onsdag 8. februar 2012

Beskjæring: Nyttig og gøy!

Mange av oss klør litt i fingrene og lengter etter å sette i gang i hagen nå. Her på Østlandet og nordover må vi nok belage oss på å vente adskillige uker. Men en ting kan vi gjøre omtrent på denne tiden: Beskjære trær og busker. Jeg pleier å kombinere beskjæringen med to andre hageoppgaver: Ta stiklinger for å lage nye busker, og plukke inn kvister for driving.


Mange kvier seg for beskjæring, særlig av store busker og trær, og vet ikke riktig hvor de skal begynne eller hvordan de skal gjøre det. Da kan det være greit å vite at det er mye bedre å beskjære lite og ofte enn mye og sjelden.

De fleste av prydbuskene våre blir vakrere og sunnere av årlig beskjæring. Og for frukttrær og bærbusker er det helt nødvendig for å få god avling og friske produkter. Når vi beskjærer hvert år trenger vi heller ikke ta så mye, og det har heller ikke så store konsekvenser om vi skulle gjøre "noe galt" - dvs. ikke optimalt.


Enkel formering av hekkplanter
Vi opplever ofte at enkelte planter i en hekk dør og etterlater seg et tomrom. I tillegg kan særlig eldre hekker bli ganske glisne nederst - noe som ofte skyldes manglende beskjæring. I begge tilfeller har vi behov for å plante inn nye hekkplanter. Da er det kjempesmart å bruke det vi skjærer av som stiklinger!

De beste stiklingene får vi fra kvister og grener som er etpar-tre år gamle. Et greit kjennetegn er kvister som er litt tykkere enn de tynneste på busken, men fortsatt ganske bøyelige. Vi kutter den avskårne kvisten i lengder på 35-40 centimeter, bunter dem sammen (og passer på at de ligger samme vei, og at vi vet hva som er opp og ned på kvisten! Jeg pleier å legge ved en gul navnepinne med spiss, og la spissen peke i vokseretningen), og legger dem kjølig. Buntene kan godt ligge ute i snøen, men da blir svinnet nokså stort utpå våren når temperaturvariasjonene blir store. Jeg har kjøpt meg et ekstra "plante-kjøleskap": Kjøpte det brukt, fant en plass i kjelleren, og skjønner ikke hvordan jeg har klart meg uten.....  Der legger jeg kvistbuntene, godt merket.

I april kan jeg sette kvistene ned i potter med jord, sette pottene frostfritt, være nøye med vanning og begynne å lage nye planter. Eller jeg kan bruke latmannsmetoden: Vente til faren for nattefrost er over, og stikke kvistene rett i jorden (langt ned - nesten halvparten av kvisten bør være under jordoverflaten) der jeg ønsker nye busker. Sjansen er stor for at "pinnen" min slår rot og blir en flott, ny busk!

Å jobbe uten votter
Det er fint å beskjære nå om vinteren, når planten hviler. Allikevel er det ikke gunstig å beskjære i sterk kulde: Vi påfører plantene sår, og kan risikere frostskader hvis det er altfor kaldt. Beskjæring i temperaturer ned til -5 er helt greit for de aller fleste busker og frukttrær.
Jeg har min egen regel: Så lenge jeg kan jobbe uten votter i noen minutter av gangen uten å få neglebitt, er det OK å beskjære........

Hvordan gjør vi det?
Et tips, hvis du er veldig i tvil om hvordan du skal gjøre det: Ta et bilde av treet eller busken, overfør det til pc'n, skriv det ut i flere eksemplarer - og bruk korrekturlakk eller en korrekturpenn på papiret for å fjerne de kvistene og grenene du tror bør skjæres bort. Da vil du sitte igjen med flere "utgaver" av det ferdig beskårede treet, og det er mye lettere å se hvordan resultatet blir. Hvis du føler deg skikkelig kreativ kan du bruke fargeblyanter og tegne inn blader i nogenlunde riktig størrelse - så får du et inntrykk av hvordan treet ditt vil se ut.

Noe av det viktigste å huske på er at når du skjærer av en gren eller kvist like ovenfor en knopp, vil den knoppen utvikle seg til en ny kvist. Derfor velger vi å skjære ovenfor knopper som vokser i retning utover fra stammen.

Frukttrær
For frukttrær gjelder det at det blir mer frukt jo større "grenvinkelen" er. Det betyr at vi ikke ønsker kvister eller grener som vokser oppover, men "bortover". Profesjonelle dyrkere henger gjerne små lodd på nye kvister for å få vokseretningen så horisontal som mulig, og dermed grenvinkelen størst mulig. Det kan være greit å ha i bakhodet når vi beskjærer: Vi kutter kvister og grener som vokser innover i treet eller oppover mot kronen, og vi passer på å kutte over en knopp som har vokseretning utover.

Og kanskje viktigst av alt: Hvis vi beskjærer hvert år, gjør det ikke noe om ikke alt ble riktig denne gangen. Uansett får vi kvister og grener som kan tas inn og settes i vann og som vil glede oss med blad og kanskje til og med blomster i mange uker fremover.

lørdag 4. februar 2012

Gratis hudpleie

Pelargonier med duftende blader er spennende planter. Mange blir helt "hekta på" pelargonium - det er ikke jeg (enda), men jeg er veldig glad i de jeg har! En eplepelargonium har jeg hatt i fem-seks år nå. Jeg har gitt bort utallige stiklinger.  Den har tålt uttørring og reisefravær og vanskjøtsel - og hver gang jeg klipper den ned kommer den raskt og tett og flott tilbake. I år ble den kjempestor, og ganske uryddig - prydverdien var rett og slett ikke veldig stor..... Omsider fikk jeg somlet meg til å klippe den ned. En uke senere er den full av blader igjen.

Etter å ha blitt klippet brutalt ned.....

 ......ser den sånn ut etter en uke.

De avklipte plantedelene dufter sterkt og godt. Jeg legger dem på glass og fyller over olje - det blir deilige hudpleieprodukter! Olivenolje blir for fet - raps- og solsikkeolje fungerer bedre. Etter hvert som man får litt erfaring med bruk av oljer og planter blir gjerne oljeutvalget i dagligvarebutikken litt lite: Jeg kjøper mine oljer fra Telemark Urtebrænderi (www.myrra.no), som har en fantastisk nettbutikk og et utrolig spennende utvalg. God service har de også: Rask forsendelse og raske svar på spørsmål! Selvom man ikke kjøper er nettbutikken deres verdt et besøk: Her kan man lære mye, spesielt om oljer!


Denne gangen har jeg lagt pelargoniumbladene mine ned på en blanding av ca. 50% macadamiolje og 50% tistelolje. Macadamiolje er ganske fet, men opptas allikevel nokså lett av huden. Den inneholder bl.a. palmitosyre, som forekommer naturlig i underhuden men reduseres med alderen. (Macadamiolje er i tillegg kjempefin både til steking og som salatolje).  Tisteloljen er ganske tørr, og passer godt som "bærer" for fetere oljer. Den er fin til voksen hud - og i tillegg bruker jeg den mye i mat (kald).



Selv om plantedelene dufter sterkt, tar det tid før de eteriske planteoljene trekkes ut i "mine" oljer. Jeg regner rundt seks uker som normal "trekke-tid".

Når tiden er inne siler jeg fra plantedelene, og heller den ferdige "pelargonium-oljen" over på en mørk flaske med tett kork (som jeg også kjøper hos Telemark Urtebrænderi - se under "emballasje"). Anvendelsesmulighetene er mange: Som renseolje; i steden for eller i tillegg til dagkrem og nattkrem; som kroppsolje; på tørre albuer, knær og føtter; som hårkur; på negler.......

Denne gangen skal jeg bruke oljen til å lage en "body scrub" - en skrubbekrem. Etter at plantedelene er silt fra fyller jeg glasset opp med grovmalt kaffe og sukker i nogenlunde like mengder. Tidligere tilsatte jeg ofte litt grovt salt også, for å få økt "slipe-effekt". Men salt virker uttørrende på huden, så etterhvert som jeg blir eldre og huden blir tørrere har jeg droppet saltet og bruker heller mer sukker og kaffe.

Så får blandingen godgjøre seg i enda etpar uker, før glasset settes inn i dusjen og brukes daglig til massasje på celluliter og hard hud og nuppete lår og sjaskete overarmshud. Det øker blod- og lymfesirkulasjonen på typiske "problemområder" for oss kvinner, virker avgiftende, og renser huden mekanisk.

Sånne "skrubbe-blandinger" koster flere hundre kroner i butikken. Jeg synes det er kjempegøy å ta plantene i bruk på denne måten også! 

torsdag 2. februar 2012

Om ulydige frø

Et frø er et under.
Jeg blir alltid ydmyk når jeg åpner en frøpose: Ett enkelt frø inneholder "oppskriften" på en hel plante, og dens livsløp. Farge, høyde, blad- og blomsterform, næringsbehov, utvikling: Alt dette ligger latent inne i ett eneste lite frø. Er det ikke fantastisk?

Enda mer fantastisk er det at frøet "vet" hvordan det skal oppføre seg for å realisere seg selv: Her i vårt klima er det ganske smart av frøet å måtte gjennom en kuldeperiode før det kan spire: Uten en slik innebygd termostat kunne frøene lett spire om høsten hvis været var varmt - og da ville selvsagt de spede småplantene dø når vinteren satte inn.

Stratifisering = et prinsekyss
Stratifisering" er en samlebetegnelse for forskjellige måter å behandle frø på, slik at det som kalles "frøhvilen" oppheves og frøet begynner å spire. Tornerose trengte et kyss fra prinsen for å våkne til live. Frøene våre trenger fuktighet og varme - eller kulde først, og så varme.

Når vi legger frø i jord, dusjer med vann og setter såpotten i vanlig stuetemperatur, bedriver vi det som heter "varmstratifisering" på gartnerspråket. Når vi setter såpotten kaldt eller ut i snøen heter det "kaldstratifisering" - men i dagligspråket er det slik kuldebehandling vi gjerne kaller "stratifisering". Formålet er uansett å "vekke" frøet - bringe det ut av hvilen eller dvalen.

Juleroser - vakre og nyttige
Sist helg sådde jeg forskjellige sorter julerose - Helleborus. Det er planter jeg blir mer og mer glad i: De blomstrer før noen andre, er store og fyller godt i bedet - og bladverket holder seg grønt og er kraftig og dekker godt mot ugress hele året. Og så tåler de skygge, og trives under busker og trær der lite annet gror.

Dette er "Pink Beauty" - vakker, ikke sant?

Det er en vedtatt sannhet at Helleborus-frø trenger kaldstratifisering. Hvis du ber ti botanikere og gartnere om å lage en liste over frø som absolutt må kaldstratifiseres for å spire, vil Helleborus garantert befinne seg på den listen!

Så jeg sådde potter og fylte to brett, puttet dem i plast for å bevare fuktigheten, og tenkte at de får stå inne en uke eller to - så setter jeg dem ut i snøen og kulden, og så spirer detforhåpentligvis utpå våren en gang.

I dag sjekket jeg brettene: Var ikke helt sikker på om plasten (to bæreposer) holdt godt nok på fuktigheten, og tenkte at jeg kanskje fikk gi pottene en liten ekstra-dusj. Og da oppdaget jeg denne:


En julerose-spire som rett og slett ikke har lest bruksanvisningen! Eller kanskje hun rett og slett er analfabet? Hun vet tydeligvis ikke at hun skal holde seg i ro til hun har gjennomlevd 4-6 uker ute under snøen! 

Frøet ble sådd 29. januar, og 2. februar var spiren allerede ca. 2 centimeter.

Planer......
I år hadde jeg tenkt å vente til slutten av februar med å så planter som trenger daglig tilsyn. Planene for våren er sånn at det passer godt med en sen "avling" av både drivhusplanter og fra kjøkkenhagen i år. Jeg så for meg minst fire uker til hvor jeg kunne reise bort en ukes tid uten å måtte "ordne og fikse" hjelp til vanning og lys og temperatur.....

Det har nå lille frøken Helleborus satt en stopper for: Det er jo helt umulig å ikke bli sjarmert av denne kombinasjonen av opposisjonstrang og livskraft! Så nå får jeg holde meg hjemme en stund, og sørge for at frøkenen får det hun trenger for å vokse seg til en livskraftig plante. 

Jeg kjenner at jeg blir litt glad over at ikke alt følger oppskriften eller går etter planen.......