fredag 23. mai 2014

Når tulipanene visner

Bare en liten påminnelse: Her hos meg på Lørenskog (H5), har tidlige tulipaner og narcisser avblomstret nå. Da er det viktig å ta seg tid til å klippe av blomstene, sånn at plantene ikke setter frø. Hvorfor? Simpelthen for å legge et godt grunnlag for blomstring neste år! Når vi klipper bort visne blomster og fjerner begynnende frøanlegg "slipper" planten å bruke energi på reproduksjon. Da går all plantenæringen som finnes i stengel og blad tilbake til løken etterhvert som det visner ned.
Jeg strør gjerne ut litt benmel i bedet samtidig, så får løken litt ekstra næring gjennom røttene også. Og så prøver jeg å planlegge bedene mine sånn at noe nytt vokser opp og skjuler de visnende bladene til løkplantene. Noen favoritter er akeleier, geranium og valmuesøster. De har alle bladverk som er dekorativt, vokser opp tidlig og som dekker godt.


Noen runder med saksen nå legger grunnlag for flott løkblomstring til neste år 


torsdag 15. mai 2014

Golfplen?

Tidligere het det "fløyelsplen" - nå kaller vi det "golfplen": En jevn, myk, knallgrønn gressmatte. Helt uten ugress, selvfølgelig. Med andre ord: Ørlite mer perfekt enn plenen i de fleste hagene våre.....
Men det er ingen grunn til å fortvile selv om plenen ser litt stusselig ut akkurat nå: Litt stell og omsorg, så kan kresne golfspillere inviteres inn om noen få uker.

Litt trist.........


Så, hva gjør vi med en plen som ser glissen, gul og stusselig ut? Vi raker, lufter og gjødsler! Det er en utbredt misforståelse at plenen skal kalkes for å unngå mose. Som regel er det faktisk gjødsel gresset trenger. En gressplen er jo egentlig en veldig intensiv dyrkingsform: Mange millioner enkeltplanter skal vokse tett sammen på et begrenset areal. Selvfølgelig trengs det tilførsel av plantenæring. De av oss som er opptatt av "levende jord", og som er overbevist om at det beste grunnlaget for god plantevekst er jord som er stappfull av mikroorganismer og meitemark, tenker automatisk: Stimulere til økt jordliv!

Derfor starter årets plen-omsorg med grundig raking. Fjorårets visne gressplanter ligger som et tett teppe under og mellom årets sparsomme vekst. Dette teppet må vi ruske opp i, og dermed sørge for lys og luft til alt som skal spire frem. Dette er ganske hardt arbeid! I dag rakk jeg bare over noen kvadratmeter, men fikk allikevel vannblemmer i håndflatene......... Det holder ikke bare å rake over en gang: Vi må bruke riven i mange retninger, frem og tilbake og på kryss og tvers, helt til vi har luftet godt ut under og mellom gressplantene.

Hvis plenen ser skikkelig trist ut, kan det være lurt å ta en økt med "lufting" av rotskiktet. Da går vi over hele plenen med et greip (et sånt redskap med tre eller fire lange, bøyde "tenner"). Vi stikker greipet ned i plenen så dypt vi kan, vrikker det litt frem og tilbake, trekker det opp - og stikker det ned igjen en halvmeter lenger frem. Det kan virke brutalt, men er effektiv førstehjelp!

Neste skritt, etter raking og eventuell lufting, er gjødsling. Selv sverger jeg til en blanding av kompost og hønsegjødsel. Denne blandingen slenger jeg utover plenen av hjertens lyst, og bruker selvsagt mest der det er mest gult og glissent. Hvis det er flekker eller områder jeg synes ser spesielt sørgelige ut, sper jeg på med litt plenfrø også. Og har jeg litt fjorårsløv stående i en sekk kan det godt tømmes ut på plenen, kuttes opp med gressklipperen og rakes utover. Meitemarkene vil elske det!

Så er det en ny runde med raking. Frem og tilbake og på kryss og tvers. Mange ganger! Og til sist, hvis det ikke har regnet i mellomtiden: Vanning. Skikkelig!

Etter en sånn behandling er det bare å vente i et par-tre uker. Mens du forbereder deg på å ordne køen av golfspillere som vil bruke plenen din til treningsareal.

Her ser vi tydelig hvor mye gjødsling har å si for gressvekst: De to epletrærne til høyre i bildet har fått mye mer gjødsel enn plenen, og se hvordan gresset gror inntil trestammene!  Samtidig illustrerer det ulempen ved å gjødsle: Vi må klippe oftere.......




tirsdag 13. mai 2014

Årets første humle!

Den var ikke veldig villig til å la seg fotografere! Men den så sunn og frisk ut, og fant masse næring i perleblomstene. I år skal jeg sette ut humlehus i hagen, og håper å få riktig mange leieboere. Humler gjør mange viktige jobber i hagene våre, så de skal vi stelle godt med! Så jeg ville egentlig bare si: Velkommen!!




lørdag 10. mai 2014

Dagens suppe:

En tusletur i hagen mellom regnbygene ga råstoff til kjempegod og kjempesunn middagssuppe:
Spinat fra fryseren og løpstikke og skvallerkål fra hagen ble hovedingredienser. Pluss litt røde linser, for å gjøre den mer mettende.  Et par skudd fra rosenroten, som har vært i god vekst lenge, gir litt tyggemotstand. En kvast sitrontimian, som har greid vinteren godt i år, gir karakter. Løvetannblomster og en fiol til pynt: Voila! Nydelig både å se på og å spise - og moro med egne råvarer!



Omtrentlig oppskrift til 3 personer: La ca 3 dl kremfløte småkoke under omrøring til den tykner, tilsett ca 50 gram meierismør i terninger, rør godt. Spe med vann eller hønsebuljong til konsistensen er passe. Tilsett like deler (ca to never av hver) finhakket spinat, løpstikke og skvallerkål. La koke opp, og så stå og trekke på svak varme i noen minutter. Tilsett evnt kokte linser, smak til med salt, pepper, timian og litt karri, server med pynt fra hagen og en klatt rømme.