Beskjæring: Nyttig og gøy!

Mange av oss klør litt i fingrene og lengter etter å sette i gang i hagen nå. Her på Østlandet og nordover må vi nok belage oss på å vente adskillige uker. Men en ting kan vi gjøre omtrent på denne tiden: Beskjære trær og busker. Jeg pleier å kombinere beskjæringen med to andre hageoppgaver: Ta stiklinger for å lage nye busker, og plukke inn kvister for driving.


Mange kvier seg for beskjæring, særlig av store busker og trær, og vet ikke riktig hvor de skal begynne eller hvordan de skal gjøre det. Da kan det være greit å vite at det er mye bedre å beskjære lite og ofte enn mye og sjelden.

De fleste av prydbuskene våre blir vakrere og sunnere av årlig beskjæring. Og for frukttrær og bærbusker er det helt nødvendig for å få god avling og friske produkter. Når vi beskjærer hvert år trenger vi heller ikke ta så mye, og det har heller ikke så store konsekvenser om vi skulle gjøre "noe galt" - dvs. ikke optimalt.


Enkel formering av hekkplanter
Vi opplever ofte at enkelte planter i en hekk dør og etterlater seg et tomrom. I tillegg kan særlig eldre hekker bli ganske glisne nederst - noe som ofte skyldes manglende beskjæring. I begge tilfeller har vi behov for å plante inn nye hekkplanter. Da er det kjempesmart å bruke det vi skjærer av som stiklinger!

De beste stiklingene får vi fra kvister og grener som er etpar-tre år gamle. Et greit kjennetegn er kvister som er litt tykkere enn de tynneste på busken, men fortsatt ganske bøyelige. Vi kutter den avskårne kvisten i lengder på 35-40 centimeter, bunter dem sammen (og passer på at de ligger samme vei, og at vi vet hva som er opp og ned på kvisten! Jeg pleier å legge ved en gul navnepinne med spiss, og la spissen peke i vokseretningen), og legger dem kjølig. Buntene kan godt ligge ute i snøen, men da blir svinnet nokså stort utpå våren når temperaturvariasjonene blir store. Jeg har kjøpt meg et ekstra "plante-kjøleskap": Kjøpte det brukt, fant en plass i kjelleren, og skjønner ikke hvordan jeg har klart meg uten.....  Der legger jeg kvistbuntene, godt merket.

I april kan jeg sette kvistene ned i potter med jord, sette pottene frostfritt, være nøye med vanning og begynne å lage nye planter. Eller jeg kan bruke latmannsmetoden: Vente til faren for nattefrost er over, og stikke kvistene rett i jorden (langt ned - nesten halvparten av kvisten bør være under jordoverflaten) der jeg ønsker nye busker. Sjansen er stor for at "pinnen" min slår rot og blir en flott, ny busk!

Å jobbe uten votter
Det er fint å beskjære nå om vinteren, når planten hviler. Allikevel er det ikke gunstig å beskjære i sterk kulde: Vi påfører plantene sår, og kan risikere frostskader hvis det er altfor kaldt. Beskjæring i temperaturer ned til -5 er helt greit for de aller fleste busker og frukttrær.
Jeg har min egen regel: Så lenge jeg kan jobbe uten votter i noen minutter av gangen uten å få neglebitt, er det OK å beskjære........

Hvordan gjør vi det?
Et tips, hvis du er veldig i tvil om hvordan du skal gjøre det: Ta et bilde av treet eller busken, overfør det til pc'n, skriv det ut i flere eksemplarer - og bruk korrekturlakk eller en korrekturpenn på papiret for å fjerne de kvistene og grenene du tror bør skjæres bort. Da vil du sitte igjen med flere "utgaver" av det ferdig beskårede treet, og det er mye lettere å se hvordan resultatet blir. Hvis du føler deg skikkelig kreativ kan du bruke fargeblyanter og tegne inn blader i nogenlunde riktig størrelse - så får du et inntrykk av hvordan treet ditt vil se ut.

Noe av det viktigste å huske på er at når du skjærer av en gren eller kvist like ovenfor en knopp, vil den knoppen utvikle seg til en ny kvist. Derfor velger vi å skjære ovenfor knopper som vokser i retning utover fra stammen.

Frukttrær
For frukttrær gjelder det at det blir mer frukt jo større "grenvinkelen" er. Det betyr at vi ikke ønsker kvister eller grener som vokser oppover, men "bortover". Profesjonelle dyrkere henger gjerne små lodd på nye kvister for å få vokseretningen så horisontal som mulig, og dermed grenvinkelen størst mulig. Det kan være greit å ha i bakhodet når vi beskjærer: Vi kutter kvister og grener som vokser innover i treet eller oppover mot kronen, og vi passer på å kutte over en knopp som har vokseretning utover.

Og kanskje viktigst av alt: Hvis vi beskjærer hvert år, gjør det ikke noe om ikke alt ble riktig denne gangen. Uansett får vi kvister og grener som kan tas inn og settes i vann og som vil glede oss med blad og kanskje til og med blomster i mange uker fremover.

Friske planter neste år!

"Forebyggende helsearbeid" i hagen starter om høsten. Det er nå vi legger grunnlaget for friske planter neste år. Innen økologisk hagebruk er vi opptatt av at jorden skal dekkes med organisk materiale. Men mange glemmer å si er at før jorddeking om høsten må vi rydde bedene grundig, for å fjerne sykdomssmitte. Uten denne ryddingen overvintrer soppsporer, innsektsegg og virus i jorddekket, og angriper plantene neste år.

Mange planter får angrep av sopp, rust, skurv osv. osv. nå om høsten. Det er egentlig ganske normalt, og ingenting å være redd for - så lenge vi sørger for at smitten ikke overvintrer. Da er en full opprydning i og rundt bedene og plantene nødvendig. Fjern alle visne plantedeler på og rundt roser og stauder, frukttrær, bærbusker og i grønnsakshagen. Angrepne kvister og grener bør skjæres helt av. Det er bedre å ta for mye enn for lite!

Epleskurv kan være plagsomt - spesielt hvis smitten får overleve i treet eller på bakken

Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. skurv eller rust er det lurt å fjerne det øverste jordlaget også. Hvis du har en varmkompostbinge går det greit å legge dette avfallet, inkludert jorden, i bingen. Men i en vanlig kaldkompost vil smitten leve videre. Derfor brenner eller kaster vi disse planterestene.

Men dette er ikke alltid nok: Soppsporer, innsektsegg og larver overvintrer gjerne under bark, i bladfester, inne i frøhus etc. etc. Derfor bør utsatte planter få en skikkelig vask!

 

Rosestråflekk. Sånn vil vi helst ikke at rosene våre skal se ut!

Høystsprøyting
De beste økologiske plantevernmidlene lager vi selv. Kjerringrokk og bregner er de beste hjelpemidlene mot de vanligste soppsykdommene. Jeg pleier å legge til litt løkskall eller hvitløk og en håndfull blader av reinfann og valurt også. Fyll en beholder med disse plantene, hell over kokende vann slik at alle plantedelene er dekket, legg på lokk og la "brygget" trekke i noen timer. Det kan godt stå over natten.  Dette sprøytes på plantene ufortynnet, gjerne flere ganger i uken fra nå av og til frosten kommer. Jeg merker stor forskjell på mine roser, epletrær og solbærbusker etter at jeg begynte med denne høystsprøytingen.

Høy fuktighet og lav pH gir et glimrende klima for mange soppsykdommer. Høstregnet er det vanskelig å gjøre noe med. Men vi kan enkelt sørge for at både jord og blader holder litt høyere pH: Vanlig treaske fra peisen er kjempefint til å strø over planter som lett blir angrepet av sopp. Det ser kanskje ikke så lekkert ut - men er tross alt mye bedre enn syke planter! Strø litt aske i bedene også - all jord blir surere etterhvert, og har godt av litt naturlig kalk.

Spesialbehandling for yndlingsrosen
Mange av oss har en eller etpar roser som liksom har en særlig plass i både hjertet og hagen. Mine yndlinger er tre eksemplarer av Darwin-rosen 'Peace'. De steller jeg litt ekstra med: I tillegg til å sprøyte med bregner, kjerringrokk, løk og reinfann pensler jeg stilker og blader med en bakepulveroppløsning. Jeg bruker 1-2 ss. bakepulver vispet ut i en liter vann (som oftest urtevann), og pensler etpar ganger i uken omtrent fra skolestart om høsten. Siden jeg begynte med dette har disse rosene verken hatt rust eller stråflekk - men noe vitenskapelig grunnlag for å si at det virker har jeg jo ikke. Kanskje andre vil prøve, så kan vi sammenligne resultatene?

Nå om høsten planter vi dessuten hvitløk både i rosebedet og under bærbusker og frukktrær. Det virker avskrekkende på mange skadedyr, motvirker sykdommer - og gir oss deilig, fersk hvitløk neste år. Bedre enn Kinderegg!

Frukttrær
Jeg synes frukttrærne også fortjener litt spesialbehandling. Regelen om å "rydde og rengjøre" i og rundt trærne gjelder selvfølgelig: Jo større åpent område med smittefri jord vi har rundt trærne, jo friskere blir de. Fjern alle syke plantedeler, og rydd for all del bort all nedfallsfrukt!  Så sprøytes trærne med kjerringrokk/bregne-vann, gjerne flere ganger i uken i høstmånedene.
Når jeg har sprøytet i noen uker, pleier jeg å gi stammene en omgang med en velling av leire og urtevann: Siden jeg har leirjord i hagen har jeg råmaterialet for hånden. Hvis man har sandjord må man kjøpe leire - eller ta med seg en pose fra skog eller utmark.   Leiren blander jeg med urtevannet til en tynn grøt, og så bruker jeg en stor malepensel til å stryke vellingen på stammer og greiner. Dette hindrer skadeinnsekter i å legge egg i bark- og grenspreker, og virker også forebyggende mot soppsykdommer som skurv og monilla.

Denne helsesjekken i hagen om høsten tar jo litt tid -men sparer meg for masse tid og irritasjon til neste år!