mandag 2. desember 2013

Hagegleder i november og desember

Det er neimen ikke hvert år vi kan ha "hagegleder" nesten til jul!

I år føler jeg at jeg har fått minst en ekstra måned til å gjøre meg ferdig i hagen. I november har jeg ryddet og lempet og dekket kompostsekker og vedstabler med presenning og hengt opp fuglekasser og fuglematere og kledd drivhuset med bobleplast og dessuten fått litt system i min kaotiske utebod og i tillegg rukket å rydde opp på min deilige utendørs arbeidsplass. Så nå går jeg inn i desember med god samvittighet!

Det har vært en luksus å kunne tusle rundt i hagen og observere hvordan plantene går i vinterdvale - uten å "måtte" gjøre noe som helst. Mange ganger har jeg blitt slått av hvordan vissning, forfall og død har en egen skjønnhet, som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Denne løpstikken ble sådd den første våren vi bodde her, i 1999. Siden har den vært flyttet og delt flere ganger men den er fortsatt både livskraftig og ikke minst velsmakende! Fra tidlig vår gir den smak og medisin og krydder og mat - og jeg synes at den utstråler kraft og styrke selv i november, etter at den har "gitt alt".......

Jeg har tidligere blogget om den delen av hagen hvor jeg har store dreneringsproblemer. I år fikk jeg gravd noen store (plante)hull, for å sjekke dreneringen på ulike steder. Ett sted, like inntil nordgrensen er det bortimot null drenering: Vannet blir stående i det utgravde hullet uten tegn til å renne vekk. Jeg tenker "If you can't beat them, join them", og planlegger å anlegge en dam her til sommeren: Da kan jeg plante vannplanter og legge til rette for frosk og padder og kanskje kan dette problematiske området bli en berikelse for hagen? Denne høsten ble det oppgravde plantehullet absolutt en berikelse: Se på dette nydelige is-bildet:


I dag har jeg (kanskje) hatt min siste hageøkt i 2013. Jeg har lagt grunnlaget for et eksperiment: Hvordan hindre at rådyrene spiser opp nyplantede busker og trær?
Synet av rådyr gir oss mange gleder gjennom vinteren. De er flotte dyr, og det er fantastisk å få oppleve dem på nært hold. Jeg blir litt mindre begeistret for dem om våren, når jeg oppdager at de har tatt knekken på opptil flere av mine nyplantede busker og trær.

Så i dag har jeg hengt ut "baller" av hundehår i alle nyplantede nåletrær som står i nordgrensen, der rådyrene alltid kommer. Dette er et gammelt råd, som det er spennende å prøve ut. Vår gamle golden retriever Baltus gir nesten ubegrenset tilgang til hundehår - en strigle-seanse gir lett en bærepose full. Spennende å se om det virker!

Ikke adventspynt, men hundehår mot rådyrgnag.....

En viktig hageglede disse høstmånedene har vært å observere fuglene. Jeg kan veldig lite om fugler, men synes det er fasinerende å observere dem. I høst har jeg laget store mengder fuglemat - det har falt i smak! Det er et yrende liv på "matstasjonen" jeg har laget like ved inngangen. Veldig gøy å følge med!


Og så byr det jo på fantstiske skjønnhetsinntrykk bare å rusle rundt. Det er for eksempel vanskelig å få lavendel til å bli skikkelig frodig i vårt klima - men du verden så vakker den er i barfrost!



Roseblader gir en annen skjønnhetsopplevelse: 


....og mens jeg tusler rundt kjenner jeg at jeg gleder meg skikkelig til å sette meg ned i gyngesofaen og nyte synet av kjøkkenhagen - til neste år.........


torsdag 24. oktober 2013

Kjøkkenhagen er vinterklar!

Nå er kjøkkehagen klar for neste års dyrking! Siden det ene kneet slo seg vrangt i vår måtte jeg finne en annen måte å dyrke grønnsaker på enn direkte i bed. Når det er vondt både å ligge på kne og å bøye seg, er det selvfølgelig lurt å "dyrke i høyden".

Dermed ble det pallekarmer - og datter Ida-Marie og samboer Erlend gjorde en kjempeinnsats med å fylle i jord og kompost, og male dem.  Jeg er storfornøyd med resultatet.

Fra stuen ser vi rett ned på vår nye kjøkkenhage, og det er umulig å ikke dra på smilebåndet: Denne kjøkkenhagen sprer simpelthen glede også når den ikke er i bruk!

20 doble pallekarmer med gangvei mellom, samt klatrestativ for f.eks. sukkererter ble det plass til i et hjørne av hagen.

Den eneste ulempen med denne dyrkingsmåten er selvfølgelig at det krever litt større innsats å få og å opprettholde "levende jord" når jordvolumet er begrenset. Mikroorganismer og meitemark trives nok bedre nede i bakken. Men med kontinuerlig kompostering på jordoverflaten i kassene og stadig "jobbing" med jorden i form av tilførsel av husdyrgjødsel, leire og kompost tenker jeg det skal gå bra.

Jeg flytter meitemark jeg finner andre steder i hagen over i kassene, og håper at de vil trives.........

I noen av kassene vil jeg ha flerårige vekster: Noen jordbærplanter er allerede flyttet over, og hvitløk er forskriftsmessig stukket ned innimellom (de nærmeste kassene på bildet).  I to kasser blir det jordskokk: Den sprer seg som kjent voldsomt, så det kan være greit å dyrke den på denne måten.

Der jeg ikke allerede har plantet, er jorden i kassene dekket med et ganske tykt lag organisk materiale: Løv, gressklipp, alskens annet hageavfall - og så har jeg strødd litt grov skjellsand over dette jordekket. Det skal få ligge og nedbrytes og gi både næring og økt mikroliv i jorden, og dermed bidra til sunne, friske grønnsaker neste år.

Det er spennende å prøve noe nytt!

søndag 20. oktober 2013

Om årstider og "mot normalt"......

Vi har hatt en fantastisk høst her på Østlandet. Og nå går høsten gradvis men ubønnhørlig over i vinter.

Mange flinke hage-eiere er ferdige i hagen nå - de har ryddet inn og kuttet ned og satt til vinteroppbevaring og plantet løk og dekket til og kanskje til og med sådd såbrett med staudefrø som skal stå ute over vinteren.

Jeg har fortsatt mye igjen - som vanlig...... I år er jeg kanskje enda senere enn jeg pleier, på grunn av et kne som fungerer dårlig. Da tar alt mye lenger tid!

Men selv om jeg skulle ønske at jeg hadde to-tre uker mer til å "vinterstenge" hagen, kjenner jeg en slags ro og en glede over at det nok en gang går mot vinter. Når vi er født og oppvokst her nord tror jeg kanskje at denne vekslingen mellom årstider ligger i genene våre, og er blitt en del av oss! Det er en rytme og en ro og en "nødvendighet" rundt disse skiftningene i natur og klima, som føles riktig og harmonisk.

De gangene jeg har tilbragt noen måneder sammenhengende under andre himmelstrøk, har jeg lengtet etter disse vekslingene: Det er deilig med sammenhengede sol og et fullstendig forutsigbart vær i noen uker - men litt etter litt kjenner jeg et behov for forandring: Et regnskyll eller en overskyet dag eller forandringer i temperaturen.........

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive noe om at denne vekstsesongen har vært et "unntak": Fordi knærne sviktet ble alt helt annerledes, og jeg fikk slett ikke gjort alt jeg hadde planlagt. Derfor fikk jeg heller ikke sanket sopp eller plukket rognebær i år - det pleier jeg alltid å gjøre.

Men da jeg tok et tilbakeblikk på tidligere år, fant jeg fort ut at alle år er "unntaksår": Det skjer alltid noe som gjør at akkurat dette året blir litt "mot normalt"!

Varmen kommer tidligere eller senere enn "vanlig", frøene vi har sådd spirer senere enn vi trodde. Noe skjer i familien, så vi må reise bort istedenfor å så tomater. Vi flytter ut planter fordi været er usedvanlig varmt - og så kommer kulda, og hele avlingen stryker med......

Jeg har tatt en rask sjekk i mappen "løkblomstring", og ser at det tidligste Eranthus har blomstret her i hagen i de 16 årene vi har bodd her, er 17. februar. Det seneste er 18. april.......  To hele måneders forskjell! Da blir det vanskelig å si hva som er "normalt"!

Så da stresser jeg ned med tanken på at alt jeg ikke rekker nå i høst, ikke løper sin vei. Minner meg selv om alt jeg faktisk har fått gjort, og alle de gledene hagen har gitt meg gjennom den sommeren som nå er over.

Gleder meg til noen måneder med fokus andre steder enn i hagen: Da skal jeg rydde i boden og i klesskap, få orden på kontoret, systematisere hagenotater og lage skikkelige musikklister på Spotify.

Trur eg.........





søndag 15. september 2013

"Hva er røtter"?

Å dele hagegleden med barn gir en ny dimensjon. Mine "bonus-barnebarn" Sara-Kristin (snart 7) og Johanna (5) deltar gjerne i hagearbeidet - men på egne premisser!

Vanning er en populær aktivitet. Da holder det ikke å si "rosene trenger litt vann"........ Det er minst like gøy å sprute på veggen og på jorda, og dessuten spennende å prøve ut de ulike dysene på dusjhodet: Og så blir plutselig yndlingsrosen utsatt for en jet-stråle.......

Da blir det viktig å forklare og forsøke å gjøre "plantelivet" interessant før vannet skrus på.  Kan jeg greie å forklare en 7-åring på en enkel måte hvordan en rose vokser og tar til seg næring, og formidle respekt for prosessen, uten at hun mister interessen?

Vi voksne glemmer så lett at barns begrepsverden er annerledes enn vår.

"Dusj på røttene",  sa jeg. Og Johanna rettet resolutt slangen mot veggen.  "Nei, husk på at det er røttene som trenger vann", korrigerte jeg.  "Nina, hva er røttene?" spurte femåringen.....

Selvfølgelig! Det er da ingen grunn overhodet til at hun skulle vite hva planterøtter er! Eller hvorfor de er der eller hvordan de funker.....



Dermed ble hageøkten til en rotstudie-seanse. Vi kikket først på rose-røttene, som var de vi skulle vanne. Fant vekstpunkter, og så at røttene vokste både nedover og bortover. Så gikk vi bort til bringebærene, og begynte å fjerne rotskudd - som er mange og ganske voldsomme, fordi jeg gjorde en dårlig rydde-jobb i fjor.

Så var de jordbærbedene, hvor "morplantene" har oversiktlige knipperøtter - men så skyter det ut utløpere og plutselig danner de egne røtter.......

Og så grov vi opp noen løkplanter. Hvor hele planten ligger skjult inni løken, og har nesten all den "maten" den trenger - men løken har jo også noen røtter, som sørger for vann og noen andre næringstoffer.

Etter alle disse "rotstudiene" ble tullene helt ustyrlige: De fylte vannkanner og drasset og bar og slepte vannslangen til bed og krukker for å sørge for at alt som vokser og gror får nok vann til røttene sine!

Antakelig har jeg bidratt til at mange planter kommer til å drukne.........

Å formidle respekt for prosesser og mangfold er ikke gjort på en dag! :-)

tirsdag 13. august 2013

Høst allerede? Planlegg mat til småfuglene!

I dag fikk jeg skikkelig høststemning: Plutselig brøt det løs et forferdelig tordenvær: Det blinket og buldret fra alle kanter, og så åpnet himmelen seg - og ga oss en haglskur jeg aldri har sett maken til. Digre haglkorn slo ned i hagen med stor kraft. Jeg er spent på om noen planter rett og slett er ødelagt, eller om de greier å reise seg igjen. Heldigvis er de fleste rosene bundet opp, så de overlever nok.

Litt uvant, men ganske vakkert med blomstrende roseblader på hvit "bunn"





Dette voldsomme været fikk meg til å tenke på at tiden er kommet for å sanke mat til fuglene. De fleste av oss "hagegale" bedriver vel ganske mye sanking og høsting og matauk om dagen - da krever det lite ekstra å ha småfuglene i bakhodet, og ta med litt ekstra vinterfór til dem.

Jeg pleier å raske med meg det jeg finner, og rett og slett legge til tørk på brett dekket med matpapir. Brettene setter jeg ute under tak, og legger et stykke fiberduk løst over for at ikke skjærene skal plyndre vinterforrådet til småfuglene. Når frø, frukter og andre plantedeler er tørre heller jeg dem over i en papirpose eller en krukke. Det blir en herlig miks, hvor alle finner noe de liker!

Fuglemat jeg sanker her hos meg akkurat nå er bl.a.:

Kongler fra gran og furu
Frø fra groblad (Plantago)
Frø fra lønn (Acer)
Frø fra geitrams (Chamerion angustifolium)
Vassarve (Stellaria media)
Frø fra meldestokk (Chenopodium album)
Frø fra høymoler (Rumex)
Frø fra brennesle (Urtica dioica)
Frø fra burot (Artemisia officinalis)
Blomsterhoder fra hvitkløver (Trifolium repens)
Frø fra løpstikke (Levisticum officinalis)
Bær fra rødhyll (Sambucus racemosa)

Senere kommer nypene og rognebærene, som fuglene vet å sette stor pris på utover vinteren. 

Bærmasse - "avfallsprodukt" fra safting
I fjor startet jeg et nytt "prosjekt": Jeg lager ganske mye saft av både solbær, rips og stikkelsbær. Det gir store mengder rester i form av bærmasse. Deler av denne bærmassen blander jeg med honning, smører utover tørkebrett i mattørka, deler opp med en pizzaskjærer i små firkanter - og får nydelige og sunne "drops" etter noen timers tørking. Noen år har jeg til og med stoppet tørkingen omtrent halveis, og "trillet" firkantene til runde, nydelige sukkertøy. Alle som viser tegn til sår hals utover høsten og vinteren blir tvangsforet med mine bærdrops - og kombinert med hestehovhonning og rylliktinktur blir de fleste fort friske. ("Ungene" har ofte påstått at heksebryggene mine smaker så vondt at de er nødt til å bli friske for å slippe å ta mer, men bærdropsene har alltid vært populære!)

Men det er jo allikevel sånn at behovet for bærdrops er litt begrenset - vi spiser ikke mange kilo i løpet av vinteren! Så da fikk jeg ideen om å bruke deler av denne bærmassen til fuglemat. Da blander jeg ikke inn honning, men bruker massen som den er. Smører den utover tørkebrettene, skjærer opp i "håndterlige" stykker når massen er halvtørket, tørker så lenge at det kan oppbevares uten å mugne eller råtne - og brekker opp og blander inn i krukker og papirposer sammen med frø og kongler og tørkede plantedeler.
I år har jeg tenkt at jeg kan blande inn litt frø i bærmassen: Avsaftede solbær ispedd nesle- og høymolfrø og kanskje med litt oppklipt vassarve må jo bli "superfood" for småfuglene til vinteren!

Veldig næringsrikt, helt gratis, lite arbeidskrevende - og laget av avfall som ellers ville gått i komposten. Er litt stolt over dette konseptet,  jeg! :-)



torsdag 4. juli 2013

Hagens beste salatplante

Vassarve - Stellaria media - burde være kjent for de fleste: Den vokser nesten over alt, og dukker raskt opp hvis en jordflekk står bar. I hagebøkene står det ofte at den trives best på fuktig jord og i halvskygge - her i min hage ser den ut til å trives best på tørr jord og i full sol........ Men den trives jo selvfølgelig godt de fleste steder i år, da - med kjølig vær og mye regn.


Vassarve danner raskt store kolonier - den sprer seg både ved rotutløpere og ved frø, 
og den setter frø tidlig i sesongen! 

Hvis den dukker opp på et sted hvor man absolutt ikke vil ha den, kan planten være ganske vanskelig å bli kvitt. Rotsystemet er grunt, så en mulighet er å fjerne all jord i 7-8 centimeters dybde - da skulle man få med seg det aller meste av røttene. En annen mulighet er å dekke jorden med et tykt lag våte aviser, legge duk oppå - og vente til neste år med å plante eller så.

Og en tredje mulighet er, som overskriften antyder: Å spise opp plantene!  Selv synes jeg vassarve smaker mye bedre enn f.eks. løvetannblader. Faktisk synes jeg at det er den beste viltvoksende salatplanten jeg finner - i alle fall her på min hageflekk!

Den smaker nydelig både alene eller blandet med andre villplanter eller hagesalat. Og så er den veldig delikat å servere, fordi bladene er små og stilkene er tynne - den trenger ikke hakkes eller kuttes opp sånn som f.eks. skvallerkål eller løvetann. Når jeg klipper den ned jevnlig, får jeg konstant tilgang på unge, friske skudd - vassarven ser ut til å "like" å bli trimmet ned, og kvitterer med fersk forsyning av salat til langt utpå høsten. Den kan også tilberedes som spinat - smaker nesten likt, men ofte litt friskere!

Siden den er så frisk og mild på smaken, synes jeg det passer best med en rund og mild dressing til: En blanding av rømme og yoghurt, evnt. med litt majones, tilsatt ørlite sukker (eller stevia) pluss salt og pepper.....nam, nam!

Jeg bruker også vassarve i min "spesial-ost": 2 deler cottage cheese, 1 del yoghurt naturell, litt salt og rikelig med oppklipt "grønt": Gressløk, løpstikke (gir en helt annen smak!), skvallerkål - eller vassarve. Supergodt på knekkebrød!

I år har vassarven riktig slått seg ned blant akeleiene. Jeg klipper og klipper - og spiser og spiser..... Og, som med så mange villplanter: Den er jo faktisk ganske vakker, når vi slutter å betrakte den som "et ugress"? Grønnfargen på bladene er lys og frisk, og står i fin kontrast til akeleienes mørkere bladfarge, synes jeg. Helt uten "hagedesign" har jeg fått det ekspertene kaller en "woodland beplantning" rundt den gamle trestammen. Ikke verst?


Vassarven er ikke bare velsmakende, den kan også brukes medisinsk. Jeg har enda ikke testet ut alle bruksområdene - den sies bl.a. å ha kjølende, antibiotiske og antiinflammatoriske egenskaper. (Jeg er spesielt nysgjerrig på den antibiotiske effekten: Ethvert mulig alternativ til antibiotika bør etter min mening utprøves!) Imidlertid har jeg i mange år brukt den som effektiv førstehjelp mot kløe og utslett. Jeg har gode erfaringer med å bruke vassarve trukket i olje eller vann på alt fra innsektsstikk til brenneslekløe til allergisk eksem og tørr, flassende hud f.eks. som følge av solbrenthet.

For å lage "akuttmedisin" gjør man sånn: Fyll en beholder (et halvlitermål eller en bøtte - så mye eller lite som man trenger) med fersk vassarve, hell over kokende vann til det dekker, sett lokk på og la brygget trekke minst i 2-3 timer eller over natten. Hvis det er nødvendig med førstehjelp (f.eks. ved hylende barn), fisker man opp noen planter fra det kokende vannet etter bare noen minutter og legger dem rett på stikket eller forbrenningen. Det kjøler ned og lindrer ganske øyeblikkelig!
Når vannet har trukket ferdig, dynker man litt gas eller en bomullsdott eller et stykke stoff med væsken og legger rett på huden. Som regel vil pasienten føle at kløen eller svien dempes nokså umiddelbart, men det er lurt å la omslaget ligge på en stund og evnt. gjenta behandlingen - for eksempel ved vepsestikk eller maurbitt.

Dette uttrekket kan selvfølgelig fryses: Hell vannet over i isbitposer - så har du kløstillende og kjølende medisin tilgjengelig gjennom vinteren.

I husapoteket har jeg som regel stående en flaske med oljeuttrekk av vassarve : Trukket ut i olje blir selvfølgelig holdbarheten bedre enn om man lager et avkok eller uttrekk.

Mange anbefaler olivenolje  - og det må man selvfølgelig gjerne bruke: Olivenolje har mange gode egenskaper. Jeg synes imidlertid den blir litt fet og trenger litt dårlig inn i huden - særlig ved stikk og forbrenninger, hvor "kløen" og "vondtet" sitter dypere ned enn like under overhuden.  Både solsikkeolje og raspolje finnes i dagligvarebutikkene, og er lettere å massere inn i huden enn olivenolje.  Telemark Urtebrænderi er en nettbutikk jeg gjerne reklamerer for: De har et fantastisk utvalg med skikkelig gode oljer. Mandeloljen derfra er et godt utgangspunkt for "remedier" som skal smøres på huden: Den er luktfri, lett, næringsrik og trenger godt inn i huden. Et riktig luksusprodukt får man hvis man i tillegg tilsetter f.eks. noen dråper med tamanuolje, olje fra nyperosefrø eller hvetekimolje.

Jeg bruker en litt annen fremgangsmåte når jeg skal lage "klø-olje" enn når jeg lager "klø-vann", men utgangspunktet er det samme: En beholder (f.eks. et lite norgesglass) fylles helt opp med oppklipte plantedeler, og olje helles over til det dekker. Sett på lokk, og la trekke i minst 6-8 uker. Sil plantedelene fra gjennom et dørslag eller et kaffefilter. Og så kommer min lille hemmelighet:  Legg nye, friske plantedeler oppi den avsilte oljen, og la trekke i nye 6-8 uker. Jeg gjentar dette gjennom hele sesongen - og ender opp med en "knallsterk" kløstillende olje til vinterbruk. I fjor "forsterket" jeg oljeuttrekket fire eller fem ganger, og endte opp med en skikkelig vidundermedisin: Noen dråper tok knekken på såvidt forskjellige plager som bleieutslett, sprukne fingre pga forfrysning, flassete hud etter for mye solarium, vonde myggestikk fra reise i Sørøst-Asia, kløe mellom tærne (kanskje sopp?) og tørr, kløende hodebunn.

En medisinsk anvendelse jeg enda ikke har testet ut, er omtalt i Culpepers berømte "Herbal": "It is used also in hot and virulent ulcers and sores in the privy parts of man or woman...." Muligens betyr det at vassarve kan brukes mot hemoroider? Mine trofaste blogglesere vil bli informert om eventuelle resultater..... :-)

Og, selvfølgelig: På engelsk heter vassarve Chickenweed. Kylling(u)gress. Høner og kyllinger elsker planten, og den utgjør skikkelig sikringskost for dem - spør en hvilken som helst oppdretter som er opptatt av dyrehelse! Andre "tamme" fugler setter også pris på vassarve - undulater og papegøyer, for eksempel.

En kuriositet: De fleste beitedyr spiser vassarve. Griser elsker den. Mens geiter overhodet ikke rører den.......

Litt magi til slutt: Med en neve vassarve i lommen eller vesken, vil du tiltrekke deg kjærlighet.......


Med andre ord: Ingen grunn til å luke bort vassarven!

mandag 1. juli 2013

Full utrykning: Fikentreet er sykt!

Mitt lille fikentre har det ikke helt godt. (Jeg har skrevet om det før, bla. a her: Stadige overraskelser)

Nå har det stått på terrassen i noen uker i sol og (mest) regn, vokst og hittil sett ut til å trives - og så har det nokså plutselig fått brunsorte flekker på flere av bladene. Det samme har forøvrig skjedd med flere drueplanter jeg har kjøpt, som står i potter ved drivhuset.

Etter å ha overvintret fikentreet etter alle kunstens regler, i veksthus med isopor og bobleplast og gradvis vanning og allverdens "oppvartning" og oppmerksomhet, blir det plutselig angrepet av "noe" nå som det er plassert ute i friluft. 


Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg hadde fulgt litt bedre med i timene på gartnerskolen......... Men sånn i utgangspunktet tenker jeg jo "rust". Og "rust" betyr sopp. Og såpass fuktig som det har vært de siste ukene, har forholdene ligget godt til rette for soppsykdommer og spredning av sopp.

Av erfaring vet jeg at ugresset i hagen min representerer ressurser jeg absolutt bør ta i bruk både for å forebygge og for å kurerer sykdom hos kulturplantene mine.  Og jeg har som (optimistisk) utgangspunkt at det nesten alltid finnes "remedier" på stedet - forutsatt at hagen sånn i største alminnelighet er en hageflekk i balanse, med rimelig god, levende jord og med et mangfold av både mikroorganismer, insekter og annet liv.

Det første som faller meg inn er kjerringrokk og hvitløk.  Begge inneholder soppdrepende stoffer.
Kjele med vann på komfyren, frem med kurv, full fart (haltende med et ekkelt artrose-kne) rundt huset, til det "bedet" som enda ikke er et bed og derfor fullt av bl.a. hestehovblader, tistler og kjerringrokk. Heldigvis har jeg ikke greid å kvitte meg med alt ugresset!  Det går på et blunk å fylle kurven.

Amandus er som regel med når noe skal gjøres i hagen. 
Her tar han ansvar for kurven med kjerringrokk.



Så følger jeg min vanlige oppskrift når jeg bruker nytteplanter, uansett hvilket sluttprodukt jeg skal lage:   Jeg fyller en beholder helt opp med oppklipt plantemateriale, og heller over den væsken jeg vil bruke til beholderen nesten renner over. Enkelt og greit. Denne oppskriften kan brukes til et litermål og til en tønne - og jeg har bare gode erfaringer med en slik omtrentlig "dosering".

Her er en IKEA-plastboks fyllt opp med kjerringrokk,  så har jeg blandet inn litt hvitløk (og litt vanlig løk - syntes det ble litt snaut med hvitløk), og kokende vann er hellt over til det dekker.



Etter å ha trukket et par timer, silte jeg plantedelene fra vannet gjennom et dørslag og deretter gjennom et tøystykke, for å være sikker på at det ikke var noe rusk igjen i vannet som kunne sette seg fast i dysen i en dusjeflaske eller sprøytekanne.

Og så var det å skride til verket: Dusje hvert eneste blad - både de som er angrepet av sopp og de som ser helt friske ut. Både på over- og undersiden. Etter den første dusjingen begynte det selvfølgelig å regne. Da var det ut og dusje igjen når regnskuren var over. Sånn tenker jeg å fortsette: Dusje de angrepne bladene flere ganger om dagen de nærmeste dagene - og se hva som skjer.

Fortsettelse følger!




fredag 7. juni 2013

Løkblomstring neste år?

Bare et par tips før det er for sent: Det er nemlig nå vi legger grunnlaget for at løkplantene våre skal blomstre igjen til neste år.

1. bud: Klipp av blomstene før planten setter frø.  Planten bruker mye energi på frødannelse og når vi bokstavlig talt avskjærer muligheten for å lage frø, går denne energien tilbake til løken og danner godt grunnlag for blomstring neste år.

2. bud: Benmel. Fås kjøpt i de fleste plantesentra. Vidundergjødning for alle løkplanter. Min "gjødselplan" ser sånn ut: Strø litt i løkbedene nå på tampen av blomstringen, og enda litt når bladene har visnet ned. Litt mer til høsten - og ganske mye til våren. :-)

3. bud: La bladene stå og visne. Nei, det ser ikke så pent ut, men er på en måte prisen vi betaler for å øke muligheten for gjenblomstring neste år. Det går jo an å plante sommerblomster eller stauder rundt og foran......

Når tulipanene ser sånn ut er det på tide å klippe av blomstene. 
Da øker vi sjansen for god blomstring neste år.



mandag 27. mai 2013

Farger og fargesammensetninger i hagen: En utfordring!

Et veldig kort blogginnlegg om et veldig stort tema.... :-)

I fjor høst plantet jeg den lave narcissen 'Reggae' med en spesiell rosa-lakserød trompet sammen med perleblomster (Muscari) i en del av et stort surjordsbed. Resultatet ble ganske vellykket og delikat, synes jeg - selvom man helst skal ligge nede på gresset for å kunne nyde det fullt ut.



Og så skjer det som så ofte skjer i hagene våre: Ting blir ikke helt som planlagt. En stor busk med sibirkornell (som jeg har hatt planer om å flytte på i to år.....) finner det for godt å plassere en av de praktfulle røde greinene sine midt i min "delikate" planting.

Men se: Det hele ble jo bare enda bedre! Fra å være lekkert men litt usynlig, gjør den røde greina at man virkelig legger merke til den rosa trompeten - og dermed hele beplantningen.  Synes jeg. :-)


fredag 24. mai 2013

Løvetann - en flott nytteplante

Tenkte jeg ville skrive litt mer om hva løvetann kan brukes til: Her på Østlandet er det akkurat riktig tid for å nyttigjøre seg denne flotte planten nå.  Hvis løvetann hadde vært en sjelden plante, hadde vi garantert betalt i dyre dommer for å kunne ha den i bedene våre: Den er jo aldeles nydelig!



Men selvfølgelig: Den sprer seg som...... ugress. :-) Derfor er det faktisk ganske lurt å plukke så mye som mulig av den nå, før den rekker å sette frø.

Løvetann er en av disse vidunderplantene hvor hele planten kan brukes til nesten alt: Mat, medisin, skjønnhet og velvære.

Her er noe av det jeg bruker den til:

Betennelseshemmende og vanndrivende middel av roten
Roten (fersk eller tørket): Vask roten godt, kutt opp i biter, og legg den på sprit (vodka). La den trekke (under lokk) i flere uker - gjerne 8-10, sil av, og oppbevar tinkturen i en tett beholder. Dette er et utrolig godt preparat mot væskeopphopninger av alle slag, og mot betennelser. Vanlig dosering for voksne kan være 15-20 dråper i et glass vann eller juice tre ganger daglig. En av fordelene med å bruke løvetann som vanndrivende middel (f.eks. til pasienter som sitter/ligger mye) er at planten inneholder store mengder kalium. Ved langvarig bruk av væskedrivende medisin oppstår ofte kalium-mangel - det unngår man ved simpelthen å bruke løvetann.
Bladene kan brukes på samme måte, ferske eller tørkede. Tilberedt som te har de samme effekt, men virker mye mildere.

Ansiktsvann mot uren hud
Løvetann virker rensende på huden. Hell kokt vann over en håndfull hakkede blader, la trekke i noen timer eller natten over, og bruk det som hudvann. For enda bedre effekt: Bruk like deler løvetann- og ryllikblader. Kjempefint for "kvisete" tenåringer!

Løvetann-te
I tillegg til å smake godt (tilsett honning hvis du synes den er litt bitter), virker løvetann-te alment styrkende, rensende, blodfortynnende (NB: Ikke bruk store mengder hvis du bruker blodfortynnende medisin!) og betennelseshemmende.

Badeolje og badesalt
La en håndfull (eller to) løvetannblomster trekke i olje (f.eks. solsikkeolje eller tistelolje - olivenolje er for fet til å bruke som badeolje) eller i grovt salt i en ukes tid. Tilsett badevannet: Det demper revmatiske smerter, og hjelper mot støle muskler. For å øke luksusfølelsen pleier jeg å tilsette noen dråper aromatisk olje, f.eks. appelsin- eller rosmarinolje.

Plantesaften mot stikk og forbrenninger
Den hvite plantesaften i stilken gir effektiv lindring mot både insektsstikk og forbrenninger - for eksempel fra brennmanet eller nesle. "Skjær" stilken åpen på langs med en negl, og gni saften mot stikket/forbrenningen. Hjelper godt både mot maurbitt og vepsestikk. Kjekt å vite, ikke sant?


Noen oppskrifter med løvetann:

Pesto av løvetannblader: (Det er gøy å eksperimentere med andre urter - prøv for eksempel å erstatte løvetannbladene med skvallerkål! Kjempegodt!)

Til ca. 1/2 liter hakkede løvetannblader passer det å bruke omtrent 2 dl. (god!) olivenolje, 4-5 hvitløksbåter, en liten pose pinjekjerner (75 gram) og litt salt.

Bland løvetannbladene, pinjekjernene og hvitløksbåtene godt med en stavmikser,
hell oljen sakte oppi i en tynn stråle til pestoen har fått riktig konsistens og tilsett salt etter smak.
Jeg synes det smaker godt å blande inn et par store skjeer revet parmesan til slutt.



Urte-ost av løvetannblader:
Bland omtrent like deler cottage cheese, yoghurt naturell og hakkede løvetannblader.  Tilsett litt salt etter smak. Kjempegodt på knekkebrød!

Dip av løvetannblomster:
Kjør like deler finhakkede løvetannblomster og cottage cheese i en blander, smak til med salt og pepper og evnt. litt yoghurt naturell hvis du vil ha en tynnere konsistens, og pynt med f.eks. hakkede valnøtter, mandler eller gresskarfrø. Like godt til usunne ostepop som til supersunne snacks av grønnsaker!

Løvetannsuppe:
Ingredienser:  Ca. 1 liter løvetannblomster, ca. 1 liter væske (kremfløte + melk), et par spiseskjeer meierismør,  5-6 sjallottløk, salt, pepper, malt muskatnøtt, evnt. et par spiseskjeer sherry eller tørr vermut (noilly prat).

La ca. 3 dl. kremfløte småkoke til den tykner. Rør jevnlig. Imens freser du hakket sjallottløk i meierismøret til løken blir blank. Tilsett melken i den tyknede fløten og kok opp. Tilsett løk og smør (avkjølt) og rør godt. Tilsett hakkede løvetannblomster og la småkoke (såvidt!) på svak varme i maks 10 minutter. Til slutt tilsetter du salt, pepper og malt muskatnøtt etter smak, og eventuelt sherry/vermut.
Pynt suppen med gule løvetann-kronblader.

Saft av løvetann:
Saft av løvetann smaker kjempegodt og er enkel å lage:  Bruk ca. 2 liter løvetannblomster til 1 liter vann. Kok opp løvetannblomster og vann sammen med en sitron i skiver eller båter. La småkoke i noen minutter, og la deretter saften trekke under lokk i kjøleskapet over natten. Sil fra blomstene, server saften fortynnet med vann ca. 50/50.  Tilsett søtningsmiddel etter smak: Selv bruker jeg ofte litt sukrin eller noen steviablader. Smaker også godt med litt mynte eller en sitronskive i.
Hvis du vil beholde mer av C-vitaminene kan du la vær å koke opp saften. Kok isteden opp vannet med sitronen, la det kjøle seg ned til ca. 70 grader og hell det over løvetannblomstene. Når jeg bruker denne metoden pleier jeg å la saften trekke i ca. 20 timer i kjøleskapet og deretter fortynne den litt mindre. 

Og til slutt, alle barns favoritt:
Løvetannsirup
Sirupen er kjempegod på vafler og pannekaker, og til is. Den kan dessuten brukes istedenfor honning i te, og til yoghurt. Også godt søtningsmiddel til saus!

Ca 3 liter løvetannblomster småkokes i ca. 1 liter vann i en halvtimes tid, sammen med 1 sitron i skiver eller båter. Sett gryten med lokk på i kjøleskapet og la den trekke over natten. Sil blomstene fra, og tilsett ca. 1 kg. sukker. Kok væsken inn til den får sirup-konsistens (fjern skummet etterhvert), og hell sirupen over på rene, tette glass. 
Som variasjon kan sirupen tilsettes f.eks. mynte, rosmarin eller roseblader.

Et tips:
Det kan være litt av en jobb å plukke nok løvetannblomster hvis man skal lage mange liter saft og/eller sirup. Jeg pleier å bestikke nabolagets unger: Det startet med at jeg betalte 10 øre per blomst, men da tok det jo litt tid å telle opp.  Nå betaler jeg 10 kroner per liter - og ryktet sprer seg hvert eneste år som ild i tørt gress: Plutselig har jeg en hel liten kø av barn med poser fulle av løvetannblomster i oppkjørselen! Jeg er ganske streng: Ikke noe av stilken får være med, og de må "rense fangsten" selv før jeg måler opp og høytidelig betaler ut blanke ti-kroninger. En vinn-vinn situasjon: Jeg får tilgang på masse råmateriale uten å få vond rygg eller verkende knær; nabolaget fylles av glade unger som i tillegg til ekstra ukepenger også har fått en liten innføring i bruk av naturens gaver - og familien kan drikke deilig løvetannsaft av hjertens lyst, helt uten rasjonering.  :-)