mandag 20. september 2010

Friske planter neste år!

"Forebyggende helsearbeid" i hagen starter om høsten. Det er nå vi legger grunnlaget for friske planter neste år. Innen økologisk hagebruk er vi opptatt av at jorden skal dekkes med organisk materiale. Men mange glemmer å si er at før jorddeking om høsten må vi rydde bedene grundig, for å fjerne sykdomssmitte. Uten denne ryddingen overvintrer soppsporer, innsektsegg og virus i jorddekket, og angriper plantene neste år.

Mange planter får angrep av sopp, rust, skurv osv. osv. nå om høsten. Det er egentlig ganske normalt, og ingenting å være redd for - så lenge vi sørger for at smitten ikke overvintrer. Da er en full opprydning i og rundt bedene og plantene nødvendig. Fjern alle visne plantedeler på og rundt roser og stauder, frukttrær, bærbusker og i grønnsakshagen. Angrepne kvister og grener bør skjæres helt av. Det er bedre å ta for mye enn for lite!

Epleskurv kan være plagsomt - spesielt hvis smitten får overleve i treet eller på bakken



Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. skurv eller rust er det lurt å fjerne det øverste jordlaget også. Hvis du har en varmkompostbinge går det greit å legge dette avfallet, inkludert jorden, i bingen. Men i en vanlig kaldkompost vil smitten leve videre. Derfor brenner eller kaster vi disse planterestene.

Men dette er ikke alltid nok: Soppsporer, innsektsegg og larver overvintrer gjerne under bark, i bladfester, inne i frøhus etc. etc. Derfor bør utsatte planter få en skikkelig vask!

 
Rosestråflekk. Sånn vil vi helst ikke at rosene våre skal se ut!



Høystsprøyting
De beste økologiske plantevernmidlene lager vi selv. Kjerringrokk og bregner er de beste hjelpemidlene mot de vanligste soppsykdommene. Jeg pleier å legge til litt løkskall eller hvitløk og en håndfull blader av reinfann og valurt også. Fyll en beholder med disse plantene, hell over kokende vann slik at alle plantedelene er dekket, legg på lokk og la "brygget" trekke i noen timer. Det kan godt stå over natten.  Dette sprøytes på plantene ufortynnet, gjerne flere ganger i uken fra nå av og til frosten kommer. Jeg merker stor forskjell på mine roser, epletrær og solbærbusker etter at jeg begynte med denne høystsprøytingen.

Høy fuktighet og lav pH gir et glimrende klima for mange soppsykdommer. Høstregnet er det vanskelig å gjøre noe med. Men vi kan enkelt sørge for at både jord og blader holder litt høyere pH: Vanlig treaske fra peisen er kjempefint til å strø over planter som lett blir angrepet av sopp. Det ser kanskje ikke så lekkert ut - men er tross alt mye bedre enn syke planter! Strø litt aske i bedene også - all jord blir surere etterhvert, og har godt av litt naturlig kalk.

Spesialbehandling for yndlingsrosen
Mange av oss har en eller etpar roser som liksom har en særlig plass i både hjertet og hagen. Mine yndlinger er tre eksemplarer av Darwin-rosen 'Peace'. De steller jeg litt ekstra med: I tillegg til å sprøyte med bregner, kjerringrokk, løk og reinfann pensler jeg stilker og blader med en bakepulveroppløsning. Jeg bruker 1-2 ss. bakepulver vispet ut i en liter vann (som oftest urtevann), og pensler etpar ganger i uken omtrent fra skolestart om høsten. Siden jeg begynte med dette har disse rosene verken hatt rust eller stråflekk - men noe vitenskapelig grunnlag for å si at det virker har jeg jo ikke. Kanskje andre vil prøve, så kan vi sammenligne resultatene?

Nå om høsten planter vi dessuten hvitløk både i rosebedet og under bærbusker og frukktrær. Det virker avskrekkende på mange skadedyr, motvirker sykdommer - og gir oss deilig, fersk hvitløk neste år. Bedre enn Kinderegg!

Frukttrær
Jeg synes frukttrærne også fortjener litt spesialbehandling. Regelen om å "rydde og rengjøre" i og rundt trærne gjelder selvfølgelig: Jo større åpent område med smittefri jord vi har rundt trærne, jo friskere blir de. Fjern alle syke plantedeler, og rydd for all del bort all nedfallsfrukt!  Så sprøytes trærne med kjerringrokk/bregne-vann, gjerne flere ganger i uken i høstmånedene.
Når jeg har sprøytet i noen uker, pleier jeg å gi stammene en omgang med en velling av leire og urtevann: Siden jeg har leirjord i hagen har jeg råmaterialet for hånden. Hvis man har sandjord må man kjøpe leire - eller ta med seg en pose fra skog eller utmark.   Leiren blander jeg med urtevannet til en tynn grøt, og så bruker jeg en stor malepensel til å stryke vellingen på stammer og greiner. Dette hindrer skadeinnsekter i å legge egg i bark- og grenspreker, og virker også forebyggende mot soppsykdommer som skurv og monilla.

Denne helsesjekken i hagen om høsten tar jo litt tid -men sparer meg for masse tid og irritasjon til neste år!

torsdag 2. september 2010

Hvordan sikrer vi flott løkblomstring?

Det har blitt lite blogging i det siste: En skade i hånden gjør det vanskelig å skrive og umulig å gjøre hagearbeid. Men jeg kan allikevel kose meg med løk-kataloger! Mye vakkert, og lett å gå amok.....


'Artist' heter denne viridiaflora-tulipanen. Den er utrolig vakker! Alle tulipaner med grønne striper - det kommer stadig flere - hører til i viridiflora-gruppen. 
 


Et viktig råd for at plantingen skal fungere er å lese alle opplysningene om sortene man bestiller. Det er lett å la seg blende av vakre bilder. Mange tulipaner ser for eksempel mye høyere ut på bildet enn de blir i virkeligheten. Da er det litt dumt hvis de havner bakerst i bedet......

Det kan være litt av et puslespill å planlegge et bed med løkplanter som skal blomstre fra mars til juni. Helt som planlagt blir det aldri, uansett! Det sørger variasjoner i temperatur, nedbør, jordsmonn og løk-kvalitet for.
Selv synes jeg ofte det blir penest når løkplanter settes ned litt tilfeldig om hverandre. Dessuten krever det mindre planlegging......


Vi har mye å glede oss til......!
Her har jeg brukt blå forglemmegei til å skape liv og kontrast blant orange tulipaner.
 

Forglemmegei er en flott plante å så sammen med løkene. Både hvit og blå. Den skaper akkurat det lille "sløret" av kontrast mellom både tulipaner og narcisser, og blomstrer lenge. Og er aldeles ukomplisert: Den sår seg selv rundt om i bedte i år etter år.

Drenering, kompost og benmel er stikkord for flott løkblomstring.  Jeg putter som regel litt grus, sand eller singel ned i plantehullet. I alle fall til store løk, som tulipaner, narcisser, allium o.l. Det forhindrer at løken råtner når høstregnet setter inn for alvor. Så strør jeg en stor spiseskje benmel oppi og setter løken oppå, og fyller igjen med kompost. Komposten trenger ikke være helt moden: Umoden kompost virker spirehemmende - og vi ønsker jo slett ikke at løkene skal spire i løpet av høsten! Til våren har komposten modnet og gir masse næring.  Små løk pleier ikke å få egne "voksehull" her hos meg: Jeg skraper bort jorden i 3-4 cm dybde,  legger et tynt lag med singel og rikelig med benmel, setter løkene nokså tett oppå, og spar kompost over.  Jorden i løkbedene dekker jeg med så mye oppklipt organisk materiale jeg har, og kombinerer gjerne med et lag høy eller halm.

Rikelig med benmel og kompost sikrer løkblomstring i mange år. 
Nesten alle disse tulipanene er mer enn seks år gamle!



Til våren raker jeg bort jorddekket, og krafser generøst med benmel inn i det øverste jordlaget. Så tilsetter jeg en blanding av kompost og litt hønsegjødsel - og venter spent på at de første deilige spirene skal dukke opp. I mellomtiden vanner jeg med hjemmelaget ugressvann, og passer på at det inneholder rikelig med kalium. (Valurt er en flott kalium-kilde. Den kommer raskt opp og får store blader som kan brukes både i plantevann og som jorddekke). Like før eller under blomstringen tilsetter jeg gjerne en ny omgang benmel. Etter blomstringen klipper jeg av blomsterhodet, slik at plantene ikke bruker energi på å sette frø. Så får stilk og blader visne helt ned av seg selv, sånn at all næringen går tilbake til løken. bladene visne helt ned