tirsdag 17. august 2010

Mer om stauder og høstsåing, og litt om regler og frø

En bloggleser  kommenterer innlegget om å høstså stauder ute, og har lest at noen anbefaler sort plastfolie istedenfor fiberduk over pottene. Hun lurer også på hvor mye man skal vanne frø som står til spiring ute.

Dette er ett (av mange) hagetemaer hvor det finnes nesten like mange metoder og meninger som hagefolk og gartnere. Selv unngår jeg å bruke sort plast av flere grunner:  Plasten gjør at temperaturen i såpottene blir høyere, og dermed øker sjansen for at frøene spirer nå istedenfor å vente til våren. Du må sjekke daglig om noen av frøene har spirt, og evnt. prikle dem om i andre potter som må settes lyst. Dessuten må du passe på fuktigheten, fordi regnvann ikke trenger gjennom plasten. I tillegg synes jeg det er vanskeligere å holde plast fastspent, hvis man ikke støtter den opp med bøyler som spennes over rammen: Altfor ofte blir det liggende en dam av vann midt oppi plasten, slik at den legger seg ned over pottene og hindrer lufttilgang for jorden. Og som om ikke det er nok: Jeg er egentlig ikke så veldig glad i plast.........

Så jeg velger den late metoden: Fiberduk er lys og lett, og den slipper både vann og lys gjennom til pottene. Det betyr at den er lett å stramme og holde fastspent. Det betyr også at egentlig trenger du ikke tenke særlig på å vanne - med mindre det skulle bli ekstrem tørke i flere uker, da. I naturen faller jo frøene til jorden og må ta til takke med det været de får - og spirer allikevel.

Jeg hadde sikkert kunnet få høyere spireprosent, dvs. få flere frø til å spire, hvis jeg hadde passet bedre på såpottene mine om høsten.  Sørget for jevn fuktighet, flyttet dem litt rundt for å skjerme mot skarp sol midt på dagen - kanskje lagt litt ekstra duk over om natten.....  Men frø er billig (eller gratis, når vi høster selv), og for meg er det viktig å frigjøre tid til andre oppgaver i hagen.  Jeg synes det er helt greit å "bare" få 50 riddersporer fra 100 frø, selvom jeg sikkert kunne få 80 planter ved å "dulle" mer med pottene. Andre synes det er gøy å få så stort utbytte som mulig - og er villig til å bruke tid på det.

Riddersporer er utrolig vakre! Men vi trenger jo ikke flere hundre av dem i en vanlig hage, så vi kan godt sløse litt med frøene om høsten.



Og akkurat dette er jo med på å gjøre arbeid med planter så utrolig morsomt og spennende: Det finnes egentlig nesten ingen "riktige" oppskrifter. Vi kan velge våre egne innfallsvinkler og arbeidsmåter, og få strålende resultater selvom vi ikke følger "reglene"!

En av lærerne mine på gartnerskolen pleide å si: "Husk at du er sjefen over planta!" Det er en flott formaning i et samfunn hvor vi snart ikke tør stole på egne krefter i noen sammenheng.

En ting til, når det gjelder spireprosent og frø: Jeg må tilstå at jeg prøver å "kvitte meg med" så mye frø som mulig, særlig frø jeg har kjøpt, i løpet av høsten. Simpelthen fordi at om noen måneder kommer det nye frøkataloger, med massevis av spennende, vakre, utfordrende tilbud. Hvis kjøleskapet er fullt av halvtomme frøposer må jeg i anstendighetens navn beherske meg litt. Hvis jeg har sådd alt jeg har, kan jeg gå berserk blant tilbudene med litt bedre samvittighet..... :-)

mandag 16. august 2010

Vårblomstring - løkbestilling?

Det er et vemodig faktum at denne sommeren er på hell. Fortsatt har vi mye å glede oss over - og mye å høste inn. Men allerede nå starter planleggingen av neste års blomstring.

Akkurat nå anbefaler jeg uhemmet bruk av kompost! Alle trær, busker og blomster av alle slag har stor nytte av et "nærings-kick" nå - så lenge det gis på en måte som ikke innebærer tvangsfóring av plantene, slik som med kunstgjødsel (eller "mineralgjødsel", som produsentene har omdøpt det til). 

Hvis du ikke har rukket å lage kompost, fungerer det godt å legge en blanding av "grønt og brunt" materiale i bedene og rundt busker og trær. Ugress og gressklipp (grønt) med jord, torv og bark (brunt) lagt lagvis rundt plantene er flott gjødsel! Om noen (altfor) få uker, blir dødt løv en verdifull ressurs: Vi raker det inn i bedene, strør jord og torv over og innimellom, og har med ett skaffet oss både næringstilskudd og frostbeskyttelse.

Og nå begynner også planleggingen av "vårhagen" - den tidligste løkblomstringen. Mange av oss setter den i en klasse for seg selv. I diktet "Blåveisfamilien" sier Arne Paasche Aasen: "Tross alt seirer våren og varmen og viljen, tross alt seirer livet som grønnes og gror!" Det synes jeg er en god beskrivelse av det mange av oss føler om våren, når de første plantene begynner å titte frem. Det er et like stort under hver gang. Og jeg må tilstå at jeg gleder meg minst like mye over de første hestehovene og hvitveisene, som over mine sjeldne "samler-eksemplarer" av løkplanter som kommer litt senere......

Det er lekkert når Allium blomstrer......!



Hvert år bestiller jeg et ganske stort antall løk på vegne av kunder (og til meg selv). Hvis noen lesere av denne bloggen er interessert i å kjøpe løk til engrospris, gå til www.ververexport.nl og ta en titt på katalogen deres. Så mye lekkert! Men selvfølgelig må det bestilles i kvantum som normalt er langt større enn behovet i en  privat hage.

Send meg en epost eller legg inn en kommentar her på bloggen, så kan jeg kanskje bistå med å skaffe deg akkurat de 5 eller 20 eller 40 løkplantene du ønsker deg: Prisen er langt under halvparten av det vi betaler i hagesentre! Jeg lover ingenting, og kommer selvfølgelig tilbake med eksakt pris før jeg legger inn en bestilling. Prisen vil til syvende og sist være avhengig av hvor mange som er interessert i en bestemt plante eller blanding.

søndag 8. august 2010

Tørking av urter - advarsel!

Jeg må ile til med en advarsel til alle som koser seg med å tørke urter om dagen: I alle (!) urtebøker jeg har lest (og det er ganske mange) står det at med det samme urtene er tørket skal man ha dem over på lufttette glass.

Ikke gjør det!!!

Det vil nesten alltid  være litt rest-fuktighet igjen i urtene, uansett hvor lenge de har blitt tørket. Denne rest-fuktigheten gjør at urtene mugner!  Det er innmari lite hyggelig å åpne et glass med tørket kamille i desember, og oppdage at glasset er fullt av muggsopp.

Derfor lar vi urtene stå luftig i noen dager etter tørkingen. I en åpen papirpose, på tørkebrettet med litt tørkepapir eller til nød et kjøkkenhåndkle over seg, i en plastikkboks uten lokk - vitsen er at de må få så mye luft at siste rest av fuktighet forsvinner.

Etter 3-4 dager kan de has over i lufttett emballasje. Da har vi sikret lukt og smak og næringstoffer - uten grobunn for muggsopp.

fredag 6. august 2010

Dagens høsting: Salvie og peppermynte

Det er innmari vått ute! Jeg har klippet i pilehekken og lagt greiner til tørking, men etter flere dager til tørk på netting som er spent ut mellom to trebukker er kvistene våtere enn noen gang......   Hvis det ikke blir opphold snart får jeg vurdere å rydde plass til pilekvister i drivhuset.

Men utpå dagen i dag ble det opphold, og da tuslet jeg ut i hagen med bøtte og saks. Salvie og peppermynte sto "på programmet". Begge urtene er uunværlige i "heksebrygg" for å forebygge og kurere forkjølelse. De er dessuten velsmakende som te - både alene og i blandinger. Jeg blander alltid både salvie og en eller flere myntesorter sammen med ryllik, brennesle og valurt for å bedre smaken.

Salvie og peppermynte klar til tørking. Lekkert, ikke sant?
 


Salvie er en plante som mange gir opp å dyrke: Den skal liksom være hardfør her hos oss, men i hvert fall her på Lørenskog i hardførhetsone 5 blir den nokså puslete etter vinteren - hvis den i det hele tatt dukker opp. Jeg velger å behandle den som ikke helt hardfør, og har gode erfaringer med det.

Etter at jeg begynte med denne metoden har jeg hatt flotte lave hekker av salvie mange steder i hagen - den er jo også en flott kontrastplante, med sine grå/sølvfargede blader. (Nydelig sammen med roser - den skarpe duften motvirker skadeinnsekter!).

Jeg gjør som følger: En eller annen gang i løpet av høsten (salvie tåler godt litt frost) klipper jeg plantene helt ned, graver dem opp, og setter dem tett-i-tett i en bøtte. Bøtten fyller jeg med jord og torv og sand og grus - hva jeg har tilgjengelig: Det viktigste er at det kommer luft til røttene.

Jeg trekker fiberduk over bøtten, og tuller selve bøtten inn i noen gamle håndklær eller setter den på isoporplater: Poenget er å skjerme plantene for ekstrem frost. Så setter jeg bøtten inn i garasjen eller en uisolert utebod eller hvor jeg nå har plass.

Til våren henter jeg ut bøtten, og planter hver enkelt plante der jeg vil ha den. Etter noen få uker spretter bladene frem, og gir både glede og krydder og medisin hele sommerhalvåret........

Når det gjelder peppermynte, er det ikke nødvendig å gjøre noe som helst. Annet enn å bruke planten! Den sprer seg raskt, men kan lett holdes i sjakk. Og tar den overhånd er det lett å luke bort deler av rotsystemet.
Dette gjelder alle myntesortene. De er villige og de sprer seg raskt. Og så gir de fra seg en himmels duft når du tråkker på dem eller bruker kantklipper eller gressklipper!

Både mynter og salvie er lette å tørke, og hvis de tørkes på lav temperatur bevares også de eteriske oljene. Deilige, velduftende, helbredende, magiske urter som burde finnes i alle hager og verandakasser!

Tørking og safting: Gode og lettvinte metoder!

Jeg får ofte spørsmål om hva vi gjør med hagens grøde. Det er jo faktisk grenser for hvor mye syltetøy man orker å lage (og spise....). Og de fleste av oss har begrenset tid til å bedrive matauk.

Selv bruker jeg hovedsaklig to metoder for å ta vare på urter, grønnsaker, frukt og bær: Safting og tørking. For noen år siden kjøpte jeg meg en kjempestor saftekjele i tre deler. Den står på komfyren nokså konstant i høstmånedene. Den fungerer sånn at frukt og bær (og grønnsaker!) dampkokes på lav temperatur: Bare såvidt rundt 100 grader i kokevannet - det gir ca. 70 grader i "hovedkjelen". Da bevares mye av vitamininnholdet. Oppi denne kjelen dytter jeg nesten alt jeg har av frukt og bær, og en god del grønnsaker også. (Gulrotsaft er veldig godt!). Metoden er effektiv: I fjor fikk jeg 1 liter saft fra 1 liter bær av mange slag. Jeg tilsetter verken sukker eller konserveringsmiddel, men tapper saften på flasker som settes i fryseren. (Pass på å ikke fylle flaskene helt opp - væsken utvider seg når den fryser). Så henter vi opp en og en flaske om vinteren: De holder seg godt i kjøleskapet i 5-6 dager etter at de har tint. Her hos oss bruker vi omtrent en flaske i uken. 

Sånn ser saftekjelen ut. Jeg kjøpte den på Hadeland Glassverk - det betyr nok at de fleste avdelingene til Glasmagasinet kan skaffe den.
(Beklager reflekser i bildet - mobilkamera er lettvint, men har klare begrensninger!)



Men så kommer det virkelig smarte: "Avfallet" fra saftproduksjonen går rett i tørkeapparatet! Ofte må jeg dele det litt opp, og legge det på matpapir de første par timene for at det ikke skal bli for sølete. Etter etpar døgn har jeg tørkete eplefiber og solbær og blåbær som er ypperlig å bruke som te gjennom vinteren. Grønnsaksfibrene har jeg minst like stor glede av: De puttes i boks og gir deilig basis for vinterens grønnsaksupper og lapskauser.

Ikke noe går til spille - alt blir brukt, og gir masse glede og helse og god smak. Og hele prosessen er veldig lite tids-og arbeidskrevende. Ingen røring eller tilsettinger eller lange opphold på kjøkkenet: Både saftkjelen og tørkeapparatet passer seg selv. Tørkeapparatet kjøpte jeg hos Norsopp: Se www.norsopp.no.  Det finnes også andre produsenter.

Flasker samler jeg hele året: Alle typer flasker med skrukork (både plast og glass) blir rengjort og lagt i kjelleren. Enkelte år har jeg også kjøpt noen flasker:  Butikker som Jernia og Nille pleier å ha et lite utvalg.

Et lite tips til slutt: Flasker med saft og papirposer med hjemmetørkede grønnsaker er veldig populære gaver - i en tid hvor "alle har alt" setter de aller fleste stor pris på hjemmelagede produkter. En billig og hyggelig jule- eller vertinnegave!

Det fantastiske livet!

Jeg fikk plutselig lyst til å skrive om bladlus. Alle som har roser i hagen har hatt kontakt med bladlus. Men få vet noe om deres fantastiske liv!

Om høsten legges bladlusegg i barksprekker på trær, og overvintrer der. Om våren klekkes eggene, og ut av dem kommer vingeløse bladlus-småpiker. Ingen guttebabyer, og ingen individer med vinger.  Disse småpike-bladlusene blir kjønnsmodne veldig raskt. Og så blir de gravide. Helt av seg selv - det finnes jo ingen bladlus-menn! Jomfrufødsel eksisterer: Damene blir gravide, og føder levende unger, uten noen slags befruktning. I blandlusverdenen trenger man ikke lure på hvilket kjønn barnebarna får: Her fødes utelukkende piker. Og i generasjon etter generasjon blir de gravide og føder barn ved partenogenese - som betyr jomfrufødsel. Dette er damenes verden! Ikke et mann i mils omkrets! 
Oppsummering: Alle små bladlusbarn er piker, de fødes levende, og de har ikke vinger.

Men utpå sensommeren blir det trangt i bladluskolonien . Da gjør bladlusdamene en praktisk "vri": De føder en generasjon med bladlus-piker - med vinger! Disse småpikene blir til voksne damer ganske fort - og så bruker de vingene sine til å fly bort og finne et egnet sted for en ny bladluskoloni. Hvor de fortsetter sine jomfrufødsler, og føder levende bladluspiker - uten vinger!

Utpå sensommeren, når dagene blir kortere og nattetemperaturen lavere,oppstår det et helt nytt fenomen: Damebladlusene føder plutselig levende unger av hannkjønn! Disse småguttene fødes selvfølgelig inn i noe som ligner det muslimske paradis: De parrer seg med så mange bladluspiker som overhodet mulig, i løpet av den korte tiden som er igjen før frosten kommer.

Resultatet av denne frenetiske parringen blir at mange pikebladlus blir gravide. Men siden de er befruktet av en hann, og ikke som sine formødre blitt gravide ved partenogenese, så føder de ikke levende unger. De legger egg.

Egg som overvintrer i barksprekker - til neste år.

Fantastisk - ikke sant?

mandag 2. august 2010

Tid for å så!

Sensommeren og høsten er den beste tiden for å så!

Når man leser hagebøker kan man nesten bli skremt av hvor komplisert det virker å få frem planter fra frø: Pottene skal først stå noen uker i temperatur godt over 20 grader, med det samme de spirer skal de settes på et kjøligere sted og ha masse lys, etter noen uker skal de prikles og plantes i større potter..... Alt dette er riktig og bra når vi skal dyrke sommerblomster (ettårige) eller grønnsaker - men når det gjelder flerårige hageplanter, stauder, kan prosessen gjøres mye enklere!

Jeg høster frø når jeg ser at det er like før planten "slipper" frøene. Da er de modne. I dag har jeg høstet frø  fra riddersporer, valmuesøster, de tidligste storkenebbene, jakobs himmelstige (fjellflokk), alunrot, løytnantshjerte, løpstikke, akeleier og lupiner - og noen jeg ikke vet navnet på. Sagt på en annen måte: Stauder som blomstrer tidlig setter frø omtrent på denne tiden. Neste innsamling blir antakelig i begynnelsen av september: Da har stauder som blomstrer nå rukket å sette frø.

Frøene kan sås umiddelbart. Det er ofte nyttig å tenke på hvordan plantene "oppfører seg" i naturen: Frøene modnes og slippes ned på bakken, der ligger de gjennom vinteren og er utsatt for store temperatursvingninger - de "heldigste" av dem blir dratt ned i jorden av meitemark eller blir dekket med løv, og spirer neste vår.
Mesteparten av frøene blir spist av fugler eller tatt av vinden eller tørker og dør.

Når vi høster frøene og putter dem i potter gir vi "spiremuligheter" til langt flere. Faktisk er det sånn at spireprosenten for frø jeg høster selv er så høy at jeg av og til får langt flere planter enn jeg kan bruke. Snakk om luksusproblem!

Frø fra akeleie, valmuesøster og storkenebb



Fremgangsmåte:
Så frøene i potter, strø gjerne litt sand eller fin grus over (men det er ikke nødvendig!), og sett pottene ute på en måte som sikrer at de ikke velter i løpet av høsten. Det enkleste er å bruke en ramme - se nedenfor. Legg aviser og markduk under, for å hindre at ugress vokser opp og kveler småplantene til våren; sett pottene tett-i-tett inni rammen, og trekk fiberduk over det hele for å hindre at frøugress slår seg ned i pottene i løpet av høsten. Fiberduken kan festes med tau eller stifter. Jeg pleier å rulle endene på duken rundt en bambuspinne,og stifte duken fast til pinnen. Så skrur jeg messingkroker inn i rammen, 2 kroker på hver side, og smetter bambuspinnene inn i krokene. Da er det enkelt å lette på fiberduken for å sjekke plantene, og samtidig er duken så godt festet at den ikke synker ned på midten på grunn av regn eller snø.

En sånn ramme kan lages av nesten alt. Selvfølgelig kan man snekre en selv, og "skreddersy" dimensjonene til den plassen man har. Her hos oss har ungenes sengerammer blitt forfremmet til drivbenker etterhvert som de søte små har flyttet hjemmenfra. Andre muligheter er fiskekasser, sammenleggbare plastkasser (Biltema), paller som legges opp-ned, gamle bokhyller ("Billy" fra Ikea har fått nytt liv som drivbenk, og fungerer helt flott!)

Det viktigste er at dreneringen er god, sånn at pottene ikke blir stående i vann, og at pottene står støtt.

I tillegg til å høste frø fra egen hage og stjele frø fra naboens hage (nattlige turer med bikkja....), kan man jo bestille staudefrø av hjertens lyst.  Her er noen frøleverandører som jeg selv har god erfaring med: 
www.chilternseeds.co.uk, www.plantsofdistinction.co.uk; www.impecta.se, www.zimtrade.no; www.hageglede.no. Det finnes noen tusen andre.......