søndag 20. januar 2013

Nå kan vi skjære pil til sommerens prosjekter

I dag har jeg så smått begynt hagesesongen - selv om det ikke er mye her som tyder på vår.
Men jeg har i alle fall fått begynt på beskjæringen av den pilehekken jeg plantet fra 30 cm. lange stiklinger i 2009.

En hekk av pil vokser fortere enn f.eks. tuja - og selv om den ikke er vintergrønn skjuler den godt mot innsyn. Hvis jeg hadde beskåret den hardere, hadde den selvfølgelig også blitt tettere. Hver vinter bøyer deler av den seg ned mot bakken og skaper en vakker tunnel - helt til jeg starter beskjæringen.



Den vokser mange meter i året (!), så den må beskjæres ofte. Det gir råmateriale til nye pilprosjekter: Flettegjerder, hegn og le, bedkanter - og min siste ambisjon: Potteskjulere.


Vi har ny, stor terrasse - som jeg selvfølgelig gjerne vil "møblere" med planter. Da må jeg ha skikkelig størrelse på krukker og kar, ellers forsvinner de mellom møbler og solsenger. Problemet er at disse store pottene og urnene som er så superlekre (og rådyre!) blir forferdelig tunge å flytte rundt på! Og hvis jeg skal ha planter som må vinteroppbevares, må pottene nødvendigvis være mulig å få inn i kjeller eller veksthus. Jeg liker godt å bruke de største planteskolepottene i plast - de som rommer nesten 50 liter jord. Da greier jeg, med litt hjelp, å flytte planten ut og inn vår og høst. Og 50 liter jord er nok til å dyrke både trær og busker i. Men særlig dekorative er disse pottene ikke!

Jeg fikk ideen til egenproduserte potteskjulere av pil på Hagemessen i fjor. Der viste de noen aldeles lekre "remser" av kvister som var bundet sammen og festet til to jernringer, en oppe og en nede. Denne konstruksjonen må kunne tilpasses til alt mulig! Jeg tok dette detaljbildet:


Jeg tenker det må gå an å erstatte jernringene med dobbel ståltråd av den aller tykkeste typen, og kanskje surre rundt med hamp? Så kan diameteren til ringene tilpasses nøyaktig de pottene som skal "skjules, og pilkvistene kan gis en lengde som også dekker en evnt. sokkel som plastpotten står på.

Egentlig tror jeg ikke at jeg trenger å tørke den pilen som skal brukes på denne måten: Den skal jo ikke flettes, og burde ikke trenge prosessen med tørking og så oppbløting. Men siden jeg har nok av pilmateriale bunter jeg sammen litt og setter til tørk - for sikkerhets skyld.
Resten av "avskjæret" bunter jeg sammen og lar ligge ute på snøen til det blir mildvær. Da flytter jeg buntene enten inn i et kjøleskap eller i en mørk utebod, og lar dem ligge tørt og kjølig til jeg skal putte dem i jorden.

I år skal jeg bl.a. bruke pil til å "tette igjen" en ganske glissen grense-beplantning av gran, bjørk og lønn på nordsiden av huset: Jeg setter noen pilstiklinger innimellom trærne, og kutter toppen ganske raskt slik at de forgrener seg godt og fyller tomrommene mellom trærne.

Kanskje planlegger jeg et nytt, flettet legjerde også? Mens jeg drømmer om å lage en sånn labyrint av pil-tunneler som jeg har sett bilder av. Men så var det plassen da...........
Utfordringen med pil er i grunnen å begrense seg - fordi det er så innmari gøy å holde på med.


tirsdag 15. januar 2013

Det skjer noe, under snøen og isen....

Dette er den tiden på året hvor vår (i alle fall min) evne til å tenke positivt blir satt på prøve. Noen av oss har kanskje allerede sådd de første pottene med urter, stauder eller grønnsaker. Dagene er uomtvistelig lengre. Det går absolutt mot lysere tider. Og allikevel er alt fortsatt stivfrossent og iskaldt og fullstendig uten tegn til liv eller vår.

Da er tiden inne til å lese "Blåveisfamilien" av Arne Paasche Aasen enda en gang. Et dikt som gir håp og varme og inspirasjon og fremtidstro!


BLÅVEISFAMILIEN


Selv trangsynte tvilere tror almanakken,
dens budskap har aldri vakt splid eller strid.
Og melder den mai, - ja, så kaster de frakken,
...for så vidt så er de i pakt med sin tid.
I pakt med sin tid? Hvis nå blåveisen var det
så kom den vel kanskje i juni en gang...
Den kom i april! Jeg gjør rett når jeg tar det
til inntekt for noe jeg vil med min sang.



Den grodde bak snøen før solen fikk tid til 
å gjøre de selsomme undre den kan.
Den drømte om alt det vår verden skal bli til
den er pioneren i løftenes land!
I pakt med sin tid er å komme før tiden,
før bordet er dekket og allting er gjort.
Hver nølende tviler som melder seg siden
skal likevel ikke bli jaget på port.



Men eier du motet og varmen og viljen-
og eier du troen som dreper hver tvil,
da er du en slektning av blåveisfamilien
da varsler du våren i mars og april.
Da gir du deg slett ikke tid til å spørre
om vinden som blåser er syd eller nord.
Når hadde vel blåveisen sitt på det tørre?
Den stod under snøen og visste: Jeg gror!



Vårt liv trenger blåveisens visshet om seier
for alt som er vakkert og godt i vår sjel
Ja, si det til folket på gater og veier
før vannvidd og vondskap slår allting i hjel.
Og husk, kjære venner, når markene våres
selv der hvor kanonene spydde sin skam,
at vel kan all skapningen skjendes og såres
men se hvor den atter står levende fram!



Ja, se hvor det blomstrer og blusser og flammer 
når bare det skapende liv slipper til...
Det grønnes kring skogenes mastranke stammer,
det glitrer i solstrålers lekende spill.
Tross alt seirer våren og varmen og viljen,
tross alt seirer livet som grønnes og gror.
Og er du en slektning av blåveisfamilien
så har du en gjerning å gjøre på jord!