mandag 28. februar 2011

"Four seeds you have to grow...."

"Four seeds you have to grow
One for the pheasant, one for the crow.
One to rot and one to grow"

Poesien er kanskje ikke helt på topp i dette gamle, engelske ordtaket - men rådet er godt: Å så fire frø for å sikre seg minst en plante som vokser opp er en god tommelfingeregel.
Man kan bli ganske forvirret av å lese hageblader og -bøker. Jeg har bladd litt i noe av det som er skrevet om å så frø - og kjenner at det er lett å bli litt motløs: Det er så mange "oppskrifter" og råd, og det trengs så mye utstyr, og det er ingen grenser for hva man absolutt må huske på å foreta seg med disse såpottene om tre dager og to uker og en måned.......

Det viktigste for å få frø til å spire er fuktighet.
Det viktigste for å få spirene til å bli til levedyktige planter er lys, vann og næring.

Og så må vi i tillegg sørge for at plantene våre har en nogenlunde grei temperatur å vokse opp i - og for noen planter betyr det at frøet må utsettes for litt vekslende temperatur for å spire.

Så enkelt er det faktisk!

Det spiller ingen stor rolle hva vi sår i: Frøet inneholder alt som er nødvendig for spiring. "Alle" ser ut til å mene at vi må så i næringsfattig jord, såkalt "såjord", fordi røttene til de skjøre plantene kan ta skade av jord som inneholder "gjødsel", altså næringstoffer. Dette er (nesten) bare vrøvl: Du kan forsåvidt godt så i kompost, bare den er skikkelig omdannet. Men vi må ikke bruke kunstgjødsel - som jeg har skrevet før: Det innebærer tvangsforing av plantene, og det tåler ikke små spirer.  Jorden skal heller ikke inneholde for mye nitrogen - det kan gjøre plantene slengete og forvokste. Og så er det en fordel for de fleste frø som skal spire at voksemediet ikke er for kompakt - derfor kan det være smart å blande inn litt sand eller vermulicitt i det øverste jordlaget, der de aller første spede røttene dannes.

Jeg sår ofte i litt større potter. Dette er ren latskap: Jeg slipper å prikle om plantene så raskt, og trenger ikke å være så nøye med å tilføre næring. Da fyller jeg gjerne potten 1/3 opp med ren kompost, lager et midtsjikt av vanlig plantejord, og i den øverste tredjedelen fyller jeg plantejord blandet med sand, vermulicitt eller perlite sånn cirka 50/50. På denne måten får de første røttene et "snilt", luftig medium å vokse i, og etterhvert som røttene kommer dypere ned finner de gradvis mer næring. Dette fungerer veldig godt med større frø: Da blir fire frø pr potte helt passe.  Ulempen med denne metoden er at pottene tar stor plass.

 Scabiosa-frø - og senere småplantene - er passe store til at fire av dem kan vokse i samme potte i flere uker. Arbeidsbesparende! Laminert plantepose som etikett er kanskje ikke så veldig lekkert - men utrolig praktisk! Da har jeg alle opplysninger jeg trenger om plantene tilgjengelige når jeg skal potte om eller plante ut.



Torvbriketter er et annet alternativ: Jeg bruker dem mest til planter som jeg planlegger å plante rett ut. Da slipper røttene å forstyrres. Men torvbrikettene kan selvfølgelig settes over i større potter etterhvert, og dermed brukes til alle typer planter. Også denne metoden er mindre arbeidskrevende enn å så flere frø i f.eks. en isboks og prikle hver eneste spire over i en større potte. På den andre siden kan jo prikling være riktig hyggelig arbeid, hvis man ikke har altfor mange planter som skal tas vare på. Og torv er jo en begrenset ressurs, så i en økologisk hage bør vi antakelig begrense bruken - i alle fall være bevisst på å ikke bruke torv i utide.

Det aller viktigste for nysådde frø er at jorden holdes fuktig. Den enkleste måten å gjøre dette på er å dusje godt over potten/briketten/boksen med lunkent vann, og dekke over med plast. Jeg pleier også å sørge for å ha noe fuktig under pottene: Undervaningsduk, et gammelt håndkle, avispapir - det meste duger! Men det går godt an å la pottene stå utildekket - da må vi bare være påpasselige med å dusje dem regelmessig.  Ferdigkjøpte minidrivhus finnes i mange størrelser, utforminger og prisklasser - og fungerer kjempefint, synes jeg. Men nødvendige er de ikke!

Hvis man sår mye, kan merking av såpottene fort bli en utfordring - særlig for potter som settes ut i snøen. Vannfast tusj holder seg dessverre ikke vannfast så lenge - verken på plast eller merkepinner av tre. Jeg har funnet en løsning jeg synes fungerer godt: Jeg laminerer frøposene - eller gule "post it"-lapper - ved hjelp av en billig lamineringsmaskin (Claes Ohlsson), og stikker disse ned i pottene. Da har jeg også plass til å skrive ekstra opplysninger, f.eks. om voksemåte, blomsterfarge, høyde eller hvor jeg har tenkt å plassere plantene.

Her har jeg sådd 80 torvbriketter med rynkerose - Rose rugosa. Planen er at det skal bli hekk om noen år. Brikettene står tett i tett i en plastkasse (med rikelig hull for god drenering), som skal settes ut i snøen om noen dager. Jeg tar ikke bryet med å dekke hele kassen med plast, men dusjer over den minst en gang om dagen.















fredag 18. februar 2011

Løkplanting nå?

Jada, du leste riktig: Det går helt greit å plante løk nå! Alle de løkene som vi egentlig skulle ha satt i jorden i høst - men så ble det for travelt og så måtte vi reise bort og så ble ungene syke og så kom vinteren så altfor tidlig..... :-) Hvis løkene er oppbevart nogenlunde kjølig er det fortsatt håp. Ikke er det vanskelig heller!

De løkene vi planter om høsten er "programmert" til å trenge en kuldeperiode før de spirer. Men det er ingen grunn til at den kuldeperioden skal være like lang som en lang norsk vinter! Mange løkleverandører anbefaler at løkene settes minst 4-5 uker før frost (hvordan man nå kan beregne det.....): Det er bl.a. fordi løken skal få tid til å utvikle røtter før frosten kommer. Men alle som har vært for sent ute med løkplantingen vet at de aller fleste løkene blomstrer flott selvom de er plantet dagen før den første snøen kom. Jeg har til og med plantet løk i "kakelinna" i desember, med godt resultat.

Vi kan lett oppfylle både behovet for å sette røtter og behovet for en kuldeperiode ved å plante løkene nå. Da lar vi dem stå inne en stund (avhengig av temperatur), og så setter vi rett og slett plantebeholderne ut på et litt beskyttet sted, og gjerne med litt snø over. I romtemperatur bør ikke løkene stå mer enn en snau uke - ellers risikerer vi at de spirer. I en kjølig kjellerbod eller frostfri garasje kan de godt stå etpar-tre uker før de settes ut.

Det vanskeligste spørsmålet er faktisk: Hva planter vi løkene i?

En mulighet er frostsikre potter - alt fra lekre designpotter i keramikk til kjedelige sorte plastpotter.  Da må løkene få spire og vokse og sette blomst i den samme potten. Så kan vi selvfølgelig flytte dem ut i et bed i hagen når blomstringen er over.

Men dette er lite praktisk hvis vi har mange løk - eller få potter. I tillegg kommer at skulle det nå bli sprengfrost i mars så risikerer vi at løkene blir frostskadet: De står mye mer ubeskyttet i en potte enn 15 centimeter under jorden, beskyttet av et snølag.

Mange hagebøker har lekre plansjer om hvordan man planter løk i "etasjer". Det ser flott ut i teorien, men er vanskelig å få til - særlig i potter eller beholdere.  I hvert fall hvis man vil ha gjenblomstring neste år. Delvis fordi de nederste løkene lett får en "kronglete" strekningsvekst og blir misdannet - de skal navigere opp mellom andre løk.  Men først og fremst fordi løk som blomstrer til ulike tidspunkt vil ha forskjellig næringsbehov. Krokus og snøklokker vil visne tidlig - og trenge rikelig med næring etter blomstringen hvis de skal komme igjen neste år. Hvis vi dytter mye næring opp i potten når de er avblomstret, risikerer vi at narciss- og tulipanløkene, som står dypere og enda ikke har blomstret, får altfor mye nitrogen og utvikler masse blader og lite blomster.......

Mitt råd er: Plant løk som blomstrer omtrent samtidig i samme potte -og glem "etasjeplanting".  Fyll heller på med sommerblomster og stauder i pottene!

Jeg har flere ganger satt løk tett-i-tett i sånne sammenleggbare plastkasser med perforerte sider som vi får kjøpt for en billig penge på Nille og Claes Ohlsson og mange andre steder. Da kan kassene flyttes ut, og så kan løkene flyttes over i potter eller bed eller urner eller verandakasser etterhvert som vårsolen begynner å varme.

Første gang jeg gjorde det, fikk jeg et stort problem: Løkene var begynt å spire, og de små spirene brakk og ble skadet under flytting og omplanting. Mange røtter ble også skadet. Jeg tror nesten halvparten av løkplantene ble ødelagt i denne prosessen. Selvfølgelig blomstret de igjen året etter - men det var en mager trøst akkurat da.

Da fant jeg ut at hvis jeg skal plante i kasser og senere plante om, må hver enkelt løk settes ned i sin egen lille "beholder", sånn at planten kan flyttes uten at røttene blir forstyrret. Samme teknikk som når vi sår i torvbriketter, og planter ut hele torvklumpen med nett rundt.  Og små løk (f.eks. snøklokker, perleblomster og scilla) kan faktisk godt settes i torvbriketter! Da er det lett å plante dem ut: De små "nettene" med torv kan settes tett i tett i bedet, litt jord skuffes over - og vips, så har vi et lekkert tidlig løkbed.....

Men verken tulipaner eller narcisser passer i torvbriketter. Da tar vi fantasien til hjelp: Avklipte melkekartonger, oppklipte strømpebukser m. knute nederst, bomulls-eller ullsokker, avispapirpotter, tynnslitte frottehåndklær som knyttes til en pose m. vanlig hyssing.......  Alle typer beholdere som gradvis forsvinner (komposteres) når de settes i jord, og som tillater at hver enkelt plante kan "transplanteres" med hele rotsystemet i behold, er brukelig!

Avlagte sokker blir flotte løkbeholdere! Jeg setter dem tett i tett i en kasse, og fyller på med jord over. Og får flott blomstring allerede i mai!
 


Man fyller altså en sokk eller melkekartong eller avispapirpotte med jord, dytter løken oppi, plasserer sokken eller kartongen i en kasse - fyller neste sokk, etc. etc.  Tett i tett, med jord rundt og over.  Jeg får plass til  i hvert fall 60 tulipanløk i en kasse. Noen dager i matboden (mørkt, ca. 15 grader) - og så rett ut på terrassen eller litt beskyttet under et tre i hagen.

Så blir det spennende når snøen går:  Som regel trengs det jo i hvert fall noen dager med "opptørking" etter at snøen har forsvunnet før jorden er "lagelig" - i hvert fall i leirjorden her på Østlandet. Men løkplantene kan godt plantes ut i bedene om selvom det er nattefrost. Så lenge hele beholderen som beskytter røttene er intakt, kan løkene omhyggelig flyttes over i bedene bare noen dager etter at snøen er forsvunnet. Og så er det bare å glede seg til vårblomstringen!


onsdag 16. februar 2011

"No juksar me littegranne".....

....sa hele Norges "matmor", Ingrid Espelid Hovig i fjernsynskjøkkenet. Jeg måtte tenke på det da jeg tok opp en av de siste posene med tørket lavendel fra kjelleren i dag. Selvom den er pakket og oppbevart etter alle kunstens regler er det åpenbart at duften er mye svakere nå enn den var i september. Det er her jukset kommer inn: Jeg tilsetter rett og slett noen dråper lavendelolje - og vips, har jeg en lavendelpose som dufter akkurat slik den skal!

Tørket lavendel bruker jeg både til hudvann og hudolje. Den er flott mot vintertørr og "trett" hud! Når jeg lager hudolje lar jeg den tørkede lavendelen trekke i en nøytral olje - som oftest Jojoba-eller mandelolje - og da tilsetter jeg gjerne noen dråper lavendelolje for å få den riktige, luksuriøse duften. Er helt sikker på at bare duften gjør meg penere! :-)

Jeg jukser litt med rosenvannet mitt også: Om høsten sanker jeg rosenblader som jeg lar trekke lenge i varmt vann. Dette vannet heller jeg over i isbitposer. Det blir nydelig hudvann! Jeg klipper av en eller to isbiter av gangen - det holder til etpar-tre dagers hudrens. Når jeg tilsetter etpar-tre dråper rosenolje i dette vannet er det ingen spa i verden som kan konkurrere med mitt eget bad!

Her er isbiter av rosenvann, lavendel og deilige, eteriske oljer. Litt luksus i hverdagen!
 

Oljer av alle slag kjøper jeg hos Telemark Urtebrænderi, www.myrra.no. Et fantastisk nettsted, med utrolig bra service, flott utvalg og gode priser. Det hender rett som det er at jeg bestiller på nettet om ettermiddagen og har godsakene i posten dagen etter!  Der er jeg helt trygg på at oljene har høy kvalitet og er riktig behandlet. Anbefales på det aller varmeste!

tirsdag 15. februar 2011

Når plantene får spisevegring

De tidlige tomatplantene mine har fått en tøff start: For mye vann, for mye lys, og for lav temperatur.....

Det gir et godt utgangspunkt for å reflektere litt rundt temaet "plantenæring".  Vi har lett for å tenke at hvis vi bare tilfører riktig mengde gjødsel får vi flotte planter. Og hvis noe går galt tenker vi ofte at vi har gjødslet for lite - eller på feil tidspunkt.

Det er viktig å huske på at tilgang til næringstoffer er noe annet enn opptak av næringstoffer. Det er fullt mulig for en plante å "sulte ihjel" selvom jorden den er plantet i er full av næring. Vi kan sammenligne med personer med spiseforstyrrelser: Det er jo ikke tilgangen på mat som er problemet.... En av hovedinnvendingene mot kunstgjødsel er nettopp dette: Kunstgjødsel er næring som gis i en form som planten ta opp. Det gir i verste fall bulemiske planter - og i beste fall "bare" dårlig jord.......

I plantedyrking kommer vi stadig tilbake til de tre faktorene vann, lys og temperatur. Det er disse faktorene som avgjør plantens næringsopptak og dermed livskraft. En fjerde faktor er surhetsgraden i jorden. Plantejorden kan være stappfull av næringstoffer, men hvis pH'en er for høy eller for lav vil plantene allikevel ikke kunne nyttigjøre seg den næringen som finnes.

I potten til venstre har to frø (av fire) av sorten 'Gardener's Delight' spirt opp. Til tross for elendige forhold er småplantene forholdsvis robuste og viser ikke tegn til næringsmangel. I potten til høyre har tre frø (av fire) av sorten 'Outdoor Girl' spirt. De har vokst raskere enn 'Gardener's Delight', men bærer samtidig tydlig preg av næringsmangel: Bladflaten har store felt med ujevn grønnfarge. For mye vann og lys og for lav temperatur har gjort det vanskelig for plantene å ta opp næringstoffer fra jorden. Vi kan godt si at dårlige forhold gir planter med spisevegring!



Akkurat disse tomatplantene har hatt nøyaktig like forhold. Jeg sådde dem i litt for tørr jord, og derfor vannet jeg pottene rikelig - og tenkte at de kunne stå og trekke vann en stund og så skulle jeg flytte dem. Samtidig sviktet tidsbryteren til lysrørene i planterommet. I tillegg ble det (midlertidig) mildt ute, så jeg slo av varmen. Så gikk jeg til sengs med leddbetennelser og influensa.......Plantene har altså stått i vann, med lys hele døgnet og i lav temperatur i mange døgn.

Da er det interessant å legge merke til at den mest "robuste" sorten, 'Outdoor Girl', er den som åpenbart lider av næringsmangel (gule flekker på bladene). Mens drivhus-sorten 'Gardener's Delight' tilsynelatende har taklet de dårlige forholdene riktig bra. 

Det er ikke mulig å trekke noen konklusjon om tomatdyrking ut fra mine mishandlede og forsømte småplanter. Men det er mulig å trekke noen konklusjoner om planters næringsopptak: Det finnes ingen fasit eller "quick fix". Vi må observere og følge med og bruke sunt vett!

Heldigvis oppdaget jeg alle tabbene i tide: Plantet om til tørrere jord, satte pottene varmere, og sørger for at de har minst 8 timers mørke i døgnet. Etter ett døgn var alle småplantene struttende og grønne igjen.

Jeg har sagt det før: Det handler ikke om å ha "grønne fingre". Det handler om å utvikle "grønne øyne".

lørdag 12. februar 2011

Beautiful Blogger Award

Helga Sofie (http://www.fiesnotiser.no) har gitt Hageflekken "The Beautiful Blogger Award". Tusen takk! En veldig hyggelig oppmuntring til å fortsette hageskribleriene mine!