søndag 30. januar 2011

Tomater til påske!

Så var de aller første tomatfrøene i jorden! Da blir med ett vinteren litt lettere å holde ut.......


I mange år gjorde jeg den tabben at jeg sådde alle tomatfrøene på en gang. Det skapte plassproblemer i mars/april, masse å gjøre når alle plantene måtte pottes om på samme tid - og store problemer når jeg plutselig hadde 10 kilo modne tomater.......  Etterhvert har jeg lært meg å fokusere på "målet": Når vil jeg kunne høste egne tomater - og hvor mye vil jeg høste av gangen?

Vi finner all den informasjonen vi trenger på frøposene eller i frøkatalogene. Men det er lurt å dobbeltsjekke! Hvis informasjonen på frøposen sier at såing i begynnelsen av april gir modne tomater i midten av juli kan det være lurt å "google" for å få tilgang til andres erfaringer. Muligens tar opplysningene på frøposen utgangspunkt i at planten vokser opp under ideelle forhold? Det er det vanskelig å få til "hjemme hos oss". Der tar det antakelig litt lenger tid å få modne frukter.  Da legger vi på etpar uker i vår planlegging.....

Så er det viktig å være klar over at det er store forskjeller på tomatsortene. Noen sorter trenger over fire måneder fra spiring til moden frukt - og noen trenger bare rundt 10 uker. Det er jo supert: Det betyr at vi kan planlegge å ha friske tomater når vi ønsker det! Hvis vi er bortreist i juli kan vi rett og slett sørge for at vi har planter som bærer frukt i juni, august og september........

I år vil jeg fryktelig gjerne kunne høste de aller første tomatene til påske. Langfredagsmiddag med egenproduserte tomater..... ja, det har jeg lyst til! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Gardener's Delight'. Det er små kirsebærtomater, nydelige på smak, som kommer i store klaser. To frø i hver potte. Muligens blir det seks planter - kanskje bare en? Denne sorten trenger bare rundt to og en halv måned fra spiring til moden frukt. Det skulle passe akkurat med årets sene påske.

 'Gardener's Delight' får små tomater, stappfulle av smak, i lange klaser eller ranker.  Med temperatur på litt over 20C og rikelig tilleggslys tar det under tre måneder å få modne tomater fra denne sorten!



De siste årene har jeg greid å få spiseklare tomater til 17. mai. Litt luksus det: Å kunne servere salat med tomater fra egen avling til formiddagsmat på terrassen på nasjonaldagen. Det vil jeg gjerne fortsette med! Derfor har jeg sådd tre potter med sorten 'Outdoor Girl'. Den bruker erfaringsmessig rundt tre og en halv måned på å produsere modne frukter. Så med litt flaks skulle det passe akkurat med såing nå og høsting 17. mai........ 

Tomatsorten 'Outdoor Girl' produserer tomater med "vanlig" størrelse på under fire måneder. Jeg har veldig god erfaring med denne sorten: Den er sykdomsresistent og gir stort utbytte - og har kjempegod smak! De siste årene har jeg hovedsaklig brukt denne sorten til konservering: Glass med soltørkede tomater, puréer og hjemmelaget ketchup, tørket tomat til bruk på pizza og til pasta.... 


Det er morsomt å planlegge kulturer og avlinger! Min eldste datter skal gifte seg i slutten av juni. Da skal vi invitere alle bryllupsgjestene til hageselskap her, dagen før bryllupet. Gjett om jeg planlegger å servere hjemmedyrkede tomater, urter og salat! Grilling står på menyen - og da må vi selvfølgelig ha grilltomater. En av mine yndlingsorter blant grilltomatene er 'Marmande' - den har jeg bare gode erfaringer med. I engelske frøkataloger opplyses det at den trenger mellom 80 og 100 dager fra omplanting til høsting. Jeg legger til rundt 14 dager, fordi vi har et kaldere klima og fordi jeg sikkert ikke klarer å gi planten ideelle oppvekstvilkår. Da blir konklusjonen at hvis jeg sår 'Marmande' i første halvdel av februar vil jeg har plenty med grilltomater til bryllupsfesten.  Hvis bryllupet skulle stått i slutten av august ville jeg ventet med å så 'Marmande' til begynnelsen av april. Praktisk!

Når vi sår grønnsaker, er det en god vane å så noen urtepotter samtidig. Timian, basilikum og salvie er urter som er enkle å få til og som gir tomater, salatsorter og agurk rikere smak - og dessuten beskytter mot skadedyr og sykdommer.

Salvie er en fantastisk urt - både for sin egen del (frisk og tørket som te mot forkjølelse og magebesvær) , men ikke minst for å dyrke sammen med tomater, agurk, squash, salat og alle kålplantene. Salvie motvirker skadedyr og sopp og jeg er overbevist om at den også gir tomatene enda bedre smak!

Salvie er en av de urtene jeg sår og dyrker frem inne hele året: Jeg bruker den til matlaging og i ansiktsvann og i pelsstell til både katter og hunder. I tomatdyrkingen klipper jeg salvieblader og legger dem i tomatpottene, og dusjer tomatplantene med uttrekk fra salvieblader.  


I mange år har jeg planlagt kjøkkenhagen min sånn at jeg har kunnet være bortreist i to måneder om sommeren: Fra midten av juni til midten av august. Det har betydd fokus på veldig tidlige og ganske sene sorter. Nå er vårt praktfulle familiested på Sørlandet solgt - til min store sorg. Men i "gartnersammenheng" betyr det at jeg for første gang i mitt liv kan planlegge en kjøkkenhage her hjemme som også gir meg avling i juli. Det blir en spennende utfordring.

Jeg kommer tilbake til alle disse "mellomtidlige" mulighetene for glede og smak og duft og helse utover våren...... 

torsdag 27. januar 2011

Amaryllisrapport

I mai i fjor skrev jeg om amaryllisfrøene jeg hadde sådd. Siden den gang har de stått der på hyllen i planterommet og blitt nokså tilfeldig behandlet. I høst var jeg bortreist i fem uker - da fikk de visst vann én gang.....  Nå er jeg i prosessen med å vaske ned planterommet, sånn at det er gullende rent og fritt for skadedyr eller soppsmitte når nye planter skal produseres.Da passet det godt å sjekke disse forsømte amaryllisplantene, og plante dem om i større potter. Gjett om jeg ble imponert! Til tross for min manglende oppfølging har løkene doblet seg i størrelse, og røttene er blitt kjempestore! Nå har plantene fått større potter, godt gjødslet jord, og jeg har kuttet ned bladene sånn at løken bruker energi på å vokse selv og utvikle rotsystemet. Julen 2012 blir juleblomsten herfra forhåpentlig "hjemmelaget" amaryllis!  Til alle som har en plante stående fra jul:  Høst frøene før du kutter ned stengelen, og forsøk deg med amaryllis fra frø du også - det er kjempelett, og veldig gøy!


Jeg skulle selvfølgelig lagt en fyrstikkeske ved siden av planten for å vise størrelsen...... Løken er omtrent like stor som en vanlig sjalottløk. Legg spesielt merke til røttene: Er de ikke flotte?

Toåringer: vanskelige å bli klok på!

"Jeg blir ikke riktig klok på disse toårige plantene", skriver Helga Sofia i en kommentar til forrige blogginnlegg. Nei, det er neimen ikke rart!  Forvirringen vår blir ikke mindre av at frøkatalogene ofte bruker begrepene litt forskjellig. For våre praktiske formål er det nok å vite at toårige planter normalt ikke vil blomstre før i sin andre vekstsesong.

Den enkle definisjonen av en toårig plante er en plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livsløpet sitt. De aller fleste av dem bruker den første vekstsesongen på å lage en rot eller et rotsystem med opplagsnæring, og en bladrosett eller lavt bladverk over bakken. Neste sesong utvikler planten stilk, blomst, frukt og frø. Så blir botanikken litt vanskelig: I teorien dør de toårige plantene etter frøsettingen det andre året. I praksis vil mange toåringer utvikle seg som stauder, hvis vi hindrer den i å sette frø f.eks. ved å klippe av blomstene når de er avblomstret. Stokkroser (Alcea rosea) er et godt eksempel på dette. Samtidig vet alle som har stokkroser at hvis de virkelig trives kommer det stadig nye planter: Dette er såkalt selvsådde planter som vokser frem fra frøene til de opprinnelige plantene. Og innimellom hender det også at enkeltplanter fortsetter inn i et nytt livsløp også etter frøsetting, og altså helt på egen hånd bestemmer seg for å være flerårig istedenfor toårig......

Ryllik er et godt eksempel på en viltvoksende plante som er toårig i den forstand at den ikke blomstrer før i sin andre vekstsesong - men så fortsetter den jo å blomstre hvert eneste år i mange år. 

Disse stokkrosene bestemte seg for å bli stauder for mange år siden......

Det kan være morsomt å vite at mange av rotgrønnsakene våre er toårige: Hvis vi lar persillerot, gulrot eller kålrot bli i jorden, vil de utvikle blomster og frø neste år.

For noen planter er det daglengde som avgjør når planten setter igang en ny vekstsesong - for andre er det temperatur. Og for mange er det en kombinasjon. Plantefysiologi er innviklet - og vi trenger ikke kunne så mye om det for å lykkes med plantene våre. Men tipset om å fjerne døde blomsterhoder før plantene setter frø kan være vel verd å ta med seg - og kanskje lettere å huske på når vi skjønner hvorfor vi gjør det!

Vinterherdige sommerblomster - eller toårige stauder?

Alle fag har sitt eget fagspråk. Botanikk og gartnerfag også. Men begrepene brukes ofte om hverandre - og innimellom kan ord og uttrykk som i utgangspunktet skal være presise virke ganske forvirrende.

Ettårige, toårige og flerårige planter. Sommerblomster og stauder. Urter?

Nå som tiden for å så nærmer seg kan det være greit å rydde opp i begrepsbruken, så vi vet hva vi gjør!

Sommerblomster er ettårige
Rent botanisk er "ettårige planter" planter som dør etter å ha gjennomført en full livsyklus. For de fleste av oss vil "sommerblomster" og "ettårige planter" være det samme: Det handler om alle de praktfulle hageplantene våre som spirer fra frø, vokser og blomstrer, setter frø og dør i løpet av en sesong. Ringblomster, blomkarse, lobelia, løvemunn, dufttobakk, tunbergia, kornvalmue. Innimellom kan vi oppleve at frøene fra noen ettårige planter, f.eks. ringblomster og valmue, overlever vinteren, og gir oss nye småplanter neste vår.

Når vi sår sommerblomster tar vi allikevel utgangspunkt i at verken frøene eller plantene tåler frost, og vi venter som regel med å plante dem ut til faren for nattefrost er over. Mange av de ettårige plantene kan "sås direkte": Vi kan putte frøene i jorden der vi vil at planten skal vokse og blomstre. Veldig lettvint - men ofte skuffende i vårt klima: Jeg har opplevd å så ringblomster direkte, og få første blomstring i slutten av september etter en usedvanlig kald og guffen sommer. Hvis vi ønsker blomstring så tidlig som mulig, er det lurt ta bryet med å så sommerblomstene inne og plante dem ut.

Ettårige grønnsaker?
De fleste grønnsaksplantene våre er ettårige. Men mange er ganske tolerante for frost: Jeg har plantet ut småplanter av spisskål, kålrot og rosenkål mens det fortsatt lå snø i deler av kjøkkenhagen! Salat spirer best før det blir ordentlig sommervarme, og jordskokk overvintrer og formerer seg for hvert år. Asparges trenger 3-4 år på friland for å bli spisemoden; noen gulrotsorter overvintrer ute bare de får litt dekke av høy eller halm - og jeg har også opplevd å få poteter fra knoller som har overvintret i jorden. Da blir plutselig ettårige planter flerårige - i hvert fall i praksis!

Stauder
Stauder er det samme som flerårige planter. Det er selvfølgelig også planter som gjennomgår hele livsyklusen i løpet av en sesong: Spirer, blomstrer, setter frø, viser ned om høsten - men røttene overlever, og planten kommer trofast tilbake neste år. Og året etter der og.... osv. Det betyr at frøene fra de fleste av disse plantene tåler frost. Derfor kan vi så stauder nesten når som helst på året, og la såpottene stå ute!

Noen staudefrø ikke bare tåler frost, men trenger en kuldeperiode for å spire. Dette er plantens forsvarsverk mot naturen her nord: Hvis frøene begynner å spire om høsten er sjansen for at småplantene overlever betydelig redusert. Hvis spireprosessen ikke kan starte uten at frøet har vært utsatt for kulde i noen uker, øker muligheten for at frøene blir til livskraftige planter. Rett og slett smart!

Lavendel er en plante som ofte trenger en kuldeperiode for at frøene skal spire. 
Bildet her er fra hagen til det internasjonale parfymemuseet i Grasse i Provence:
Les Jardins du Musée International de la Parfumerie. 
Sånne lavendelbed er det nok vanskelig å få til i våre norske hager. 
Men vi kan jo både prøve og drømme.....


Kuldebehandling av frø kalles stratifisering. Langt fra alle staudefrø trenger slik kuldebehandling - men alle tåler det. (Vel, det finnes kanskje noen unntak...... Det gjør som oftest det i planteverdenen!)

Stratifisering
Det finnes mange "oppskrifter" på hvordan man stratifiserer frø. Og alle er forsåvidt riktige: Vi kan godt sette plastdekte såpotter i kjøleskapet i 6-8 uker, og deretter flytte dem ut i minst 20 varmegrader med tilleggslys..... Det funker helt supert!  Men hvis vi ikke har plass i kjøleskapet, og ikke er så flinke til å telle uker, og heller ikke har så god plass til småplanter inne - kan vi rett og slett så staudefrø i vanlige potter, og sette dem ut på verandaen eller i hagen. Det er lurt å skuffe litt snø over pottene, så ikke fuglene tar alle frøene!

Om noen uker kan vi velge å ta pottene inn, sette dem varmt, og  få frøene til å spire. Eller vi kan la pottene stå ute til våren, gjennom sommeren, og følge med på hva som skjer. Noen stauder vil blomstre dette første året: Da planter vi dem ut i bedet, på sitt "endelige" bestemmelsessted. Andre planter trenger en vekstsesong til før de vil blomstre: De kan vi la stå i pottene også gjennom neste vinter, eller plante ut i bedet i løpet av sommeren eller høsten.

Derfor: Ikke la plassmangel begrense deg hvis du har lyst til å så stauder! Nå er tiden for å dytte frøene i jorden, helst la  pottene stå inne en uke eller to så frøene kan trekke til seg vann, og så sette potter og brett og beger ut i snøen og la dem klare seg selv. Lykke til!






tirsdag 18. januar 2011

Frø. Drømmer. Muligheter.

I disse dager dumper frøkatalogene ned i postkassen. Min yndlingskatalog kommer fra britiske Chiltern Seeds. (www.chilternseeds.co.uk). Katalogen er en anakronisme: Systematikken er basert på botaniske navn i alfabetisk rekkefølge, og den er kjemisk fri for bilder (unntatt på omslagene). Helt middelaldersk, med andre ord. Men for et utvalg! Og for en kunnskapsmengde den inneholder! Her finnes opplysninger om hvor plantene stammer fra, erfaringer fra dyrking, beskrivelser som holder botanisk faglig høy standard - alt på et praktfullt engelsk.

For alle som er glade i språk er katalogen verd å lese bare for ren nytelse! Og innimellom tar katalogforfatteren helt av, og etterlater leseren i et slags kaos hvor den eneste mulige konklusjonen er at akkurat denne frøposen bare jeg ha.......


Et eksempel, fra katalogens nummer 1138A , Salvia horminum, Mixed, Clary:
"(Although this English name was originally applied to S. sclarea, it has over the years been used for other plants and is perhaps now most commonly associated with this species. Readers will doubtless share the writer's regret that another use of the word Clary - a sweet liquor of a mixture of wine, clarified honey and spices - appears to have dropped out of use, along with the beverange.) Another of the writer's mother's favorites is this very easily raised annual grown for its spikes of very colourful, somewhat petal-like bracts which make excellent material for flower arrangements either fresh or cut and dried for winter use. Colours include shades of pink, deep violet, rose, blue and white. 18 ins. Hardy annual."

Jeg tror bestemt at jeg må bestille en pose Salvia horminun, mixed. Og finne en gammel oppskrift på "Clary"!


En annen favoritt blant frøkatalogene er Plants of Distinction (www.plantsofdistinction.co.uk). Her er det mye spennende! 
For fem-seks år siden kjøpte jeg frø til Kitaibelia vitifolia der, bare ut fra beskrivelsen. Det er en nydelig plante! Mine vokser til to meters høyde på rekordtid hver vår/tidlig sommer, og er dermed glimrende til å fylle tomrom og skjerme for innsyn. Selve blomstene er kanskje ikke så slående sett på avstand, men de er til å bli forelsket i når man kommer på nært hold. Merkelig at ikke denne planten er mer utbredt!


Er den ikke nydelig!
 


En annen flott og nyttig plante er lett å så fra frø, og som kan fylle mange funksjoner i hagen er løpstikke - Levisticum officinale. I pakt med gamle tradisjoner har jeg hatt en plante stående ved inngangen i flere år: Plassert ved inngangsdøren beskytter den nemlig både mot onde ånder, uhell og hoggorm - og sikrer dessuten at kjærligheten varer! På grunn av oppussingen måtte jeg flytte den i fjor, og plasserte den rett og slett midt på plenen bak huset. Der står den helt alene og later som om den er en sjelden prydbusk! 

Løpstikken er også en plante som raskt vokser til omtrent en meters høyde. Det vakre grønne bladverket er tett og dufter nydelig. I år skal jeg så flere planter, og lage en hekk av løpstikke på nordsiden av kjøkkenhagen. Den vil ta godt av for nordavinden, og sikkert heve gjennomsnittstemperaturen for småplantene med minst etpar grader!
 
Jeg har lagt merke til at alle som går forbi stryker fingrene gjennom løpstikken: Sikkert fordi den dufter så godt!
 

Jeg bruker løpstikke mye som te og i matlaging. Den virker avgiftende og vanndrivende, og er god mot revmatiske symptomer. I tillegg er den oppfriskende og bakteriehemmende, og kan godt brukes i badevann og i fotbad mot trette, hovne føtter. Sammen med ryllik gir den et supert ansiktsvann mot kviser og uren hud. Og så er den selvfølgelig uunværlig i supper og sauser, med sin fyldige nesten buljonglignende smak. (På tysk kalles den for Maggie-urt, nettopp på grunn av buljongsmaken). Jeg synes ikke det blir særlig vellykket å tørke løpstikke - den mister mye av både smak og duft. Men jeg fryser den på samme måten som gressløk og persille: Oppklipt i små plastbegre med lokk.


Et tips ved frøbestilling fra utlandet: Be frøleverandøren pakke forsendelsen i henhold til norske import- og tollbestemmelser. Frø med en verdi på under 200 kroner er ikke moms- eller tollpliktig. Og man kan gjerne bestille mange pakker! Selvom portoen blir litt høyere, har jeg funnet ut at det lønner seg stort å få frøene tilsendt i flere, mindre forsendelser med 10 frøposer i pakken. Hos Chiltern er de til og med så hyggelige at de stempler pakkene med "No commercial value", bare for å være helt sikre på at tollvesenet holder fingrene fra fatet.



tirsdag 11. januar 2011

Nyttårsforsetter og planteoppbevaring

Kjære alle trofaste lesere av hagebloggen min!

Nå har jeg bestemt meg!  I 2011 skal jeg slanke meg 15 kilo, trene minst tre ganger i uken, være snillere mot mine nærmeste, verken kjøpe eller spise ferdigmat, holde orden på hjemmekontoret, aldri være på etterskudd med regninger eller bilag, øve på pianoet hver dag, og oppdatere hagebloggen minst en gang i uken!

Det er vel ikke helt sikkert at alle disse forsettene blir gjennomført, men jeg satser i hvert fall friskt i utgangspunktet.

Jeg vet selvfølgelig at det er en dødssynd for en blogger å ta lange pauser. Her på Hageflekken har det vært pause i over tre måneder nå. Og jeg kan bare si: Unnskyld!

Nå forsøker jeg å følge opp nyttårsforsettene, og kaster meg ut i skrivingen igjen.

I dette innlegget tenkte jeg å skrive litt om "oppbevaring" av planter. For de fleste av oss handler det enten om planter som ikke tåler særlig frost, og som vi derfor flytter inn om høsten - eller planter vi kjøper i løpet av vinteren og som vi ønsker å beholde videre. "Juleplantene" våre hører selvfølgelig til i den siste kategorien. Fuchsia er kanskje den vanligste i den første gruppen.

Fuchsia-samlere har mange titalls sorter - og noen har flere hundre! Jeg vet ikke hvordan de får plass til vinteroppbevaring...... Selv har jeg bare noen få - men det er morsomt å forsøke å ta vare på dem! I år somlet jeg med å klippe ned og sette mørkt - noen planter ble stående på mitt lille planterom hvor det er vanningsbrett og ekstra lys. En av dem har belønnet meg med en overjordisk vakker blomstring som bare varer og varer. Jeg vet at planten trenger en pause - men greier liksom ikke å sette den i vinteropplag  riktig enda, der den står i all sin blomsterprakt (men med nokså stusselige blader).......


Et raskt søk på nettet om "vinteroppbevaring" av planter, eller om hvordan vi tar vare på "juleblomstene" gir mildt sagt forvirrende og sprikende råd. Og det er visst ingen grenser for hvor vanskelig det kan gjøres: Først skal det vannes sparsomt eller rikelig, deretter skal det gjødsles lite eller mye eller ikke i det hele tatt, og så skal planten settes lyst og kaldt eller lyst og kjølig eller pottes om til en større potte eller legges mørkt i fuktig torv.......  Huff!

Da er det mye enklere å rett og slett bruke hodet litt: Kombinere sunn fornuft med det lille de fleste av oss vet om plantene våre.

Vi ønsker å holde plantene levende, sykdomsfrie, og legge grunnlaget for ny blomstring - enten det nå er til neste jul eller til sommeren. Da må vi først og fremst sørge for at røttene ikke tørker inn og dør. Og så vet vi jo at jo kjøligere planten har det, jo saktere går livsprosessene. Det betyr at røttene nesten ikke tar opp vann og næring når temperaturen nærmer seg null. Da blir behovet for å vanne veldig lite. Hvis vi ikke har noe rom hvor vi kan holde temperaturen såvidt over frysepunktet, må vi bruke det vi har. Kanskje en isolert utebod eller en kjølig matbod? Eller et "fraflyttet" barnerom? Planten overvintrer glimrende i +15 grader også - men da må vi passe på å vanne litt, for ved den temperaturen er røttene aktive og planten "er våken". Da må vi også sørge for tilleggslys, og etterhvert litt ekstra næring.

Lys eller mørke? Vi bruker sunn fornuft igjen: Hva vet vi om planter og lys? Vi vet at planter trenger lys for at den prosessen som kalles fotosyntese skal fungere - og at fotosyntesen skjer i de grønne plantedelene, hovedsaklig i bladene. Uten lys, ingen fotosyntese. Uten fotosyntese, ingen plantevekst. Konklusjon: Hvis vi klipper bort de grønne plantedelene har planten det aldeles utmerket i et mørkt rom! Røttene er levende, og sørger for næringsopptak som skal legge grunnlag for ny vekst. Eller røttene er i dvale, hvis temperaturen er ned mot frysepunktet. Planten overlever, og kan sette igang å vokse når den flyttes ut i lyset og får varme og næring.

Mange har opplevd å forsøke å ta vare på juletulipaner eller amaryllis, og så ender det med en ganske sørgelig plante med lange, triste blader - og ikke en blomst i sikte. Tenk på at når løkplanten har blomstret har den brukt opp nesten all den næringen som fantes i løken. Da må løken få ny næring! Da skal den ikke "bruke krefter" på å utvikle grønne blader. Da ønsker vi ikke fotosyntese. Derfor setter vi løkplantene mørkt etter blomstring.  Logisk, ikke sant!


Denne hvite amaryllisen fikk jeg i 2006. Også i år fikk den åtte blomster!



Amaryllisen på bildet har jeg "manipulert" litt: Jeg har gitt den gjødsel med veldig lite nitrogen. (Oppskrift i et senere blogginnlegg!)  Det betyr at stengelen ikke blir så lang, og at planten blir mer kompakt. I all min iver etter å ta vare på denne løkplanten har jeg antakelig gjødslet den for mye: Nye blader gror frem med voldsom kraft! Jeg klipper dem ned, like ved løkhalsen. Tar løken ut av potten og sprer røttene godt, før jeg legger dem i en helt vanlig liten pappeske fylt med en blanding av jord, torv, sagflis, vermulicit og perlite. (Neida, det er ikke nødvendig å bruke alle disse ingrediensene: Det viktige er at substansen er luftig!) På forhånd har jeg dusjet denne jordblandingen så den er jevnt fuktig. Så setter jeg lokket på pappesken, plasserer den så kjølig som mulig - og glemmer den inntil videre. Hvis det kjøligste oppbevaringstedet jeg har holder mer enn sånn cirka +10 grader, må jeg lette på lokket og dusje litt fukt inn på jordblandingen fra tid til annen. Til våren setter jeg pappesken ut i hagen under et tre, tar av lokket og håper at temperatur og fuktighet er "greit". Neste høst tar jeg løken opp, planter i potte, setter lyst (da ønsker vi masse fotosyntese!), gjødsler godt og regelmessig (vi ønsker en frisk plante!) - og gleder oss til ny blomstring.

Så lenge vi husker på at lys, vann og temperatur er "samvariable" i forhold til plantevekst, greier vi absolutt å overvintre og å ta vare på juleplantene våre på en helt akseptabel måte. "Samvariabel" betyr i denne sammenhengen at jo mer lys plantene får, jo mer vann trenger de, og jo høyere temperatur tåler de. Eller at jo lavere temperaturen er, jo mindre vann og lys trenger de....

Logisk, ikke sant?

Senere på året trenger vi å vite at julestjerner må ha "kortdagsbehandling" for å utvikle de flotte røde bladene. Og etterhvert vil vi lære oss at det er forskjell på tulipanløk: Vanlige løk må utsettes for en kuldeperiode før de kan drives til å blomstre.
Men inntil videre gjør vi det enkelt, og tar vare på plantene våre ved å forstå hva som skjer med dem under ulike temperatur- og lysforhold.

Jeg ønsker alle blogglesere et (litt forsinket) godt nytt år!