Første innhøsting!

Omsider er jeg skikkelig igang med hagesesongen: I dag ble årets aller første "høste-dag". Jeg har spadd opp og klippet og kuttet og røsket opp valurt, nesle, løvetann, ryllik, reinfann og kveke. Nå står tørkemaskinen min ute under tak og surrer og går, og omdanner årets aller første valurt- og nesleblader til det som skal bli kjærkommen gjødsel for chili- og paprikaplantene mine: De sturer litt - har begynt å blomstre, men står liksom litt i stampe. Jeg tenker næringsmangel - og gleder meg til å vanne og dusje med ferskt uttrekk av super-mineralrike nytteplanter (som mange kaller ugress) - og se hvordan det gjør en forskjell!

Her ligger kveke, ryllik, valurtblader og reinfann klar til å legges på tørkebrett.  Dette lille utvalget av nytteplanter gir gjødselvann med god sammensetning for de fleste plantene våre på dette tidspunktet (Mye nitrogen og kalium, litt fosfor - og mange sporstoffer). Reinfann, ryllik og valurt gir dessuten et effektivt sprøytevann både mot skadeinnsekter og mot soppsykdommer. Alle plantene er i tillegg en god start på vinterens husapotek: Her er planter som hjelper mot forkjølelse, infeksjoner, urinveisbetennelser, benbrudd og forstuvinger, utslett og allergier og dårlig fordøyelse. Snakk om fantastisk utbytte fra det noen kaller "luking", men som heller bør hete innhøsting av nytteplanter!

Dette er valurt-røtter. Alle som har valurt i hagen vet at det er en plante som sprer seg ganske uhemmet, og som er vanskelig å fjerne fordi de dype, kraftige røttene lett brekker. Derfor vil mange av oss begrense spredningen av denne planten - og da er det viktig å begynne høstingen av den tidlig! Noen runder med spaden nå i mai og juni, så har vi sikret oss masse råstoff til gjødsel, plantevern og husapotek - og sørget for å begrense planten sånn at den ikke aldeles overtar plassen og fortrenger andre planter.  Se på de røttene: Det er ikke vanskelig å se at de er både næringsrike og helsebringende!

Deler av "høsten" går rett i husapoteket. Det er på denne tiden de overjordiske plantedelene er "stinnest" (er det et norsk ord, tro?) av virkestoffer: De unge neslebladene jeg tørker nå har nesten tre ganger så mye virkestoffer som dem jeg høster i august/september.

Når vi tar "ugresset" i bruk, som gjødsel og i plantevern og til medisin, havner vi fort i den situasjonen at vi må prioritere: I dag valgte jeg å tørke den brenneslen jeg fant for å bruke den til gjødsel og plantevern. Derfor gadd jeg ikke å vaske den særlig grundig, og var ganske slomsete når jeg kuttet den opp.

Heldigvis vet jeg at jeg har tilgang på mer nesle: Jeg har enda ikke høstet på vestsiden av huset. Mellom bærbuskene der er det flere kolonier med både nesle og valurt. I morgen skal jeg høste og plukke med tanke på vinterens husapotek. Da klipper jeg blader med saks, er nøye på at ingen andre planter følger med, og vasker omhyggelig av all jord og skitt og klipper dem grundig opp i nogenlunde like deler før tørking. Da blir neslen og de andre nytteplantene til velsmakende og helsebringende te som både familie og venner har glede og nytte av helt til neste vår.

Er det ikke fantastisk?