søndag 20. januar 2013

Nå kan vi skjære pil til sommerens prosjekter

I dag har jeg så smått begynt hagesesongen - selv om det ikke er mye her som tyder på vår.
Men jeg har i alle fall fått begynt på beskjæringen av den pilehekken jeg plantet fra 30 cm. lange stiklinger i 2009.

En hekk av pil vokser fortere enn f.eks. tuja - og selv om den ikke er vintergrønn skjuler den godt mot innsyn. Hvis jeg hadde beskåret den hardere, hadde den selvfølgelig også blitt tettere. Hver vinter bøyer deler av den seg ned mot bakken og skaper en vakker tunnel - helt til jeg starter beskjæringen.



Den vokser mange meter i året (!), så den må beskjæres ofte. Det gir råmateriale til nye pilprosjekter: Flettegjerder, hegn og le, bedkanter - og min siste ambisjon: Potteskjulere.


Vi har ny, stor terrasse - som jeg selvfølgelig gjerne vil "møblere" med planter. Da må jeg ha skikkelig størrelse på krukker og kar, ellers forsvinner de mellom møbler og solsenger. Problemet er at disse store pottene og urnene som er så superlekre (og rådyre!) blir forferdelig tunge å flytte rundt på! Og hvis jeg skal ha planter som må vinteroppbevares, må pottene nødvendigvis være mulig å få inn i kjeller eller veksthus. Jeg liker godt å bruke de største planteskolepottene i plast - de som rommer nesten 50 liter jord. Da greier jeg, med litt hjelp, å flytte planten ut og inn vår og høst. Og 50 liter jord er nok til å dyrke både trær og busker i. Men særlig dekorative er disse pottene ikke!

Jeg fikk ideen til egenproduserte potteskjulere av pil på Hagemessen i fjor. Der viste de noen aldeles lekre "remser" av kvister som var bundet sammen og festet til to jernringer, en oppe og en nede. Denne konstruksjonen må kunne tilpasses til alt mulig! Jeg tok dette detaljbildet:


Jeg tenker det må gå an å erstatte jernringene med dobbel ståltråd av den aller tykkeste typen, og kanskje surre rundt med hamp? Så kan diameteren til ringene tilpasses nøyaktig de pottene som skal "skjules, og pilkvistene kan gis en lengde som også dekker en evnt. sokkel som plastpotten står på.

Egentlig tror jeg ikke at jeg trenger å tørke den pilen som skal brukes på denne måten: Den skal jo ikke flettes, og burde ikke trenge prosessen med tørking og så oppbløting. Men siden jeg har nok av pilmateriale bunter jeg sammen litt og setter til tørk - for sikkerhets skyld.
Resten av "avskjæret" bunter jeg sammen og lar ligge ute på snøen til det blir mildvær. Da flytter jeg buntene enten inn i et kjøleskap eller i en mørk utebod, og lar dem ligge tørt og kjølig til jeg skal putte dem i jorden.

I år skal jeg bl.a. bruke pil til å "tette igjen" en ganske glissen grense-beplantning av gran, bjørk og lønn på nordsiden av huset: Jeg setter noen pilstiklinger innimellom trærne, og kutter toppen ganske raskt slik at de forgrener seg godt og fyller tomrommene mellom trærne.

Kanskje planlegger jeg et nytt, flettet legjerde også? Mens jeg drømmer om å lage en sånn labyrint av pil-tunneler som jeg har sett bilder av. Men så var det plassen da...........
Utfordringen med pil er i grunnen å begrense seg - fordi det er så innmari gøy å holde på med.


2 kommentarer:

Birgitte sa...

Hei, jeg satt mine første pilskudd i jorda i fjor! De har fått noen skudd men jeg ønsker at de skal bli flere så jeg med tiden kan høste av den. Hvor lavt skal den da beskjæres? det bør vel skje nå snart?

Det skal bli spennende å prøve seg på pil etter hvert. Jeg har laget noen gjerder ved å flette rogn, siden det er så mye av det i krattskogen rundt om kring. Da får jeg samtidig bidratt med å åpne det gjenngroende landskapet. :-)

Hilsen Birgitte

nina sa...

Du må se selv hvor lavt du vil beskjære: Der du skjærer vil det oppstå et punkt hvor mange nye grener vil vokse ut fra. Hvis du vil ha en hekk/plante som er tett helt fra bakkenivå, må du skjære så langt ned som mulig.
Så flott at du "jobber med" rogna! Etter min mening en fantastisk undervurdert plante: Lett å forme, gir vitaminrik avling, vokser over alt, og er vakker og spennende mesteparten av sesongen - hva mer kan vi egentlig ønske oss av en plante?