fredag 22. februar 2013

Markompost - enkelt og nyttig

I dag fikk jeg endelig somlet meg til å tømme markompostbingen min. Det er tre måneder siden sist. Tre måneders matavfall er blitt til 5 liter næringsrik, levende kompost - helt uten anstrengelse eller innsats fra min side og aldeles kostnadsfritt. Markompost anbefales på det sterkeste!

Fem liter flott plantenæring laget av noen ukers husholdningsavfall  - takket være flittige, arbeidssomme mark. Enklere blir det ikke!



Jeg må tilstå at jeg var litt skeptisk da jeg anskaffet markompost første gang. Først og fremst var jeg redd for at det skulle lukte vondt. Dernest var jeg nok litt redd for "rømte mark" - jeg er i utgangspunktet ikke så veldig glad i småkryp......  Og så var jeg redd for at det skulle være mye jobb, og vanskelig å reise bort.

Alle mine bekymringer er gjort grundig til skamme!

Når det gjelder lukt, har jeg i dristige perioder eksperimentert litt - men hittil har jeg bare greid å få markomposten til å gi fra seg ubehagelig lukt en gang: Det var da jeg fóret markene med rekeavfall etter et selskap på 9 personer. Da ble rett og slett matmengden for stor, og markene greide ikke å spise unna før avfallet begynte å lukte. Men rekeavfall eller 3-4 personer går helt greit.

Rømte mark har jeg aldri opplevd - hvorfor skulle de forresten rømme fra matfatet? Ikke mange dyr gjør det......

Særlig i vintermånedene har jeg funnet ut at markompostering er et veldig godt alternativ til kompostering i varmkompostbinge ute. Jeg opplever at varmkomposten stanser opp flere ganger i løpet av vinteren: Oftest fordi jeg ikke har "matet" den regelmessig nok, og da blir det rett og slett så kaldt at prosessen stopper opp. Så må jeg til med sukkervann og/eller rekeavfall, og styre og stelle litt i noen dager til jeg får den igang igjen - og etter noen uker stanser den gjerne opp igjen. Derfor synes jeg varmkompostbingen fungerer best vår, sommer og høst.  Dessuten har jeg aldri greid å "time" varmkomposten sånn at den er passe omdannet til at jeg kan bruke den til de småplantene jeg aler opp inne.

Mates hver dag - eller hver måned

Jeg har lest at markene trives best med å bli matet hver eller annenhver dag. Mine marker har vist seg å være usedvanlig tolerante overfor mine manglende rutiner: Innimellom får de litt mat hver eneste dag, vanligvis får de en litt større mengde en gang eller to i uken - og noen ganger har jeg vært bortreist i så mye som fem uker. Såvidt jeg kan bedømme trives de utmerket med under alle disse "foringsregimene".

Jeg har valgt å plassere markompostkassene på planterommet, under et bord. Der er temperaturen nokså grei hele året, det er kort vei fra komfyr og kjøkkenbenk - og det er praktisk å ha den der jeg skal tømme og bruke komposten.

Oppbyggingen av en markompostbinge er veldig enkel: Noen kasser med nettingbunn settes oppå hverandre, og så man må sørge for at den væsken som samler seg i bunnen kan dreneres ut. Selv valgte jeg å kjøpe en ferdig "binge", med flere kasser. Kompostmark kan man kjøpe på nettet eller i butikker som selger fiskeutstyr. Alt som trengs i tillegg er noen aviser og regelmessig tilgang på kjøkkenavfall - en ressurs de fleste av oss har alt for mye av, og har dårlig samvittighet for når vi kaster.

Jeg valgte å kjøpe en markompostbinge av denne typen. Den fungerer helt greit. Det finnes mange andre typer og det burde ikke være noen stor sak å bygge en selv. 



Alle planter liker markompost
Den væsken som dannes i bunnen av markomposten er næringsrik og flott å bruke til vanning. Selve kompostmassen er godt omdannet og kan brukes til alle planter. Noen steder har jeg lest at markompost egner seg bedre til potteplanter enn til hageplanter - angivelig fordi den er såpass godt omdannet at næringsverdien er lavere enn i annen kompost. Selv bruker jeg markomposten til alle planter som trenger et næringstilskudd, og har bare gode erfaringer.

Om våren bruker jeg mesteparten av markomposten til småplantene som jeg sår: Jeg pleier å så i ganske store potter (av ren latskap: da slipper jeg å prikle så mye), og disse pottene fyller jeg gjerne opp med 1/3 markompost nederst, 1/3 vanlig plantejord (økologisk!), og 1/3 såjord. På den måten får de første, spede planterøttene den lette jorden de trenger, og får gradvis mer tilgang på næring etterhvert som planten vokser.

Her har markene fått et lag med makulert papir fra hjemmekontoret, litt grønnsaksrester og litt brukt husholdningspapir.  Festmåltid!

Så dekkes herligheten til med et par lag fuktet avispapir (jeg syntes det passet godt med Nationen!).....


......og etter noen uker er det hele omdannet til flott, næringsrik kompostjord. Er det ikke fantastisk?




torsdag 7. februar 2013

Om plantelys og planter og lys og litt om "daglengde"


Jeg tenkte kanskje noen kunne være interessert i å vite litt mer om planter og lys? Litt tørt stoff, kanskje - men forhåpentligvis også litt nyttig........

Hvis vi skal ale opp planter inne må vi gi tilleggslys. Punktum. Det finnes unntak. Men vi hobbydyrkere liker jo å så mange forskjellige planteslag og sorter: Grønnsaker, krydder, sommerblomster i flere varianter - og da trenger vi mer og "annerledes" lys enn det vi vanligvis bruker hjemme.

Riktig frekvens
Det første som er viktig å vite er at det lyset som brukes i plantenes fotosyntese har bølgelengder som ligger innenfor området 400 til 700 nanometer (nm). Ofte markedsføres slike lys med at de "ligner dagslys", men man bør uansett dobbeltsjekke at bølgelengden ligger innenfor dette området. Alle som forhandler lyskilder skal kunne opplyse hvilken frekvens de ulike pærene/rørene har - det er bare å spørre! Hvorfor er dette viktig? Enkelt sagt fordi plantene "bruker" lys med ulik bølgelengde (og dermed ulik farge, slik vi oppfatter det) på forskjellig måte. For eksempel er rødt lys ofte avgjørende for frøspiring, mens blått lys kan påvirke plantens formdanning.

Men det holder ikke bare å sørge for at lyset har den riktige sammensestningen (bølgelengden): Det må også være nok av det! Nå er det sånn at ulike planter har forskjellig lysbehov. Men for våre hobby-dyrkingsformål kan vi bruke en tommelfingerregel som sier at vi bør gi plantene våre minst 5000 Lux, som er målet på lysmengde pr. areal.  Kan vi få til mer lys er det bra: Plantene kan nyttigjøre seg både det dobbelte og tredobbelte (og mere til) av denne lysmengden. Med andre ord: Jo mere lys, jo bedre!

Ørlite realfag:
Litt enkel fysikk og matematikk: Lysmengden måles i Lumen. Formelen er sånn: Lux = Lumen/m2 (Lux = Lumen delt på kvadratmeter). Eller: Lux x m2 = Lumen (Lux ganger areal = Lumen). Hvis vi skal belyse 1 kvadratmeter er altså antall Lux lik antall Lumen.

Sparepærer
En sparepære på 20W oppgis å gi en lysmengde på ca. 950 Lumen. Hvis vi har f.eks. 3 miniveksthus stående på et bord eller i en hylle, tar de kanskje opp et areal på ca. 0,5 kvadratmeter. Det betyr at sparepæren på 20W gir plantene en lysmengde på 950 lumen x 0,5 m2 = 1900 Lux. Det er med andre ord altfor lite i forhold til minimumet på 5000! Vi bør ha minst tre slike pærer til et planteareal på 0,5 kvadratmeter, for at plantene våre skal få nok lys. Da kommer vi opp i 5700 Lux, noe som er forholdsvis akseptabelt.


Sparepærer gir godt plantelys, men vi må ha mange av dem for at plantene skal få nok: 
Minst tre 20W-pærer til 0,5 m2 - gjerne dobbelt så mange!


Det markedsføres "plantelys" som består av to lysrør på 18W hver. Ett slikt armatur vil gi oss i overkant av 2000 Lumen, og dermed nesten 5000 Lux på 0,5 m2. Med andre ord: Helt på grensen av hva som trengs. Jeg ville definitivt supplert med etpar sparepærer! (Egentlig ville jeg unngått denne løsningen: Den er uforholdsmessig kostbare i forhold til effekten. Mye bedre å investere noen hundrelapper til, og få lysrør med større effekt!)

De lys-løsningene vi velger er selvfølgelig både avhengig av hvor god plass vi har og ikke minst av lommebokens størrelse. Selv bruker jeg både lysrør, natriumlamper og sparepærer.

Natriumlamper
Natriumlamper (høytrykks) er de "gammeldagse" drivhuslampene - de koster litt i innkjøp, men er veldig effektive hvis man aler opp planter på et areal som er større enn noen hyller eller bord: Hver lampe har en lysmengde på ca. 55.000 lumen - det gir nok lys til å dyrke småplanter på hele 10 m2 fra én lyskilde.  I  f.eks. et lite hobbyveksthus på 10-12 m2 gir en slik lampe, sammen med dagslyset, veldig gode vekstvilkår. Ulempen med dem er at de er relativt kostbare i innkjøp (1500-2000 kroner), og at de avgir ganske mye varme. (I et uoppvarmet hobbyveksthus kan det være en fordel: Man får den lille tilleggsvarmen som trengs fra lampen, og slipper utgifter til ekstra oppvarming. Men obs. obs: Hvis lampen ikke står på hele døgnet - og det bør den ikke - må vi sette på litt varme om natten).

Natrium høytrykkslamper er en tradisjonell veksthuslampe. Den gir flott plantelys, og varmer opp hobbyveksthuset i tillegg. Brukt inne må vi passe på å holde lav temperatur i rommet, fordi lampen avgir så mye varme. Den må henge høyt over plantene: Nesten 1,5 meter. 




Lysrør
Fordelene med lysrør (Hvite! Husk fargespekteret: 400-700 nanometer) er at de kan henge veldig nær plantene, fordi de avgir lite varme - dermed går lite lys tapt. Men det er viktig å huske på at vi må ha lysrør med skikkelig effekt: Jeg bruker armaturer med 2 x 58W - det gir ca. 10.000 Lumen. Et slikt armatur montert over en hylle som er ca. 2 meter lang og 40-50 cm bred gir plantene 10.000 Lux - det er kjempebra!  Det fungerer godt å henge slike armaturer i en hylle: Da kan man ale opp planter i minst tre høyder f.eks. i et kjellerrom, og får effektiv arealutnyttelse og godt lys.

Her har jeg hengt opp lysrør i tre "etasjer" i en Ivar-hylle fra Ikea 
(fikk bare med to etasjer på bildet....).
 Det gir godt plantelys og god plassutnyttelse.



Det kan også være greit å vite at en skikkelig rengjøring av de rørene/pærene man har kan ha stor effekt på lysmengden til plantene: I min lærebok fra gartnerskolen står det at tapet av lys på grunn av støv og skitt på lampene kan være så stort som 30%. M.a.o: Frem med støvklut og grønnsåpe!

De fleste planter liker 8 timers søvn - akkurat som oss
Hvor lenge skal lyset stå på? Huff! Det er absolutt ingen grense for hvor komplisert svaret på det spørsmålet kan være!! Profesjonelle plantedyrkere må forholde seg til begreper som obligate kortdagsplanter, kvantitative langdagsplanter, dagnøytrale planter, kort-lang-dagsplanter og dessuten vite at noen planter er langdagsplanter ved høy temperatur og dagnøytrale ved lav temperatur - og mye mer....... Men for vårt bruk tar jeg sjansen på å si at de fleste plantene vi dyrker hjemme/inne for å plante ut i hagen senere "liker" god belysning i 15-16 timer pr. døgn. Med andre ord: Ca. 8 timers "søvn" - omtrent som oss.