Farger og fargesammensetninger i hagen: En utfordring!

Et veldig kort blogginnlegg om et veldig stort tema.... :-)

I fjor høst plantet jeg den lave narcissen 'Reggae' med en spesiell rosa-lakserød trompet sammen med perleblomster (Muscari) i en del av et stort surjordsbed. Resultatet ble ganske vellykket og delikat, synes jeg - selvom man helst skal ligge nede på gresset for å kunne nyde det fullt ut.

Og så skjer det som så ofte skjer i hagene våre: Ting blir ikke helt som planlagt. En stor busk med sibirkornell (som jeg har hatt planer om å flytte på i to år.....) finner det for godt å plassere en av de praktfulle røde greinene sine midt i min "delikate" planting.

Men se: Det hele ble jo bare enda bedre! Fra å være lekkert men litt usynlig, gjør den røde greina at man virkelig legger merke til den rosa trompeten - og dermed hele beplantningen.  Synes jeg. :-)

Løvetann - en flott nytteplante

Tenkte jeg ville skrive litt mer om hva løvetann kan brukes til: Her på Østlandet er det akkurat riktig tid for å nyttigjøre seg denne flotte planten nå.  Hvis løvetann hadde vært en sjelden plante, hadde vi garantert betalt i dyre dommer for å kunne ha den i bedene våre: Den er jo aldeles nydelig!

Men selvfølgelig: Den sprer seg som...... ugress. :-) Derfor er det faktisk ganske lurt å plukke så mye som mulig av den nå, før den rekker å sette frø.

Løvetann er en av disse vidunderplantene hvor hele planten kan brukes til nesten alt: Mat, medisin, skjønnhet og velvære.

Her er noe av det jeg bruker den til:

Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker - gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel - det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.

Ansiktsvann mot uren hud
Løvetann virker rensende på huden. Hell kokt vann over en håndfull hakkede blader, la trekke i noen timer eller natten over, og bruk det som hudvann. For enda bedre effekt: Bruk like deler løvetann- og ryllikblader. Kjempefint for "kvisete" tenåringer!

Løvetann-te
I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

Badeolje og badesalt
La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje - olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

Plantesaften mot stikk og forbrenninger
Den hvite plantesaften i stilken gir effektiv lindring mot både insektsstikk og forbrenninger - for eksempel fra brennmanet eller nesle. "Skjær" stilken åpen på langs med en negl, og gni saften mot stikket/forbrenningen. Hjelper godt både mot maurbitt og vepsestikk. Kjekt å vite, ikke sant?


Noen oppskrifter med løvetann:

Pesto av løvetannblader: (Det er gøy å eksperimentere med andre urter - prøv for eksempel å erstatte løvetannbladene med skvallerkål! Kjempegodt!)

Til ca. 1/2 liter hakkede løvetannblader passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.

Urte-ost av løvetannblader:

Bland omtrent like deler cottage cheese, yoghurt naturell og hakkede løvetannblader.  Tilsett litt salt etter smak. Kjempegodt på knekkebrød!

Dip av løvetannblomster:

Kjør like deler finhakkede løvetannblomster og cottage cheese i en blander, smak til med salt og pepper og evnt. litt yoghurt naturell hvis du vil ha en tynnere konsistens, og pynt med f.eks. hakkede valnøtter, mandler eller gresskarfrø. Like godt til usunne ostepop som til supersunne snacks av grønnsaker!

Løvetannsuppe:

Ingredienser:  Ca. 1 liter løvetannblomster, ca. 1 liter væske (kremfløte + melk), et par spiseskjeer meierismør,  5-6 sjallottløk, salt, pepper, malt muskatnøtt, evnt. et par spiseskjeer sherry eller tørr vermut (noilly prat).

La ca. 3 dl. kremfløte småkoke til den tykner. Rør jevnlig. Imens freser du hakket sjallottløk i meierismøret til løken blir blank. Tilsett melken i den tyknede fløten og kok opp. Tilsett løk og smør (avkjølt) og rør godt. Tilsett hakkede løvetannblomster og la småkoke (såvidt!) på svak varme i maks 10 minutter. Til slutt tilsetter du salt, pepper og malt muskatnøtt etter smak, og eventuelt sherry/vermut.

Pynt suppen med gule løvetann-kronblader.

Saft av løvetann:

Saft av løvetann smaker kjempegodt og er enkel å lage:  Bruk ca. 2 liter løvetannblomster til 1 liter vann. Kok opp løvetannblomster og vann sammen med en sitron i skiver eller båter. La småkoke i noen minutter, og la deretter saften trekke under lokk i kjøleskapet over natten. Sil fra blomstene, server saften fortynnet med vann ca. 50/50.  Tilsett søtningsmiddel etter smak: Selv bruker jeg ofte litt sukrin eller noen steviablader. Smaker også godt med litt mynte eller en sitronskive i.
Hvis du vil beholde mer av C-vitaminene kan du la vær å koke opp saften. Kok isteden opp vannet med sitronen, la det kjøle seg ned til ca. 70 grader og hell det over løvetannblomstene. Når jeg bruker denne metoden pleier jeg å la saften trekke i ca. 20 timer i kjøleskapet og deretter fortynne den litt mindre. 

Og til slutt, alle barns favoritt:

Løvetannsirup

Sirupen er kjempegod på vafler og pannekaker, og til is. Den kan dessuten brukes istedenfor honning i te, og til yoghurt. Også godt søtningsmiddel til saus!

Ca 3 liter løvetannblomster småkokes i ca. 1 liter vann i en halvtimes tid, sammen med 1 sitron i skiver eller båter. Sett gryten med lokk på i kjøleskapet og la den trekke over natten. Sil blomstene fra, og tilsett ca. 1 kg. sukker. Kok væsken inn til den får sirup-konsistens (fjern skummet etterhvert), og hell sirupen over på rene, tette glass. 

Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.

Et tips:
Det kan være litt av en jobb å plukke nok løvetannblomster hvis man skal lage mange liter saft og/eller sirup. Jeg pleier å bestikke nabolagets unger: Det startet med at jeg betalte 10 øre per blomst, men da tok det jo litt tid å telle opp.  Nå betaler jeg 10 kroner per liter - og ryktet sprer seg hvert eneste år som ild i tørt gress: Plutselig har jeg en hel liten kø av barn med poser fulle av løvetannblomster i oppkjørselen! Jeg er ganske streng: Ikke noe av stilken får være med, og de må "rense fangsten" selv før jeg måler opp og høytidelig betaler ut blanke ti-kroninger. En vinn-vinn situasjon: Jeg får tilgang på masse råmateriale uten å få vond rygg eller verkende knær; nabolaget fylles av glade unger som i tillegg til ekstra ukepenger også har fått en liten innføring i bruk av naturens gaver - og familien kan drikke deilig løvetannsaft av hjertens lyst, helt uten rasjonering.  :-)

Spennende uforutsigbarhet!

I fjor startet våren i februar - i år kom den rundt 17. mai..... Da var det så tørt at da varmen kom, var det bare de aller tøffeste plantene hadde energi nok til å spire opp. Siden har det høljet ned - og dermed har hagen eksplodert, i løpet av bare noen få dager.
Jammen er det store variasjoner! Og tilsvarende vanskelig å planlegge, eller mene noe fornuftig om når man bør starte hageforberedelsene. Men hvis vi legger bort ambisjoner om å "ha kontroll" eller å kunne planlegge, er jo disse variasjonene ganske fasinerende, da!

Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg er "hobbydyrker", og ikke er nødt til å leve av grønnsaksdyrkingen min. Som hagebruker kan jeg tillate meg å så grønnkål nå, og håpe på at den rekker å bli moden. Og jeg kan plante ut småplanter av mais, og være såre fornøyd med å høste en håndfull kolber i september.

All respekt til de profesjonelle grønnsaksdyrkerne, som må forsøke å få avlinger "i tide" under så skiftende vær- og temperaturforhold som vi opplever nå!

Tulipaner varer i mange år!

Her på Hageflekken er det alltid spennende å se hvilke løkblomster som kommer opp. Jeg har mange av dem - det er liksom ingenting som slår de aller første blomstene i hagen.......  For noen år siden sto det å lese i Norsk Hagetidende at det var nærmest bortkastet å sette tulipaner, fordi de sjelden kom i blomst mer enn ett år. Snakk om tøys! Jeg har tulipanløk i hagen som har blomstret hvert eneste år i 10 år!

Dette er et løkbed jeg er veldig glad i: Tulipanene og narcissene blomstrer på samme tid, og "trompeten" i narcissen har nøyaktig samme farge som tulipanen. 

I går plukket/høstet/luket jeg årets første bøtte med løvetann.  Disse unge plantene legges på "tørka", og gir nydelig, helsebringende te gjennom neste vinter. Som revmatiker er jeg nesten avhengig av løvetann: Den virker rensende og vanndrivende, og inneholder samtidig viktige mineraler (spesielt kalium): En skikkelig leddverk-kriger!

Årets første bøtte med løvetann: Her står plantene i vann over natten for å rense bort jord og skitt. I morgen lempes de over i tørkemaskinen bak bøtten - og så har jeg helsebringende te til vinteren!

Løvetann er jo en fantastisk plante: Knoppene må absolutt tas i bruk! Den enkleste måten er rett og slett å frese dem lett i godt smør på middels sterk varme - nydelig tilbehør til f.eks. speilegg, omelett og eggerøre!  Eller de kan sursyltes: Legges ned på glass med eddik og salt og sukker. Da kan de tas i bruk til vinteren som sursøtt tilbehør til både kjøtt og fisk.

De aller mest velsmakende løvetannknoppene sitter midt i planten, langt ned. 

For to år siden fikk jeg oppfylt en drøm: En utebod rett ved det lille drivhuset mitt, med et tak som strekker seg over området mellom boden og drivhuset. En deilig ute-arbeidsplass under tak. Der har jeg "innredet" med hyller og arbeidsbord og knagger og kroker og tønner og bøtter til alskens formål. I går foretok jeg enda en oppgradering: Jeg skrudde opp en infrarød varmovn, kjøpt på Jula for et par hundrelapper. Og den funker! Nå kan jeg så og plante og potte om, uavhengig av både vær og temperatur ute. Så da kan vær og temperatur være så uforutsigbare som  de bare vil: Jeg er så priviligert at jeg kan fortsette å pusle med mitt......... :-)

Infrarød varmovn som funker! Kanskje jeg skulle montere en hengekøye her på ute-arbeidsplassen? Fristende....... 

Stadige overraskelser........

Dette er tiden for stadige overraskelser. Det vil si: Egentlig hadde vi vel alle håpet at "overraskelsestiden" var i april..... Men med så sen vår som vi har i år, i alle fall her på Østlandet, så er det først nå overraskelsene kommer. En av mine inntraff i går: En julerose som er plantet i et bed rett ved inngangsdøren, og som jeg trodde var aldeles død. Bladene har ligget brune og klisne og stygge, og jeg har tenkt mange ganger at nå må jeg bare grave opp hele planten - men plutselig, midt mellom alt det stygge og råtne:

En helt annen overraskelse inntraff i drivhuset forleden. I vinter har jeg eksperimentert litt med hva som skal til for at planter kan overvintre: "Pakket dem inn" litt forskjellig, brukt ulik tykkelse på ispor som isolasjon etc. etc. Noe har vært veldig vellykket - og jeg har lært mye! Blant annet har jeg lært at fuchsia må få litt mer vinterbeskyttelse enn bare å bli flyttet inn i drivhuset, selv når det er isolert med bobleplast og vifteovnen står på. De fuchsiaene jeg har oppbevart på den måten er uten unntak døde. Men se: I en av pottene dukket det opp et par spirer, og jeg trodde ikke mine egne øyne: Det er jo tomatplanter! Antakelig har en liten cherrytomat havnet i fuchsia-potten i fjor høst, uten at jeg har lagt merke til det. Og så har altså frøet overlevet - og enda merkeligere: Spirt!

 

Gjett om jeg har kastet meg over disse to småplantene med potter og vann og næring og omsorg!

Til sist nok et bilde av fikentreet mitt - det som startet ut som en 8-10 cm. pinne i fjor. Er det ikke flott?

Overraskelser inntreffer på andre plan også: Selv er jeg (forhåpentlig midlertidig) såpass dårlig til beins at det er umulig å jobbe i hagen. Jeg halter rundt ved hjelp av en krykke - og kjenner på en frustrasjon så stor at den lett kan ta aldeles overhånd, hvis jeg ikke skjerper meg.......

Det hele blir ikke bedre av at jeg hadde tenkt å bruke egen hage som grunnlag for fotos til det bokmanuset jeg skal levere til Cappelen Damm til høsten. Jeg kan jo ikke fotografere noe som ikke "skjer"! Huff!! Nå undersøker jeg muligheter for å få hjelp til anlegg og vedlikehold - og dermed få grunnlag for fotoseanser.......

Stadige overraskelser..... :-)

Plukk hestehov til husapoteket nå!

Hestehov lagt ned i honning gir verdens beste hostemedisin. Og det er enkelt: Fyll et glass med hestehov (blomst og stilk), dytt plantene tett sammen, hell over honning - og la trekke i 6-8 uker. Snu litt på glasset av og til. Det kan være nødvendig å etterfylle med honning etterhvert som plantedelene skrumper inn. Etter 6-8 siles plantene fra (jeg bruker et dørslag og lar honning/plantemassen stå å dryppe minst en dag), honningen has over i en egnet beholder og merkes "Hostemedisin" eller noe lignende - og så kan du se høsten lyst i møte: 1-2 ss hestehovhonning hver 3. time når det begynner å krible i halsen tar vanligvis knekken på halsbetennelsen før den har kommet i gang. For små barn er en teskje hver 3. time passe. Honningen kan godt blandes i te, melk e.l.

Dette kjærkomne vårtegnet gjør mer enn å lyse opp på bakken: 

Hestehovhonning er effektiv og sunn medisin mot sår hals, hoste og halsbetennelser.

Hvis du vil sikre deg helt mot halsvondt, kan du i tillegg stappe et glass fullt med hvitløksbåter (det er unødvendig å skrelle dem), helle eplesidereddik over, og la trekke i 6-8 uker. Hvitløksedikken blandes inn i hesthovhonningen. Doseringen er den samme. 

Og hvis du mener å ha lest eller hørt at "hestehov er giftig", har du helt rett: Planten inneholder et stoff som kan hope seg opp i leveren, og dermed virke forgiftende. Jeg har regnet litt på de funnene som er gjordt, og kommet frem til at for å være på den sikre siden bør vi nok ikke spise mer enn 2,5 kilo fersk hesthov pr dag over et tidsrom utover fire måneder.........

Hvis vi sammenligner dette med mulige bivirkninger av de medisinene vi kjøper på apoteket, kan vi trygt slå fast at hesthovhonning er betydelig mindre risikabelt å bruke! 

Er det for sent å så tomater nå?

Jeg har enda ikke begynt å så! Som regel begynner jeg i januar. Enkelte år greier jeg å "holde igjen" til ut i februar. I år har jeg ikke kommet i gang før nå.

Årsakene er ikke så interessante. Men spørsmålet er jo selvfølgelig: Funker det å så alt "det vanlige" nå? Paprika og chili, tomat og agurk, brokkoli og rosenkål, rødbeter og kålrot - rekker det å modnes, tro?

Selvfølgelig gjør det det! Jeg må bare sørge for litt mer "optimale forhold" enn vanlig.
Mer fokus på forholdet mellom lys og temperatur.
Jeg må sørge for raskere og bedre plantevekst - for å "ta igjen" for kortere veksttid.
I år må jeg rett og slett være litt mer "profesjonell" en vanlig!

Litt høyere spiretemperatur enn "vanlig romtemperatur" - så går oppspiringen raskere.

Litt mer lys etter oppspiring (ekstra lysrør), kombinert med "riktig" temperatur for hvert enkelt planteslag (nokså varmt for paprika, chili, tomat og agurk - litt kjøligere for brokkoli og rosenkål).

I praksis betyr det antakelig høy temperatur på planterommet inne + tidlig (lav) varme i drivhuset.

Jeg skriver dette mest for å minne meg selv og andre om noe av det viktigste jeg lærte på gartnerskolen: "Du er sjefen over planta"!

Det er fasinerende å se hvordan profesjonelle plantedyrkere planlegger kulturene sine. De starter "bakfra": Når skal planten blomstre/gi frukt?  Så teller de uker, beregner gjødsel- og lysmengder, plotter inn topping og eventuell sprøyting eller annen spesialbehandling - og sår/planter småplanter på et tidspunkt som er så godt "timet" at blomstringen inntreffer nesten nøyaktig dato-presist!

Tenk på julestjerne-produsentene: De starter med stiklinger tidlig om høsten, og økonomien deres avhenger av at plantene er røde (eller hvite eller rosa) og struttende nøyaktig fra 1. til 23. desember. Det er ingen som kjøper julestjerner efter julaften........

Det går faktisk an å planlegge våre "hobby-kulturer" med samme presisjon - men da må vi vite litt om hvordan lys og temperatur påvirker plantene våre.

Visste du at blomsterklasene hos tomatplanter kan være enkle, doble eller med flere grener? Og at det er temperatur og lys som er avgjørende for hvordan klasene utvikler seg? At det dannes vekstpunkter ved såkalte internodier under blomstene, og at det er temperaturen som styrer utviklingen av blomsterstandene og dermed dannelsen av vekstpunktene? Og, endelig, at det er temperaturer i området 12-16 grader C som stimulerer dannelsen av vekstpunkter?

Nei, jeg vedder for at det visste du ikke.
Jeg visste det heller ikke (enda jeg har eksamen i det....), men måtte slå opp i læreboken.

Men akkurat i år er dette nyttig kunnskap for meg: Det betyr at hvis jeg gir mine altfor sent sådde tomatplanter en temperatur på 12-16 grader når  de starter å blomstre, så får jeg større avling tidligere, og kan "ta igjen" for at jeg sådde plantene sent.

Så da sår jeg når jeg har tid, og lar meg ikke stresse opp: Vi minner hverandre om at det er hageglede og dyrkingsglede som gjelder, som er viktig - og så tar vi rett og slett utgangspunkt i det......... :-)