fredag 28. mai 2010

Snegler

Jeg ser at snegler er et diskusjonstema på mange hageblogger og nettsteder. Og iler til med et lite innlegg: Jeg må tilstå at jeg ikke riktig forstår hysteriet rundt snegler - de siste årene er det fokusert på "mordersneglen"...

To fakta gjelder alle snegler: De liker ikke kalk, og de liker ikke skarpe partikler i overflaten.

Jeg har aldri skjønt hvorfor ikke flere har oppdaget at skjellsand er den perfekte snegle-bekjemperen. Skjellsand har skarpe kanter, som sneglene unngår å bevege seg over. I tillegg inneholder skjellsand kalk - som er ren gift for sneglene.

Fasit: Et "dryss" med skjellsand rundt alle bed - nå, og noen flere ganger i løpet av sesongen, eliminerer snegleplagen.

Skjellsand fås i noen hagesentre (be dem om å bestille hvir de ikke har på lager), og på Felleskjøpet. Den selges i grov og fin utgave - hvis du har et snegleproblem er den grove utgaven best.

Løvetannknopper - oppskrifter

Flere har sendt epost og spurt om oppskrift for bruk av løvetannknopper. Her kommer to jeg selv har brukt mye:

Sursyltede løvetannknopper:
 La nyplukkede løvetannknopper trekke i kokende vann i etpar minutter, bare så de er såvidt møre. Kok opp to deler vann og en del 7% edikk (2 dl. vann + 1 dl. eddik pleier å være omtrent passe til et litermål fylt med løvetannknopper - har du flere knopper må væskemengden økes), ha i halvparten så mye sukker som du har knopper (1/2 liter sukker til 1 liter knopper), kok laken inn til den blir tykk og hell over knoppene. De må dekkes helt.

Løvetannknopper i olje:
La løvetannknoppene trekke (like under kokepunktet) i ca. 10 minutter i en 50/50 blanding av hvitvinseddik og hvitvin, tilsatt etpar-tre spiseskjeer havsalt.  Ta knoppene opp og spre dem utover et brett med tørkepapir e.l. for å luftørke. Eller legg dem på bakepapir i stekovnen, sett på svak varmluftvarme med ovnsdøren på gløtt - da tørker de raskt.
Ha de tørkede knoppene over på et glass, gjerne med litt flaksalt mellom lagene, og hell over olivenolje (økologisk!) slik at knoppene er helt dekket.

Begge disse oppskriftene kan også lages med løvetannblomster, og med en blanding av knopper og blomster.

:-)

Det spirer og gror!

tirsdag 25. mai 2010

Sommerfuglbed?

Alle hageblader og -bøker med respekt for seg selv har et avsnitt eller en artikkel om "sommerfuglbed". Der finner vi oppskriften på samplantinger som tiltrekker seg sommerfugler. Og bilder av praktfulle sommerfugler som svever over eller hviler på fargerike planter - gjerne i solnedgang. Frøfirmaer selger "frøpakker" til sommerfuglbed. Planteleverandører selger småplanter som "sommerfuglbed-konsept.... "

I en økologisk hage ønsker vi selvfølgelig sommerfugler velkommen. De er en del av det mangfoldet vi ønsker å oppnå. Men egne "sommerfuglbed"??

La oss et øyeblikk forflytte oss noen år eller tiår bakover i tid, til naturfagundervisningen på skolen. Hva lærte vi om sommerfugler der? Jo, noe sånt som at når eggene klekkes kommer det larver ut, de spiser og vokser og trives og etterhvert blir de til pupper, og så til sommerfugler som i sin tur legger egg om høsten. 

Hva tror vi at disse larvene som kommer ut av eggene om våren spiser, før de forpupper seg?  Planter selvfølgelig. Og hvis du har laget et sommerfuglbed, vil det være dine planter de spiser. Så når sommerfuglene etterhvert kryper ut av puppen vil de fortsatt være et praktfult skue - men bedet ditt vil være nokså sørgelig oppspist og maltraktert........

Da må det være bedre å forsøke å skape et mangfold:  Mange planter som sommerfuglene liker - men spredt og fordelt rundt om i hagen. Da kan vi alltids leve med at en plante hist og her er blitt til larvemat.

Ensidig fokus, målretting, prioritering, monokultur - ingen av disse begrepene passer inn i en økologisk hage. Innfallsvinkelen blir feil!

Anlegg "sommerfuglbed" - og opplev at plantene dine blir oppspist.  Sats på mangfold - og nyt sommerfuglene i hagen din!

mandag 24. mai 2010

Amaryllis i mai?

De fleste av oss har en eller annen gang hatt en Amaryllis rundt juletider. Julen 2008 hadde jeg flere - og så ble de grusomt forsømt utover våren. De sto bare der - og etterhvert satte de frø. Omtrent samtidig tok jeg meg voldsomt sammen og la løkene i fuktig torv, kuttet av visne blader, satte dem kjølig - i det hele tatt gjorde det en gartner med respekt for seg selv bør gjøre med løkplanter.....  Og så tok jeg vare på frøene. Lot dem få oppholde seg i en kaffefilter i noen uker for å tørke ordentlig inn, før jeg dyttet dem inn i en plastpose med "glidelås" som ble plassert i kjøleskapet.

I september puttet jeg alle frøene (38 stk.) tett i tett ned i jorden i en vanlig potte, dusjet litt, strødde jord over, dusjet litt til, dyttet ned en merkepinne  med "Amaryllis, flere sorter, egne frø, 15/9-09", og satte på en hylle litt bortgjemt på det rommet jeg liker å kalle "planterommet mitt".  (En tidligere matbod, fullt vinterisolert, hvor jeg har satt opp Ivar-hyller fra Ikea og hengt opp plantebelysning).



Potten har stått på et undervanningsbrett hvor jeg har hatt mange forskjellige planter for kortere eller lengre tid - og egentlig har den vært nokså forsømt.  Nokså raskt kom det opp blader, og de har blitt lengre og lengre - og i dag tok jeg meg sammen og forbarmet meg over disse små amaryllisplantene. Gjett om jeg ble imponert da jeg fjernet potten: Her var tett-i-tett med småløk med utrolig kraftige rotsystemer!

På åtte måneder har Amaryllis-frøet utviklet seg til en liten løk med kraftig rotsystem og store blader


Jeg puttet hver liten løk i en potte for seg, i godt gjødslet jord. Det viste seg at 38 frø ga 36 livskraftige planter! Det er en aktverdig spireprosent for en plante som ikke er herdig i vårt klima, og som setter frø
under forhold som egentlig er de verst tenkelige for plantetrivsel:  Stuene våre i vintermånedene er mørke, tørre og varme, mens de fleste planter vi omgir oss med trives best med lys, høy luftfuktighet og temperaturer i underkant av 20 grader.....

Nå kan småløkene få lov til å stå i ro en stund inne, og komme seg over omplantingsjokket. Deretter kommer jeg antakelig til å sette hele plantebrettet ut i hagen, litt skyggefullt under hekken. Samtidig tror jeg at jeg vil klippe ned bladene: På dette stadiet vil jeg at løken skal vokse - ikke bladene.  Så må småplantene inn til vinteren - muligens setter jeg dem rett og slett helt mørkt i en vinterisolert bod eller i garasjen.  Neste vår blir det "same procedure as last year" - og det blir det nok også etpar år til. Men julen 2014 har jeg antakelig hjemmedyrkede amaryllis å gi bort i julepresang! Det blir staselig!

fredag 21. mai 2010

Å plante et tre.....

Trær er fasinerende. Og vanskelige: De skal stå på samme sted i årtier - kanskje århundrer?  Da er det lurt å tenke seg om før man planter! For noen år siden besøkte vi et "Redwood"-område i California. ("Googling på "redwoods" gir fantastiske bilder!) Det var en utrolig opplevelse å vandre mellom trær som var opptil 3000 år gamle. Stemningen blant disse gamle trærne var helt spesiell - nesten religiøs!

Her i min egen hage har vi vært nødt til å ta ned mange gamle trær de siste årene.  Når store trær forsvinner blir hele hagen annerledes. Nå planter vi nye - og forsøker å finne den riktige balansen: Vi ønsker noe som vokser raskt og skjermer for innsyn - og samtidig ønsker vi et mangfold av spennende trær som skal vokse og være til nytte og glede lenge etter at vi er borte.....

Det er utrolig spennende å dyrke trær og busker frem fra frø! Ikke akkurat å anbefale hvis man vil ha noe som raskt blir stort - men hvis man har tid til å vente litt er det veldig tilfredstillende og gøy å så sine egne trær og busker!

Her har jeg sådd sibirkornell, som skal brukes til hekk mot veien. 
De er så praktfullt røde om vinteren! 
En pakke frø har gitt 32 planter - og sibirkornell vokser fort: 
Neste år kan jeg plante dem som hekkplanter!


Alperips (Ribes alpinum) er en plante som kan brukes til mye - blant annet til å lage lave, tette hekker rundt bed og for eksempel kjøkkenhager. Jeg har sådd to frøposer, og nesten alle spirer - det skulle tyde på livskraft og overlevelsesevne!  Jeg vil plante en lav hekk rundt kjøkkenhagen for å skjerme mot kald trekk fra nord. Muligens vil jeg også plante alperips rundt noen litt sarte planter: Et mangoliatre og et valnøttre som egentlig ikke er herdige nok her på Lørenskog kan kanskje ha større sjanse til å overleve med en lun hekk av alperips rundt?

Alperips sådd i år


Et tre jeg er veldig spent på er Hvitfuru - Pinus Bungeana. Jeg har sett det i botaniske hager i varmere klima enn hos oss. Det er nydelig - og spennende: Det "feller" barken, sånn at det kontinuerlig oppstår "flekker" på stammen som først er lyst brune/hvite, og senere får mange forskjellige farger: Oransje, rød, grønne nyanser, brunt, nesten sort...... Alle frøkataloger forteller at det er vanskelig å få til fra frø, så da måtte jeg jo selvfølgelig forsøke. Jeg sådde 10 frø i vinter, og har fått to planter!  Nå skal de pottes om og stelles og dulles med etter alle kunstens regler - og kanskje, kanskje kan jeg ta sjansen på å plante dem ut på et riktig lunt og solrikt sted til neste år. Det hadde vært stas!


Jeg har også sådd Robinia (Robinia pseudoacacia). Mange av plantedelene er giftige, så jeg var veldig i tvil... Men Robinia tilhører erteblomstfamilien - og det betyr at den kan omdanne luft til nitrogen, ved hjelp av jordbakterier.  Nitrogen er den aller viktigste plantenæringen - så disse "erteblomstplantene" bidrar faktisk til å gjødsle jorden! Jeg vil plante Robiniabuskene mine i utkanten av hagen, i den delen som er fullstendig ufruktbar med hard leirjord og steiner. Kanskje Robiniaplantene vil gjøre at jorden etterhvert blir bedre egnet for ugressplanter med dype røtter, som i sin tur kan "berede grunnen" for større mangfold - og om etpar-tre år kan jeg kanskje ta også denne delen av hagen i bruk.  Tålmodighet er en dyd!

Robinia gjødsler jorden ved å tilføre nitrogen



I går plantet jeg et valnøttre. Egentlig trenger det et varmere klima -og ikke minst kortere vintre - enn vi har her på Lørenskog. Men jeg har plantet det mot sør, med en høy støttemur som skjermer mot vind, og har planer om å pakke det inn i halm og fiberduk til vinteren - og så får vi se: Kanskje, kanskje kan det overleve. Tenk så gøy å plukke sine egne valnøtter!

 

onsdag 19. mai 2010

Er det vår eller sommer, tro?

Plutselig kom varmen - og naturen eksploderte. Jeg blir like forundret hvert år! Akkurat nå høres det ut som om fuglene også er forundret: De har gått fra lavmælte triller og litt søkende kallesignaler til full konsertmodus!

Noen ganger har jeg opplevd sånne årstidsoverganger i tropiske eller subtropiske strøk: Det er minst like dramatisk når regntiden plutselig slutter, som når varmen plutselig kommer her nord. Jeg synes det er fasinerende med disse overgangene: Vi vet at de kommer, men hvert eneste år oppleves det som "plutselig"!

Noen glimt fra hagen akkurat nå:

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er på nippet til å blomstre. Dette er en av mine yndlingstauder: Den blir større og kraftigere for hvert år, angripes aldri av skadedyr, blomstrer lenge - og er nydelig!

 

Anemoner er en av de mest takknemlige vårplantene vi kan ha i hagen: 
Plant knoller om høsten, og du har blomstring fra tidlig vår til langt ut i juni i år etter år etter år. 
Mine hvite anemoner stammer fra seks knoller som ble plantet høsten 1998De blå ble satt i jorden for fire år siden, og har allerede spredt seg rundt i bedet.



Jeg synes det er en utfordring hvert år å planlegge kjøkkenhagen sånn at vi får gode avlinger av de grønnsakene vi bruker mest, og at vi samtidig kan reise bort i noen uker av gangen i løpet av sommeren. Av og til lykkes det - og avogtil ikke. I år har jeg sådd tidlige tomater, så da bør vi helst være hjemme fra midten av august..... Men hvis vi bestemmer oss for å reise bort går det alltids an å flytte tomatplantene ut fra drivhuset i etpar uker - da forsinker vi fruktsettingen og modningen. 

De tidligste tomatplantene blomstrer allerede


Når vi leser hagebøker kan det ofte virke som om det finnes faste regler for plantedyrking. Tull og tøys! Du kan dyrke planter på "din" måte, og du kan tilpasse plantedyrkingen til din timeplan!  Flerårige planter (stauder) kan du så når som helst det passer deg. Jeg sår ofte stauder i løpet av sommeren og høsten (fordi jeg ikke har rukket å gjøre det om våren). Da setter jeg pottene ut, helst litt i ly for vind så de ikke velter, og lar dem stå der gjennom vinteren.  Når våren kommer, går jeg på jakt etter tegn til liv. Og som oftest blir jeg deprimert: Pottene er fulle av mose og grønske og ser helt "døde" ut. Inntil de små spirene plutselig står som en skog og formerlig trygler om å bli tatt vare på og pottet om........ Og så har jeg plutselig aldeles gratis mange titalls planter til disposisjon, både for kunder og for min egen hage.

Noen frø av Echinacea purpurea ble dyttet ned i en potte senhøstes i fjor, og plassert utendørs.



Her spirer Ridderspore, sådd i fjor høst.


Her spirer og blomstrer resultatene av "å putte et frø i jorden":


Og så har noen vekster større livskraft enn andre: Se på knoppene til kastanjetreet! Snakk om energi!


tirsdag 18. mai 2010

Godt med gode hjelpere!

I april skrev jeg om chiliplantene mine, som var angrepet av skadedyr. Jeg har ikke greid å bli kvitt ufyselighetene, og begynte nesten å resignere. Tanker som "Jeg kan jo kjøpe chilli på Ultra.....", ble stadig mer påtrengende....

Noen av plantene er "rene". Dem har jeg flyttet ut i drivhuset. Men det er jo galskap å flytte planter med skadedyr på ut i et drivhus, så jeg satte rett og slett et titalls hardt angrepne planter ut i hagen. Og har fått strålende hjelp:  Marihøner og maur har fått seg noen festmåltider - i dag kunne jeg flytte ti nye planter inn i drivhuset. I morgen tenker jeg resten av dem er helt fine.  Et godt eksempel på at økologisk hagebruk er lurt: Hadde jeg  sprøytet i hagen ville antakelig marihønene funnet seg et annet sted å være - og jeg ville blitt nødt til enten å kaste eller sprøyte chiliplantene mine.......

Marihønene har fått seg et festmåltid - og jeg har fått friske planter!

 

Fjerne ugress - eller sanke nytteplanter?

Ord er viktige for virkelighetsoppfatningen. "Jeg har brukt tre dager på å luke blomsterbedene" gir helt andre assosiasjoner enn "Jeg har brukt tre dager til å høste nytteplanter til hagen min".

Jobben er den samme - men den har fått motsatt fortegn.

I en økologisk hage "luker" vi veldig lite. Derimot plukker og sanker og høster vi planter som skal benyttes til å gjøre hageplanter og jord friskere og mer næringsrik

Hva er ugress? Det finnes mange definisjoner. Den vanligste er "en plante som vokser på et sted vi ikke ønsker at den skal vokse".  Ugressplanter er som oftest kraftige og hurtigvoksende, og "stjeler" næring fra de mindre robuste hageplantene. Hva innebærer det?  Jo, helt enkelt at ugressplantene blir veldig næringsrike! Mange av dem har et rotsystem som går dypt ned i jorden. Det betyr at de kan hente opp næring fra jordlag som andre planter ikke rekker ned til.  

All denne næringen kan vi nyttiggjøre oss, og tilbakeføre til bedene og kulturplantene våre. Det jo være lurere enn å fjerne den!

Den enkleste måten å nyttigjøre seg ugresset på er å legge det i vann, la det trekke i etpar uker, og bruke vannet som gjødselvann. Plantene stortrives med slik vanning - og det gjør mikrorganismene i jorden også!


Blader av valurt, brennesle og legevendelrot gir nitrogen, fosfor og kalium: Sikringskost for plantene!
 


NPK-gjødsel på naturlig vis

I gamle dager het det "kunstgjødsel". Så fant produsentene ut at navnet ble litt for lite "in" og kanskje til og med politisk ukorrekt - og endret navnet til "mineralgjødsel".  Kunstgjødsel inneholder mineraler i en kjemisk form som gjør at plantene tvangsfores: De er simpelthen nødt til å oppta næringen når den tilbys i som kunstgjødsel! "Vanlig kunstgjødsel" kalles ofte for NPK-gjødsel: Bokstavene står for Nitrogen, Fosfor og Kalium - de viktigste næringstoffene for planter.

Det er både enklere, billigere og ikke minst bedre for plantene å lage sin egen NPK-gjødsel. Det gjør vi ved å lage gjødselvann av ugressplanter som er spesielt rikt på nitrogen, fosfor og kalium. Nå har jeg akkurat satt årets første "sats" av ugressvann: En stor plastkasse full med brennesle (nitrogen), legevendelrot (fosfor) og valurt (kalium).  Det skal få lov å stå og godgjøre seg etpar-tre uker. Da er det antakelig på tide med ekstra gjødsling og vanning i kjøkkenhagen, så "timingen" skulle være perfekt!

mandag 10. mai 2010

Botanisk Hage i Washington DC

Den botaniske hagen her i Washington ligger like ved Kongressen, og er slett ingen "lokal hage", men bærer det stolte navnet "United States Botanical Garden" - intet mindre. Den inneholder over 60.000 planter, derav mange nytteplanter og historiske planter.  Kanskje aller mest interessant, sett fra mitt ståsted, er at størstedelen av hagen drives uten bruk av kjemiske sprøytemidler.

Denne gangen konsentrerte jeg meg om rosehagen, simpelthen fordi den er på sitt aller vakreste nå. Den er ikke så stor, men inneholder en interessant samling robuste roser - selvom alle nok ikke er hardføre i Norge.

Et lite glimt fra rosehagen: 


Siden de ikke sprøyter rosene, legger de vekt på samplanting - dvs. at de bruker bunndekkere og "companion plants" (naboplanter) som har som funksjon å avskrekke skadedyr og forebygge sykdommer (f.eks. sopp).  Derfor er det nesten like interessant å legge merke til hvilke planter de har valgt som "naboplanter", som å beundre rosene - nettopp fordi disse valgene ikke bare er basert på estetikk, men absolutt for å fremme plantehelse!  

To planteslekter går igjen:  Artemisia og Thymus.  Av hjemlige planter i artemisia-slekten finner vi både burot, malurt og reinfann - for å nevne noen viltvoksende arter. Jeg har lenge brukt uttrekk fra disse plantene som sprøytevann, både på roser og andre vekster. Samplantingen i rosehagen her i Washington forteller at jeg er på rett spor!

Her har vi buskrosen Rosa "Ausreef" sammen med sandmalurt, Artemisia stellariana


 


Det er også interessant å se at de bruker bunndekkeplanter i langt større utstrekning enn det som er vanlig i rosesamlinger og rosebed. Timian-sorter går igjen, men også sedum.  Mange steder er det gjordt nokså dristige plantevalg - i alle fall etter min smak.  Men jammen fungerer det godt!

Gule roser og sitrontimian lyser godt opp!



En annen uvanlig, men utrolig vellykket, samplanting er rose buskroser og bronsefarget heuchera, sammen med litt friskt grønn oregano. Lekkert! 

Her er det Rosa floribunda "Grüss an Aachen" som har selskap av Heuchera 'Obsidian'.  



Salvie brukes også for å gjøre plantene motstandsdyktige mot sykdommer og for å avskrekke skadedyr. Og jammen kan det være dekorativt!

Her er det brukt broketbladet salvie sammen med hvite buskroser - 
snakk om godt alternativ til sprøyting!:
Jeg har mange flere bilder (og mye mer jeg har lyst til å skrive om) både fra botanisk hage og fra arboretet her i Washington. Men nå må jeg pakke og komme meg på flyplassen - og håpe at askeskyene holder seg unna. Mer blogging i løpet av etpar dager!

onsdag 5. mai 2010

Økologisk hageglede - en liten refleksjon

Da Gud skapte menneskene, satte Hun dem ikke på et svaberg eller i en skog eller på et fjell eller i en jungel. Hun plasserte dem i en hage. Et stykke kultivert natur.

Edens hage er et urgammelt symbol på overflod, harmoni, lykke og fullkommenhet - og drømmen om denne hagen ligger dypt i oss alle.

I dag bygges det hoteller i ørkenen med hager og parkanlegg som symbol på den ultimate luksus. Nylig reklamerte et rederi med "egen tropisk hage" på sitt siste cruiseskip. Det ser ut til at vi knapt kan forestille oss et perfekt liv uten at en hage er med i bildet.

Allikevel opplever mange mennesker hagen sin som enda et krav, en frustrasjon, noe som krever tid (som man ikke har), noe man alltid er på etterskudd med, noe man hele tiden har dårlig samvittighet for.  Noen avbryter ferien for å reise hjem og klippe plenen - ikke for plenens skyld (den har bare godt av å få vokse seg lang) - men av hensyn til naboene!

Da er ikke lenger hagen en gave, et paradis. Da har vi gjort (også) den til et utstillingsvindu, en del av vårt "image", en del av den overflaten vi ønsker å vise frem til omverdenen. Veltrimmet, uklanderlig - og dødsens kjedelig!

Økologisk hageglede handler ikke om velstelte bed og golfplen. Det handler om gleden ved å følge med på livsprosesser, oppdage nye sammenhenger, være med i en skapende prosess, gjøre feil, lære av feilene, forsøke omigjen, og høste resultatene.

Økologisk hageglede handler om gleden og stoltheten ved å dyrke frem planter som gir duft og smak og vitaminer og mineraler og te og salat og medisin. Det handler om undring over plantenes historie og betydning for mange generasjoner før oss. Om respekt for samspillet, balansen og dynamikken i naturen, og om interesse for de fantastiske prosessene som skjer i den jorda vi dyrker planter i.

Og så handler det om å kunne reise bort og overlate hagen til seg selv, i trygg forvissning om at hagen klarer seg og naboen overlever.......

tirsdag 4. mai 2010

Hvit vår

I dag morges lå det plutselig 6-7 centimenter snø på plenen. Da er det godt å vite at løkplantene våre (de som er plantet om høsten, vel og merke) tåler det meste fra norske værguder. Dessuten kan vi jo minne hverandre om at snøen egentlig ikke er så farlig for plantene våre - barfrosten og kombinasjonen av vind og kuldegrader er mye verre.

Og selvom det blir en liten mental nedtur at hagen plutselig er dekket av snø igjen, så er det jo faktisk ganske vakkert!

De storblomstrede krokusene stikker såvidt opp av snødekket



....... mens de småblomstrede ikke greier å holde "hodet over snøen"

 

 Latskap lønner seg: Flott for plantene at bedet ikke var ryddet - nå bidrar kvist og gammelt løv til  å gjøre det lunt og godt til tross for snøen!




søndag 2. mai 2010

Krushøymole - Rumex crispus

Nå gror krushøymolene flere centimenter hver dag. Da gjelder det å raske på, og bruke bladene i mat mens de er små. Når de blir store blir de for bitre til å bruke rå i salatbollen - da må de kokes og kan brukes som spinat. Men akkurat nå smaker de friskt og godt, og kan brukes på samme måte som skvallerkål (se forrige innlegg her på bloggen). Jeg synes en rømme/majones-dressing med sitron fremhever smaken på krushøymole bedre enn en eddik/olje-dressing. 

Sånn ser krushøymolen ut hos meg akkurat nå:

 

Bland gjerne høymolblader med både skvallerkål og løvetann - da får du en frisk og litt bitter salat. Nydelig! Men pass på når du plukker løvetannblader: Akkurat nå er det lett å forveksle både haukeskjegg og svever med løvetann, og bladene smaker ganske forskjellig. (Men ingen av dem er giftige, så det er bare å smake seg frem til de riktige!)

Krushøymol inneholder masse mineraler, særlig kalsium, jern og fosfor - og er rik på A- og C-vitaminer.

Det betyr at når bladene blir store og ikke lenger er så gode å spise, er høymole kjempefint å bruke som plantegjødsel - både i form av gjødselvann og som ferskt plantemateriale. Bladene blir dessuten så store at de virkelig "monner" litt når vi trenger grønt plantemateriale til jordekke i kjøkkenhagen. - og det gjør vi jo både titt og ofte!

Vi som plages med revmatiske smerter og alle med anlegg for nyresten skal være forsiktig med å bruke for mye av planter fra slekten Rumex: I likhet med rabarbra (som tilhører samme plantefamilie) inneholder plantene mye oksalsyre, som kan fremme dannelsen av nyresteiner, øke revmatiske plager, og svekke opptaket av flere viktige mineraler - blant annet kalsium. Men da snakker vi om stort konsum over lang tid - og vi snakker om konsum av roten fra voksne planter. I noen uker fremover nå er de unge bladene en delikatesse, og kan nytes av alle.

Medisinsk brukes planten til å rense kroppen ved dårlig leverfunksjon, da lages det et avkok av roten. Avkoket kan også brukes ved hudproblemer, men selv foretrekker jeg å bruke uttrekk av ryllik (achillea millefolium) og roseblader. Både blader og rot brukes også som et mildt avføringsmiddel.

 Høymolene tilhører samme planteslekt som syre: Begge heter Rumex til fornavn. Og begge tilhører syrefamilien - som ikke er blant de største plantefamiliene. Allikevel finnes det en Rumex for enhver anledning - hør bare: Småsyre, smalsyre, gress-syre, engsyre, storsyre og hagesyre. Og Amerikahøymol, vasshøymol, vanlig høymol, finnnhøymol, kjempehøymol, krushøymol, orienthøymol, hundehøymol, skoghøymol, fagerhøymol, byhøymol, myrhøymol og fjærehøymol.

På engelsk heter begge slektene "Dock". Jeg har forgjeves forsøkt å finne ut om "Curled Dock" og Yellow Dock" er to navn på krushøymol, eller om "Yellow Dock" er noe annet - opplysningene er mildt sagt motstridende. For vårt bruk spiller det ingen rolle, men når det skal lages profesjonell urtemedisin er det viktig å være nøye med korrekte plantenavn.

I "The Herbal Tarot" er "Yellow Dock" tilordnet det kortet som kalles To Mynter. Da handler det om balanse og måtehold, men også om å være fleksibel og smidig og leken. Og om å vente tålmodig på at ting skal "ordne seg".


Det skader jo ikke å minne seg selv om disse egenskapene, når vi klipper høymolblader til salaten?