lørdag 30. april 2011

Hager i New York

Manhattan, 30. april 2011:
"Hagebruk" er vel ikke det første vi forbinder med New York. Gjett om min nysgjerrighet ble ganske ustyrlig da jeg tilfeldigvis kom over en liten, tykk bok med tittelen: "Garden Guide: New York City"! 

Ikke ante jeg at bare på Manhattan er det over 50 små og store hager, inkludert grønnsakshager, som plantes og vedlikeholdes i fellesskap av store eller små nabogrupper. Mange steder samles det inn penger for å omskape en tomt med en falleferdig, kondemnert bygning til en liten "Community Garden".    Dyktige hagedesignere og gartnere i nabolaget stiller sin kompetanse gratis til disposisjon, planter fås gratis eller for en billig penge gjennom New Yorks kommunale park- og hage-etat - og på den måten oppstår fantastiske oaser på de mest uventede steder. Når økonomien tillater det lager man kunstige vannfall, rett og slett fordi lyden av rennende vann skaper "hvit støy" som blir en effektiv lydbarriere mot gatestøyen utenfor hagen.

I tillegg kommer takhagene - de fleste private, men overraskende mange "offentlige" i den forstand at alle har adgang. De seneste årene har bikuber blitt en riktig motebølge her i byen: Så mange hage-eiere har blitt birøktere at rømte bisvermer har blitt en problem for brannvesenet - det er nemlig de som oftest må rykke ut for å hanke inn en hjemløs bisverm fra et trafikklys eller en portstolpe.

Det er ikke bare i Norge vi opererer med "Grønn Omsorg": Også her i storbyen bruker de planter og hagebruk aktivt i rehabiliteringsarbeid innen fengselsvesen, barnevern og eldreomsorg. Et ungdomsfengsel i Bronx med over 400 insatte har skaffet seg drivhus og produserer grønnsaker nok til eget forbruk. En barneverninstitusjon i Brooklyn lager "opplevelseshage" med sikte på å gi barn og unge planteglede og -kunnskap.

Selv i asfaltjungelen på Manhattan har mennesker bruk for planter........  Er det ikke fantastisk flott?

Midtrabatten i Park Avenue er en eneste lang hage, med trær, busker, stauder og løkplanter. 
Akkurat nå blomstrer tulipanene:




tirsdag 12. april 2011

Våryr forelskelse og andre "plantefølelser"

Det er rart hvor mange forskjellige følelser man kan få for planter.  Noen er nesten som ektefelle eller barn:
Jeg kan vanskelig forestille meg en tilværelse uten pil, furu, roser, tidlige løkplanter, tulipaner, lønn, anemoner, riddersporer, lavendel, tusenfryd og konvaller.

I tillegg kan enkeltplanter bli som en kjære venner. En av de første plantene jeg satte i jorden den første våren vi bodde her (1999) var en løytnantshjerte.  Den står på samme plassen - men jeg har selvfølgelig delt den utallige ganger. Hver vår kommer den trofast igjen: Stor, tett, grasiøs, yndig - like fantastisk vakker hvert år!

Løytnantshjerte: Den starter veksten lenge før snøen er borte: Kraftfull, sta og med en fullkommen forakt for ytre omstendigheter, og ender opp som en av hagens mest grasiøse planter



I vinter måtte vi sage ned en edelgran som må ha vært rundt 40 år gammel - den var godt voksen da vi flyttet inn her for snart 15 år siden. Nå var den helt oppspist av granlus, omtrent ribbet for nåler, og burde vært tatt ned i fjor - men jeg har kviet meg sånn! Den har vært her så lenge - det blir et tomrom langt utover det fysiske fraværet uten denne kjempen i hagen. Jeg opplevde noe som lignet en sorg da motorsagen var ferdig med jobben!

Her har "kjempen" falt.

Og så kan man - selv i min alder - bli aldeles nyforelsket. Det skjedde på hagemessen i helgen. På standen til Bryn Gartneri oppdaget jeg en hortensia jeg aldri har sett før: Blomstene er nesten prikk lik "kniplingsblomstene" til klatrehortensia, og de er i en varm rød-lilla farge - helt forskjellig fra de vanlige blå-lilla fargetonene. Jeg ble så forelsket at jeg helt glemte å spørre hva vidunderet heter, og blir helt nødt til å ta turen fra Lørenskog til Bærum for å bringe fakta på det rene!

På bildene blir fargen litt rødere enn i virkeligheten.....



..... men ganske overjordisk vakkert allikevel, ikke sant?

Jeg tenkte meg umiddelbart et rundt eller ovalt vårbed med "vanlig" løytnantshjerte i midten, hvite løytnantshjerter - som er litt lavere - rundt, og disse nydelighetene som kantplanter. Kanskje med en vårlig bunnbeplantning av hvite tusenfryd og mørkeblå perleblomster?

Men så kom jeg til å tenke på at de fleste hortensiaene blomstrer mye senere: Mine "forelskelser" er selvfølgelig drevet frem til tidlig blomstring.

Så da får jeg slå meg til ro med å stelle og dulle for dem inne i enda mange uker, plante ut de avblomstrete plantene på sensommeren, og smøre meg med tålmodighet frem til blomstring en-eller-annen- gang neste år.

Nå står vi midt i en tid hvor daglige ny-forelskelser gjør at vi glemmer alt om tunge spatak og invaderende skvallerkål og monstersnegler og liljebiller. Her hos meg er det juleroser, storblomstret krokus og noen få snøklokker som blomstrer akkurat nå. Men allerede i morgen har kanskje noen eranthus og botaniske krokus tittet frem? Knoppene på kastanjetreet er verdt en andakt i seg selv......

En takk til hagene våre, som gjør oss nyforelsket hvert eneste år!