fredag 20. mai 2011

Hagen som prosess....

Ikke har jeg bilder, og ikke har jeg tid til å blogge - men jeg ville allikevel gjerne skrive noen ord om hva vi egentlig driver med i hagene våre .......

Foranledningen er den svære edelgranen vi måtte ta ned i vinter. Den sto her da vi flyttet inn, og jeg la mye krefter i å  plante et "skyggebed" rundt den. Den tok mye plass og skapte mye skygge. Jeg sådde aconitum (hjelm) og ulike tistler og selvfølgelig bladlilje (hosta) og masse juleroser (helleborus).

Nå når edelgranen er borte, er dette området forvandlet fra et "skyggebed" til et "solbed". Mine godt etablerte aconitum, som har oppført seg eksemplarisk i alle år i dyp skygge, har allerede begynt å sette rotskudd! Anemonene er avblomstret - de sto ellers i blomst langt ut i juni. Hjelp! Jeg må tenke helt på  nytt i dette bedet!

En nyttig påminnelse om at hagen er en prosess. Hagearbeid er "prosessorientert" ikke "målorientert",  for å bruke forretningslivets sjargong.

Derfor skal vi lese hageblader og se hageprogrammer med en god posjon skepsis. Nyttig inspirasjon og innimellom også nyttig kunnskap. Men hagene våre kan aldri bli som på bildene. Simpelthen fordi en hage aldri er statisk. Et bilde vil være et øyeblikksbilde i en lang utvikling, et nanosekund i en lang prosess. Og jeg tenker at vi ville bli ulykkelige hvis vi utviklet hagene våre med sikte på akkurat det øyebliket. Hva ville være igjen når "øyeblikket" var over?

Jeg er overbevist om at hagegleden med stor "H" kommer fra å observere, oppleve og undre seg over prosessene i hagen. Aconitumen som etter mange års behersket vekst i skyggen av en edelgran plutselig slår rotskudd i fullt sollys.  Den "skyggetålende" rosebusken som overtar hele bedet når den får direkte sol. Storkonvallen som får brune bladspisser og blomstrer påfallende dårlig i et "lysere" miljø enn den er vant til.

Kjempeinteressant! Spennende! Og utfordrende!

Men det blir lenge til det tidligere skyggefulle bedet mitt blir "presentabelt" for hageblader eller hageprogrammer......


lørdag 7. mai 2011

Roser uten sprøyting

Washington DC:
Her i USAs hovedstad forsøker jeg alltid å få tid til et besøk i "The National Botanical Garden". Den ligger ved foten av trappene opp til Capitol Hill, og ble i sin tid laget av en tverrpolitisk gruppe senatorer for å ta vare på nordamerikanske nytteplanter. (Tenk om en tverrpolitisk gruppe av våre stortingsrepresentanter kunne gjøre det samme i Spikersuppa eller på Tullinløkka!)

Selve hagen er ganske liten, og en vesentlig del av den er en rosehage plantet i renessansestil. Det spennende med akkurat denne rosehagen er at rosene dyrkes uten sprøytemidler eller kunstgjødsel, og med utstrakt bruk av bunndekkende planter som avskrekker skadeinnsekter.  Mange planter i myntefamilien anbefales ofte brukt i samplanting med roser - og det gjøres også her:

Her har te-rosen 'Manou Meilland' fått selskap av Calamintha nepeta 'Blue Cloud'. Praktisk, lekkert - og når det samtidig gir god plantehelse er det ingen grunn til å ikke kopiere ideen......




Selvom det er mange "mynter" i rosehagen, er det enda flere planter fra Artemisia-slekten. Og det er spennende, fordi det gir inspirasjon til å eksperimentere videre med villplanter som burot og reinfann brukt som sprøytemiddel mot skadedyr! Både burot og reinfann tilhører artemisia-slekten, de er viltvoksende og finnes overalt - og jeg har selv brukt dem som gratis og effektivt plantevernmiddel i mange år.

Vi ønsker vel ikke å plante inn verken burot eller reinfann i rosebedet. Men det finnes bl.a. mange flotte malurt-sorter (fortsatt er vi i artemisia-slekten) som er nydelige sammen med roser - og som antakelig har de samme egenskapene når det gjelder å holde skadeinnsekter borte. Særlig de sortene som har hvite, grå og sølvskimrende blader er lekre!

Her har Auston-rosen 'AUSmum' fått selskap av Artemisia stellariana 'Silver Brocade'. Det finnes mange andre artemisia-sorter som også "kler" rosene våre.


Vakre, robuste bunndekkere som avskrekker skadeinnsekter, bidrar til bedre plantehelse og dessuten fremhever rosenes skjønnhet - det må vel kunne konkurrere med et hvilket som helst Kinder-egg?

Jeg skriver dette mens jeg venter på flyet hjem fra USA. Har vært borte i halvannen uke. Og selv om jeg elsker å reise og har hatt en alle tiders tur, kjenner jeg at jeg er hoppende forventningsfull og veldig klar for å komme hjem til hagen og se hva som har skjedd mens jeg har vært borte. Hva blomstrer? Hva spirer? Har noen av de plantene jeg flyttet ut før jeg dro bukket under for frostnettene som har vært? Om noen timer får jeg svarene........



onsdag 4. mai 2011

Planter og folk.....

Jeg tilbringer noen døgn i 22. etasje på et hotell i Houston, Texas. Landskapet her er paddeflatt. Utsikten fra hotellrommet er et hav av lys: Gater, høyhus, kraner, reklameskilt, lyskastere.......

Men når jeg lar blikket gli bort fra det som er mest fremtredende, det som først trenger seg på i synsfeltet, er det slående hvor mye "grønt" som befinner seg der nede! Lange "belter" av grønne trekroner. Store områder i grønt, uten et eneste neonlys.

Hotellet jeg bor på har utendørs svømmebasseng i 5. etasje. Jeg går ut av heisen, ut på en betongplatting omgitt av betong-gjerder i ulike høyder, opp en betongtrapp - og kan legge meg ned på en solseng ved bassenget med utsikt til betongvegger i alle fire himmelretninger.

Men på veien til svømmebassenget har noen tatt bryet (og kostnaden) med å sette opp en rad med svære (betong)potter, beplantet med grønne trær av en sort jeg ikke kjenner. De står der, fullstendig malplassert, midt i all betongen.

Noen må ha følt et behov for noe "levende" midt i betongjungelen - og gjort noe med det.

Jeg våger påstanden at folks behov for planter er grunnleggende og fundamentalt......... :-)


Blogglisten