i hvert fall i praksis!

Stauder
Stauder er det samme som flerårige planter. Det er selvfølgelig også planter som gjennomgår hele livsyklusen i løpet av en sesong: Spirer, blomstrer, setter frø, viser ned om høsten - men røttene overlever, og planten kommer trofast tilbake neste år. Og året etter der og.... osv. Det betyr at frøene fra de fleste av disse plantene tåler frost. Derfor kan vi så stauder nesten når som helst på året, og la såpottene stå ute!

Noen staudefrø ikke bare tåler frost, men trenger en kuldeperiode for å spire. Dette er plantens forsvarsverk mot naturen her nord: Hvis frøene begynner å spire om høsten er sjansen for at småplantene overlever betydelig redusert. Hvis spireprosessen ikke kan starte uten at frøet har vært utsatt for kulde i noen uker, øker muligheten for at frøene blir til livskraftige planter. Rett og slett smart!

Lavendel er en plante som ofte trenger en kuldeperiode for at frøene skal spire. 

Bildet her er fra hagen til det internasjonale parfymemuseet i Grasse i Provence:

Les Jardins du Musée International de la Parfumerie. 

Sånne lavendelbed er det nok vanskelig å få til i våre norske hager. 

Men vi kan jo både prøve og drømme.....

Kuldebehandling av frø kalles stratifisering. Langt fra alle staudefrø trenger slik kuldebehandling - men alle tåler det. (Vel, det finnes kanskje noen unntak...... Det gjør som oftest det i planteverdenen!)

Stratifisering
Det finnes mange "oppskrifter" på hvordan man stratifiserer frø. Og alle er forsåvidt riktige: Vi kan godt sette plastdekte såpotter i kjøleskapet i 6-8 uker, og deretter flytte dem ut i minst 20 varmegrader med tilleggslys..... Det funker helt supert!  Men hvis vi ikke har plass i kjøleskapet, og ikke er så flinke til å telle uker, og heller ikke har så god plass til småplanter inne - kan vi rett og slett så staudefrø i vanlige potter, og sette dem ut på verandaen eller i hagen. Det er lurt å skuffe litt snø over pottene, så ikke fuglene tar alle frøene!

Om noen uker kan vi velge å ta pottene inn, sette dem varmt, og  få frøene til å spire. Eller vi kan la pottene stå ute til våren, gjennom sommeren, og følge med på hva som skjer. Noen stauder vil blomstre dette første året: Da planter vi dem ut i bedet, på sitt "endelige" bestemmelsessted. Andre planter trenger en vekstsesong til før de vil blomstre: De kan vi la stå i pottene også gjennom neste vinter, eller plante ut i bedet i løpet av sommeren eller høsten.

Derfor: Ikke la plassmangel begrense deg hvis du har lyst til å så stauder! Nå er tiden for å dytte frøene i jorden, helst la  pottene stå inne en uke eller to så frøene kan trekke til seg vann, og så sette potter og brett og beger ut i snøen og la dem klare seg selv. Lykke til!

Frø. Drømmer. Muligheter.

I disse dager dumper frøkatalogene ned i postkassen. Min yndlingskatalog kommer fra britiske Chiltern Seeds. (www.chilternseeds.co.uk). Katalogen er en anakronisme: Systematikken er basert på botaniske navn i alfabetisk rekkefølge, og den er kjemisk fri for bilder (unntatt på omslagene). Helt middelaldersk, med andre ord. Men for et utvalg! Og for en kunnskapsmengde den inneholder! Her finnes opplysninger om hvor plantene stammer fra, erfaringer fra dyrking, beskrivelser som holder botanisk faglig høy standard - alt på et praktfullt engelsk.

For alle som er glade i språk er katalogen verd å lese bare for ren nytelse! Og innimellom tar katalogforfatteren helt av, og etterlater leseren i et slags kaos hvor den eneste mulige konklusjonen er at akkurat denne frøposen bare må jeg ha.......


Et eksempel, fra katalogens nummer 1138A , Salvia horminum, Mixed, Clary:

"(Although this English name was originally applied to S. sclarea, it has over the years been used for other plants and is perhaps now most commonly associated with this species. Readers will doubtless share the writer's regret that another use of the word Clary - a sweet liquor of a mixture of wine, clarified honey and spices - appears to have dropped out of use, along with the beverange.) Another of the writer's mother's favorites is this very easily raised annual grown for its spikes of very colourful, somewhat petal-like bracts which make excellent material for flower arrangements either fresh or cut and dried for winter use. Colours include shades of pink, deep violet, rose, blue and white. 18 ins. Hardy annual."

Jeg tror bestemt at jeg må bestille en pose Salvia horminun, mixed. Og finne en gammel oppskrift på "Clary"!


En annen favoritt blant frøkatalogene er Plants of Distinction (www.plantsofdistinction.co.uk). Her er det mye spennende! 
For fem-seks år siden kjøpte jeg frø til Kitaibelia vitifolia der, bare ut fra beskrivelsen. Det er en nydelig plante! Mine vokser til to meters høyde på rekordtid hver vår/tidlig sommer, og er dermed glimrende til å fylle tomrom og skjerme for innsyn. Selve blomstene er kanskje ikke så slående sett på avstand, men de er til å bli forelsket i når man kommer på nært hold. Merkelig at ikke denne planten er mer utbredt!

Er den ikke nydelig!

 

En annen flott og nyttig plante er lett å så fra frø, og som kan fylle mange funksjoner i hagen er løpstikke - Levisticum officinale. I pakt med gamle tradisjoner har jeg hatt en plante stående ved inngangen i flere år: Plassert ved inngangsdøren beskytter den nemlig både mot onde ånder, uhell og hoggorm - og sikrer dessuten at kjærligheten varer! På grunn av oppussingen måtte jeg flytte den i fjor, og plasserte den rett og slett midt på plenen bak huset. Der står den helt alene og later som om den er en sjelden prydbusk! 

Løpstikken er også en plante som raskt vokser til omtrent en meters høyde. Det vakre grønne bladverket er tett og dufter nydelig. I år skal jeg så flere planter, og lage en hekk av løpstikke på nordsiden av kjøkkenhagen. Den vil ta godt av for nordavinden, og sikkert heve gjennomsnittstemperaturen for småplantene med minst etpar grader!
 

Jeg har lagt merke til at alle som går forbi stryker fingrene gjennom løpstikken: Sikkert fordi den dufter så godt!

 

Jeg bruker løpstikke mye som te og i matlaging. Den virker avgiftende og vanndrivende, og er god mot revmatiske symptomer. I tillegg er den oppfriskende og bakteriehemmende, og kan godt brukes i badevann og i fotbad mot trette, hovne føtter. Sammen med ryllik gir den et supert ansiktsvann mot kviser og uren hud. Og så er den selvfølgelig uunværlig i supper og sauser, med sin fyldige nesten buljonglignende smak. (På tysk kalles den for Maggie-urt, nettopp på grunn av buljongsmaken). Jeg synes ikke det blir særlig vellykket å tørke løpstikke - den mister mye av både smak og duft. Men jeg fryser den på samme måten som gressløk og persille: Oppklipt i små plastbegre med lokk.


Et tips ved frøbestilling fra utlandet: Be frøleverandøren pakke forsendelsen i henhold til norske import- og tollbestemmelser. Frø med en verdi på under 200 kroner er ikke moms- eller tollpliktig. Og man kan gjerne bestille mange pakker! Selvom portoen blir litt høyere, har jeg funnet ut at det lønner seg stort å få frøene tilsendt i flere, mindre forsendelser med 10 frøposer i pakken. Hos Chiltern er de til og med så hyggelige at de stempler pakkene med "No commercial value", bare for å være helt sikre på at tollvesenet holder fingrene fra fatet.

Nyttårsforsetter og planteoppbevaring

Kjære alle trofaste lesere av hagebloggen min!

Nå har jeg bestemt meg!  I 2011 skal jeg slanke meg 15 kilo, trene minst tre ganger i uken, være snillere mot mine nærmeste, verken kjøpe eller spise ferdigmat, holde orden på hjemmekontoret, aldri være på etterskudd med regninger eller bilag, øve på pianoet hver dag, og oppdatere hagebloggen minst en gang i uken!

Det er vel ikke helt sikkert at alle disse forsettene blir gjennomført, men jeg satser i hvert fall friskt i utgangspunktet.

Jeg vet selvfølgelig at det er en dødssynd for en blogger å ta lange pauser. Her på Hageflekken har det vært pause i over tre måneder nå. Og jeg kan bare si: Unnskyld!

Nå forsøker jeg å følge opp nyttårsforsettene, og kaster meg ut i skrivingen igjen.

I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om "oppbevaring" av planter. For de fleste av oss handler det enten om planter som ikke tåler særlig frost, og som vi derfor flytter inn om høsten - eller planter vi kjøper i løpet av vinteren og som vi ønsker å beholde videre. "Juleplantene" våre hører selvfølgelig til i den siste kategorien. Fuchsia er kanskje den vanligste i den første gruppen.

Fuchsia-samlere har mange titalls sorter - og noen har flere hundre! Jeg vet ikke hvordan de får plass til vinteroppbevaring...... Selv har jeg bare noen få - men det er morsomt å forsøke å ta vare på dem! I år somlet jeg med å klippe ned og sette mørkt - noen planter ble stående på mitt lille planterom hvor det er vanningsbrett og ekstra lys. En av dem har belønnet meg med en overjordisk vakker blomstring som bare varer og varer. Jeg vet at planten trenger en pause - men greier liksom ikke å sette den i vinteropplag  riktig enda, der den står i all sin blomsterprakt (men med nokså stusselige blader).......

Et raskt søk på nettet om "vinteroppbevaring" av planter, eller om hvordan vi tar vare på "juleblomstene" gir mildt sagt forvirrende og sprikende råd. Og det er visst ingen grenser for hvor vanskelig det kan gjøres: Først skal det vannes sparsomt eller rikelig, deretter skal det gjødsles lite eller mye eller ikke i det hele tatt, og så skal planten settes lyst og kaldt eller lyst og kjølig eller pottes om til en større potte eller legges mørkt i fuktig torv.......  Huff!

Da er det mye enklere å rett og slett bruke hodet litt: Kombinere sunn fornuft med det lille de fleste av oss vet om plantene våre.

Vi ønsker å holde plantene levende, sykdomsfrie, og legge grunnlaget for ny blomstring - enten det nå er til neste jul eller til sommeren. Da må vi først og fremst sørge for at røttene ikke tørker inn og dør. Og så vet vi jo at jo kjøligere planten har det, jo saktere går livsprosessene. Det betyr at røttene nesten ikke tar opp vann og næring når temperaturen nærmer seg null. Da blir behovet for å vanne veldig lite. Hvis vi ikke har noe rom hvor vi kan holde temperaturen såvidt over frysepunktet, må vi bruke det vi har. Kanskje en isolert utebod eller en kjølig matbod? Eller et "fraflyttet" barnerom? Planten overvintrer glimrende i +15 grader også - men da må vi passe på å vanne litt, for ved den temperaturen er røttene aktive og planten "er våken". Da må vi også sørge for tilleggslys, og etterhvert litt ekstra næring.

Lys eller mørke? Vi bruker sunn fornuft igjen: Hva vet vi om planter og lys? Vi vet at planter trenger lys for at den prosessen som kalles fotosyntese skal fungere - og at fotosyntesen skjer i de grønne plantedelene, hovedsaklig i bladene. Uten lys, ingen fotosyntese. Uten fotosyntese, ingen plantevekst. Konklusjon: Hvis vi klipper bort de grønne plantedelene har planten det aldeles utmerket i et mørkt rom! Røttene er levende, og sørger for næringsopptak som skal legge grunnlag for ny vekst. Eller røttene er i dvale, hvis temperaturen er ned mot frysepunktet. Planten overlever, og kan sette igang å vokse når den flyttes ut i lyset og får varme og næring.

Mange har opplevd å forsøke å ta vare på juletulipaner eller amaryllis, og så ender det med en ganske sørgelig plante med lange, triste blader - og ikke en blomst i sikte. Tenk på at når løkplanten har blomstret har den brukt opp nesten all den næringen som fantes i løken. Da må løken få ny næring! Da skal den ikke "bruke krefter" på å utvikle grønne blader. Da ønsker vi ikke fotosyntese. Derfor setter vi løkplantene mørkt etter blomstring.  Logisk, ikke sant!

Denne hvite amaryllisen fikk jeg i 2006. Også i år fikk den åtte blomster!

Amaryllisen på bildet har jeg "manipulert" litt: Jeg har gitt den gjødsel med veldig lite nitrogen. (Oppskrift i et senere blogginnlegg!)  Det betyr at stengelen ikke blir så lang, og at planten blir mer kompakt. I all min iver etter å ta vare på denne løkplanten har jeg antakelig gjødslet den for mye: Nye blader gror frem med voldsom kraft! Jeg klipper dem ned, like ved løkhalsen. Tar løken ut av potten og sprer røttene godt, før jeg legger dem i en helt vanlig liten pappeske fylt med en blanding av jord, torv, sagflis, vermulicit og perlite. (Neida, det er ikke nødvendig å bruke alle disse ingrediensene: Det viktige er at substansen er luftig!) På forhånd har jeg dusjet denne jordblandingen så den er jevnt fuktig. Så setter jeg lokket på pappesken, plasserer den så kjølig som mulig - og glemmer den inntil videre. Hvis det kjøligste oppbevaringstedet jeg har holder mer enn sånn cirka +10 grader, må jeg lette på lokket og dusje litt fukt inn på jordblandingen fra tid til annen. Til våren setter jeg pappesken ut i hagen under et tre, tar av lokket og håper at temperatur og fuktighet er "greit". Neste høst tar jeg løken opp, planter i potte, setter lyst (da ønsker vi masse fotosyntese!), gjødsler godt og regelmessig (vi ønsker en frisk plante!) - og gleder oss til ny blomstring.

Så lenge vi husker på at lys, vann og temperatur er "samvariable" i forhold til plantevekst, greier vi absolutt å overvintre og å ta vare på juleplantene våre på en helt akseptabel måte. "Samvariabel" betyr i denne sammenhengen at jo mer lys plantene får, jo mer vann trenger de, og jo høyere temperatur tåler de. Eller at jo lavere temperaturen er, jo mindre vann og lys trenger de....

Logisk, ikke sant?

Senere på året trenger vi å vite at julestjerner må ha "kortdagsbehandling" for å utvikle de flotte røde bladene. Og etterhvert vil vi lære oss at det er forskjell på tulipanløk: Vanlige løk må utsettes for en kuldeperiode før de kan drives til å blomstre.
Men inntil videre gjør vi det enkelt, og tar vare på plantene våre ved å forstå hva som skjer med dem under ulike temperatur- og lysforhold.

Jeg ønsker alle blogglesere et (litt forsinket) godt nytt år!

Alltid på etterskudd

Det er selvfølgelig ingen grense for hva vi kan ha dårlig samvittighet for. Og hagen står høyt på listen over "dårlige samvittigheter" for de fleste av oss! Nå begynner det å bli for sent for det meste - men vi kan fortsatt plante løk og flytte/dele stauder og beskjære bærbusker og frukttrær. Hvis vi har tid.......

Hvis vi ikke har tid akkurat nå kan vi utsette det - med god samvittighet. Bærbusker og stauder og bed og frukttrær overlever og utvikler seg aldeles bra uten vår"inngripen" akkurat nå!

Hagen skal være en glede og en arena for overskudd og overflod.Noen av mine lesere er muligens gamle nok til å kjenne begrepet "modale hjelpeverb"? Det er "burde, skulle, kunne, måtte" - og noen til. Alle disse ordene som ofte tar kontroll over dagene våre: "Jeg skulle har gjordt", "Jeg burde ha", etc. etc.

La oss gjøre hagene våre til modale hjelpeverb-frie soner! 

Hvis vi rekker å plante noen løk i høst er det  kjempefint! Hvis vi ikke rekker det er det helt greit!
Hvis vi rekker å dele store stauder får vi litt bedre blomstring neste år. Hvis vi ikke rekker det nå, så rekker vi det kanskje neste år?
Hvis vi rekker å beskjære bringebær og rips og solbær nå er det fint. Hvis vi ikke rekker det får vi fortsatt masse bær neste år. Og noen villskudd som vi må fjerne, og litt villniss,..... Men det går greit!

La oss nyde høsten, og bestemme oss for å overse alle modale hjelpeverb!