mandag 4. oktober 2010

Alltid på etterskudd

Det er selvfølgelig ingen grense for hva vi kan ha dårlig samvittighet for. Og hagen står høyt på listen over "dårlige samvittigheter" for de fleste av oss! Nå begynner det å bli for sent for det meste - men vi kan fortsatt plante løk og flytte/dele stauder og beskjære bærbusker og frukttrær. Hvis vi har tid.......

Hvis vi ikke har tid akkurat nå kan vi utsette det - med god samvittighet. Bærbusker og stauder og bed og frukttrær overlever og utvikler seg aldeles bra uten vår"inngripen" akkurat nå!

Hagen skal være en glede og en arena for overskudd og overflod.Noen av mine lesere er muligens gamle nok til å kjenne begrepet "modale hjelpeverb"? Det er "burde, skulle, kunne, måtte" - og noen til. Alle disse ordene som ofte tar kontroll over dagene våre: "Jeg skulle har gjordt", "Jeg burde ha", etc. etc.

La oss gjøre hagene våre til modale hjelpeverb-frie soner! 

Hvis vi rekker å plante noen løk i høst er det  kjempefint! Hvis vi ikke rekker det er det helt greit!
Hvis vi rekker å dele store stauder får vi litt bedre blomstring neste år. Hvis vi ikke rekker det nå, så rekker vi det kanskje neste år?
Hvis vi rekker å beskjære bringebær og rips og solbær nå er det fint. Hvis vi ikke rekker det får vi fortsatt masse bær neste år. Og noen villskudd som vi må fjerne, og litt villniss,..... Men det går greit!

La oss nyde høsten, og bestemme oss for å overse alle modale hjelpeverb!

mandag 20. september 2010

Friske planter neste år!

"Forebyggende helsearbeid" i hagen starter om høsten. Det er nå vi legger grunnlaget for friske planter neste år. Innen økologisk hagebruk er vi opptatt av at jorden skal dekkes med organisk materiale. Men mange glemmer å si er at før jorddeking om høsten må vi rydde bedene grundig, for å fjerne sykdomssmitte. Uten denne ryddingen overvintrer soppsporer, innsektsegg og virus i jorddekket, og angriper plantene neste år.

Mange planter får angrep av sopp, rust, skurv osv. osv. nå om høsten. Det er egentlig ganske normalt, og ingenting å være redd for - så lenge vi sørger for at smitten ikke overvintrer. Da er en full opprydning i og rundt bedene og plantene nødvendig. Fjern alle visne plantedeler på og rundt roser og stauder, frukttrær, bærbusker og i grønnsakshagen. Angrepne kvister og grener bør skjæres helt av. Det er bedre å ta for mye enn for lite!

Epleskurv kan være plagsomt - spesielt hvis smitten får overleve i treet eller på bakken



Hvis en plante er hardt angrepet av f.eks. skurv eller rust er det lurt å fjerne det øverste jordlaget også. Hvis du har en varmkompostbinge går det greit å legge dette avfallet, inkludert jorden, i bingen. Men i en vanlig kaldkompost vil smitten leve videre. Derfor brenner eller kaster vi disse planterestene.

Men dette er ikke alltid nok: Soppsporer, innsektsegg og larver overvintrer gjerne under bark, i bladfester, inne i frøhus etc. etc. Derfor bør utsatte planter få en skikkelig vask!

 
Rosestråflekk. Sånn vil vi helst ikke at rosene våre skal se ut!



Høystsprøyting
De beste økologiske plantevernmidlene lager vi selv. Kjerringrokk og bregner er de beste hjelpemidlene mot de vanligste soppsykdommene. Jeg pleier å legge til litt løkskall eller hvitløk og en håndfull blader av reinfann og valurt også. Fyll en beholder med disse plantene, hell over kokende vann slik at alle plantedelene er dekket, legg på lokk og la "brygget" trekke i noen timer. Det kan godt stå over natten.  Dette sprøytes på plantene ufortynnet, gjerne flere ganger i uken fra nå av og til frosten kommer. Jeg merker stor forskjell på mine roser, epletrær og solbærbusker etter at jeg begynte med denne høystsprøytingen.

Høy fuktighet og lav pH gir et glimrende klima for mange soppsykdommer. Høstregnet er det vanskelig å gjøre noe med. Men vi kan enkelt sørge for at både jord og blader holder litt høyere pH: Vanlig treaske fra peisen er kjempefint til å strø over planter som lett blir angrepet av sopp. Det ser kanskje ikke så lekkert ut - men er tross alt mye bedre enn syke planter! Strø litt aske i bedene også - all jord blir surere etterhvert, og har godt av litt naturlig kalk.

Spesialbehandling for yndlingsrosen
Mange av oss har en eller etpar roser som liksom har en særlig plass i både hjertet og hagen. Mine yndlinger er tre eksemplarer av Darwin-rosen 'Peace'. De steller jeg litt ekstra med: I tillegg til å sprøyte med bregner, kjerringrokk, løk og reinfann pensler jeg stilker og blader med en bakepulveroppløsning. Jeg bruker 1-2 ss. bakepulver vispet ut i en liter vann (som oftest urtevann), og pensler etpar ganger i uken omtrent fra skolestart om høsten. Siden jeg begynte med dette har disse rosene verken hatt rust eller stråflekk - men noe vitenskapelig grunnlag for å si at det virker har jeg jo ikke. Kanskje andre vil prøve, så kan vi sammenligne resultatene?

Nå om høsten planter vi dessuten hvitløk både i rosebedet og under bærbusker og frukktrær. Det virker avskrekkende på mange skadedyr, motvirker sykdommer - og gir oss deilig, fersk hvitløk neste år. Bedre enn Kinderegg!

Frukttrær
Jeg synes frukttrærne også fortjener litt spesialbehandling. Regelen om å "rydde og rengjøre" i og rundt trærne gjelder selvfølgelig: Jo større åpent område med smittefri jord vi har rundt trærne, jo friskere blir de. Fjern alle syke plantedeler, og rydd for all del bort all nedfallsfrukt!  Så sprøytes trærne med kjerringrokk/bregne-vann, gjerne flere ganger i uken i høstmånedene.
Når jeg har sprøytet i noen uker, pleier jeg å gi stammene en omgang med en velling av leire og urtevann: Siden jeg har leirjord i hagen har jeg råmaterialet for hånden. Hvis man har sandjord må man kjøpe leire - eller ta med seg en pose fra skog eller utmark.   Leiren blander jeg med urtevannet til en tynn grøt, og så bruker jeg en stor malepensel til å stryke vellingen på stammer og greiner. Dette hindrer skadeinnsekter i å legge egg i bark- og grenspreker, og virker også forebyggende mot soppsykdommer som skurv og monilla.

Denne helsesjekken i hagen om høsten tar jo litt tid -men sparer meg for masse tid og irritasjon til neste år!

torsdag 2. september 2010

Hvordan sikrer vi flott løkblomstring?

Det har blitt lite blogging i det siste: En skade i hånden gjør det vanskelig å skrive og umulig å gjøre hagearbeid. Men jeg kan allikevel kose meg med løk-kataloger! Mye vakkert, og lett å gå amok.....


'Artist' heter denne viridiaflora-tulipanen. Den er utrolig vakker! Alle tulipaner med grønne striper - det kommer stadig flere - hører til i viridiflora-gruppen. 
 


Et viktig råd for at plantingen skal fungere er å lese alle opplysningene om sortene man bestiller. Det er lett å la seg blende av vakre bilder. Mange tulipaner ser for eksempel mye høyere ut på bildet enn de blir i virkeligheten. Da er det litt dumt hvis de havner bakerst i bedet......

Det kan være litt av et puslespill å planlegge et bed med løkplanter som skal blomstre fra mars til juni. Helt som planlagt blir det aldri, uansett! Det sørger variasjoner i temperatur, nedbør, jordsmonn og løk-kvalitet for.
Selv synes jeg ofte det blir penest når løkplanter settes ned litt tilfeldig om hverandre. Dessuten krever det mindre planlegging......


Vi har mye å glede oss til......!
Her har jeg brukt blå forglemmegei til å skape liv og kontrast blant orange tulipaner.
 

Forglemmegei er en flott plante å så sammen med løkene. Både hvit og blå. Den skaper akkurat det lille "sløret" av kontrast mellom både tulipaner og narcisser, og blomstrer lenge. Og er aldeles ukomplisert: Den sår seg selv rundt om i bedte i år etter år.

Drenering, kompost og benmel er stikkord for flott løkblomstring.  Jeg putter som regel litt grus, sand eller singel ned i plantehullet. I alle fall til store løk, som tulipaner, narcisser, allium o.l. Det forhindrer at løken råtner når høstregnet setter inn for alvor. Så strør jeg en stor spiseskje benmel oppi og setter løken oppå, og fyller igjen med kompost. Komposten trenger ikke være helt moden: Umoden kompost virker spirehemmende - og vi ønsker jo slett ikke at løkene skal spire i løpet av høsten! Til våren har komposten modnet og gir masse næring.  Små løk pleier ikke å få egne "voksehull" her hos meg: Jeg skraper bort jorden i 3-4 cm dybde,  legger et tynt lag med singel og rikelig med benmel, setter løkene nokså tett oppå, og spar kompost over.  Jorden i løkbedene dekker jeg med så mye oppklipt organisk materiale jeg har, og kombinerer gjerne med et lag høy eller halm.

Rikelig med benmel og kompost sikrer løkblomstring i mange år. 
Nesten alle disse tulipanene er mer enn seks år gamle!



Til våren raker jeg bort jorddekket, og krafser generøst med benmel inn i det øverste jordlaget. Så tilsetter jeg en blanding av kompost og litt hønsegjødsel - og venter spent på at de første deilige spirene skal dukke opp. I mellomtiden vanner jeg med hjemmelaget ugressvann, og passer på at det inneholder rikelig med kalium. (Valurt er en flott kalium-kilde. Den kommer raskt opp og får store blader som kan brukes både i plantevann og som jorddekke). Like før eller under blomstringen tilsetter jeg gjerne en ny omgang benmel. Etter blomstringen klipper jeg av blomsterhodet, slik at plantene ikke bruker energi på å sette frø. Så får stilk og blader visne helt ned av seg selv, sånn at all næringen går tilbake til løken. bladene visne helt ned

tirsdag 17. august 2010

Mer om stauder og høstsåing, og litt om regler og frø

En bloggleser  kommenterer innlegget om å høstså stauder ute, og har lest at noen anbefaler sort plastfolie istedenfor fiberduk over pottene. Hun lurer også på hvor mye man skal vanne frø som står til spiring ute.

Dette er ett (av mange) hagetemaer hvor det finnes nesten like mange metoder og meninger som hagefolk og gartnere. Selv unngår jeg å bruke sort plast av flere grunner:  Plasten gjør at temperaturen i såpottene blir høyere, og dermed øker sjansen for at frøene spirer nå istedenfor å vente til våren. Du må sjekke daglig om noen av frøene har spirt, og evnt. prikle dem om i andre potter som må settes lyst. Dessuten må du passe på fuktigheten, fordi regnvann ikke trenger gjennom plasten. I tillegg synes jeg det er vanskeligere å holde plast fastspent, hvis man ikke støtter den opp med bøyler som spennes over rammen: Altfor ofte blir det liggende en dam av vann midt oppi plasten, slik at den legger seg ned over pottene og hindrer lufttilgang for jorden. Og som om ikke det er nok: Jeg er egentlig ikke så veldig glad i plast.........

Så jeg velger den late metoden: Fiberduk er lys og lett, og den slipper både vann og lys gjennom til pottene. Det betyr at den er lett å stramme og holde fastspent. Det betyr også at egentlig trenger du ikke tenke særlig på å vanne - med mindre det skulle bli ekstrem tørke i flere uker, da. I naturen faller jo frøene til jorden og må ta til takke med det været de får - og spirer allikevel.

Jeg hadde sikkert kunnet få høyere spireprosent, dvs. få flere frø til å spire, hvis jeg hadde passet bedre på såpottene mine om høsten.  Sørget for jevn fuktighet, flyttet dem litt rundt for å skjerme mot skarp sol midt på dagen - kanskje lagt litt ekstra duk over om natten.....  Men frø er billig (eller gratis, når vi høster selv), og for meg er det viktig å frigjøre tid til andre oppgaver i hagen.  Jeg synes det er helt greit å "bare" få 50 riddersporer fra 100 frø, selvom jeg sikkert kunne få 80 planter ved å "dulle" mer med pottene. Andre synes det er gøy å få så stort utbytte som mulig - og er villig til å bruke tid på det.

Riddersporer er utrolig vakre! Men vi trenger jo ikke flere hundre av dem i en vanlig hage, så vi kan godt sløse litt med frøene om høsten.



Og akkurat dette er jo med på å gjøre arbeid med planter så utrolig morsomt og spennende: Det finnes egentlig nesten ingen "riktige" oppskrifter. Vi kan velge våre egne innfallsvinkler og arbeidsmåter, og få strålende resultater selvom vi ikke følger "reglene"!

En av lærerne mine på gartnerskolen pleide å si: "Husk at du er sjefen over planta!" Det er en flott formaning i et samfunn hvor vi snart ikke tør stole på egne krefter i noen sammenheng.

En ting til, når det gjelder spireprosent og frø: Jeg må tilstå at jeg prøver å "kvitte meg med" så mye frø som mulig, særlig frø jeg har kjøpt, i løpet av høsten. Simpelthen fordi at om noen måneder kommer det nye frøkataloger, med massevis av spennende, vakre, utfordrende tilbud. Hvis kjøleskapet er fullt av halvtomme frøposer må jeg i anstendighetens navn beherske meg litt. Hvis jeg har sådd alt jeg har, kan jeg gå berserk blant tilbudene med litt bedre samvittighet..... :-)

mandag 16. august 2010

Vårblomstring - løkbestilling?

Det er et vemodig faktum at denne sommeren er på hell. Fortsatt har vi mye å glede oss over - og mye å høste inn. Men allerede nå starter planleggingen av neste års blomstring.

Akkurat nå anbefaler jeg uhemmet bruk av kompost! Alle trær, busker og blomster av alle slag har stor nytte av et "nærings-kick" nå - så lenge det gis på en måte som ikke innebærer tvangsfóring av plantene, slik som med kunstgjødsel (eller "mineralgjødsel", som produsentene har omdøpt det til). 

Hvis du ikke har rukket å lage kompost, fungerer det godt å legge en blanding av "grønt og brunt" materiale i bedene og rundt busker og trær. Ugress og gressklipp (grønt) med jord, torv og bark (brunt) lagt lagvis rundt plantene er flott gjødsel! Om noen (altfor) få uker, blir dødt løv en verdifull ressurs: Vi raker det inn i bedene, strør jord og torv over og innimellom, og har med ett skaffet oss både næringstilskudd og frostbeskyttelse.

Og nå begynner også planleggingen av "vårhagen" - den tidligste løkblomstringen. Mange av oss setter den i en klasse for seg selv. I diktet "Blåveisfamilien" sier Arne Paasche Aasen: "Tross alt seirer våren og varmen og viljen, tross alt seirer livet som grønnes og gror!" Det synes jeg er en god beskrivelse av det mange av oss føler om våren, når de første plantene begynner å titte frem. Det er et like stort under hver gang. Og jeg må tilstå at jeg gleder meg minst like mye over de første hestehovene og hvitveisene, som over mine sjeldne "samler-eksemplarer" av løkplanter som kommer litt senere......

Det er lekkert når Allium blomstrer......!



Hvert år bestiller jeg et ganske stort antall løk på vegne av kunder (og til meg selv). Hvis noen lesere av denne bloggen er interessert i å kjøpe løk til engrospris, gå til www.ververexport.nl og ta en titt på katalogen deres. Så mye lekkert! Men selvfølgelig må det bestilles i kvantum som normalt er langt større enn behovet i en  privat hage.

Send meg en epost eller legg inn en kommentar her på bloggen, så kan jeg kanskje bistå med å skaffe deg akkurat de 5 eller 20 eller 40 løkplantene du ønsker deg: Prisen er langt under halvparten av det vi betaler i hagesentre! Jeg lover ingenting, og kommer selvfølgelig tilbake med eksakt pris før jeg legger inn en bestilling. Prisen vil til syvende og sist være avhengig av hvor mange som er interessert i en bestemt plante eller blanding.

søndag 8. august 2010

Tørking av urter - advarsel!

Jeg må ile til med en advarsel til alle som koser seg med å tørke urter om dagen: I alle (!) urtebøker jeg har lest (og det er ganske mange) står det at med det samme urtene er tørket skal man ha dem over på lufttette glass.

Ikke gjør det!!!

Det vil nesten alltid  være litt rest-fuktighet igjen i urtene, uansett hvor lenge de har blitt tørket. Denne rest-fuktigheten gjør at urtene mugner!  Det er innmari lite hyggelig å åpne et glass med tørket kamille i desember, og oppdage at glasset er fullt av muggsopp.

Derfor lar vi urtene stå luftig i noen dager etter tørkingen. I en åpen papirpose, på tørkebrettet med litt tørkepapir eller til nød et kjøkkenhåndkle over seg, i en plastikkboks uten lokk - vitsen er at de må få så mye luft at siste rest av fuktighet forsvinner.

Etter 3-4 dager kan de has over i lufttett emballasje. Da har vi sikret lukt og smak og næringstoffer - uten grobunn for muggsopp.

fredag 6. august 2010

Dagens høsting: Salvie og peppermynte

Det er innmari vått ute! Jeg har klippet i pilehekken og lagt greiner til tørking, men etter flere dager til tørk på netting som er spent ut mellom to trebukker er kvistene våtere enn noen gang......   Hvis det ikke blir opphold snart får jeg vurdere å rydde plass til pilekvister i drivhuset.

Men utpå dagen i dag ble det opphold, og da tuslet jeg ut i hagen med bøtte og saks. Salvie og peppermynte sto "på programmet". Begge urtene er uunværlige i "heksebrygg" for å forebygge og kurere forkjølelse. De er dessuten velsmakende som te - både alene og i blandinger. Jeg blander alltid både salvie og en eller flere myntesorter sammen med ryllik, brennesle og valurt for å bedre smaken.

Salvie og peppermynte klar til tørking. Lekkert, ikke sant?
 


Salvie er en plante som mange gir opp å dyrke: Den skal liksom være hardfør her hos oss, men i hvert fall her på Lørenskog i hardførhetsone 5 blir den nokså puslete etter vinteren - hvis den i det hele tatt dukker opp. Jeg velger å behandle den som ikke helt hardfør, og har gode erfaringer med det.

Etter at jeg begynte med denne metoden har jeg hatt flotte lave hekker av salvie mange steder i hagen - den er jo også en flott kontrastplante, med sine grå/sølvfargede blader. (Nydelig sammen med roser - den skarpe duften motvirker skadeinnsekter!).

Jeg gjør som følger: En eller annen gang i løpet av høsten (salvie tåler godt litt frost) klipper jeg plantene helt ned, graver dem opp, og setter dem tett-i-tett i en bøtte. Bøtten fyller jeg med jord og torv og sand og grus - hva jeg har tilgjengelig: Det viktigste er at det kommer luft til røttene.

Jeg trekker fiberduk over bøtten, og tuller selve bøtten inn i noen gamle håndklær eller setter den på isoporplater: Poenget er å skjerme plantene for ekstrem frost. Så setter jeg bøtten inn i garasjen eller en uisolert utebod eller hvor jeg nå har plass.

Til våren henter jeg ut bøtten, og planter hver enkelt plante der jeg vil ha den. Etter noen få uker spretter bladene frem, og gir både glede og krydder og medisin hele sommerhalvåret........

Når det gjelder peppermynte, er det ikke nødvendig å gjøre noe som helst. Annet enn å bruke planten! Den sprer seg raskt, men kan lett holdes i sjakk. Og tar den overhånd er det lett å luke bort deler av rotsystemet.
Dette gjelder alle myntesortene. De er villige og de sprer seg raskt. Og så gir de fra seg en himmels duft når du tråkker på dem eller bruker kantklipper eller gressklipper!

Både mynter og salvie er lette å tørke, og hvis de tørkes på lav temperatur bevares også de eteriske oljene. Deilige, velduftende, helbredende, magiske urter som burde finnes i alle hager og verandakasser!

Tørking og safting: Gode og lettvinte metoder!

Jeg får ofte spørsmål om hva vi gjør med hagens grøde. Det er jo faktisk grenser for hvor mye syltetøy man orker å lage (og spise....). Og de fleste av oss har begrenset tid til å bedrive matauk.

Selv bruker jeg hovedsaklig to metoder for å ta vare på urter, grønnsaker, frukt og bær: Safting og tørking. For noen år siden kjøpte jeg meg en kjempestor saftekjele i tre deler. Den står på komfyren nokså konstant i høstmånedene. Den fungerer sånn at frukt og bær (og grønnsaker!) dampkokes på lav temperatur: Bare såvidt rundt 100 grader i kokevannet - det gir ca. 70 grader i "hovedkjelen". Da bevares mye av vitamininnholdet. Oppi denne kjelen dytter jeg nesten alt jeg har av frukt og bær, og en god del grønnsaker også. (Gulrotsaft er veldig godt!). Metoden er effektiv: I fjor fikk jeg 1 liter saft fra 1 liter bær av mange slag. Jeg tilsetter verken sukker eller konserveringsmiddel, men tapper saften på flasker som settes i fryseren. (Pass på å ikke fylle flaskene helt opp - væsken utvider seg når den fryser). Så henter vi opp en og en flaske om vinteren: De holder seg godt i kjøleskapet i 5-6 dager etter at de har tint. Her hos oss bruker vi omtrent en flaske i uken. 

Sånn ser saftekjelen ut. Jeg kjøpte den på Hadeland Glassverk - det betyr nok at de fleste avdelingene til Glasmagasinet kan skaffe den.
(Beklager reflekser i bildet - mobilkamera er lettvint, men har klare begrensninger!)



Men så kommer det virkelig smarte: "Avfallet" fra saftproduksjonen går rett i tørkeapparatet! Ofte må jeg dele det litt opp, og legge det på matpapir de første par timene for at det ikke skal bli for sølete. Etter etpar døgn har jeg tørkete eplefiber og solbær og blåbær som er ypperlig å bruke som te gjennom vinteren. Grønnsaksfibrene har jeg minst like stor glede av: De puttes i boks og gir deilig basis for vinterens grønnsaksupper og lapskauser.

Ikke noe går til spille - alt blir brukt, og gir masse glede og helse og god smak. Og hele prosessen er veldig lite tids-og arbeidskrevende. Ingen røring eller tilsettinger eller lange opphold på kjøkkenet: Både saftkjelen og tørkeapparatet passer seg selv. Tørkeapparatet kjøpte jeg hos Norsopp: Se www.norsopp.no.  Det finnes også andre produsenter.

Flasker samler jeg hele året: Alle typer flasker med skrukork (både plast og glass) blir rengjort og lagt i kjelleren. Enkelte år har jeg også kjøpt noen flasker:  Butikker som Jernia og Nille pleier å ha et lite utvalg.

Et lite tips til slutt: Flasker med saft og papirposer med hjemmetørkede grønnsaker er veldig populære gaver - i en tid hvor "alle har alt" setter de aller fleste stor pris på hjemmelagede produkter. En billig og hyggelig jule- eller vertinnegave!

Det fantastiske livet!

Jeg fikk plutselig lyst til å skrive om bladlus. Alle som har roser i hagen har hatt kontakt med bladlus. Men få vet noe om deres fantastiske liv!

Om høsten legges bladlusegg i barksprekker på trær, og overvintrer der. Om våren klekkes eggene, og ut av dem kommer vingeløse bladlus-småpiker. Ingen guttebabyer, og ingen individer med vinger.  Disse småpike-bladlusene blir kjønnsmodne veldig raskt. Og så blir de gravide. Helt av seg selv - det finnes jo ingen bladlus-menn! Jomfrufødsel eksisterer: Damene blir gravide, og føder levende unger, uten noen slags befruktning. I blandlusverdenen trenger man ikke lure på hvilket kjønn barnebarna får: Her fødes utelukkende piker. Og i generasjon etter generasjon blir de gravide og føder barn ved partenogenese - som betyr jomfrufødsel. Dette er damenes verden! Ikke et mann i mils omkrets! 
Oppsummering: Alle små bladlusbarn er piker, de fødes levende, og de har ikke vinger.

Men utpå sensommeren blir det trangt i bladluskolonien . Da gjør bladlusdamene en praktisk "vri": De føder en generasjon med bladlus-piker - med vinger! Disse småpikene blir til voksne damer ganske fort - og så bruker de vingene sine til å fly bort og finne et egnet sted for en ny bladluskoloni. Hvor de fortsetter sine jomfrufødsler, og føder levende bladluspiker - uten vinger!

Utpå sensommeren, når dagene blir kortere og nattetemperaturen lavere,oppstår det et helt nytt fenomen: Damebladlusene føder plutselig levende unger av hannkjønn! Disse småguttene fødes selvfølgelig inn i noe som ligner det muslimske paradis: De parrer seg med så mange bladluspiker som overhodet mulig, i løpet av den korte tiden som er igjen før frosten kommer.

Resultatet av denne frenetiske parringen blir at mange pikebladlus blir gravide. Men siden de er befruktet av en hann, og ikke som sine formødre blitt gravide ved partenogenese, så føder de ikke levende unger. De legger egg.

Egg som overvintrer i barksprekker - til neste år.

Fantastisk - ikke sant?

mandag 2. august 2010

Tid for å så!

Sensommeren og høsten er den beste tiden for å så!

Når man leser hagebøker kan man nesten bli skremt av hvor komplisert det virker å få frem planter fra frø: Pottene skal først stå noen uker i temperatur godt over 20 grader, med det samme de spirer skal de settes på et kjøligere sted og ha masse lys, etter noen uker skal de prikles og plantes i større potter..... Alt dette er riktig og bra når vi skal dyrke sommerblomster (ettårige) eller grønnsaker - men når det gjelder flerårige hageplanter, stauder, kan prosessen gjøres mye enklere!

Jeg høster frø når jeg ser at det er like før planten "slipper" frøene. Da er de modne. I dag har jeg høstet frø  fra riddersporer, valmuesøster, de tidligste storkenebbene, jakobs himmelstige (fjellflokk), alunrot, løytnantshjerte, løpstikke, akeleier og lupiner - og noen jeg ikke vet navnet på. Sagt på en annen måte: Stauder som blomstrer tidlig setter frø omtrent på denne tiden. Neste innsamling blir antakelig i begynnelsen av september: Da har stauder som blomstrer nå rukket å sette frø.

Frøene kan sås umiddelbart. Det er ofte nyttig å tenke på hvordan plantene "oppfører seg" i naturen: Frøene modnes og slippes ned på bakken, der ligger de gjennom vinteren og er utsatt for store temperatursvingninger - de "heldigste" av dem blir dratt ned i jorden av meitemark eller blir dekket med løv, og spirer neste vår.
Mesteparten av frøene blir spist av fugler eller tatt av vinden eller tørker og dør.

Når vi høster frøene og putter dem i potter gir vi "spiremuligheter" til langt flere. Faktisk er det sånn at spireprosenten for frø jeg høster selv er så høy at jeg av og til får langt flere planter enn jeg kan bruke. Snakk om luksusproblem!

Frø fra akeleie, valmuesøster og storkenebb



Fremgangsmåte:
Så frøene i potter, strø gjerne litt sand eller fin grus over (men det er ikke nødvendig!), og sett pottene ute på en måte som sikrer at de ikke velter i løpet av høsten. Det enkleste er å bruke en ramme - se nedenfor. Legg aviser og markduk under, for å hindre at ugress vokser opp og kveler småplantene til våren; sett pottene tett-i-tett inni rammen, og trekk fiberduk over det hele for å hindre at frøugress slår seg ned i pottene i løpet av høsten. Fiberduken kan festes med tau eller stifter. Jeg pleier å rulle endene på duken rundt en bambuspinne,og stifte duken fast til pinnen. Så skrur jeg messingkroker inn i rammen, 2 kroker på hver side, og smetter bambuspinnene inn i krokene. Da er det enkelt å lette på fiberduken for å sjekke plantene, og samtidig er duken så godt festet at den ikke synker ned på midten på grunn av regn eller snø.

En sånn ramme kan lages av nesten alt. Selvfølgelig kan man snekre en selv, og "skreddersy" dimensjonene til den plassen man har. Her hos oss har ungenes sengerammer blitt forfremmet til drivbenker etterhvert som de søte små har flyttet hjemmenfra. Andre muligheter er fiskekasser, sammenleggbare plastkasser (Biltema), paller som legges opp-ned, gamle bokhyller ("Billy" fra Ikea har fått nytt liv som drivbenk, og fungerer helt flott!)

Det viktigste er at dreneringen er god, sånn at pottene ikke blir stående i vann, og at pottene står støtt.

I tillegg til å høste frø fra egen hage og stjele frø fra naboens hage (nattlige turer med bikkja....), kan man jo bestille staudefrø av hjertens lyst.  Her er noen frøleverandører som jeg selv har god erfaring med: 
www.chilternseeds.co.uk, www.plantsofdistinction.co.uk; www.impecta.se, www.zimtrade.no; www.hageglede.no. Det finnes noen tusen andre.......

torsdag 29. juli 2010

Urtetørking for vinteren

I dag startet årets innsamling av planter og frø for tørking og lagring. For noen år siden kjøpte jeg meg en tørkemaskin til å tørke sopp. Nå bruker jeg den til stadig mer! Blant annet tørker jeg ofte rester av grønnsaker, kjøtt og fisk og bruker i supper og lapskaus. Enkelt, praktisk når man har begrenset plass i fryseren - og veldig godt!

Men akkurat nå er det planter som tørkes. I skrivende stund står tørkemaskinen nede på planterommet med 10 kurver, fylt av skvallerkål, brennesle, ryllik, kjerringrokk, kamilleblomster og solbærblader.  Alt dette blir til mat og drikke og krydder og medisin som skal vare hele vinteren. Jeg bruker så lav temperatur som overhodet mulig, og øker heller tørketiden enn temperaturen.

Her er et tørkebrett fylt med kamilleblomster. Teen fra friske kamilleblomster plukket i hagen smaker ganske annerledes enn kamillete fra butikken!


Selvfølgelig går det fint an å tørke urter i stekovnen også - det gjorde jeg selv i mange år. Da legger man plantedelene tynt utover en rist oppå matpapier, setter ovnen på laveste varme, og lar stekovnen stå på gløtt - f.eks. med en gryteklut i sprekken. Tørketiden må man finne ut av selv - den kan være alt fra noen timer til over ett døgn.

De urtene som står til tørking nå, blir nok brukt til vinterens "heksebrygg" mot forkjølelse. Senere tilsetter jeg mynte og salvie. Noe av blandingen bruker jeg som te - helst forebyggende. Noe legger jeg ned i vin, som inntas i dråper eller med teskje: Uttrekk i vin virker fint hvis forkjølelsen har "slått seg på magen", og kan gis i bittesmå doser også til små barn. Litt legger jeg på ren sprit. Det øker selvfølgelig holdbarheten, men må fortynnes kraftig før bruk.

Her i huset er det "tvungen omgang" med mors heksebrygg når forkjølelsestiden setter inn. Ondsinnede familiemedlemmer påstår at heksebryggene smaker så fært at man er nødt til å holde seg frisk for å unngå dem. Selv har jeg klokketro på disse bryggene - først og fremst forebyggende, men også helbredende.

Jeg kommer til å skrive mye mer om tørking og anvendelse av urter i bloggene utover høsten!

Markens grøde akkurat nå

Vel hjemme etter etpar uker i utlendighet er det åpenbart at min omhyggelig monterte automatvanning var aldeles overflødig - kjøkkenhagen er nesten druknet av kombinasjonen av mye regn og daglig vanning! (Heldigvis ikke helt - men jorden surkler når jeg trår utenfor tråkkhellene!)

Allikevel ser det ut som om mangel på varme kanskje har hatt større innvirkning på plantene enn mye vann: Squashen står fortsatt i blomst og har ikke engang begynt å planlegge fruktsetting! Om etpar uker må jeg nok til med fiberduk og plastunnel hvis jeg skal ha håp om modne squash før vinteren setter inn.....

 Mangel på skikkelig sommervarme gir store utslag:
Squashen burde vært ferdigblomstret for etpar uker siden, hvis den skal rekke å sette frukt. 


Men potetene står kjempefint - i dag tok jeg inn de aller første. Hjemmedyrkede poteter med helt fersk dill i store mengder, lettkokte rødbeter rett fra kjøkkenhagen med hjemmelaget pepperrotsaus.... ikke vanskelig å være vegetarianer akkurat nå!

Maisen er litt puslete - den hadde nok også likt litt mer varme. Men mariatistelen står som vanlig flott - den tåler alt! Jeg bruker den som bunndekker på områder med mye rotugress: Den vokser fort og dekker godt. Frøene høster jeg og bruker i te og som kosttilskudd: De virker avgiftene og styrkende på leveren og har høyt innhold av antioksidanter. Mariatistel er ettårig i vårt klima, så den tar ikke overhånd i hagen. En nyttig og veldig dekorativ plante! I bakgrunnen vokser jordskokk. Den venter jeg i det lengste med å høste, slik at knollene får vokst seg så store som mulig.



I år sådde jeg en slags spinat som jeg ikke tror har noe norsk navn. På engelsk heter den "Rhubarb Chard". Jeg kjøpte frøene hos Chiltern Seeds (www.chilternseeds.co.uk) - et firma jeg handler mye frø fra. Det er en slags spinat, men litt sprøere (og dermed bedre å bruke rett i salaten) - og med noen utrolig fargerike stilker! Jeg klipper dem opp og bruker dem i råkost og som pynt til fisk - veldig lekkert!

Stilkene på "Rhubarb Chard" er røde, gule, hvite og grønne - et skikkelig blikkfang på fatet!

Dill og rødbeter


Noen meter fra kjøkkenhagen begynner frukt og bær å modnes. Jordbærene er på hell, og begynner å bli litt klissete på grunn av all nedbøren. Men som vi har fråtset! Jeg har spist meg mett på jordbær mange ganger om dagen!  Verken bringebær, rips, solbær eller stikkelsbær er helt modne enda, men med litt varme tar det nok ikke mange dagene før de kan høstes.

Jeg har moret meg med å pode ulike bærsorter på grunnstammer, for å kunne høste bær litt på samme måten som man høster frukt. (En god idé for alle med vonde rygger!).  Avogtil lykkes sånne eksperimenter godt, som for eksempel denne ripsbusken:

Her kan jeg plukke rips uten å bøye meg! Men busken blir topptung og må bindes godt opp. Dessuten tror jeg den må beskjæres på en annen måte enn vanlig, ved at flere av grenene kortes inn.


Jeg har eksperimentert med stikkelsbær, solbær og svartsurbær på samme måten. Særlig synes jeg det er en forbedring å få stikkelsbærene litt høyere opp enn vanlig - også fordi det gir mer lys og luft til bærene!

Her har jeg podet svartsurbær på en grunnstamme av rogn. Stammen har begynt å leve sitt eget liv: Man ser tydelig at det vokser ut rognekvister nederst. 

 

Det er lett å føle seg både rik og takknemlig, med den overfloden som hagen og naturen byr på nå og i de nærmeste ukene!

søndag 11. juli 2010

Les Jardins du Musée International de la Parfymerie

I går besøkte vi "parfymehagen" utenfor Grasse i Provence. Grass er (eller liker å bli omtalt som) verdens parfymehovedstad. Her produseres det plantessenser som selges til internasjonale parfymeprodusenter - som blander essensene etter sine egne (hemmelige) oppskrifter. Essensene produseres for en stor del fra planter som dyrkes her i distriktet. Mange av plantene er velkjente også i vårt klima - for eksempel var det overraskende å se hvor mange planter i artemisia-slekten som brukes til parfyme! Her var både abrodd, malurt og reinfann!

Malurt og rosmarin
 


Selvfølgelig var det aller mest lavendel og roser. Men også mye mynter.

Flere av myntene dyrkes i store krukker for å hindre at de krysser seg med hverandre, og begrense spredningen. Adskillig mer dekorativt enn å grave dem ned i en plastbøtte slik mange hagebøker anbefaler!



Denne demonstrasjonshagen er ikke så stor - og vi ble oppmuntret til å plukke kvister og gni på blader og og knuse blomster og frø for å lære duftene å kjenne. Kjempegøy - veldig lærerikt!

Skulle ønske det var mulig å få lavendel til å gro på samme måten hjemme.......


Jeg visste ikke at jasmin dyrkes nesten på  samme måte som når den skal utnyttes kommersielt. Ganske ulikt våre hjemlige jasminbusker!


Hagen er vel vært et besøk! Siden det var lov å plukke fra plantene, har jeg fyllt opp vesken med lavendel- sitronverbena- og rosmarinkvister. Da unngår vi i hvertfall bilsyke på vår ferd videre rundt i Provence!

torsdag 8. juli 2010

Planteferie

I dag har jeg gjort hagen klar for ferie! Nå kan jeg reise bort og regne med at hagen klarer seg selv i etpar uker uten problemer. Hemmeligheten er automatisk vanning.

Etablerte blomsterbed skal kunne klare seg uten ekstra vanning i vårt klima. Kanskje unntatt når våren er ekstremt tørr. Urter er velsignede planter: De fleste av dem trenger minimalt med stell, og sjelden vanning.

Men nyetablerte planter  - både prydplanter og nytteplanter - trenger ofte ekstra vann, og de trenger ikke minst jevn fuktighet. Dessuten trenger de fleste kjøkkenhageplantene våre jevn tilførsel av vann. Og selvfølgelig har planter som står i veksthus stort behov for vanning.

Jeg flytter alle drivhusplantene (også tomat og agurk) ut i noen uker midt på sommeren. De plasseres på en varm plass, mellom steiner og i ly av andre planter i en vestvendt skråning hvor jeg dyrker bær og frukt.

Åkerø-eplene setter pris på ekstra vanning. I ferietiden får de selskap av drivhusplantene.



Der plasserer jeg også kasser med planter som ikke er plantet ut enda - enten fordi jeg ikke har rukket det, eller fordi jeg vil ha dem i potte i noen måneder til. Stueplantene havner også her: Jeg setter dem i fiskekasser så de ikke velter. (Fiskekasser tigger jeg til meg i fiskedisken på Ultra og Meny: Hvis jeg stiller på tiggerferd i 11-tiden om formiddagen er de kjempeglade for å bli kvitt dagens forsyning av kasser!)
Noen planter setter jeg litt i halvskygge inn under bærbusker, andre i full sol. Og så kobler jeg en vanningskomputer til vannkranen, setter på en spreder i den andre enden av slangen, sjekker at alle kasser og potter er plassert innenfor sprederens rekkevidde - og stiller inn komputeren på 90 minutters vanning hver dag klokken 08:00.

Vanningen av kjøkkenhagen skjer på samme måte, via en annen utekran og vanningskomputer nr. 2.

Maisplanter må ha vann, selvom jorden er dekket med gress og halm for å hindre fordamping

 


Dette opplegget er langt fra idiotsikkert. Hvis det blir mye regn mens jeg er borte, vil mange planter drukne. Hvis det blir tørke og kommunen innfører vanningsforbud, risikerer jeg å bli bøtlagt.  Men normalt fungerer det veldig greit: Jeg reiser bort med rimelig god samvittighet, og kommer tilbake med rimelig sunne og normale planter!

Stauder i hagen akkurat nå

Akkurat nå er hagen i en slags mellomperiode: Vårblomstringen er over, og staudene har ikke riktig rukket å ta over. Men det er allikevel mye å glede seg over - og til!

Her hos meg på Lørenskog har noen av de enkle buskrosene blomstret lenge, og stilkrosene står med store knopper.

Hvit buskrose - robust, duftende, blomstrer fra mai til september, vakker. 
Mer kan man vel ikke forvente?



Jasminbusken dufter nydelig - nesten bedøvende. Borte under trærne lyser bladliljer (Hosta) med hvite bladkanter.

Bladliljer er en av  få  plantene som tåler både tørke og dyp skygge. De finnes i mange varianter med ulike grønnfarger og innslag av gult og hvitt. Selv synes jeg denne sorten, med klar grønnfarge og hvite bladrander lyser nydelig opp under trær og busker.
 


Jordbærene begynner å modnes. Peonene står med kulerunde knopper. Storkenebb svever vakkert over bedene. 

Jeg har brukt storkenebb som kantplante i flere bed: Bladene dekker godt og hindrer ugress - og blomstene er utrolig vakre! Her er en rosa variant:



Og fortsatt har noen høye Allium lilla farge, selvom de fleste har falmet nå. Men gul valmuesøster lyser opp, og akeleiene dukker opp på de merkligste steder og i stadig nye former og farger. Kanskje aller mest overraskende er det at løytnantshjerte fortsatt blomstrer: De hvite står kjempefint - de rosa er riktignok på hell, men er fortsatt en nytelse å se på!


Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er en flott staude som bør brukes mye mer. Den trives godt i halvskygge - den hvite varianten tåler til og med nesten full skygge, bare den ikke har for tørr jord. Den blomstrer villig fra mai, ofte til langt ut i juli. Den blir raskt stor: Opptil 60 cm. høy og legger seg fort ut i bredden, så den fyller godt i bedet. Og når den er avblomstret er det bare å klippe den ned - den kommer villig igjen neste vår.  Og hver enkelt blomst er overjordisk vakker!



Riddersporene blomstrer også nå. Den er jo liksom "urplanten" når man snakker om gammeldagse stauder eller oldemorstauder. De tar stor plass, og synes godt.  Mine er lysende lyseblå:




Skogskjegg (arumcus dioicus) er en annen gammel staude som trives i tørr skygge. Den vokser lett til etpar meters høyde!

En gammel granstamme med en litt skjev fuglekasse på og en rogn og en lønn som har sådd seg selv er omgivelser som passer godt til en voksen skogskjegg.

 
Og enda blomstrer mange flere. De synes bare ikke så godt som vårblomstene. Er ikke riktig så spektakulære. Egentlig er det ganske deilig: Hagen blir "roligere" og mindre påtrengende. Mer egnet for rolige rusleturer og oppdagelsesferder: Jeg må bruke øynene, være nysgjerrig og kanskje løfte på noen grener for å oppdage plantene nå.

.....og i et hjørne står høstasters og minner meg på at etter sommeren kommer høsten......

onsdag 30. juni 2010

Rosenvann: Duftende luksus!

Så kom varmen for alvor. Alle planter - både hageplantene og ugress - vokser nesten fra time til time. Jeg gjødsler med kompost og vanner - og forsøker å holde ugresset unna i blomsterbed og kjøkkenhage. Hektisk aktivitet - og mye tungt arbeid!

Men alle villplanter trenger jo ikke lukes vekk. Plutselig dukket det opp etpar praktfulle blå lupiner inn i en rosebusk. De skal få stå. Er det ikke vakkert?


Innimellom alt "kroppsarbeidet" trengs det litt luksus. Akkurat nå lager jeg rosenvann av de første rosebladene. Egentlig skal rosenvann lages av helt nyutsprungne roser - men jeg har aldri hjerte til å "høste" rosene før de er nesten avblomstret. Da har de litt mindre duft, men er fortsatt et fantastisk råstoff for hudvann som kan brukes gjennom hele vinteren.

Man tager en bolle/kjele med roseblader, heller over vann som er kokt opp og avkjølt i noen minutter, legger over lokk, og lar det stå og trekke noen timer eller over natten. Brygget siles og helles på flasker eller i isbitposer. Jeg lager gjerne en liten flaske for umiddelbar bruk, og heller resten på isbitposer. Om vinteren klipper jeg løs 2-3 biter av gangen og lar dem tine i en liten kinesisk bolle: Da har jeg et nydelig, velduftende og delikat hudvann som holder seg friskt i 3-4 dager. Mye bedre for huden enn mange parfymeriprodukter - som dessuten koster en formue!

Idag puttet jeg litt salvie inn blant rosenbladene: Salvie virker rensende og desinfiserende og dufter dessuten nydelig. Det gir stor glede å lage gode produkter av så vakre råvarer som dette!

torsdag 24. juni 2010

Min første hagetabbe

En kommentar fra en "hagefersking" til forrige blogginnlegg fikk meg til å mimre litt. "Ferskinger" har vi alle vært! Forhåpentligvis er vi det fortsatt - den dagen vi er utlært på alle områder er kanskje livet blitt lite spennende....?

Jeg var 17 år, bodde på hybel i Oslo, gikk på gymnaset og forsørget meg selv ved å gå med morgenavisen, ha vaskejobber om ettermiddagen - og påta meg alle de "strøjobbene" jeg kom over. Sommeren 1970 fikk jeg en uventet - og kjærkommen - ekstrajobb: En av  "mine" Aftenpostenabonnenter, fru x, spurte om jeg kunne klippe plenen for henne mens hun var bortreist i noen uker. Hvis jeg husker rett fikk jeg 2.500 kroner for å klippe plenen i en måned - en formue!

På ett tidspunkt var plenen stappfull av lysende gule, nydelige blomster - jeg kalte dem "smørblomster". Det var så vakkert at jeg kviet meg for å kjøre gressklipperen over blomsterprakten. Så jeg fant frem en liten spade, og omhyggelig plantet jeg "smørblomstene" fra plenen og over i bedene. Fru x var glad i hagen sin, og hadde mange vakre, velstelte blomsterbed. Alle fikk sin porsjon av de nydelige smørblomstene omhyggelig plantet inn blant stauder og sommerblomster.

Noen år senere gikk det opp for meg at jeg hadde plantet krypsoleie inn i bedene til fru x. En ganske plagsom ugressplante, som det er vanskelig å bli kvitt.

Jeg fikk aldri bedt henne om unnskyldning. Men jeg titter over hagegjerdet hver gang jeg befinner meg på de kanter - og registrerer at det fortsatt er mye krypsoleie i bedene.......

uff.....!

onsdag 23. juni 2010

Burot, reinfann og kjerringrokk

Etter en ukes tid på reise er jeg på etterskudd med absolutt alt i hagen. Så nå må jeg prioritere!
Jeg bruker litt tid på å strø benmel i alle bed hvor jeg har løkplanter, som nå er avblomstret. Det er viktig for gjenvekst og blomstring neste år.
Og så bruker jeg ganske mye tid og krefter på å sørge for skikkelig markdekke i både blomster- og grønnsaksbed: Kakaoflis, aviser, bark, duk, gress, oppklipte plantedeler, oppklipte tekstiler (joda, strimler av gamle lakner og t-skjorter fungerer glimrende!)........ Hensikten er først og fremst å hindre ugress, men også å holde på fuktigheten i jorda. Hvis all "bar jord" i alle bed er skikkelig dekket, kan jeg dra på ferie uten å møte et vilniss når jeg kommer tilbake!
Men først og fremst sanker jeg nytteplanter. Løvetannen er for det meste avblomstret. Til høsten vil jeg grave opp løvetannrøtter - men akkurat nå lar jeg løvetannen være. Skvallerkålen er blitt stor og smaker beskt. Jeg tørker blader til te, men bruker den ikke frisk lenger. Brennesle sanker jeg stadig: Putter i vann sammen med annet ugress - det blir næringsrikt gjødselvann til både kjøkkenhagen og prydbedene. Når jeg finner unge planter tørker jeg bladene til te.

Men det er burot, reinfann og kjerringrokk som er aller viktigst akkurat nå! Alle disse tre plantene er uunværlige til plantevern: Jeg lager avkok og uttrek og sprøyter i drivhus og kjøkkenhage - og sopp og skadedyr forsvinner som dugg for solen! (Nesten, da ......)

Kjerringrokk er en verdifull kilde til bla. kiselsyre



I tillegg tørker jeg plantene, så jeg har et "forråd" gjennom vinteren. Tørket burot bruker jeg blant annet som ormemiddel til kattene. Et dryss (ca. 1 ts) tørket burot over maten deres en gang i uken, og kattene er fullstendig fri for orm! Enklere, billigere og bedre enn de evinnelige ormekurene vi kjøper på apoteket..... Når jeg føler meg riktig "dyrevennlig" koker jeg burot-te med honning til kattene: De elsker "brygget" og holder seg ormefrie. (Obs, obs: Burot (og reinfann) bør ikke tas av gravide - og det gjelder også gravide katter!)

Kjerringrokk inneholder kiselsyre, som bl.a. styrker negler og hår (og cellevekst). Dessuten virker kjerringrokk vanndrivende. Jeg tørker ganske store mengder for å ha til te til vinteren: Effektivt mot væskeansamlinger som følge av betennelser eller inaktivitet. Og forebyggende mot urinveis- og nyrelidelser.

Burot har vært brukt mot revmatisme i folkemedisinen. Og mot andre typer betennelser. Jeg har god erfaring med å bruke en blanding av kjerringrokk og burot mot hud- og neglerotbetennesler: Stryk avkoket på huden eller sitt med fingrene i avkoket i minst 20 minutter - og gjenta behandlingen, gjerne flere ganger daglig.

Burot tilhører Artemisia-slekten. Alle planter i denne slekten kan brukes til å avskrekke skadedyr og til å sprøyte mot sykdommer. Samplanting med planter fra Artemisia-slekten gjør både grønnsaker, frukt og bær sunnere og mer motstandsdyktige mot sykdom.



Reinfann gir et utrolig effektivt sprøytemiddel mot lus, midd og sopp. Lag et avkok av reinfann (en full kjele oppklippet reinfann, så mye vann at det dekker, kokes i minst en halv time). Bruk en halv desiliter av dette avkoket til fem liter vann: Dette er sterke greier! Hvis du ikke fortynner nok, risikerer du at plantene du sprøyter får varige vekstproblemer. Både reinfann og burot inneholder veksthemmende plantehormoner.

fredag 11. juni 2010

"Forglem-meg-ei"

Forglem-meg-ei er en deilig vårblomst! Det sies at du trenger bare å kjøpe en eneste pose med forglemmegei-frø til en hage, så har du blomstring så lenge du lever. Det tror jeg er sant! Her hos meg vokser den "helt villt": Den dukker opp overalt på denne tiden. Men planten er så spinkel at den ikke fortrenger andre planter - og så er den så nydelig at jeg lar den stå så lenge den blomstrer. Når den er avblomstret luker jeg den rett og slett bort og putter den i komposten. Men da har den allerede rukket å før seg, så neste år dukker disse nydelige, skjøre blå blomstene opp igjen overalt i hagen.

Her har Forglem-meg-ei sådd seg selv langs hellegangen på utsiden av jordbærbedet. Der kan den få lov til å stå så lenge den blomstrer!

Blomstring

Nå blomstrer det som skal bli frukt og bær og grønnsaker.... Hvert år er det like spennende! Jeg har blogget tidligere om skadedyr på chiliplantene mine, og om hvordan maur og marihøner "rensket" plantene for utøy. Nå er blomstringen snart slutt - og vi kan se de første små "chili-babyene". Er det ikke fantastisk?

Chili setter f rukt

Eple-, pære-, plomme- og morelltrærne er i slutten av blomstringsfasen. I vinter var det så mye snø at jeg aldri fikk beskåret fruktrærne. Det vises nå: Blomstene forekommer uten unntak på den delen av treet som ikke skulle vært beskåret.....  To av epletrærne mine er helt uten blomster i år. Trist. Lurer på hva det kommer av? Jeg vet av erfaring at de kommer til å blomstre neste år!

Epleblomster

søndag 6. juni 2010

Løvetannsaft med variasjoner

Nå er løvetannblomstene på sitt flotteste - og daglig springer det ut mange hundre "strålende soler" rundt om i hagen. Alt for mange til at det går an å fly rundt og luke dem vekk! Lite hadde det nyttet, dessuten - så lenge ikke alle naboene i noen kilometers omkrets gjør det samme.  Isteden fråtser jeg i disse deilige, sunne blomstene. I mange dager nå har jeg laget løvetannsaft hver eneste dag - den er så god at den forsvinner fra kjøleskapet i samme tempo som jeg rekker å lage. Ren løvetannsaft kan være litt emmen på smaken, så jeg pleier å friske den opp ved å tilsette litt sitron og ofte en annen urt.  I mange dager har jeg laget saft av en 50/50 blanding av løvetannblomster og granskudd. Tilsatt sitron og litt honning er det en nydelig leskedrikk!


vakkert råstoff til nydelig saft!

Men nå begynner granskuddene å bli så store at de ikke smaker friskt lenger. Så idag dyttet jeg isteden noen never med mynte opp i kjelen. Både grønnmynte og peppermynte har akkurat rukket å stikke hodene opp av jorden, og de unge plantene er utrolig smaksrike. Litt av smaken forsvinner når planten kokes - men langt fra alt.

Jeg er dårlig på oppskrifter fordi jeg så sjelden tar meg tid til å måle og veie. Men dette er en omtrentelig fremgangsmåte: 2/3 løvetannblomster og 1/3 mynte puttes i en kjele som fylles opp med vann så det dekker plantene, kokes opp og småkoker en halvtimes tid, brygget trekkes i minst en halv time til, siles av og smakes til med honning og sitronsaft før det helles i mugger og flasker og settes i kjøleskap eller fryses ned.

Velbekomme!

fredag 4. juni 2010

Kjøkkenhagen: Viktig med godt naboskap!

Gode naboer er viktig - også for planter! Særlig i kjøkkenhagen, hvor vi ofte driver intensiv dyrking med mange planter på et lite areal, kan det være greit å vite litt om hvilke planter som trives sammen.

På dette området har forskningen kommet utrolig kort. Det finnes mange eksperimenter og mye forskning som viser at det er sånn at noen planter trives bedre sammen enn andre - men forklaringene er mangelfulle, og årsaksammenhengene uklare.....

Da er det greit å kunne frigjøre seg fra forskning og eksakte vitenskaper, og simpelthen ta i bruk erfaringer og kunnskap som har blitt overført gjennom generasjoner.

Her er noen enkle tips for å gjøre kjøkkenhagen frodigere og sunnere:

Hvitløk er en god nabo for mange planter, ikke minst fordi den ser ut til å virke avskrekkende på skadedyr. Jeg har god erfaring med å dytte hvitløksbåter (kjøpt i dagligvarehandelen) ned mellom jordbærplanter, bringebær, rødbeter, tomater og agurker.  Men erter, kålplanter og bønner er ikke spesielt glade i hvitløk - i hvert fall ikke her hos meg.

Fløyelsblomst og ringblomst er gode naboer for alt og alle. Ringblomsten sår vi direkte i kjøkkenhagen omtrent på denne tiden - den finnes i mange varianter: Høye og lave, gule og oransje - og alle er nydelige og nyttige! Fløyelsblomst (Tagetes) må vi enten så inne om våren eller kjøpe som småplanter. Det finnes et utall sorter, og de aller fleste beskytter naboplantene sine mot såkalte rotnematoder - enkelt sagt bidrar de til god helse i bedet.

Salvie er en annen "god nabo" for alle kjøkkenhageplanter unntatt poteter. Jeg aner ikke hvorfor!  Jeg planter alltid noen salvie-planter sammen med tomatene, gulrøttene og rundt kålplanter: Det avskrekker skadedyr og ser ut til å gi friskere planter.

Dill er en fantastisk plante, som kan brukes til mye mer enn gravlaks og poteter! I kjøkkenhagen er den en god alliert: Den virker vekststimulerende på nesten alle andre planter - og har ingen negative virkninger på noen, så langt jeg vet. Dryss noen dillfrø innimellom alle kjøkkenhagevekstene - det gir god plantehelse, og er dessuten dekorativt.

Timian i alle varianter og sorter er en plante som burde brukes mye mer i kjøkkenhagen. Den inneholder eteriske oljer som avskrekker mange skadedyr.Timian blir lett litt lang og strantete hvis den plantes i jord som er godt gjødselt, f.eks. sammen med kålplanter. Men det gjør jo ingenting: Den kan klippes ned, og trives uansett.

Dårlige naboer:
 Planter vi bør passe på å dyrke litt på avstand fra hverandre er bl.a.:

Poteter trives dårlig sammen med tomater, solsikker, rødbeter, squash og selleri
Bønner trives dårlig sammen med løk
Kålplanter trives dårlig sammen med sennep og løk
Erter trives dårlig sammen med bønner
Salat trives dårlig sammen med persille
Løk trives dårlig sammen med både bønner, erter og kålplanter
Mais trives dårlig sammen med selleri og rødbeter
Purre trives dårlig sammen med rødbeter, bønner og erter
Rødbeter trives dårlig sammen med poteter, purre, spinat og mais

Nå er det jo ikke sånn at disse plantene er "fiender"! Men det er altså lurt å ikke plante dem rett ved siden av hverandre. Og så er det kjempelurt å drysse ut noen frø av ringblomst og dill mellom disse "dårlige" naboplantene!

onsdag 2. juni 2010

Granskudd: Velsmakende, vitamin- og mineralrikt, spennende.....

Det begynner å haste med å plukke granskudd nå: Helst skulle det vært gjort for etpar uker siden. Men fortsatt kan jeg høste av disse velsmakende og nyttige skuddene her på Lørenskog. I sydligere strøk av landet er det antakelig for sent: Granskudd bør høstes så tidlig som mulig, mens de er lysegrønne og helt myke.

Jeg bruker granskudd til gelé, sirup og saft. Det finnes sikkert mange andre anvendelsesområder! Geléen bruker jeg som tilbehør til vilt og hvit fisk. Sirupen er nyttig å ha i kjøleskapet som søtningsmiddel til sauser, bakst og desserter. Saften smaker himmelsk! Jeg pleier å koke den godt inn (har begrenset plass i fryseren....), og fryse halvliters plastflasker. Utover vinteren eksperimenterer jeg med å blande granskuddsaft med saft av svartsurbær (Aronia), løvetannblomster, hylleblomster og -bær, epler....... bare fantasien setter grenser.

Når jeg rekker det, legger jeg også ned etpar glass granskudd i god olje eller en oljeblanding. Det gir stimulerende og lindrende massasjeolje for vinter-verkende ledd!

Denne lille, selvsådde granen like utenfor legjerdet rundt terrassen byr på massevis av smak, vitaminer, mineraler og eteriske oljer


Det kan være godt å vite at både gelé, sirup, saft og oljer kan lages av tørkede skudd. Det betyr at hvis du ikke har tid til å "kokkelere" med granskuddene dine akkurat nå, kan du plukke dem, legge dem på bakepapir i langpanne eller stekeplate i stekovnen, og tørke dem på lav temperatur så lenge som mulig: Gjerne over natten. Stekovnstermostaten på 60 grader og ovnen på gløtt med en sammenbrettet gryteklut i åpningen gir en grei tørketemperatur. Denne prosessen gjør at du mister mye av vitamininnholdet, men både mineralinnholdet og mesteparten av de eteriske oljene er intakt. Jeg smaker ikke forskjell på om geléen eller saften er laget av friske eller tørkede granskudd.

fredag 28. mai 2010

Snegler

Jeg ser at snegler er et diskusjonstema på mange hageblogger og nettsteder. Og iler til med et lite innlegg: Jeg må tilstå at jeg ikke riktig forstår hysteriet rundt snegler - de siste årene er det fokusert på "mordersneglen"...

To fakta gjelder alle snegler: De liker ikke kalk, og de liker ikke skarpe partikler i overflaten.

Jeg har aldri skjønt hvorfor ikke flere har oppdaget at skjellsand er den perfekte snegle-bekjemperen. Skjellsand har skarpe kanter, som sneglene unngår å bevege seg over. I tillegg inneholder skjellsand kalk - som er ren gift for sneglene.

Fasit: Et "dryss" med skjellsand rundt alle bed - nå, og noen flere ganger i løpet av sesongen, eliminerer snegleplagen.

Skjellsand fås i noen hagesentre (be dem om å bestille hvir de ikke har på lager), og på Felleskjøpet. Den selges i grov og fin utgave - hvis du har et snegleproblem er den grove utgaven best.

Løvetannknopper - oppskrifter

Flere har sendt epost og spurt om oppskrift for bruk av løvetannknopper. Her kommer to jeg selv har brukt mye:

Sursyltede løvetannknopper:
 La nyplukkede løvetannknopper trekke i kokende vann i etpar minutter, bare så de er såvidt møre. Kok opp to deler vann og en del 7% edikk (2 dl. vann + 1 dl. eddik pleier å være omtrent passe til et litermål fylt med løvetannknopper - har du flere knopper må væskemengden økes), ha i halvparten så mye sukker som du har knopper (1/2 liter sukker til 1 liter knopper), kok laken inn til den blir tykk og hell over knoppene. De må dekkes helt.

Løvetannknopper i olje:
La løvetannknoppene trekke (like under kokepunktet) i ca. 10 minutter i en 50/50 blanding av hvitvinseddik og hvitvin, tilsatt etpar-tre spiseskjeer havsalt.  Ta knoppene opp og spre dem utover et brett med tørkepapir e.l. for å luftørke. Eller legg dem på bakepapir i stekovnen, sett på svak varmluftvarme med ovnsdøren på gløtt - da tørker de raskt.
Ha de tørkede knoppene over på et glass, gjerne med litt flaksalt mellom lagene, og hell over olivenolje (økologisk!) slik at knoppene er helt dekket.

Begge disse oppskriftene kan også lages med løvetannblomster, og med en blanding av knopper og blomster.

:-)

Det spirer og gror!

tirsdag 25. mai 2010

Sommerfuglbed?

Alle hageblader og -bøker med respekt for seg selv har et avsnitt eller en artikkel om "sommerfuglbed". Der finner vi oppskriften på samplantinger som tiltrekker seg sommerfugler. Og bilder av praktfulle sommerfugler som svever over eller hviler på fargerike planter - gjerne i solnedgang. Frøfirmaer selger "frøpakker" til sommerfuglbed. Planteleverandører selger småplanter som "sommerfuglbed-konsept.... "

I en økologisk hage ønsker vi selvfølgelig sommerfugler velkommen. De er en del av det mangfoldet vi ønsker å oppnå. Men egne "sommerfuglbed"??

La oss et øyeblikk forflytte oss noen år eller tiår bakover i tid, til naturfagundervisningen på skolen. Hva lærte vi om sommerfugler der? Jo, noe sånt som at når eggene klekkes kommer det larver ut, de spiser og vokser og trives og etterhvert blir de til pupper, og så til sommerfugler som i sin tur legger egg om høsten. 

Hva tror vi at disse larvene som kommer ut av eggene om våren spiser, før de forpupper seg?  Planter selvfølgelig. Og hvis du har laget et sommerfuglbed, vil det være dine planter de spiser. Så når sommerfuglene etterhvert kryper ut av puppen vil de fortsatt være et praktfult skue - men bedet ditt vil være nokså sørgelig oppspist og maltraktert........

Da må det være bedre å forsøke å skape et mangfold:  Mange planter som sommerfuglene liker - men spredt og fordelt rundt om i hagen. Da kan vi alltids leve med at en plante hist og her er blitt til larvemat.

Ensidig fokus, målretting, prioritering, monokultur - ingen av disse begrepene passer inn i en økologisk hage. Innfallsvinkelen blir feil!

Anlegg "sommerfuglbed" - og opplev at plantene dine blir oppspist.  Sats på mangfold - og nyt sommerfuglene i hagen din!

mandag 24. mai 2010

Amaryllis i mai?

De fleste av oss har en eller annen gang hatt en Amaryllis rundt juletider. Julen 2008 hadde jeg flere - og så ble de grusomt forsømt utover våren. De sto bare der - og etterhvert satte de frø. Omtrent samtidig tok jeg meg voldsomt sammen og la løkene i fuktig torv, kuttet av visne blader, satte dem kjølig - i det hele tatt gjorde det en gartner med respekt for seg selv bør gjøre med løkplanter.....  Og så tok jeg vare på frøene. Lot dem få oppholde seg i en kaffefilter i noen uker for å tørke ordentlig inn, før jeg dyttet dem inn i en plastpose med "glidelås" som ble plassert i kjøleskapet.

I september puttet jeg alle frøene (38 stk.) tett i tett ned i jorden i en vanlig potte, dusjet litt, strødde jord over, dusjet litt til, dyttet ned en merkepinne  med "Amaryllis, flere sorter, egne frø, 15/9-09", og satte på en hylle litt bortgjemt på det rommet jeg liker å kalle "planterommet mitt".  (En tidligere matbod, fullt vinterisolert, hvor jeg har satt opp Ivar-hyller fra Ikea og hengt opp plantebelysning).



Potten har stått på et undervanningsbrett hvor jeg har hatt mange forskjellige planter for kortere eller lengre tid - og egentlig har den vært nokså forsømt.  Nokså raskt kom det opp blader, og de har blitt lengre og lengre - og i dag tok jeg meg sammen og forbarmet meg over disse små amaryllisplantene. Gjett om jeg ble imponert da jeg fjernet potten: Her var tett-i-tett med småløk med utrolig kraftige rotsystemer!

På åtte måneder har Amaryllis-frøet utviklet seg til en liten løk med kraftig rotsystem og store blader


Jeg puttet hver liten løk i en potte for seg, i godt gjødslet jord. Det viste seg at 38 frø ga 36 livskraftige planter! Det er en aktverdig spireprosent for en plante som ikke er herdig i vårt klima, og som setter frø
under forhold som egentlig er de verst tenkelige for plantetrivsel:  Stuene våre i vintermånedene er mørke, tørre og varme, mens de fleste planter vi omgir oss med trives best med lys, høy luftfuktighet og temperaturer i underkant av 20 grader.....

Nå kan småløkene få lov til å stå i ro en stund inne, og komme seg over omplantingsjokket. Deretter kommer jeg antakelig til å sette hele plantebrettet ut i hagen, litt skyggefullt under hekken. Samtidig tror jeg at jeg vil klippe ned bladene: På dette stadiet vil jeg at løken skal vokse - ikke bladene.  Så må småplantene inn til vinteren - muligens setter jeg dem rett og slett helt mørkt i en vinterisolert bod eller i garasjen.  Neste vår blir det "same procedure as last year" - og det blir det nok også etpar år til. Men julen 2014 har jeg antakelig hjemmedyrkede amaryllis å gi bort i julepresang! Det blir staselig!

fredag 21. mai 2010

Å plante et tre.....

Trær er fasinerende. Og vanskelige: De skal stå på samme sted i årtier - kanskje århundrer?  Da er det lurt å tenke seg om før man planter! For noen år siden besøkte vi et "Redwood"-område i California. ("Googling på "redwoods" gir fantastiske bilder!) Det var en utrolig opplevelse å vandre mellom trær som var opptil 3000 år gamle. Stemningen blant disse gamle trærne var helt spesiell - nesten religiøs!

Her i min egen hage har vi vært nødt til å ta ned mange gamle trær de siste årene.  Når store trær forsvinner blir hele hagen annerledes. Nå planter vi nye - og forsøker å finne den riktige balansen: Vi ønsker noe som vokser raskt og skjermer for innsyn - og samtidig ønsker vi et mangfold av spennende trær som skal vokse og være til nytte og glede lenge etter at vi er borte.....

Det er utrolig spennende å dyrke trær og busker frem fra frø! Ikke akkurat å anbefale hvis man vil ha noe som raskt blir stort - men hvis man har tid til å vente litt er det veldig tilfredstillende og gøy å så sine egne trær og busker!

Her har jeg sådd sibirkornell, som skal brukes til hekk mot veien. 
De er så praktfullt røde om vinteren! 
En pakke frø har gitt 32 planter - og sibirkornell vokser fort: 
Neste år kan jeg plante dem som hekkplanter!


Alperips (Ribes alpinum) er en plante som kan brukes til mye - blant annet til å lage lave, tette hekker rundt bed og for eksempel kjøkkenhager. Jeg har sådd to frøposer, og nesten alle spirer - det skulle tyde på livskraft og overlevelsesevne!  Jeg vil plante en lav hekk rundt kjøkkenhagen for å skjerme mot kald trekk fra nord. Muligens vil jeg også plante alperips rundt noen litt sarte planter: Et mangoliatre og et valnøttre som egentlig ikke er herdige nok her på Lørenskog kan kanskje ha større sjanse til å overleve med en lun hekk av alperips rundt?

Alperips sådd i år


Et tre jeg er veldig spent på er Hvitfuru - Pinus Bungeana. Jeg har sett det i botaniske hager i varmere klima enn hos oss. Det er nydelig - og spennende: Det "feller" barken, sånn at det kontinuerlig oppstår "flekker" på stammen som først er lyst brune/hvite, og senere får mange forskjellige farger: Oransje, rød, grønne nyanser, brunt, nesten sort...... Alle frøkataloger forteller at det er vanskelig å få til fra frø, så da måtte jeg jo selvfølgelig forsøke. Jeg sådde 10 frø i vinter, og har fått to planter!  Nå skal de pottes om og stelles og dulles med etter alle kunstens regler - og kanskje, kanskje kan jeg ta sjansen på å plante dem ut på et riktig lunt og solrikt sted til neste år. Det hadde vært stas!


Jeg har også sådd Robinia (Robinia pseudoacacia). Mange av plantedelene er giftige, så jeg var veldig i tvil... Men Robinia tilhører erteblomstfamilien - og det betyr at den kan omdanne luft til nitrogen, ved hjelp av jordbakterier.  Nitrogen er den aller viktigste plantenæringen - så disse "erteblomstplantene" bidrar faktisk til å gjødsle jorden! Jeg vil plante Robiniabuskene mine i utkanten av hagen, i den delen som er fullstendig ufruktbar med hard leirjord og steiner. Kanskje Robiniaplantene vil gjøre at jorden etterhvert blir bedre egnet for ugressplanter med dype røtter, som i sin tur kan "berede grunnen" for større mangfold - og om etpar-tre år kan jeg kanskje ta også denne delen av hagen i bruk.  Tålmodighet er en dyd!

Robinia gjødsler jorden ved å tilføre nitrogen



I går plantet jeg et valnøttre. Egentlig trenger det et varmere klima -og ikke minst kortere vintre - enn vi har her på Lørenskog. Men jeg har plantet det mot sør, med en høy støttemur som skjermer mot vind, og har planer om å pakke det inn i halm og fiberduk til vinteren - og så får vi se: Kanskje, kanskje kan det overleve. Tenk så gøy å plukke sine egne valnøtter!

 

onsdag 19. mai 2010

Er det vår eller sommer, tro?

Plutselig kom varmen - og naturen eksploderte. Jeg blir like forundret hvert år! Akkurat nå høres det ut som om fuglene også er forundret: De har gått fra lavmælte triller og litt søkende kallesignaler til full konsertmodus!

Noen ganger har jeg opplevd sånne årstidsoverganger i tropiske eller subtropiske strøk: Det er minst like dramatisk når regntiden plutselig slutter, som når varmen plutselig kommer her nord. Jeg synes det er fasinerende med disse overgangene: Vi vet at de kommer, men hvert eneste år oppleves det som "plutselig"!

Noen glimt fra hagen akkurat nå:

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er på nippet til å blomstre. Dette er en av mine yndlingstauder: Den blir større og kraftigere for hvert år, angripes aldri av skadedyr, blomstrer lenge - og er nydelig!

 

Anemoner er en av de mest takknemlige vårplantene vi kan ha i hagen: 
Plant knoller om høsten, og du har blomstring fra tidlig vår til langt ut i juni i år etter år etter år. 
Mine hvite anemoner stammer fra seks knoller som ble plantet høsten 1998De blå ble satt i jorden for fire år siden, og har allerede spredt seg rundt i bedet.



Jeg synes det er en utfordring hvert år å planlegge kjøkkenhagen sånn at vi får gode avlinger av de grønnsakene vi bruker mest, og at vi samtidig kan reise bort i noen uker av gangen i løpet av sommeren. Av og til lykkes det - og avogtil ikke. I år har jeg sådd tidlige tomater, så da bør vi helst være hjemme fra midten av august..... Men hvis vi bestemmer oss for å reise bort går det alltids an å flytte tomatplantene ut fra drivhuset i etpar uker - da forsinker vi fruktsettingen og modningen. 

De tidligste tomatplantene blomstrer allerede


Når vi leser hagebøker kan det ofte virke som om det finnes faste regler for plantedyrking. Tull og tøys! Du kan dyrke planter på "din" måte, og du kan tilpasse plantedyrkingen til din timeplan!  Flerårige planter (stauder) kan du så når som helst det passer deg. Jeg sår ofte stauder i løpet av sommeren og høsten (fordi jeg ikke har rukket å gjøre det om våren). Da setter jeg pottene ut, helst litt i ly for vind så de ikke velter, og lar dem stå der gjennom vinteren.  Når våren kommer, går jeg på jakt etter tegn til liv. Og som oftest blir jeg deprimert: Pottene er fulle av mose og grønske og ser helt "døde" ut. Inntil de små spirene plutselig står som en skog og formerlig trygler om å bli tatt vare på og pottet om........ Og så har jeg plutselig aldeles gratis mange titalls planter til disposisjon, både for kunder og for min egen hage.

Noen frø av Echinacea purpurea ble dyttet ned i en potte senhøstes i fjor, og plassert utendørs.



Her spirer Ridderspore, sådd i fjor høst.


Her spirer og blomstrer resultatene av "å putte et frø i jorden":


Og så har noen vekster større livskraft enn andre: Se på knoppene til kastanjetreet! Snakk om energi!