Nå kan vi skjære pil til sommerens prosjekter

I dag har jeg så smått begynt hagesesongen - selv om det ikke er mye her som tyder på vår.
Men jeg har i alle fall fått begynt på beskjæringen av den pilehekken jeg plantet fra 30 cm. lange stiklinger i 2009.

En hekk av pil vokser fortere enn f.eks. tuja - og selv om den ikke er vintergrønn skjuler den godt mot innsyn. Hvis jeg hadde beskåret den hardere, hadde den selvfølgelig også blitt tettere. Hver vinter bøyer deler av den seg ned mot bakken og skaper en vakker tunnel - helt til jeg starter beskjæringen.

Den vokser mange meter i året (!), så den må beskjæres ofte. Det gir råmateriale til nye pilprosjekter: Flettegjerder, hegn og le, bedkanter - og min siste ambisjon: Potteskjulere.

Vi har ny, stor terrasse - som jeg selvfølgelig gjerne vil "møblere" med planter. Da må jeg ha skikkelig størrelse på krukker og kar, ellers forsvinner de mellom møbler og solsenger. Problemet er at disse store pottene og urnene som er så superlekre (og rådyre!) blir forferdelig tunge å flytte rundt på! Og hvis jeg skal ha planter som må vinteroppbevares, må pottene nødvendigvis være mulig å få inn i kjeller eller veksthus. Jeg liker godt å bruke de største planteskolepottene i plast - de som rommer nesten 50 liter jord. Da greier jeg, med litt hjelp, å flytte planten ut og inn vår og høst. Og 50 liter jord er nok til å dyrke både trær og busker i. Men særlig dekorative er disse pottene ikke!

Jeg fikk ideen til egenproduserte potteskjulere av pil på Hagemessen i fjor. Der viste de noen aldeles lekre "remser" av kvister som var bundet sammen og festet til to jernringer, en oppe og en nede. Denne konstruksjonen må kunne tilpasses til alt mulig! Jeg tok dette detaljbildet:

Jeg tenker det må gå an å erstatte jernringene med dobbel ståltråd av den aller tykkeste typen, og kanskje surre rundt med hamp? Så kan diameteren til ringene tilpasses nøyaktig de pottene som skal "skjules, og pilkvistene kan gis en lengde som også dekker en evnt. sokkel som plastpotten står på.

Egentlig tror jeg ikke at jeg trenger å tørke den pilen som skal brukes på denne måten: Den skal jo ikke flettes, og burde ikke trenge prosessen med tørking og så oppbløting. Men siden jeg har nok av pilmateriale bunter jeg sammen litt og setter til tørk - for sikkerhets skyld.
Resten av "avskjæret" bunter jeg sammen og lar ligge ute på snøen til det blir mildvær. Da flytter jeg buntene enten inn i et kjøleskap eller i en mørk utebod, og lar dem ligge tørt og kjølig til jeg skal putte dem i jorden.

I år skal jeg bl.a. bruke pil til å "tette igjen" en ganske glissen grense-beplantning av gran, bjørk og lønn på nordsiden av huset: Jeg setter noen pilstiklinger innimellom trærne, og kutter toppen ganske raskt slik at de forgrener seg godt og fyller tomrommene mellom trærne.

Kanskje planlegger jeg et nytt, flettet legjerde også? Mens jeg drømmer om å lage en sånn labyrint av pil-tunneler som jeg har sett bilder av. Men så var det plassen da...........
Utfordringen med pil er i grunnen å begrense seg - fordi det er så innmari gøy å holde på med.

Beskjæring: Nyttig og gøy!

Mange av oss klør litt i fingrene og lengter etter å sette i gang i hagen nå. Her på Østlandet og nordover må vi nok belage oss på å vente adskillige uker. Men en ting kan vi gjøre omtrent på denne tiden: Beskjære trær og busker. Jeg pleier å kombinere beskjæringen med to andre hageoppgaver: Ta stiklinger for å lage nye busker, og plukke inn kvister for driving.


Mange kvier seg for beskjæring, særlig av store busker og trær, og vet ikke riktig hvor de skal begynne eller hvordan de skal gjøre det. Da kan det være greit å vite at det er mye bedre å beskjære lite og ofte enn mye og sjelden.

De fleste av prydbuskene våre blir vakrere og sunnere av årlig beskjæring. Og for frukttrær og bærbusker er det helt nødvendig for å få god avling og friske produkter. Når vi beskjærer hvert år trenger vi heller ikke ta så mye, og det har heller ikke så store konsekvenser om vi skulle gjøre "noe galt" - dvs. ikke optimalt.


Enkel formering av hekkplanter
Vi opplever ofte at enkelte planter i en hekk dør og etterlater seg et tomrom. I tillegg kan særlig eldre hekker bli ganske glisne nederst - noe som ofte skyldes manglende beskjæring. I begge tilfeller har vi behov for å plante inn nye hekkplanter. Da er det kjempesmart å bruke det vi skjærer av som stiklinger!

De beste stiklingene får vi fra kvister og grener som er etpar-tre år gamle. Et greit kjennetegn er kvister som er litt tykkere enn de tynneste på busken, men fortsatt ganske bøyelige. Vi kutter den avskårne kvisten i lengder på 35-40 centimeter, bunter dem sammen (og passer på at de ligger samme vei, og at vi vet hva som er opp og ned på kvisten! Jeg pleier å legge ved en gul navnepinne med spiss, og la spissen peke i vokseretningen), og legger dem kjølig. Buntene kan godt ligge ute i snøen, men da blir svinnet nokså stort utpå våren når temperaturvariasjonene blir store. Jeg har kjøpt meg et ekstra "plante-kjøleskap": Kjøpte det brukt, fant en plass i kjelleren, og skjønner ikke hvordan jeg har klart meg uten.....  Der legger jeg kvistbuntene, godt merket.

I april kan jeg sette kvistene ned i potter med jord, sette pottene frostfritt, være nøye med vanning og begynne å lage nye planter. Eller jeg kan bruke latmannsmetoden: Vente til faren for nattefrost er over, og stikke kvistene rett i jorden (langt ned - nesten halvparten av kvisten bør være under jordoverflaten) der jeg ønsker nye busker. Sjansen er stor for at "pinnen" min slår rot og blir en flott, ny busk!

Å jobbe uten votter
Det er fint å beskjære nå om vinteren, når planten hviler. Allikevel er det ikke gunstig å beskjære i sterk kulde: Vi påfører plantene sår, og kan risikere frostskader hvis det er altfor kaldt. Beskjæring i temperaturer ned til -5 er helt greit for de aller fleste busker og frukttrær.
Jeg har min egen regel: Så lenge jeg kan jobbe uten votter i noen minutter av gangen uten å få neglebitt, er det OK å beskjære........

Hvordan gjør vi det?
Et tips, hvis du er veldig i tvil om hvordan du skal gjøre det: Ta et bilde av treet eller busken, overfør det til pc'n, skriv det ut i flere eksemplarer - og bruk korrekturlakk eller en korrekturpenn på papiret for å fjerne de kvistene og grenene du tror bør skjæres bort. Da vil du sitte igjen med flere "utgaver" av det ferdig beskårede treet, og det er mye lettere å se hvordan resultatet blir. Hvis du føler deg skikkelig kreativ kan du bruke fargeblyanter og tegne inn blader i nogenlunde riktig størrelse - så får du et inntrykk av hvordan treet ditt vil se ut.

Noe av det viktigste å huske på er at når du skjærer av en gren eller kvist like ovenfor en knopp, vil den knoppen utvikle seg til en ny kvist. Derfor velger vi å skjære ovenfor knopper som vokser i retning utover fra stammen.

Frukttrær
For frukttrær gjelder det at det blir mer frukt jo større "grenvinkelen" er. Det betyr at vi ikke ønsker kvister eller grener som vokser oppover, men "bortover". Profesjonelle dyrkere henger gjerne små lodd på nye kvister for å få vokseretningen så horisontal som mulig, og dermed grenvinkelen størst mulig. Det kan være greit å ha i bakhodet når vi beskjærer: Vi kutter kvister og grener som vokser innover i treet eller oppover mot kronen, og vi passer på å kutte over en knopp som har vokseretning utover.

Og kanskje viktigst av alt: Hvis vi beskjærer hvert år, gjør det ikke noe om ikke alt ble riktig denne gangen. Uansett får vi kvister og grener som kan tas inn og settes i vann og som vil glede oss med blad og kanskje til og med blomster i mange uker fremover.