fredag 30. april 2010

Skvallerkålen spirer!

Nå spirer skvallerkålen! Det betyr at jeg er nesten selvforsynt med salat i flere uker fremover! Unge blader av skvallerkål (Aegopodium Podagraria) smaker fantastisk - den er helt på høyden med f.eks. dyr ruccola-salat! Og så er den stapppfull av C-vitaminer og mineraler. Dessuten: Når man bruker ferske planter får man mat som inneholder alle de gode næringsstoffene som ellers ofte går tapt eller reduseres ved pakking, transport og lagring.

Legg merke til de yngste spirene, de med mørkegrønn farge som ikke helt har foldet seg ut. 
De smaker aller best!



Skvallerkål er flott å bruke både i supper og stuinger. Men, hvis vi skal være ærlige: Hvor ofte lager vi supper og stuinger til middag?  Istedenfor å bringe videre oppskrifter på skvallerkålstuing vil jeg skrive litt om hvordan planten lettvint kan bli en velsmakende og næringsrik del av hverdagshusholdningen:

Som salat:
Alene, eller sammen med andre salatsorter eller tidlige hageplanter (brennesle, løvetann) - eller blandet sammen med "kjøpesalat", for å gi salatbollen mere smak. Skvallerkål og issalat er en nydelig kombinasjon! Men til hverdags bruker jeg skvallerkål alene, og lager gjerne en enkel dressing med balsamico eddik, litt sukker (eller stevia) og litt salt.  Jeg synes ikke oljedressinger fungerer så godt til skvallerkål.

Som pålegg:
Bland like deler yoghurt naturell og cottage cheese. Finhakk en neve skvallerkål og rør inn. La stå og trekke litt i kjøleskapet - og du har en velsmakende urteost!  Jeg synes det er godt med litt havsalt eller hvitløksalt til. Med kvernet pepper og en anelse cumin blir smaken helt annerledes. Like deler skvallerkål og gressløk (som også spirer nå) smaker også deilig. Veldig godt på toast!

Som krydder:
I marinader, i dressinger, på stuede, bakte, gratinerte og stekte poteter, over kokte grønnsaksblandinger - og  til fisk, særlig fet eller gravet/røkt:.  Både i bernaise og hollandaise-saus er en blanding av like deler persille, løvetannblader og skvallerkål en spennende variasjon!  I omeletter og eggerøre er det kjempegodt å bruke like deler gressløk og skvallerkål.

Som te, saft, urtevann:
La en kjele eller mugge med oppklipte skvallerkålblader trekke i vann (kaldt eller lunkent) i noen timer, gjerne sammen med etpar sitronbåter og litt honning. Nydelig leskedrikk, både kald og varm!  Rent uttrekk (uten sitron og honning) er et deilig hudvann og et godt øyenkompress for "slitne" øyne: Legg bomullsdotter dyppet i skvallerkåluttrekk på øyenlokkene,  len deg tilbake og slapp av og la kompressene virke i 10-15 minutter.

Jeg anbefaler ikke å helle kokende vann over plantedelene - rett og slett fordi da mister den mye av C-vitamininnholdet. Det er bedre å bruke lunkent vann, og la planten trekke lenge i vannet - gjerne natten over. Eller koke opp vann og la det avkjøles til ca. 70 grader før det helles over.

Til dyr:
Både katter og hunder kan være "vårslappe", akkurat som oss mennesker. Som oftest trenger de et lite ekstratilskudd av mineraler og vitaminer etter en lang vinter. Jeg drysser oppklipte skvallerkålblader over maten til både kattene og Baltus (Golden Retriever) fra tidlig vår. Ikke så mye: Omtrent samme mengde som sukker på grøt. Etterhvert som nye planter spirer og vokser til, blander jeg dem også inn i dietten.

Som medisin:
Jeg tørker store mengder skvallerkål (blader, stilk og rot) hver høst, og bruker som te mot revmatiske plager. Plantens latinske navn (podagraria) forteller at den har vært brukt mot gikt og revmatisme fra gammel tid.
Men akkurat nå vil vi ikke tenke på høsten eller gikta: Nå vil vi spise skvallerkålen vår fersk!

torsdag 29. april 2010

Pil er enkelt

Pil er en utrolig allsidig plante. Den vokser raskt, trives (nesten) overalt, men setter ikke rotskudd. Det betyr at den er lett å fjerne hvis du ombestemmer deg - og f.eks. vil ha granhekk istedenfor pilehekk.....

Samtidig er det jo innmari spennende å lage levende gjerder og hegn: Det er liksom bare fantasien som setter grenser når du bruker pil: Bedkanter, legjerder, hekker, klatrestativer for andre planter, lysthus........ pil kan brukes til alt dette, og mye mer.

Mitt første pil-prosjekt var et legjerde: Tomten vår ligger høyere enn nabotomtene, og det gjør at vi ofte føler oss "beglodd": Vi har behov for å skjerme oss mot innsyn. På vestsiden av huset stakk jeg lange pilestiklinger rett ned i jorden, bøyde dem og og knyttet sammen og laget et mønster - og fikk et fantastisk morsomt og hyggelig gjerde som skjermet mot innsyn i løpet av noen få uker. (Skal legge ut bilde senere)

Det neste prosjektet var å lage en hekk mot naboen. Nabo Grete ville ha tuja - det ville ikke jeg. I all vennskapelighet ble vi enige om at vi planter hver vår hekk.  Jeg freste opp jorda, stakk pilestiklinger, fylte på med bark for å hindre ugress - og året etter var hekken 3 meter høy. Den skulle vært beskåret i vinter, men snøen var for dyp. Jeg klipper den nå i mai, og setter de avklipte grenene rett i jorda - så får jeg nye planter.


Pil er ikke mystisk!
Det er skapt en slags "kult" rundt pil: Stiklinger selges bare i en begrenset periode, og man "må" på kurs for å lære om de forskjellige sortene. Jeg har inntrykk av at i "pileverdenen" er man enten "innenfor" eller "helt utenfor". Og definisjonsmakten ligger hos dem som er "innenfor"!

Første gang jeg forsøkte å bestille pilestiklinger (i mars 2006) ble jeg møtt med en nokså overbærende holdning: "Alle" burde åpenbart vite at det var for sent å stikke stiklinger av pil på friland i april. For noe forbannet vås!  Pil etablerer seg villig gjennom hele vekstsesongen! Og man trenger faktisk ikke gå på dyre kurs for å begynne å eksperimentere med ulike pilsorter og forskjellige anvendelser.  Jeg har planter som nesten uten unntak har etablert seg i løpet av etpar-tre uker, helt uavhengig av årstid.

Selvfølgelig skal man dra nytte av andres erfaringer, og det finnes mange mennesker som har opparbeidet seg stor kompetanse når det gjelder anvendelse av pil. Men jeg fastholder at pil er en fantastisk "lettvint" plante som egner seg til mye, og som alle kan ha glede av i hagen!


Bildet viser plantekar med pilstiklinger: De ble "stukket" (satt i jorda) i september i fjor. Nå er de absolutt store nok til å utgjøre et gjerde eller en hekk. Legg merke til fargene: Gult, grønt, rødt, brunt..... Er det ikke pent?

mandag 26. april 2010

Chili og skadedyr

Chili er en utrolig spennende plante, med stort potensiale både kulinarisk og medisinsk. Jeg bruker mye chili i matlaging, og har de senere år også vært interessert i plantens medisinske muligheter.

Jeg har dyrket og eksperimentert med ulike chilisorter lenge, men det var først da jeg fikk veksthus det ble mulig å avle frem mange planter og mange sorter, og å sammenligne fruktene. I fjor hadde jeg 12 ulike chilisorter - jeg solgte en god del planter, og tørket mye chili til eget bruk. I år har jeg sådd 7 ulike chilisorter.

Men nok en gang har jeg fått en invasjon av skadedyr jeg ikke vet hva er:  De legger egg først og fremst i vekstpunktet i planten, og det ser ut til at det er eggene - ikke de utklekkede insektene - som gjør den største skaden!



Siden jeg driver planteoppal inne om vinteren og våren, blir jeg nesten hysterisk når jeg oppdager store forekomster av skadedyr eller plantesykdommer: I et begrenset rom har skadedyrene selvfølgelig ingen naturlige fiender, og smitten til andre planter blir stor. Dessuten vil et lite rom alltid være et klimatisk kompromiss - og dermed har plantene ikke et optimalt utgangspunkt for å bekjempe skadegjørere.


Skaden ser ut til å komme i bladranden: 
Bladet foldes og blir sykt fra kanten og innover.


Jeg har sprøytet med uttrekk av burot og reinfann - det pleier å ta knekken på det meste! Og så har jeg selvfølgelig brukt grønnsåpe og bakepulver og eddik. Men ingenting nytter! Jeg har plantet om plantene flere ganger, spylt bort alle egg og larver og all gammel jord - og allikvel dukker disse hva-det-nå-er opp igjen.

Jeg har en slags antakelse om at det er en mygg-art vi snakker om. Men kan ta fullstendig feil, selvfølgelig!

Nå har jeg - som tidligere - gått drastisk til verks: Jeg klipper planten helt ned, løfter opp roten med en sterilisert priklepinne, spyler den med lunkent vann i flere minutter, og putter den ned i et vannglass hvor den får stå (i et annet rom) sammen med andre chilirøtter i noen dager. Så potter jeg om i store potter med rikelig hønsegjødsel og kukompost. Og håper at jeg er kvitt problemet, eller at det i alle fall er blitt så lite at både jeg og chiliplantene mine kan leve med det denne sesongen......

En interessant observasjon:  De fleste plantene i mitt lille planterom blir faktisk ikke angrepet av disse "chilimyggene". Kålplanter, fuchsia-stiklinger, tagetes, fennikel, høstanemoner, amaryllis, stevia, kamille, gulrot og mange andre er helt "rene". Men salvieplantene mine er "infisert"!  Helt underlig - jeg har aldri opplevd at salvie blir angrepet av innsekter - før nå.....

Nok en gang er konklusjonen: Jeg skulle så gjerne hatt mer kunnskap! Jeg er helt sikker på at det er en fantastisk god forklaring på "hvorfor det blir sånn"!

fredag 23. april 2010

Valurt - Medisin og magi



Selvom dette er en hageblogg er jeg simpelthen nødt til å skrive litt om bruk av valurt (symphytum officinale) til andre formål enn gjødsel, sprøytevann og jordekke (som jeg skrev om i går), fordi planten er så utrolig spennende!

Den er én av svært få planter som inneholder et stoff som virker vevsbyggende og fremmer cellevekst - allantoin. Allantoin fremstilles i dag syntetisk, og brukes for å få brudd og sår til å hæles raskere. Men et omslag av valurtblader (eller aller helst en "grøt" laget av roten) kan altså gjøre susen, gjerne kombinert med te eller tinktur.

Valurt har også en gunstig virkning på leddgikt (reumatoid artritt), balanserer blodsukkeret, stopper blødninger, kan læge magesår, hjelper mot tørrhoste og fremfor alt: Virker hemmende på mange typer svulster- bare for å nevne noen få områder hvor forskning bekrefter at valurt er virksom!

Faktisk inneholder valurt så mange virkestoffer at man ikke bør eksperimentere altfor mye med den på egen hånd. Den er kategorisert som "reseptpliktig legemiddel" av Statens Legemiddelverk.

Heldigvis er det foreløpig ikke forbudt å høste planter - og ikke straffbart å lage sitt eget husapotek......
Men det er lurt å skaffe seg kunnskap og informasjon først! 

Valurt har vært brukt i  århundrer. Og siden planten er så allsidig og effektiv, har det selvfølgelig også blitt skapt myter og historier om den. Slike myter er alltid spennende: De sier noe både om hvilke behov folk hadde, og om hvilken erfaring de hadde med planten.

I folketradisjonen og innen ulike magiske retninger anbefales valurt når man skal på reise: En bit av roten eller noen blader (tørket eller ferske) i lommen eller i en pose rundt halsen sikrer at du kommer trygt frem. Og hvis du putter noen plantebiter i bagasjen er du sikret at den kommer trygt frem. (Men irske Air Lingus er antakelig immun mot valurtens beskyttende kraft: Selv med en stor pose tørket valurtrot i kofferten ble den forsinket i mer enn ett døgn mellom London og Arecife i vinter.....) 

Forøvrig er valurt feminin, styres av planeten Saturn, og tilhører elementet vann.

Valurtrot kan brukes i alle hekse- og tryllekunster som handler om penger. (Ett av urtens engelske navn er "Miracle Herb")

I "The Herbal Tarot" er valurt tilegnet kortet "TheWorld" - "Verden". Det er det siste kortet i den store arcanaen, og representerer blant annet enhet, integrasjon, fullførelse, tilfredshet, suksess og helbredelse. Ikke akkurat hverdagskost!

Med andre ord: En spennende plante!

Valurten spirer!

I natt var temperaturen nede i -9,3C - og formiddag målte vi + 23C i solveggen på terrassen. Det er nesten ikke til å tro at spede plantespirer kan overleve sånne svingninger - men valurten kan! Jeg vet ingen annen plante som har så stor vekstkraft som valurt (Symphytum officinale.) Skvallerkål blir rene pysen i sammenligning.....



Jeg bruker valurt til gjødsel og som sprøytevann. Den får tidlig stor bladmasse, og kan skjæres helt ned mange ganger i løpet av sommeren - ingen annen plante gir så stor "avling" i volum! Bladene er rike på kalium, så både roser og tomater stortrives med et regelmessig valurt-tilskudd.  Valurtblader er flott å bruke som jordekke på bar jord, særlig på forsommeren hvor det kan være vanskelig å finne nok organisk materiale.  De har gjødselvirkning samtidig som de hindrer fremvekst av ugress. Jeg bruker ofte oppklipte valurtblader mellom salatplantene i kjøkkenhagen, og mellom jordbærplantene mens de enda er små og ikke dekker jorden ordentlig. Tørkede blader gir gjødsel og næring til potteplanter hele vinteren.  Roten bruker jeg i husapoteket.

I tillegg lager jeg "spesialnæring" til plantene mine av valurt, valeriana og stornesle - en fantastisk kombinasjon som slår fullstendig knock out på all mineralgjødsel! Kanskje røper jeg oppskriften (som jeg er ganske stolt av) i et senere blogginnlegg.......

Da jeg kjøpte min første pose med valurtfrø sto det i frøkatalogen: "Kan være vanskelig å få til å spire". Hvilket beviser nok en gang at man aldri skal stole 100% på det man leser.....  Av 12 frø ble det 12 planter som blomstret første året - og som i løpet av få år har spredd seg rundt på tomten og nesten blitt et problem.

Du skal vite hva du gjør før du inviterer valurt inn i hagen din. Den er nesten umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Og den sprer seg, og dukker ofte opp på steder du ikke vil ha den. Og etablerer seg urokkelig med en lang pælerot som lett brekker hvis du forsøker å grave den opp - og så kommer det nye planter fra hver eneste liten rotbit.....

Men til tross for dette: Jeg kunne ikke tenke meg å være uten valurt i hagen - nytteverdien er langt større enn ulempene!

Her har en valurtplante forvillet seg ut i en grøftekant. 
Hvis blomstene får sette frø vil den antakelig utkonkurrere skvallerkålen uten problemer!


onsdag 21. april 2010

Joda, det våres.........

Det spirer og gror - men fortsatt ligger det snø rundt om i hagen her på Lørenskog. Det betyr at det er altfor tidlig å begynne å "gjøre noe" - selvom det klør i fingrene!

De tidligste tulipanene lar seg ikke skremme av litt snø!
(Klikk på bildene for å få dem i større format)

 
I går natt var det fem minusgrader. Da er det lurt å vente med å rake og rydde: Planterester fra i fjor gir de nye spirene ly og vern mot både kulde, vind og sterk vårsol. Så får det heller se litt rotete ut i noen uker til.....

Her spirer Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) villig opp.
Visne planterester fra i fjor gir viktig vern til spirene, og skal få ligge i bedet i noen uker til. 
Kanskje er 17. mai en riktig "deadline" for å rydde opp?



Så foreløpig utøver jeg (stor!) selvkontroll, og begrenser meg til noen "inspeksjonsrunder" rundt i hagen. Først og fremst for å glede meg over at det omsider er vår!  Men også for å se om vinteren har medført skader. Og for å planlegge nye prosjekter, og revurdere gamle........

Vi er så heldige å ha mye rådyr i nærheten. De er et flott syn når de bykser gjennom snøen på rekke og rad i skumringen!  Prisen vi må betale er at hageplantene våre utgjør vinterdietten deres. En  februarnatt med fullmåne talte vi 7 dyr som trakk over tomten vår. Og følte oss priviligerte som fikk oppleve ville dyr så nært.  På "inspeksjonsrunde" i går oppdaget jeg store skader på et prydepletre - og ble øyeblikelig litt mindre vennlig innstilt til rådyrene.......

Rådyrskader på prydepletreet. 
Til høsten skal jeg forsøke å legge ut feromoner - duftstoffer som avskrekker dyr eller fugler. 


På denne tiden er jeg nesegrust, overstadig takknemlig for hver eneste plante som vokser opp av hagejorden min.  Hver høst planter jeg mye løk, nettopp fordi den aller første blomstringen er så spesiell. Akkurat nå gleder jeg meg over krokusene  - og snøklokkene, som er noe av det vakreste jeg vet:


Jeg leser i hageblader og på nettet at løkplanter er krevende og som oftest ikke "varer". Tull og tøys! Jeg har fortsatt glede av tulipanløk som ble satt da vi flyttet inn her for 13 år siden! Det er ordentlig trist hvis det brer seg en myte om at løkplanter er vanskelig og dyrt.......

I en senere blogg skal jeg skrive om hvordan jeg steller løkplantene mine, og får dem til å vare og blomstre i år etter år. 

Akkurat nå, klokken 3 om natten, skal jeg gå ut i drivhuset og sjekke at termostaten på den lille vifteovnen min er satt høyt nok til at alle småplantene overlever også denne aprilnatten.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4d0966456e58f7c764f68c03af09d341ef9d1deb