mandag 11. mars 2013

I dag tok jeg drivhuset i bruk. Dvs - det gjorde jeg egentlig ikke: Jeg puslet litt med de plantene som står der for overvintring, sjekket hvilke som har overlevet, vannet og gjødslet litt - og satt en halvtimes tid godt innpakket i sovepose på saueskinn med en halv øl, og riktig nøt å tilbringe tid der igjen! Da var jeg godt gjennomfrossen - men det var allikevel årets første "seanse" i drivhuset: En god følelse!

Det er interessant å se at de plantene som har stått til overvintring oppi fiskekasser plassert på gulvet (som er dekket av treheller), har klart seg dårligere enn de plantene som har stått på "isopor-sokler": Tykke isoposplater lagt oppå hverandre. Forskjellen er bare 35 cm i høyden, men den ser ut til å være avgjørende for eksempel for rosmarin og basilikum. Fuksiaer har tålt godt å stå lavt.

I vinter har jeg for første gang "isolert" mitt lille hagedrivhus med bobleplast.  I hele vinter har jeg hatt en liten vifteovn stående på - ikke først og fremst for varmens skyld, men for å få luftsirkulasjon inni dette "plast-teltet". Her har jeg oppbevart fuchsiaer, "svake" lavendelsorter, blodbeger, begonia, rosmarin, hortensiaer - og et fikentre. De fleste har overlevet - og fikentreet har begynt å vokse allerede!

Flere skudd og ett ganske stort blad på fikentreet, som har overvintret i drivhuset


Vifteovnen har ikke gitt store utslag på strømregningen, og jeg er godt fornøyd med omsider å ha funnet en praktisk måte å vinteroppbevare ikke-herdige planter på!

Nå har jeg altså så smått begynt å vekke plantene til live etter vinterdvalen. Mange mener at man skal begynne å vanne sånn litt etter litt. Det har jeg liten tro på: Enten er planten i dvale, eller så begynner den å vokse. Og hvis den først begynner å vokse, skal den verken sulte eller tørste her hos meg! Vekstprosessen går nok ikke kjemperaskt, all den stund temperaturen fortsatt faller ned mot null i drivhuset om natten. Men rikelig med lunkent vann har "de overvintrende" fått - og masse mark-kompost. Det føles godt at det spirer og gror rundt meg, selvom snøen fortsatt ligger meterhøy!

For noen uker siden overtok vi et hus i Portugal. Til huset hører noen få kvadratmeter jord: En hekk, litt gressplen og et lite bed inntil en mur. Gjett om jeg følte at vi har gjordt et godt kjøp, da jeg oppdaget at deler av hekken er en svær, frodig, duftende rosmarinbusk! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsøkt å få små, unnselige rosmarinplanter til å overleve vinteren i hagen her hjemme - det har aldri lykkes. Nå eier jeg en hel hekk!

Den lave hekken i forgrunnen er rosmarin. Gjett om den dufter deilig!



Neste prosjekt der nede er å plante et sitrontre...... O, lykke! I mellomtiden gleder jeg meg stort over at så mange plantevenner har overlevet vinteren i drivhuset mitt, bare ved hjelp av litt bobleplast, isopor  og en vifteovn.