torsdag 27. januar 2011

Vinterherdige sommerblomster - eller toårige stauder?

Alle fag har sitt eget fagspråk. Botanikk og gartnerfag også. Men begrepene brukes ofte om hverandre - og innimellom kan ord og uttrykk som i utgangspunktet skal være presise virke ganske forvirrende.

Ettårige, toårige og flerårige planter. Sommerblomster og stauder. Urter?

Nå som tiden for å så nærmer seg kan det være greit å rydde opp i begrepsbruken, så vi vet hva vi gjør!

Sommerblomster er ettårige
Rent botanisk er "ettårige planter" planter som dør etter å ha gjennomført en full livsyklus. For de fleste av oss vil "sommerblomster" og "ettårige planter" være det samme: Det handler om alle de praktfulle hageplantene våre som spirer fra frø, vokser og blomstrer, setter frø og dør i løpet av en sesong. Ringblomster, blomkarse, lobelia, løvemunn, dufttobakk, tunbergia, kornvalmue. Innimellom kan vi oppleve at frøene fra noen ettårige planter, f.eks. ringblomster og valmue, overlever vinteren, og gir oss nye småplanter neste vår.

Når vi sår sommerblomster tar vi allikevel utgangspunkt i at verken frøene eller plantene tåler frost, og vi venter som regel med å plante dem ut til faren for nattefrost er over. Mange av de ettårige plantene kan "sås direkte": Vi kan putte frøene i jorden der vi vil at planten skal vokse og blomstre. Veldig lettvint - men ofte skuffende i vårt klima: Jeg har opplevd å så ringblomster direkte, og få første blomstring i slutten av september etter en usedvanlig kald og guffen sommer. Hvis vi ønsker blomstring så tidlig som mulig, er det lurt ta bryet med å så sommerblomstene inne og plante dem ut.

Ettårige grønnsaker?
De fleste grønnsaksplantene våre er ettårige. Men mange er ganske tolerante for frost: Jeg har plantet ut småplanter av spisskål, kålrot og rosenkål mens det fortsatt lå snø i deler av kjøkkenhagen! Salat spirer best før det blir ordentlig sommervarme, og jordskokk overvintrer og formerer seg for hvert år. Asparges trenger 3-4 år på friland for å bli spisemoden; noen gulrotsorter overvintrer ute bare de får litt dekke av høy eller halm - og jeg har også opplevd å få poteter fra knoller som har overvintret i jorden. Da blir plutselig ettårige planter flerårige - i hvert fall i praksis!

Stauder
Stauder er det samme som flerårige planter. Det er selvfølgelig også planter som gjennomgår hele livsyklusen i løpet av en sesong: Spirer, blomstrer, setter frø, viser ned om høsten - men røttene overlever, og planten kommer trofast tilbake neste år. Og året etter der og.... osv. Det betyr at frøene fra de fleste av disse plantene tåler frost. Derfor kan vi så stauder nesten når som helst på året, og la såpottene stå ute!

Noen staudefrø ikke bare tåler frost, men trenger en kuldeperiode for å spire. Dette er plantens forsvarsverk mot naturen her nord: Hvis frøene begynner å spire om høsten er sjansen for at småplantene overlever betydelig redusert. Hvis spireprosessen ikke kan starte uten at frøet har vært utsatt for kulde i noen uker, øker muligheten for at frøene blir til livskraftige planter. Rett og slett smart!

Lavendel er en plante som ofte trenger en kuldeperiode for at frøene skal spire. 
Bildet her er fra hagen til det internasjonale parfymemuseet i Grasse i Provence:
Les Jardins du Musée International de la Parfumerie. 
Sånne lavendelbed er det nok vanskelig å få til i våre norske hager. 
Men vi kan jo både prøve og drømme.....


Kuldebehandling av frø kalles stratifisering. Langt fra alle staudefrø trenger slik kuldebehandling - men alle tåler det. (Vel, det finnes kanskje noen unntak...... Det gjør som oftest det i planteverdenen!)

Stratifisering
Det finnes mange "oppskrifter" på hvordan man stratifiserer frø. Og alle er forsåvidt riktige: Vi kan godt sette plastdekte såpotter i kjøleskapet i 6-8 uker, og deretter flytte dem ut i minst 20 varmegrader med tilleggslys..... Det funker helt supert!  Men hvis vi ikke har plass i kjøleskapet, og ikke er så flinke til å telle uker, og heller ikke har så god plass til småplanter inne - kan vi rett og slett så staudefrø i vanlige potter, og sette dem ut på verandaen eller i hagen. Det er lurt å skuffe litt snø over pottene, så ikke fuglene tar alle frøene!

Om noen uker kan vi velge å ta pottene inn, sette dem varmt, og  få frøene til å spire. Eller vi kan la pottene stå ute til våren, gjennom sommeren, og følge med på hva som skjer. Noen stauder vil blomstre dette første året: Da planter vi dem ut i bedet, på sitt "endelige" bestemmelsessted. Andre planter trenger en vekstsesong til før de vil blomstre: De kan vi la stå i pottene også gjennom neste vinter, eller plante ut i bedet i løpet av sommeren eller høsten.

Derfor: Ikke la plassmangel begrense deg hvis du har lyst til å så stauder! Nå er tiden for å dytte frøene i jorden, helst la  pottene stå inne en uke eller to så frøene kan trekke til seg vann, og så sette potter og brett og beger ut i snøen og la dem klare seg selv. Lykke til!






2 kommentarer:

Helga Sofie sa...

Gjett om jeg skal finne fram frøesken og lete etter stauder som likevel ikke ble sådd i høst :-) Og følge rådet ditt med å sette dem ut! Takk som vanlig for fornuftige tips :-)
Men hvordan er det egentlig med disse toåringene? Har aldri vært helt klok på dem...

Svein Åge Opsahl INTERIØR- BEPLANTN sa...

Sveinge er meget fornøyd med innformasjonen, takker og bukker :)