torsdag 24. mai 2012

En tulipanoverraskelse

Jeg har aldri hatt rosa og hvite rembrandt tulipaner før - de er ganske lyse og svakt stripete. Men se om etpar av dem ikke har gjort et aldri så lite sidesprang i utviklingen: Lurer på hva dette kalles på botaniker-språket? Et kronblad som springer ut av stengelen? Eller et stengelblad med farge som kronbladene? Eller noe helt annet? Morsomt er det i hvert fall!


tirsdag 22. mai 2012

Eksamenstid?

Vel, kanskje ikke helt. Men det er i alle fall nå vi ser resultatene av løkplantingen i fjor høst. Det er alltid spennende! Fungerer fargene sammen? Blomstrer løkene på det tidspunktet vi planla for? Er høydene sånn som vi trodde, eller har vi "bommet" og fått høye tulipaner i fremkant av bedet og de mindre bakerst?

I flere år har jeg ønsket meg et bed med løkplanter i lysende, varme oransje-farger. Hvert år har jeg blitt litt skuffet: Fargen på bildene stemmer ikke - en tulipan som ser knall-oransje ut på bildet viser seg å gå over i lilla- eller rosa-nyanser. "Oransje"-bedet mitt har ofte blitt et ganske kjedelig bed hvor tradisjonelle røde og gule farger har dominert. Men i år fikk jeg det omsider til! Et nesten selvlysende bed, som står der og gløder! Er det ikke vakkert?


Til høsten vil jeg ta meg råd til å plante inn noen keiserkroner i midten av bedet - det tror jeg blir kjempelekkert!

En annen samplanting jeg var spent på var denne: En fylt narciss med laksrosa midt sammen med en matt gul tulipan med rosa sjatteringer. Jeg var ikke en gang sikker på om de kom til å blomstre på samme tid! Men det gjør de - og dette synes jeg er skikkelig lekkert. Dessuten dufter det deilig.......



Å sitte her midt i blomstringen er fantastisk og inspirerende og kontemplativt og fyller meg med takknemlighet. At noen løk, satt ned i jorden om høsten, kan gi så mye glede......!


Omtrent på denne tiden, midt under blomstringen, skuffer jeg rikelig med kugjødselkompost rundt løkplantene. Og strør godt med benmel rundt i bedene. Etter blomstringen får løkplantene stå og visne ned. Da er det viktig at de dekkes av stauder - ellers blir bedene ganske bedrøvelige. Jeg har mye roser i mine løkbed. De vokser og gror, og dekker ganske snart visnende tulipanblader. Legg til noen riddersporer, en peon eller to, løytnantshjerter, heucera og forskjellige sorter storkenebb - som er noen av de staudene som vokser seg store tidlig og fyller godt i bedene - så kan løkplantene få stå og visne ned i ro og mak uten at bedene ser ut som en blomster-kirkegård. En ny runde med benmel om en måneds tid (denne gangen ganske mye!) - så er blomstringen sikret for neste vår. Helt uten å grave opp løk og oppbevare dem og plante dem på nytt.

Noen av løkplantene på bildet er 10 år gamle......


søndag 13. mai 2012

Første innhøsting!

Omsider er jeg skikkelig igang med hagesesongen: I dag ble årets aller første "høste-dag". Jeg har spadd opp og klippet og kuttet og røsket opp valurt, nesle, løvetann, ryllik, reinfann og kveke. Nå står tørkemaskinen min ute under tak og surrer og går, og omdanner årets aller første valurt- og nesleblader til det som skal bli kjærkommen gjødsel for chili- og paprikaplantene mine: De sturer litt - har begynt å blomstre, men står liksom litt i stampe. Jeg tenker næringsmangel - og gleder meg til å vanne og dusje med ferskt uttrekk av super-mineralrike nytteplanter (som mange kaller ugress) - og se hvordan det gjør en forskjell!

Her ligger kveke, ryllik, valurtblader og reinfann klar til å legges på tørkebrett.  Dette lille utvalget av nytteplanter gir gjødselvann med god sammensetning for de fleste plantene våre på dette tidspunktet (Mye nitrogen og kalium, litt fosfor - og mange sporstoffer). Reinfann, ryllik og valurt gir dessuten et effektivt sprøytevann både mot skadeinnsekter og mot soppsykdommer. Alle plantene er i tillegg en god start på vinterens husapotek: Her er planter som hjelper mot forkjølelse, infeksjoner, urinveisbetennelser, benbrudd og forstuvinger, utslett og allergier og dårlig fordøyelse. Snakk om fantastisk utbytte fra det noen kaller "luking", men som heller bør hete innhøsting av nytteplanter!




Dette er valurt-røtter. Alle som har valurt i hagen vet at det er en plante som sprer seg ganske uhemmet, og som er vanskelig å fjerne fordi de dype, kraftige røttene lett brekker. Derfor vil mange av oss begrense spredningen av denne planten - og da er det viktig å begynne høstingen av den tidlig! Noen runder med spaden nå i mai og juni, så har vi sikret oss masse råstoff til gjødsel, plantevern og husapotek - og sørget for å begrense planten sånn at den ikke aldeles overtar plassen og fortrenger andre planter.  Se på de røttene: Det er ikke vanskelig å se at de er både næringsrike og helsebringende!



Deler av "høsten" går rett i husapoteket. Det er på denne tiden de overjordiske plantedelene er "stinnest" (er det et norsk ord, tro?) av virkestoffer: De unge neslebladene jeg tørker nå har nesten tre ganger så mye virkestoffer som dem jeg høster i august/september.

Når vi tar "ugresset" i bruk, som gjødsel og i plantevern og til medisin, havner vi fort i den situasjonen at vi må prioritere: I dag valgte jeg å tørke den brenneslen jeg fant for å bruke den til gjødsel og plantevern. Derfor gadd jeg ikke å vaske den særlig grundig, og var ganske slomsete når jeg kuttet den opp.

Heldigvis vet jeg at jeg har tilgang på mer nesle: Jeg har enda ikke høstet på vestsiden av huset. Mellom bærbuskene der er det flere kolonier med både nesle og valurt. I morgen skal jeg høste og plukke med tanke på vinterens husapotek. Da klipper jeg blader med saks, er nøye på at ingen andre planter følger med, og vasker omhyggelig av all jord og skitt og klipper dem grundig opp i nogenlunde like deler før tørking. Da blir neslen og de andre nytteplantene til velsmakende og helsebringende te som både familie og venner har glede og nytte av helt til neste vår.

Er det ikke fantastisk?

torsdag 10. mai 2012

Kom Mai, du skjønne milde?

Sist lørdag var jeg veldig glad for at jeg ikke har ryddet og gjort i stand bedene enda: Om morgenen lå det flere centimenter snø her, og alle spirer trengte all den beskyttelsen de kunne få fra løv og kvast og visne stilker fra i fjor.  Jeg lærte den leksen for noen år siden, da snøen gikk tidlig og jeg føyk ut og ryddet opp og gjorde i stand til vårens blomsterflor. Så ble det barfrost om natten i flere netter - og mange av plantene mine gikk dukken. Siden den gangen har jeg alltid "behersket meg" når vårsola begynner å skinne, og venter til det nærmer seg 17. mai med den store våroppryddingen.

Som kjent er vår hukommelse når det gjelder været svært lite pålitelig, men jeg kan allikevel ikke huske at det har snødd her på Lørenskog i mai så lenge jeg har bodd her. Snøen forsvant selvfølgelig i løpet av dagen - og når jeg først kom meg etter overraskelsen dannet jo kombinasjonen av nysnø og blomstrende løkplanter noen usedvanlige og vakre tablåer.....



I år har jeg det "roligere" når det gjelder såing og småplanter enn ellers: Tiden er kommet for å gjøre ferdig et drøyt mål av hagen på nordsiden av huset. Der ble en dyp kløft fylt igjen for flere år siden - og det viste seg at det ble gjort en dårlig jobb både med fyllmassen og med drenering: Grunnen har sunket og sunket og sunket - flere titalls centimeter hvert år, så det har ikke vært mulig å få til noen permanent beplantning der. Det har forsåvidt fungert greit: Jeg har dyrket masse poteter og grønnsaker sånn litt "rundt forbi" på hele området - men nå ser det ut til at innsynkingen har stoppet, og det er  på tide å få bort inntrykket av en anleggsplass. Når bare jorden tørker opp litt skal jeg leie en minigraver og kose meg med å flytte på noen kubikkmeter stiv leirjord uten å ødelegge rygg og armer - og dessuten flytte på ganske mye stein. (Og ha det veldig gøy!) Så skal jeg invitere til dugnad for å få hentet og spadd og rakt ut noen titalls tilhengerlass med matjord. På grunn av disse planene blir det ingen ordentlig kjøkkenhage i år - og derfor har jeg sådd lite grønnsaker i forhold til hva jeg pleier.

Men litt blir det da: Jeg forsøker meg på flere sorter chili - og har aldri vært plaget med disse ekle fluene og middene som ofte overrasket meg tidligere, etter at jeg begynte å sprøyte småplantene noen ganger i uken med en blanding av (fortynnet) kjerringrokk, valurt og brennesle. Antakelig virker dette både som bladgjødsling og som "avskrekker" mot uønskede småkryp. Innimellom sprøyter jeg alle småplantene mine med ørlite uttrekk/avkok av tørket burot eller reinfann også: Det virker mildt veksthemmende - men bare på de overjordiske delene. Dermed bruker plantene "krefter" på rotutvikling - og blir sunnere og sterkere.

Noe av vårgleden akkurat nå er nettopp å tusle rundt i hagen og i skogen med saks og kurv eller ryggsekk (eller bare store lommer), og høste og plukke nytteplanter som er stinne av vitaminer og mineraler og sporstoffer og masse annet som vi knapt kjenner til. Nesleskuddene går rett til tørking - så har jeg råstoff både til vinter-te og til plantegjødsel og plantevern. Løvetannskudd også. Og valurt. De unge reinfann-bladene i grøftekanten går rett i tørkemaskinen, og blir effektivt sprøytevann mot alskens bladlus og midd.  Bjørkeblader tørkes til te. Vassarve lagt ned i olje tar bort kløen på kommende myggestikk. En overflod og et mangfold som er aldeles gratis og som sikrer glede og helse og vekst for både mennesker og planter!

I tillegg til mange vanlige chili-sorter, har jeg i år sådd noe som Impecta (www.impecta.se) kaller "fiskepepper": En capsicum-sort som skal være gammel og litt merkelig - og god til fisk og skalldyr. Spennende! Jeg bruker mye chili i matlaging - og i tillegg er det morsomt å gi bort små krukker med chili lagt ned i olje med ulike tilsetninger: Et lite glass varer nesten hele vinteren, og hvis man i tillegg legger ved en oppskrift eller to er dette en populær gave!

Og så har jeg sådd agurk, selvfølgelig - både slangeagurk og sylteagurk. Sylteagurkene setter jeg gjerne ute i potter på varme steder i juni/juli- de tåler mer enn slangeagurkene. Og så er det slett ikke nødvendig å sylte dem: De smaker godt ferske også! (Prøv dem i pai, sammen med f.eks. ost og spinat).

Tomater, tomater, tomater. I år gjør jeg et eksperiment: Jeg sådde 4-5 planter i begynnelsen av februar, og har fortsatt å så noen få planter hver eller annen hver uke helt til nå. Håpet er selvfølgelig at jeg skal kunne høste tomater fra mai til oktober........ Det er gøy med flere sorter: Bifftomater, busktomater, cherrytomater, nesten-sorte-tomater, stripete tomater, pæretomater, gule tomater.......  den som bare hadde et større veksthus.....! Et "prosjekt" som stadig er blitt utsatt er å samle inn flere tomat-oppskrifter: Det er jo grenser for hvor mange tomatskiver som trengs på grovbrødskiver med gulost.......

Akkurat nå gleder jeg meg aller mest over løkblomstringen: Det er alltid spennende å se hva som lykkes - og hva som ikke ble slik som man håpet. Jeg noterer og fotograferer og planlegger høstens løkplanting allerede nå.

Etpar skrytebilder:

Fargene på disse tulipanene og narcissene synes jeg ble veldig lekre sammen - skal definitivt plante flere til høsten! Og kanskje plante inn noen lave, ensfargede blå perleblomster under?



...og dette ble jo også ganske delikat, synes jeg:


Mye å glede seg over, mye å undres over, mye å erfare og lære.

Du verden, så priviligerte vi er, vi som disponerer noen kvadratmeter av Moder Jord!