Urtetørking for vinteren

I dag startet årets innsamling av planter og frø for tørking og lagring. For noen år siden kjøpte jeg meg en tørkemaskin til å tørke sopp. Nå bruker jeg den til stadig mer! Blant annet tørker jeg ofte rester av grønnsaker, kjøtt og fisk og bruker i supper og lapskaus. Enkelt, praktisk når man har begrenset plass i fryseren - og veldig godt!

Men akkurat nå er det planter som tørkes. I skrivende stund står tørkemaskinen nede på planterommet med 10 kurver, fylt av skvallerkål, brennesle, ryllik, kjerringrokk, kamilleblomster og solbærblader.  Alt dette blir til mat og drikke og krydder og medisin som skal vare hele vinteren. Jeg bruker så lav temperatur som overhodet mulig, og øker heller tørketiden enn temperaturen.

Her er et tørkebrett fylt med kamilleblomster. Teen fra friske kamilleblomster plukket i hagen smaker ganske annerledes enn kamillete fra butikken!

Selvfølgelig går det fint an å tørke urter i stekovnen også - det gjorde jeg selv i mange år. Da legger man plantedelene tynt utover en rist oppå matpapier, setter ovnen på laveste varme, og lar stekovnen stå på gløtt - f.eks. med en gryteklut i sprekken. Tørketiden må man finne ut av selv - den kan være alt fra noen timer til over ett døgn.

De urtene som står til tørking nå, blir nok brukt til vinterens "heksebrygg" mot forkjølelse. Senere tilsetter jeg mynte og salvie. Noe av blandingen bruker jeg som te - helst forebyggende. Noe legger jeg ned i vin, som inntas i dråper eller med teskje: Uttrekk i vin virker fint hvis forkjølelsen har "slått seg på magen", og kan gis i bittesmå doser også til små barn. Litt legger jeg på ren sprit. Det øker selvfølgelig holdbarheten, men må fortynnes kraftig før bruk.

Her i huset er det "tvungen omgang" med mors heksebrygg når forkjølelsestiden setter inn. Ondsinnede familiemedlemmer påstår at heksebryggene smaker så fært at man er nødt til å holde seg frisk for å unngå dem. Selv har jeg klokketro på disse bryggene - først og fremst forebyggende, men også helbredende.

Jeg kommer til å skrive mye mer om tørking og anvendelse av urter i bloggene utover høsten!

Markens grøde akkurat nå

Vel hjemme etter etpar uker i utlendighet er det åpenbart at min omhyggelig monterte automatvanning var aldeles overflødig - kjøkkenhagen er nesten druknet av kombinasjonen av mye regn og daglig vanning! (Heldigvis ikke helt - men jorden surkler når jeg trår utenfor tråkkhellene!)

Allikevel ser det ut som om mangel på varme kanskje har hatt større innvirkning på plantene enn mye vann: Squashen står fortsatt i blomst og har ikke engang begynt å planlegge fruktsetting! Om etpar uker må jeg nok til med fiberduk og plastunnel hvis jeg skal ha håp om modne squash før vinteren setter inn.....

 Mangel på skikkelig sommervarme gir store utslag:
Squashen burde vært ferdigblomstret for etpar uker siden, hvis den skal rekke å sette frukt. 

Men potetene står kjempefint - i dag tok jeg inn de aller første. Hjemmedyrkede poteter med helt fersk dill i store mengder, lettkokte rødbeter rett fra kjøkkenhagen med hjemmelaget pepperrotsaus.... ikke vanskelig å være vegetarianer akkurat nå!

Maisen er litt puslete - den hadde nok også likt litt mer varme. Men mariatistelen står som vanlig flott - den tåler alt! Jeg bruker den som bunndekker på områder med mye rotugress: Den vokser fort og dekker godt. Frøene høster jeg og bruker i te og som kosttilskudd: De virker avgiftene og styrkende på leveren og har høyt innhold av antioksidanter. Mariatistel er ettårig i vårt klima, så den tar ikke overhånd i hagen. En nyttig og veldig dekorativ plante! I bakgrunnen vokser jordskokk. Den venter jeg i det lengste med å høste, slik at knollene får vokst seg så store som mulig.

I år sådde jeg en slags spinat som jeg ikke tror har noe norsk navn. På engelsk heter den "Rhubarb Chard". Jeg kjøpte frøene hos Chiltern Seeds (www.chilternseeds.co.uk) - et firma jeg handler mye frø fra. Det er en slags spinat, men litt sprøere (og dermed bedre å bruke rett i salaten) - og med noen utrolig fargerike stilker! Jeg klipper dem opp og bruker dem i råkost og som pynt til fisk - veldig lekkert!

Stilkene på "Rhubarb Chard" er røde, gule, hvite og grønne - et skikkelig blikkfang på fatet!

Dill og rødbeter

Noen meter fra kjøkkenhagen begynner frukt og bær å modnes. Jordbærene er på hell, og begynner å bli litt klissete på grunn av all nedbøren. Men som vi har fråtset! Jeg har spist meg mett på jordbær mange ganger om dagen!  Verken bringebær, rips, solbær eller stikkelsbær er helt modne enda, men med litt varme tar det nok ikke mange dagene før de kan høstes.

Jeg har moret meg med å pode ulike bærsorter på grunnstammer, for å kunne høste bær litt på samme måten som man høster frukt. (En god idé for alle med vonde rygger!).  Avogtil lykkes sånne eksperimenter godt, som for eksempel denne ripsbusken:

Her kan jeg plukke rips uten å bøye meg! Men busken blir topptung og må bindes godt opp. Dessuten tror jeg den må beskjæres på en annen måte enn vanlig, ved at flere av grenene kortes inn.

Jeg har eksperimentert med stikkelsbær, solbær og svartsurbær på samme måten. Særlig synes jeg det er en forbedring å få stikkelsbærene litt høyere opp enn vanlig - også fordi det gir mer lys og luft til bærene!

Her har jeg podet svartsurbær på en grunnstamme av rogn. Stammen har begynt å leve sitt eget liv: Man ser tydelig at det vokser ut rognekvister nederst. 

 

Det er lett å føle seg både rik og takknemlig, med den overfloden som hagen og naturen byr på nå og i de nærmeste ukene!

Les Jardins du Musée International de la Parfymerie

I går besøkte vi "parfymehagen" utenfor Grasse i Provence. Grass er (eller liker å bli omtalt som) verdens parfymehovedstad. Her produseres det plantessenser som selges til internasjonale parfymeprodusenter - som blander essensene etter sine egne (hemmelige) oppskrifter. Essensene produseres for en stor del fra planter som dyrkes her i distriktet. Mange av plantene er velkjente også i vårt klima - for eksempel var det overraskende å se hvor mange planter i artemisia-slekten som brukes til parfyme! Her var både abrodd, malurt og reinfann!

Malurt og rosmarin

 

Selvfølgelig var det aller mest lavendel og roser. Men også mye mynter.

Flere av myntene dyrkes i store krukker for å hindre at de krysser seg med hverandre, og begrense spredningen. Adskillig mer dekorativt enn å grave dem ned i en plastbøtte slik mange hagebøker anbefaler!

Denne demonstrasjonshagen er ikke så stor - og vi ble oppmuntret til å plukke kvister og gni på blader og og knuse blomster og frø for å lære duftene å kjenne. Kjempegøy - veldig lærerikt!

Skulle ønske det var mulig å få lavendel til å gro på samme måten hjemme.......

Jeg visste ikke at jasmin dyrkes nesten på  samme måte som når den skal utnyttes kommersielt. Ganske ulikt våre hjemlige jasminbusker!

Hagen er vel vært et besøk! Siden det var lov å plukke fra plantene, har jeg fyllt opp vesken med lavendel- sitronverbena- og rosmarinkvister. Da unngår vi i hvertfall bilsyke på vår ferd videre rundt i Provence!

Planteferie

I dag har jeg gjort hagen klar for ferie! Nå kan jeg reise bort og regne med at hagen klarer seg selv i etpar uker uten problemer. Hemmeligheten er automatisk vanning.

Etablerte blomsterbed skal kunne klare seg uten ekstra vanning i vårt klima. Kanskje unntatt når våren er ekstremt tørr. Urter er velsignede planter: De fleste av dem trenger minimalt med stell, og sjelden vanning.

Men nyetablerte planter  - både prydplanter og nytteplanter - trenger ofte ekstra vann, og de trenger ikke minst jevn fuktighet. Dessuten trenger de fleste kjøkkenhageplantene våre jevn tilførsel av vann. Og selvfølgelig har planter som står i veksthus stort behov for vanning.

Jeg flytter alle drivhusplantene (også tomat og agurk) ut i noen uker midt på sommeren. De plasseres på en varm plass, mellom steiner og i ly av andre planter i en vestvendt skråning hvor jeg dyrker bær og frukt.

Åkerø-eplene setter pris på ekstra vanning. I ferietiden får de selskap av drivhusplantene.

Der plasserer jeg også kasser med planter som ikke er plantet ut enda - enten fordi jeg ikke har rukket det, eller fordi jeg vil ha dem i potte i noen måneder til. Stueplantene havner også her: Jeg setter dem i fiskekasser så de ikke velter. (Fiskekasser tigger jeg til meg i fiskedisken på Ultra og Meny: Hvis jeg stiller på tiggerferd i 11-tiden om formiddagen er de kjempeglade for å bli kvitt dagens forsyning av kasser!)
Noen planter setter jeg litt i halvskygge inn under bærbusker, andre i full sol. Og så kobler jeg en vanningskomputer til vannkranen, setter på en spreder i den andre enden av slangen, sjekker at alle kasser og potter er plassert innenfor sprederens rekkevidde - og stiller inn komputeren på 90 minutters vanning hver dag klokken 08:00.

Vanningen av kjøkkenhagen skjer på samme måte, via en annen utekran og vanningskomputer nr. 2.

Maisplanter må ha vann, selvom jorden er dekket med gress og halm for å hindre fordamping

 

Dette opplegget er langt fra idiotsikkert. Hvis det blir mye regn mens jeg er borte, vil mange planter drukne. Hvis det blir tørke og kommunen innfører vanningsforbud, risikerer jeg å bli bøtlagt.  Men normalt fungerer det veldig greit: Jeg reiser bort med rimelig god samvittighet, og kommer tilbake med rimelig sunne og normale planter!

Stauder i hagen akkurat nå

Akkurat nå er hagen i en slags mellomperiode: Vårblomstringen er over, og staudene har ikke riktig rukket å ta over. Men det er allikevel mye å glede seg over - og til!

Her hos meg på Lørenskog har noen av de enkle buskrosene blomstret lenge, og stilkrosene står med store knopper.

Hvit buskrose - robust, duftende, blomstrer fra mai til september, vakker. 

Mer kan man vel ikke forvente?

Jasminbusken dufter nydelig - nesten bedøvende. Borte under trærne lyser bladliljer (Hosta) med hvite bladkanter.

Bladliljer er en av  få  plantene som tåler både tørke og dyp skygge. De finnes i mange varianter med ulike grønnfarger og innslag av gult og hvitt. Selv synes jeg denne sorten, med klar grønnfarge og hvite bladrander lyser nydelig opp under trær og busker.

 

Jordbærene begynner å modnes. Peonene står med kulerunde knopper. Storkenebb svever vakkert over bedene. 

Jeg har brukt storkenebb som kantplante i flere bed: Bladene dekker godt og hindrer ugress - og blomstene er utrolig vakre! Her er en rosa variant:

Og fortsatt har noen høye Allium lilla farge, selvom de fleste har falmet nå. Men gul valmuesøster lyser opp, og akeleiene dukker opp på de merkligste steder og i stadig nye former og farger. Kanskje aller mest overraskende er det at løytnantshjerte fortsatt blomstrer: De hvite står kjempefint - de rosa er riktignok på hell, men er fortsatt en nytelse å se på!

Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) er en flott staude som bør brukes mye mer. Den trives godt i halvskygge - den hvite varianten tåler til og med nesten full skygge, bare den ikke har for tørr jord. Den blomstrer villig fra mai, ofte til langt ut i juli. Den blir raskt stor: Opptil 60 cm. høy og legger seg fort ut i bredden, så den fyller godt i bedet. Og når den er avblomstret er det bare å klippe den ned - den kommer villig igjen neste vår.  Og hver enkelt blomst er overjordisk vakker!

Riddersporene blomstrer også nå. Den er jo liksom "urplanten" når man snakker om gammeldagse stauder eller oldemorstauder. De tar stor plass, og synes godt.  Mine er lysende lyseblå:

Skogskjegg (arumcus dioicus) er en annen gammel staude som trives i tørr skygge. Den vokser lett til etpar meters høyde!

En gammel granstamme med en litt skjev fuglekasse på og en rogn og en lønn som har sådd seg selv er omgivelser som passer godt til en voksen skogskjegg.

 
Og enda blomstrer mange flere. De synes bare ikke så godt som vårblomstene. Er ikke riktig så spektakulære. Egentlig er det ganske deilig: Hagen blir "roligere" og mindre påtrengende. Mer egnet for rolige rusleturer og oppdagelsesferder: Jeg må bruke øynene, være nysgjerrig og kanskje løfte på noen grener for å oppdage plantene nå.

.....og i et hjørne står høstasters og minner meg på at etter sommeren kommer høsten......