Tomater til påske!

Så var de aller første tomatfrøene i jorden! Da blir med ett vinteren litt lettere å holde ut.......

I mange år gjorde jeg den tabben at jeg sådde alle tomatfrøene på en gang. Det skapte plassproblemer i mars/april, masse å gjøre når alle plantene måtte pottes om på samme tid - og store problemer når jeg plutselig hadde 10 kilo modne tomater.......  Etterhvert har jeg lært meg å fokusere på "målet": Når vil jeg kunne høste egne tomater - og hvor mye vil jeg høste av gangen?

Vi finner all den informasjonen vi trenger på frøposene eller i frøkatalogene. Men det er lurt å dobbeltsjekke! Hvis informasjonen på frøposen sier at såing i begynnelsen av april gir modne tomater i midten av juli kan det være lurt å "google" for å få tilgang til andres erfaringer. Muligens tar opplysningene på frøposen utgangspunkt i at planten vokser opp under ideelle forhold? Det er det vanskelig å få til "hjemme hos oss". Der tar det antakelig litt lenger tid å få modne frukter.  Da legger vi på etpar uker i vår planlegging.....

Så er det viktig å være klar over at det er store forskjeller på tomatsortene. Noen sorter trenger over fire måneder fra spiring til moden frukt - og noen trenger bare rundt 10 uker. Det er jo supert: Det betyr at vi kan planlegge å ha friske tomater når vi ønsker det! Hvis vi er bortreist i juli kan vi rett og slett sørge for at vi har planter som bærer frukt i juni, august og september........

I år vil jeg fryktelig gjerne kunne høste de aller første tomatene til påske. Langfredagsmiddag med egenproduserte tomater..... ja, det har jeg lyst til! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Gardener's Delight'. Det er små kirsebærtomater, nydelige på smak, som kommer i store klaser. To frø i hver potte. Muligens blir det seks planter - kanskje bare en? Denne sorten trenger bare rundt to og en halv måned fra spiring til moden frukt. Det skulle passe akkurat med årets sene påske.

 'Gardener's Delight' får små tomater, stappfulle av smak, i lange klaser eller ranker.  Med temperatur på litt over 20C og rikelig tilleggslys tar det under tre måneder å få modne tomater fra denne sorten!

De siste årene har jeg greid å få spiseklare tomater til 17. mai. Litt luksus det: Å kunne servere salat med tomater fra egen avling til formiddagsmat på terrassen på nasjonaldagen. Det vil jeg gjerne fortsette med! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Outdoor Girl'. Den bruker erfaringsmessig rundt tre og en halv måned på å produsere modne frukter. Så med litt flaks skulle det passe akkurat med såing nå og høsting 17. mai........ 

Tomatsorten 'Outdoor Girl' produserer tomater med "vanlig" størrelse på under fire måneder. Jeg har veldig god erfaring med denne sorten: Den er sykdomsresistent og gir stort utbytte - og har kjempegod smak! De siste årene har jeg hovedsaklig brukt denne sorten til konservering: Glass med soltørkede tomater, puréer og hjemmelaget ketchup, tørket tomat til bruk på pizza og til pasta.... 

Det er morsomt å planlegge kulturer og avlinger! Min eldste datter skal gifte seg i slutten av juni. Da skal vi invitere alle bryllupsgjestene til hageselskap her, dagen før bryllupet. Gjett om jeg planlegger å servere hjemmedyrkede tomater, urter og salat! Grilling står på menyen - og da må vi selvfølgelig ha grilltomater. En av mine yndlingsorter blant grilltomatene er 'Marmande' - den har jeg bare gode erfaringer med. I engelske frøkataloger opplyses det at den trenger mellom 80 og 100 dager fra omplanting til høsting. Jeg legger til rundt 14 dager, fordi vi har et kaldere klima og fordi jeg sikkert ikke klarer å gi planten ideelle oppvekstvilkår. Da blir konklusjonen at hvis jeg sår 'Marmande' i første halvdel av februar vil jeg har plenty med grilltomater til bryllupsfesten.  Hvis bryllupet skulle stått i slutten av august ville jeg ventet med å så 'Marmande' til begynnelsen av april. Praktisk!

Når vi sår grønnsaker, er det en god vane å så noen urtepotter samtidig. Timian, basilikum og salvie er urter som er enkle å få til og som gir tomater, salatsorter og agurk rikere smak - og dessuten beskytter mot skadedyr og sykdommer.

Salvie er en fantastisk urt - både for sin egen del (frisk og tørket som te mot forkjølelse og magebesvær) , men ikke minst for å dyrke sammen med tomater, agurk, squash, salat og alle kålplantene. Salvie motvirker skadedyr og sopp og jeg er overbevist om at den også gir tomatene enda bedre smak!

Salvie er en av de urtene jeg sår og dyrker frem inne hele året: Jeg bruker den til matlaging og i ansiktsvann og i pelsstell til både katter og hunder. I tomatdyrkingen klipper jeg salvieblader og legger dem i tomatpottene, og dusjer tomatplantene med uttrekk fra salvieblader.  

I mange år har jeg planlagt kjøkkenhagen min sånn at jeg har kunnet være bortreist i to måneder om sommeren: Fra midten av juni til midten av august. Det har betydd fokus på veldig tidlige og ganske sene sorter. Nå er vårt praktfulle familiested på Sørlandet solgt - til min store sorg. Men i "gartnersammenheng" betyr det at jeg for første gang i mitt liv kan planlegge en kjøkkenhage her hjemme som også gir meg avling i juli. Det blir en spennende utfordring.

Jeg kommer tilbake til alle disse "mellomtidlige" mulighetene for glede og smak og duft og helse utover våren...... 

Rosenvann: Duftende luksus!

Så kom varmen for alvor. Alle planter - både hageplantene og ugress - vokser nesten fra time til time. Jeg gjødsler med kompost og vanner - og forsøker å holde ugresset unna i blomsterbed og kjøkkenhage. Hektisk aktivitet - og mye tungt arbeid!

Men alle villplanter trenger jo ikke lukes vekk. Plutselig dukket det opp etpar praktfulle blå lupiner inn i en rosebusk. De skal få stå. Er det ikke vakkert?

Innimellom alt "kroppsarbeidet" trengs det litt luksus. Akkurat nå lager jeg rosenvann av de første rosebladene. Egentlig skal rosenvann lages av helt nyutsprungne roser - men jeg har aldri hjerte til å "høste" rosene før de er nesten avblomstret. Da har de litt mindre duft, men er fortsatt et fantastisk råstoff for hudvann som kan brukes gjennom hele vinteren.

Man tager en bolle/kjele med roseblader, heller over vann som er kokt opp og avkjølt i noen minutter, legger over lokk, og lar det stå og trekke noen timer eller over natten. Brygget siles og helles på flasker eller i isbitposer. Jeg lager gjerne en liten flaske for umiddelbar bruk, og heller resten på isbitposer. Om vinteren klipper jeg løs 2-3 biter av gangen og lar dem tine i en liten kinesisk bolle: Da har jeg et nydelig, velduftende og delikat hudvann som holder seg friskt i 3-4 dager. Mye bedre for huden enn mange parfymeriprodukter - som dessuten koster en formue!

Idag puttet jeg litt salvie inn blant rosenbladene: Salvie virker rensende og desinfiserende og dufter dessuten nydelig. Det gir stor glede å lage gode produkter av så vakre råvarer som dette!

Kjøkkenhagen: Viktig med godt naboskap!

Gode naboer er viktig - også for planter! Særlig i kjøkkenhagen, hvor vi ofte driver intensiv dyrking med mange planter på et lite areal, kan det være greit å vite litt om hvilke planter som trives sammen.

På dette området har forskningen kommet utrolig kort. Det finnes mange eksperimenter og mye forskning som viser at det er sånn at noen planter trives bedre sammen enn andre - men forklaringene er mangelfulle, og årsaksammenhengene uklare.....

Da er det greit å kunne frigjøre seg fra forskning og eksakte vitenskaper, og simpelthen ta i bruk erfaringer og kunnskap som har blitt overført gjennom generasjoner.

Her er noen enkle tips for å gjøre kjøkkenhagen frodigere og sunnere:

Hvitløk er en god nabo for mange planter, ikke minst fordi den ser ut til å virke avskrekkende på skadedyr. Jeg har god erfaring med å dytte hvitløksbåter (kjøpt i dagligvarehandelen) ned mellom jordbærplanter, bringebær, rødbeter, tomater og agurker.  Men erter, kålplanter og bønner er ikke spesielt glade i hvitløk - i hvert fall ikke her hos meg.

Fløyelsblomst og ringblomst er gode naboer for alt og alle. Ringblomsten sår vi direkte i kjøkkenhagen omtrent på denne tiden - den finnes i mange varianter: Høye og lave, gule og oransje - og alle er nydelige og nyttige! Fløyelsblomst (Tagetes) må vi enten så inne om våren eller kjøpe som småplanter. Det finnes et utall sorter, og de aller fleste beskytter naboplantene sine mot såkalte rotnematoder - enkelt sagt bidrar de til god helse i bedet.

Salvie er en annen "god nabo" for alle kjøkkenhageplanter unntatt poteter. Jeg aner ikke hvorfor!  Jeg planter alltid noen salvie-planter sammen med tomatene, gulrøttene og rundt kålplanter: Det avskrekker skadedyr og ser ut til å gi friskere planter.

Dill er en fantastisk plante, som kan brukes til mye mer enn gravlaks og poteter! I kjøkkenhagen er den en god alliert: Den virker vekststimulerende på nesten alle andre planter - og har ingen negative virkninger på noen, så langt jeg vet. Dryss noen dillfrø innimellom alle kjøkkenhagevekstene - det gir god plantehelse, og er dessuten dekorativt.

Timian i alle varianter og sorter er en plante som burde brukes mye mer i kjøkkenhagen. Den inneholder eteriske oljer som avskrekker mange skadedyr.Timian blir lett litt lang og strantete hvis den plantes i jord som er godt gjødselt, f.eks. sammen med kålplanter. Men det gjør jo ingenting: Den kan klippes ned, og trives uansett.

Dårlige naboer:
 Planter vi bør passe på å dyrke litt på avstand fra hverandre er bl.a.:

Poteter trives dårlig sammen med tomater, solsikker, rødbeter, squash og selleri
Bønner trives dårlig sammen med løk
Kålplanter trives dårlig sammen med sennep og løk
Erter trives dårlig sammen med bønner
Salat trives dårlig sammen med persille
Løk trives dårlig sammen med både bønner, erter og kålplanter
Mais trives dårlig sammen med selleri og rødbeter
Purre trives dårlig sammen med rødbeter, bønner og erter
Rødbeter trives dårlig sammen med poteter, purre, spinat og mais

Nå er det jo ikke sånn at disse plantene er "fiender"! Men det er altså lurt å ikke plante dem rett ved siden av hverandre. Og så er det kjempelurt å drysse ut noen frø av ringblomst og dill mellom disse "dårlige" naboplantene!