tirsdag 15. januar 2013

Det skjer noe, under snøen og isen....

Dette er den tiden på året hvor vår (i alle fall min) evne til å tenke positivt blir satt på prøve. Noen av oss har kanskje allerede sådd de første pottene med urter, stauder eller grønnsaker. Dagene er uomtvistelig lengre. Det går absolutt mot lysere tider. Og allikevel er alt fortsatt stivfrossent og iskaldt og fullstendig uten tegn til liv eller vår.

Da er tiden inne til å lese "Blåveisfamilien" av Arne Paasche Aasen enda en gang. Et dikt som gir håp og varme og inspirasjon og fremtidstro!


BLÅVEISFAMILIEN


Selv trangsynte tvilere tror almanakken,
dens budskap har aldri vakt splid eller strid.
Og melder den mai, - ja, så kaster de frakken,
...for så vidt så er de i pakt med sin tid.
I pakt med sin tid? Hvis nå blåveisen var det
så kom den vel kanskje i juni en gang...
Den kom i april! Jeg gjør rett når jeg tar det
til inntekt for noe jeg vil med min sang.



Den grodde bak snøen før solen fikk tid til 
å gjøre de selsomme undre den kan.
Den drømte om alt det vår verden skal bli til
den er pioneren i løftenes land!
I pakt med sin tid er å komme før tiden,
før bordet er dekket og allting er gjort.
Hver nølende tviler som melder seg siden
skal likevel ikke bli jaget på port.



Men eier du motet og varmen og viljen-
og eier du troen som dreper hver tvil,
da er du en slektning av blåveisfamilien
da varsler du våren i mars og april.
Da gir du deg slett ikke tid til å spørre
om vinden som blåser er syd eller nord.
Når hadde vel blåveisen sitt på det tørre?
Den stod under snøen og visste: Jeg gror!



Vårt liv trenger blåveisens visshet om seier
for alt som er vakkert og godt i vår sjel
Ja, si det til folket på gater og veier
før vannvidd og vondskap slår allting i hjel.
Og husk, kjære venner, når markene våres
selv der hvor kanonene spydde sin skam,
at vel kan all skapningen skjendes og såres
men se hvor den atter står levende fram!



Ja, se hvor det blomstrer og blusser og flammer 
når bare det skapende liv slipper til...
Det grønnes kring skogenes mastranke stammer,
det glitrer i solstrålers lekende spill.
Tross alt seirer våren og varmen og viljen,
tross alt seirer livet som grønnes og gror.
Og er du en slektning av blåveisfamilien
så har du en gjerning å gjøre på jord!



1 kommentar:

krepsemor sa...

For et vakkert dikt! Her på mine kanter kan vi bytte ut blåveis med hvitveis, for dessverre trives ikke blåveisen her. Ja, under snøen er det absolutt håp, så det blir nok vår i år også! I mellomtiden får vi prøve å lage vår innomhus i form av små spirer. Her popper det opp bittesmå spirer nesten hver dag!
Ønsker deg en fin helg!